Tynnemakeri - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T00:05:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 00:05
Linje 10:		Linje 10:
	[[kategori:tønner og kar]]		[[kategori:tønner og kar]]
	[[kategori:industri og handverk]]		[[kategori:industri og handverk]]
			{{nn}}

Cnyborg på 13. mar. 2014 kl. 07:29

2014-03-13T07:29:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2014 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Tynnemakeri]]''' eller '''bøkkeri''' er det same som produksjon av [[tynne]]r og blir òg bruka om verksamheiter der ein driv med tynneproduksjon. Den som utfører dette arbeidet blir kalla ein '''bøkkar''' eller '''tynnemakar'''. Det var særlig stor etterspørsel etter tynner under gode [[sild]]eår, og det vart sett opp mange bøkkeri langs kysten utover andre halvdelen av 1800-talet og inn på 1900-talet. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Tynnemakeri]]''' eller '''bøkkeri''' er det same som produksjon av [[tynne]]r og blir òg bruka om verksamheiter der ein driv med tynneproduksjon. Den som utfører dette arbeidet blir kalla ein '''[[Leksikon:Bøkker\|bøkkar]]''' eller '''tynnemakar'''. Det var særlig stor etterspørsel etter tynner under gode [[sild]]eår, og det vart sett opp mange bøkkeri langs kysten utover andre halvdelen av 1800-talet og inn på 1900-talet. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Viktige arbeidsprosessar i tynnemakeriet inkluderer å skaffe materialar — det vil seie [[rogn]], [[eik]] eller anna eigna tre til tynnestavane og jarn (tidligare òg vidje) til banda. </onlyinclude> Stavane lyt grovkappast, kuvast og kantast. Tynnebotnane lyt slåast ihop med dymlingar (blindpluggar/blindspikar) og skjerast til. Tynnestavane lyt så settast ihop — i første omgang med provisoriske tynneband. Tynna blir varma for å få bøygd til stavendane. Dei permanente tynnebanda blir tilpassa og påsett med hjelp av [[drivar]] og [[setthammar]]. Tynna blir etterhøvla undervegs. Botnane blir forsiktig slegne på plass føre tynnebanda blir drivne heilt ned. Da er tynna klar for sal/transport. Ved bruk løysnar ein bandet nærmast enden ein vil opne og tek utor botnen. Når tynna er fylt, slær ein i botnen og driv på plass bandet att.		<onlyinclude>Viktige arbeidsprosessar i tynnemakeriet inkluderer å skaffe materialar — det vil seie [[rogn]], [[eik]] eller anna eigna tre til tynnestavane og jarn (tidligare òg vidje) til banda. </onlyinclude> Stavane lyt grovkappast, kuvast og kantast. Tynnebotnane lyt slåast ihop med dymlingar (blindpluggar/blindspikar) og skjerast til. Tynnestavane lyt så settast ihop — i første omgang med provisoriske tynneband. Tynna blir varma for å få bøygd til stavendane. Dei permanente tynnebanda blir tilpassa og påsett med hjelp av [[drivar]] og [[setthammar]]. Tynna blir etterhøvla undervegs. Botnane blir forsiktig slegne på plass føre tynnebanda blir drivne heilt ned. Da er tynna klar for sal/transport. Ved bruk løysnar ein bandet nærmast enden ein vil opne og tek utor botnen. Når tynna er fylt, slær ein i botnen og driv på plass bandet att.

Olve Utne: Sånn. Da er miniartikkelen klar -- med rikelig forbetringspotensial for den som vil. :-)

2014-03-13T01:51:47Z

Sånn. Da er miniartikkelen klar -- med rikelig forbetringspotensial for den som vil. :-)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2014 kl. 01:51
Linje 6:		Linje 6:
	* [http://www.tk.no/video/article7207160.ece «Slik lages ei tønne : Leif Fjærli gir Roald Sevaldsen opplæring i bøkkeryrket.»] (video) på Tk.no		* [http://www.tk.no/video/article7207160.ece «Slik lages ei tønne : Leif Fjærli gir Roald Sevaldsen opplæring i bøkkeryrket.»] (video) på Tk.no
	* [http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/bokker «Yrkesintervju Bøkker»] på Utdanning.no		* [http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/bokker «Yrkesintervju Bøkker»] på Utdanning.no
			* [http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/boekker.htm «Bøkker»] - sider for bøkkerfaget ved [[Høgskolen i Bergen]]

	[[kategori:tønner og kar]]		[[kategori:tønner og kar]]
	[[kategori:industri og handverk]]		[[kategori:industri og handverk]]

Olve Utne på 13. mar. 2014 kl. 01:45

2014-03-13T01:45:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2014 kl. 01:45
Linje 4:		Linje 4:

	== Lenkjer ==		== Lenkjer ==
	* [http://www.tk.no/video/article7207160.ece «Slik lages ei tønne : Leif Fjærli gir Roald Sevaldsen opplæring i bøkkeryrket.»] på Tk.no		* [http://www.tk.no/video/article7207160.ece «Slik lages ei tønne : Leif Fjærli gir Roald Sevaldsen opplæring i bøkkeryrket.»] (video) på Tk.no
	* [http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/bokker «Yrkesintervju Bøkker»] på Utdanning.no		* [http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/bokker «Yrkesintervju Bøkker»] på Utdanning.no

	[[kategori:tønner og kar]]		[[kategori:tønner og kar]]
	[[kategori:industri og handverk]]		[[kategori:industri og handverk]]

Olve Utne på 13. mar. 2014 kl. 01:45

2014-03-13T01:45:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2014 kl. 01:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Tynnemakeri]]''' eller '''bøkkeri''' er det same som produksjon av [[tynne]]r og blir òg bruka om verksamheiter der ein driv med tynneproduksjon. Den som utfører dette arbeidet blir kalla ein '''bøkkar''' eller '''tynnemakar'''. Det var særlig stor etterspørsel etter tynner under gode [[sild]]eår, og det vart sett opp mange bøkkeri langs kysten utover andre halvdelen av 1800-talet og inn på 1900-talet. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Tynnemakeri]]''' eller '''bøkkeri''' er det same som produksjon av [[tynne]]r og blir òg bruka om verksamheiter der ein driv med tynneproduksjon. Den som utfører dette arbeidet blir kalla ein '''bøkkar''' eller '''tynnemakar'''. Det var særlig stor etterspørsel etter tynner under gode [[sild]]eår, og det vart sett opp mange bøkkeri langs kysten utover andre halvdelen av 1800-talet og inn på 1900-talet. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Viktige arbeidsprosessar i tynnemakeriet inkluderer å skaffe ~~rette~~ materialar — det vil seie [[rogn]], [[eik]] eller anna eigna tre til tynnestavane og jarn (tidligare òg vidje) til banda. </onlyinclude> Stavane lyt grovkappast, kuvast og kantast. Tynnebotnane lyt slåast ihop med dymlingar (blindpluggar/blindspikar) og skjerast til. Tynnestavane lyt så settast ihop — i første omgang med provisoriske tynneband. Tynna blir varma for å få bøygd til stavendane. Dei permanente tynnebanda blir tilpassa og påsett med hjelp av [[drivar]] og [[setthammar]]. Tynna blir etterhøvla undervegs. Botnane blir forsiktig slegne på plass føre tynnebanda blir drivne heilt ned. Da er tynna klar for sal/transport. Ved bruk løysnar ein bandet nærmast enden ein vil opne og tek utor botnen. Når tynna er fylt, slær ein i botnen og driv på plass bandet att.		<onlyinclude>Viktige arbeidsprosessar i tynnemakeriet inkluderer å skaffe materialar — det vil seie [[rogn]], [[eik]] eller anna eigna tre til tynnestavane og jarn (tidligare òg vidje) til banda. </onlyinclude> Stavane lyt grovkappast, kuvast og kantast. Tynnebotnane lyt slåast ihop med dymlingar (blindpluggar/blindspikar) og skjerast til. Tynnestavane lyt så settast ihop — i første omgang med provisoriske tynneband. Tynna blir varma for å få bøygd til stavendane. Dei permanente tynnebanda blir tilpassa og påsett med hjelp av [[drivar]] og [[setthammar]]. Tynna blir etterhøvla undervegs. Botnane blir forsiktig slegne på plass føre tynnebanda blir drivne heilt ned. Da er tynna klar for sal/transport. Ved bruk løysnar ein bandet nærmast enden ein vil opne og tek utor botnen. Når tynna er fylt, slær ein i botnen og driv på plass bandet att.

