Tyske fangeleire i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: formatering, lenker, kildelenker

2023-08-08T09:04:34Z

formatering, lenker, kildelenker

Marianne Wiig: justering ingress

2023-02-14T17:02:26Z

justering ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 17:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Peder Borgen.jpg\|Peder Borgen med tregjenstander som er laget av sovjetiske krigsfanger i leirene i Skedsmo.\|Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken}}		<onlyinclude>{{thumb\|Peder Borgen.jpg\|Peder Borgen med tregjenstander som er laget av sovjetiske krigsfanger i leirene i Skedsmo.\|Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken}}
	'''[[Tyske fangeleire i Skedsmo]]''' ~~henviser til de tre fangeleirene [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] hadde~~ under [[andre verdenskrig]] ~~i [[Skedsmo]], en~~ på Bergli ovenfor [[Kjeller]], ~~en annen~~ nede på Kjeller og ~~en tredje~~ ved ~~Leiraveien~~ og [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Vestre Sørum]] gård i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]. ~~Disse~~ leirene ~~er ikke nevnt i~~ den ~~nasjonale litteraturen om andre verdenskrig~~. ~~I den lokale litteraturen finnes det svært lite om disse leirene~~.		'''[[Tyske fangeleire i Skedsmo]]''' fantes under [[andre verdenskrig]] både på Bergli ovenfor Kjeller, nede på Kjeller og ved Leiravegen og [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Vestre Sørum]] gård i [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]. De tre leirene var forskjellige. Leiren på Bergli besto av soldater som var tatt til fange av [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]]. Den var lukket og hadde strengt væpnet bevoktning. Den hørte trolig inn under [[Wehrmacht]], kanskje nærmere bestemt under [[Wehrmacht#Heer\|Das Heer]]. Fangeleirene i Kjeller sentrum og ved Leiraveien besto av sivile personer.</onlyinclude>

	Det har lykkes å skaffe muntlige og skriftlige kilder om de tre fangeleirene. I forbindelse med fredsmarkeringene i 1995 og 2005 samlet [[Lillestrøm historielag]] inn minner om blant annet fangeleirene ved å intervjue øyenvitner som opplevde krigen.~~</onlyinclude>~~ I tillegg har tidligere kommunaldirektør for kultur i Skedsmo, Roald Hansen, skaffet til veie dokumenter om leirene fra ulike arkiver. Dessuten har professor emeritus Peder Borgen nedtegnet egne og andres minner om fangeleirene. Wiki-artikkelen bygger på manuset til foredraget som Peder Borgen holdt i Lillestrøm historielag 13. oktober 2015, og som bygger på de nevnte kildene.		De tre leirene er ikke nevnt i den nasjonale litteraturen om andre verdenskrig, og det finnes svært lite om dem også i den lokale litteraturen. Det har lykkes å skaffe muntlige og skriftlige kilder om de tre fangeleirene. I forbindelse med fredsmarkeringene i 1995 og 2005 samlet [[Lillestrøm historielag]] inn minner om blant annet fangeleirene ved å intervjue øyenvitner som opplevde krigen. I tillegg har tidligere kommunaldirektør for kultur i Skedsmo, Roald Hansen, skaffet til veie dokumenter om leirene fra ulike arkiver. Dessuten har professor emeritus Peder Borgen nedtegnet egne og andres minner om fangeleirene. Wiki-artikkelen bygger på manuset til foredraget som Peder Borgen holdt i Lillestrøm historielag 13. oktober 2015, og som bygger på de nevnte kildene.