	== Lenkjer ==		== Lenkjer ==

Olve Utne på 13. mar. 2014 kl. 01:44

2014-03-13T01:44:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2014 kl. 01:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Tynnemakeri]]''' eller '''bøkkeri''' er det same som produksjon av [[tynne]]r. Den som utfører dette arbeidet blir kalla ein '''bøkkar''' eller '''tynnemakar'''. Det var særlig stor etterspørsel etter tynner under gode [[sild]]eår, og det vart sett opp mange bøkkeri langs kysten utover andre halvdelen av 1800-talet og inn på 1900-talet. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Tynnemakeri]]''' eller '''bøkkeri''' er det same som produksjon av [[tynne]]r og blir òg bruka om verksamheiter der ein driv med tynneproduksjon. Den som utfører dette arbeidet blir kalla ein '''bøkkar''' eller '''tynnemakar'''. Det var særlig stor etterspørsel etter tynner under gode [[sild]]eår, og det vart sett opp mange bøkkeri langs kysten utover andre halvdelen av 1800-talet og inn på 1900-talet. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Viktige arbeidsprosessar i tynnemakeriet inkluderer å skaffe rette materialar — det vil seie [[rogn]], [[eik]] eller anna eigna tre til tynnestavane og jarn (tidligare òg vidje) til banda. </onlyinclude> Stavane lyt grovkappast, kuvast og kantast. Tynnebotnane lyt slåast ihop med dymlingar (blindpluggar/blindspikar) og skjerast til. Tynnestavane lyt så settast ihop — i første omgang med provisoriske tynneband. Tynna blir varma for å få bøygd til stavendane. Dei permanente tynnebanda blir tilpassa og påsett med hjelp av [[drivar]] og [[setthammar]]. Tynna blir etterhøvla undervegs. Botnane blir forsiktig slegne på plass føre tynnebanda blir drivne heilt ned. Da er tynna klar for sal/transport. Ved bruk løysnar ein bandet nærmast enden ein vil opne og tek utor botnen. Når tynna er fylt, slær ein i botnen og driv på plass bandet att.		<onlyinclude>Viktige arbeidsprosessar i tynnemakeriet inkluderer å skaffe rette materialar — det vil seie [[rogn]], [[eik]] eller anna eigna tre til tynnestavane og jarn (tidligare òg vidje) til banda. </onlyinclude> Stavane lyt grovkappast, kuvast og kantast. Tynnebotnane lyt slåast ihop med dymlingar (blindpluggar/blindspikar) og skjerast til. Tynnestavane lyt så settast ihop — i første omgang med provisoriske tynneband. Tynna blir varma for å få bøygd til stavendane. Dei permanente tynnebanda blir tilpassa og påsett med hjelp av [[drivar]] og [[setthammar]]. Tynna blir etterhøvla undervegs. Botnane blir forsiktig slegne på plass føre tynnebanda blir drivne heilt ned. Da er tynna klar for sal/transport. Ved bruk løysnar ein bandet nærmast enden ein vil opne og tek utor botnen. Når tynna er fylt, slær ein i botnen og driv på plass bandet att.

Olve Utne: Ny side: '''Tynnemakeri''' eller '''bøkkeri''' er det same som produksjon av tynner. Den som utfører dette arbeidet blir kalla ein '''bøkkar''' eller '''tynnemakar'''. Det...

2014-03-13T01:38:14Z

Ny side: <onlyinclude>'''Tynnemakeri''' eller '''bøkkeri''' er det same som produksjon av tynner. Den som utfører dette arbeidet blir kalla ein '''bøkkar''' eller '''tynnemakar'''. Det...

Ny side

<onlyinclude>'''[[Tynnemakeri]]''' eller '''bøkkeri''' er det same som produksjon av [[tynne]]r. Den som utfører dette arbeidet blir kalla ein '''bøkkar''' eller '''tynnemakar'''. Det var særlig stor etterspørsel etter tynner under gode [[sild]]eår, og det vart sett opp mange bøkkeri langs kysten utover andre halvdelen av 1800-talet og inn på 1900-talet. </onlyinclude>

<onlyinclude>Viktige arbeidsprosessar i tynnemakeriet inkluderer å skaffe rette materialar — det vil seie [[rogn]], [[eik]] eller anna eigna tre til tynnestavane og jarn (tidligare òg vidje) til banda. </onlyinclude> Stavane lyt grovkappast, kuvast og kantast. Tynnebotnane lyt slåast ihop med dymlingar (blindpluggar/blindspikar) og skjerast til. Tynnestavane lyt så settast ihop — i første omgang med provisoriske tynneband. Tynna blir varma for å få bøygd til stavendane. Dei permanente tynnebanda blir tilpassa og påsett med hjelp av [[drivar]] og [[setthammar]]. Tynna blir etterhøvla undervegs. Botnane blir forsiktig slegne på plass føre tynnebanda blir drivne heilt ned. Da er tynna klar for sal/transport. Ved bruk løysnar ein bandet nærmast enden ein vil opne og tek utor botnen. Når tynna er fylt, slær ein i botnen og driv på plass bandet att.

== Lenkjer ==
* [http://www.tk.no/video/article7207160.ece «Slik lages ei tønne : Leif Fjærli gir Roald Sevaldsen opplæring i bøkkeryrket.»] på Tk.no
* [http://utdanning.no/tema/yrkesintervju/bokker «Yrkesintervju Bøkker»] på Utdanning.no

[[kategori:tønner og kar]]
[[kategori:industri og handverk]]