	==Sovjetiske fanger==		==Sovjetiske fanger==

Nils Steinar Våge på 24. apr. 2021 kl. 08:33

2021-04-24T08:33:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 08:33
Linje 29:		Linje 29:
	Rådgiver Jon Barstad ved Riksarkivet har i brev av 22.12.2010 gitt følgende opplysninger om en Filip Pererva: ”Pererva Filip Minovitsj. Militær rang: Menig. Fødselsdato: 12.12.1906. Nasjonalitet: Ukrainsk. Sivilstand: Gift. Adresse: Ukrainske SSR, Kharkovskaja oblast, Zatsjepilovskij rajon, <ref> Ukrainsk. Soviet Socialist Republic. Kharkovskaja Region. Zatsjepilovskij DistrictRunovsjtsjinskij s/s, d. Tsjepadasjki [?].Til Norge: 03.05.1943.</ref>		Rådgiver Jon Barstad ved Riksarkivet har i brev av 22.12.2010 gitt følgende opplysninger om en Filip Pererva: ”Pererva Filip Minovitsj. Militær rang: Menig. Fødselsdato: 12.12.1906. Nasjonalitet: Ukrainsk. Sivilstand: Gift. Adresse: Ukrainske SSR, Kharkovskaja oblast, Zatsjepilovskij rajon, <ref> Ukrainsk. Soviet Socialist Republic. Kharkovskaja Region. Zatsjepilovskij DistrictRunovsjtsjinskij s/s, d. Tsjepadasjki [?].Til Norge: 03.05.1943.</ref>
	==Arbeidsstedet i Prestegårdshagen==		==Arbeidsstedet i Prestegårdshagen==
	Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleire i Skedsmo. <ref> Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.</ref> Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved [[Leiraveien (~~Lillestrøm~~)\|Leiraveien]] og [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved [[Nordre Berger (Skedsmo)\|Berger]], er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen leir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.		Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleire i Skedsmo. <ref> Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.</ref> Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved [[Leiraveien (Kjeller)\|Leiraveien]] og [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved [[Nordre Berger (Skedsmo)\|Berger]], er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen leir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.

	Jan Tore Bergheim, eieren av en stor brakke som er i bruk i Prestegårdshagen, fortalte at den ble bygget i 1942-1943. Tyskerne hadde et vaskeri i den ene delen av bygningen og et bilverksted i den andre. Innvendig kan en fremdeles se den opprinnelige formen, som i veggerog vinduer. Fyrrommet er som opprinnelig, og det samme er rommet tyskerne brukte som kjøkken.		Jan Tore Bergheim, eieren av en stor brakke som er i bruk i Prestegårdshagen, fortalte at den ble bygget i 1942-1943. Tyskerne hadde et vaskeri i den ene delen av bygningen og et bilverksted i den andre. Innvendig kan en fremdeles se den opprinnelige formen, som i veggerog vinduer. Fyrrommet er som opprinnelig, og det samme er rommet tyskerne brukte som kjøkken.
Linje 69:		Linje 69:

	==Noen av fangenes arbeidsoppgaver==		==Noen av fangenes arbeidsoppgaver==
	Solveig Bredde og Aud Mikalsen mente at fangene i leiren ved Leiraveien ble satt til å arbeide med [[Pudretten]] som var lagret i nærheten etter avtale med Oslo Renholdsverk. Thor Sørheim (s. 16) gir samme opplysning.<ref>Sørheim 1995, s. 16</ref> Oslo Renholdsverk har ingen opplysninger som støttet denne forståelsen.		Solveig Bredde og Aud Mikalsen mente at fangene i leiren ved Leiraveien ble satt til å arbeide med [[Pudretten på Lillestrøm\|Pudretten]] som var lagret i nærheten etter avtale med Oslo Renholdsverk. Thor Sørheim (s. 16) gir samme opplysning.<ref>Sørheim 1995, s. 16</ref> Oslo Renholdsverk har ingen opplysninger som støttet denne forståelsen.

	Siden det var stor spredning av udetonerte bomber etter luftangrepet 18. november 1943, er det ikke usannsynlig at fanger både fra Leiraveien og Bergli fraktet udetonerte bomber ut fra Kjellerområdet.		Siden det var stor spredning av udetonerte bomber etter luftangrepet 18. november 1943, er det ikke usannsynlig at fanger både fra Leiraveien og Bergli fraktet udetonerte bomber ut fra Kjellerområdet.

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-04-24T08:29:18Z

Lenker

Vis endringer

Steinar Bunæs: Redigering.

2021-01-27T16:15:33Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 16:15
Linje 47:		Linje 47:
	Larsen forteller at under nattangrepet av engelske fly den 29. april 1944 rømte alle fra brakka. De norske beboerne gikk ut selv og låste døra etter seg. Når det gjaldt de sovjetiske fangene, forteller Larsen at tyskerne bare låste opp dørene til fangene og jaget dem ut. Mens bombene falt, løp de norske tvangsarbeiderne og la seg i en grøft nedenfor Berg gård. En av de sovjetiske fangene krabbet opp til dem. Han kunne litt tysk, og fortalte at han hadde vært krigsfange i Tyskland i to år. ”Der hadde det vært ’Bum, bum jede Nacht,” sa han.		Larsen forteller at under nattangrepet av engelske fly den 29. april 1944 rømte alle fra brakka. De norske beboerne gikk ut selv og låste døra etter seg. Når det gjaldt de sovjetiske fangene, forteller Larsen at tyskerne bare låste opp dørene til fangene og jaget dem ut. Mens bombene falt, løp de norske tvangsarbeiderne og la seg i en grøft nedenfor Berg gård. En av de sovjetiske fangene krabbet opp til dem. Han kunne litt tysk, og fortalte at han hadde vært krigsfange i Tyskland i to år. ”Der hadde det vært ’Bum, bum jede Nacht,” sa han.

	Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post til Peder Borgen. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943.{{thumb\|Fangeleir ved Leiraveien.png\|Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre mellom jernbanelinja og veien som fører inn til Sørum gård. Fotografi fra 1950-åra.\|Ukjent}}		Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post til Peder Borgen. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943.{{thumb\|Fangeleir ved Leiraveien.png\|Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre mellom jernbanelinja og veien som fører inn til Sørum gård. Helt til høyre krysser Fetveien over Hovedbanen i planovergangen Lundsovergangen. Fotografi fra 1950-åra.\|Ukjent}}

	==Fangeleiren ved Leiraveien==		==Fangeleiren ved Leiraveien==

Steinar Bunæs: /* Tre ulike leire */ Om Organisation Todt, Einsatsgruppe Wiking.

2021-01-27T13:56:00Z

Tre ulike leire: Om Organisation Todt, Einsatsgruppe Wiking.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 13:56
Linje 90:		Linje 90:
	Konklusjonen er at leiren ved Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere. Den var i noen grad åpen, og den tillot fanger å gå på egenhånd i nærmiljøet. Lignende eksempler finnes ellers i Norge. Blant annet skriver Soleim i Slavearbeid s.97 om fanger i Årdal: ”Østarbeiderne var dyktige og fant seg tilsynelatende til rette under de omstendigheter som rådde ved byggeplassene. Det ser også ut til at sivile sovjetiske tvangsarbeidere etablerte kontakt med sivilbefolkningen i Årdal.” <ref>Se også opplysninger fra Engeløy, gitt på internett av Eva-Ditte Donat, og fra Agderfylkene gitt av Johnny Haugen. Se f. eks. Eva-Ditte Donat, ”Zum Arbeitseinsatz sovjetischer Kriegsgefangener in Norwegen am Beispiel des Lager Engeløy, s. 11: ”Aber auch hier enstanden nach und nach Möglichkeiten, persönliche Kontakten zu knüpfen, Kontakt zu den Wachtmannschaften oder zur norwegischen Bevölkerung …” Se også Haugen, Johnny, ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene,” s. 235, med referanse til fangers tillatelse til å gå på egen hånd utenfor noen fangeleirer i Agderfylkene.</ref>		Konklusjonen er at leiren ved Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere. Den var i noen grad åpen, og den tillot fanger å gå på egenhånd i nærmiljøet. Lignende eksempler finnes ellers i Norge. Blant annet skriver Soleim i Slavearbeid s.97 om fanger i Årdal: ”Østarbeiderne var dyktige og fant seg tilsynelatende til rette under de omstendigheter som rådde ved byggeplassene. Det ser også ut til at sivile sovjetiske tvangsarbeidere etablerte kontakt med sivilbefolkningen i Årdal.” <ref>Se også opplysninger fra Engeløy, gitt på internett av Eva-Ditte Donat, og fra Agderfylkene gitt av Johnny Haugen. Se f. eks. Eva-Ditte Donat, ”Zum Arbeitseinsatz sovjetischer Kriegsgefangener in Norwegen am Beispiel des Lager Engeløy, s. 11: ”Aber auch hier enstanden nach und nach Möglichkeiten, persönliche Kontakten zu knüpfen, Kontakt zu den Wachtmannschaften oder zur norwegischen Bevölkerung …” Se også Haugen, Johnny, ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene,” s. 235, med referanse til fangers tillatelse til å gå på egen hånd utenfor noen fangeleirer i Agderfylkene.</ref>

	Det er verdt å merke seg at Skedsmo/Kjeller/Lillestrøm ikke er nevnt i oversikt over steder tilknyttet ''Stalag'' på Lillehammer. Var det her i Skedsmo kommune et mer selvstendig opplegg? Eller kan en, to eller alle være tilknyttet større leire i Akershus eller Oslo? På hvilken måte gjorde ''Organisation Todt'' seg gjeldende? En kan merke seg at det er dokumentert at denne organisasjonen var i funksjon på Kjeller. Den var blant annet tilknyttet flyfabrikken på Kjeller, dvs. til ''Brinker Eisenwerk'', Hannover. <ref> Se liste over ”Tyske Fp.nr. 1940-1945 – Skedsmo kommune.” Dokument fra Roald Hansen. Der refereres det blant annet til ”OT-Einsatz – Fa Brinker Eisenwerk Kjeller”.</ref> Dessuten kunne ''Organisation Todt'' gripe inn og bestemme over arbeidere som norske arbeidsgivere hadde på Kjeller.		Det er verdt å merke seg at Skedsmo/Kjeller/Lillestrøm ikke er nevnt i oversikt over steder tilknyttet ''Stalag'' på Lillehammer. Var det her i Skedsmo kommune et mer selvstendig opplegg? Eller kan en, to eller alle være tilknyttet større leire i Akershus eller Oslo? På hvilken måte gjorde ''Organisation Todt'' seg gjeldende? En kan merke seg at det er dokumentert at denne organisasjonen var i funksjon på Kjeller. Den var blant annet tilknyttet flyfabrikken på Kjeller, dvs. til ''Brinker Eisenwerk'', Hannover. <ref> Se liste over ”Tyske Fp.nr. 1940-1945 – Skedsmo kommune.” Dokument fra Roald Hansen. Der refereres det blant annet til ”OT-Einsatz – Fa Brinker Eisenwerk Kjeller”.</ref> Dessuten kunne ''Organisation Todt'' gripe inn og bestemme over arbeidere som norske arbeidsgivere hadde på Kjeller. Organisation Todt, Einsatsgruppe Wiking, var også sterkt inne i anleggsarbeidet da [[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]].
	{{thumb\|Sovjetiske fanger feirer 8. mai.jpg\|Sovjetiske fanger fra leirene i Skedsmo deltok i feiringen 8. mai 1945 på Lillestrøm torv.\|Ukjent}}		{{thumb\|Sovjetiske fanger feirer 8. mai.jpg\|Sovjetiske fanger fra leirene i Skedsmo deltok i feiringen 8. mai 1945 på Lillestrøm torv.\|Ukjent}}

	==Glimt fra frigjøringen==		==Glimt fra frigjøringen==
	Feiringen av frigjøringen kan dateres fra 7. mai 1945. Da ble det en helt ny situasjon både for nordmenn og sovjetiske fanger.		Feiringen av frigjøringen kan dateres fra 7. mai 1945. Da ble det en helt ny situasjon både for nordmenn og sovjetiske fanger.

Steinar Bunæs: /* Fangeleiren på Kjeller */ Rettet dato for britisk flyangrep til 29.04.44.

2021-01-27T12:42:36Z

Fangeleiren på Kjeller: Rettet dato for britisk flyangrep til 29.04.44.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 12:42
Linje 45:		Linje 45:
	Det var spisesal i en av de andre brakkene, og der fikk nordmennene mat fra det samme kjøkkenet som tyskerne, men Larsen nevnte ikke hvor de russiske fangene fikk sin mat eller spiste, heller ikke om det var russiske fanger i den tredje brakken eller i andre hus. Han nevner bare en arbeidsoppgave når det gjelder de russiske fangene: ”Fangene ble satt til å grave opp ueksploderte bomber i bakken ned for Riis gård.”		Det var spisesal i en av de andre brakkene, og der fikk nordmennene mat fra det samme kjøkkenet som tyskerne, men Larsen nevnte ikke hvor de russiske fangene fikk sin mat eller spiste, heller ikke om det var russiske fanger i den tredje brakken eller i andre hus. Han nevner bare en arbeidsoppgave når det gjelder de russiske fangene: ”Fangene ble satt til å grave opp ueksploderte bomber i bakken ned for Riis gård.”

	Larsen forteller at under nattangrepet av engelske fly den 28. april 1944 rømte alle fra brakka. De norske beboerne gikk ut selv og låste døra etter seg. Når det gjaldt de sovjetiske fangene, forteller Larsen at tyskerne bare låste opp dørene til fangene og jaget dem ut. Mens bombene falt, løp de norske tvangsarbeiderne og la seg i en grøft nedenfor Berg gård. En av de sovjetiske fangene krabbet opp til dem. Han kunne litt tysk, og fortalte at han hadde vært krigsfange i Tyskland i to år. ”Der hadde det vært ’Bum, bum jede Nacht,” sa han.		Larsen forteller at under nattangrepet av engelske fly den 29. april 1944 rømte alle fra brakka. De norske beboerne gikk ut selv og låste døra etter seg. Når det gjaldt de sovjetiske fangene, forteller Larsen at tyskerne bare låste opp dørene til fangene og jaget dem ut. Mens bombene falt, løp de norske tvangsarbeiderne og la seg i en grøft nedenfor Berg gård. En av de sovjetiske fangene krabbet opp til dem. Han kunne litt tysk, og fortalte at han hadde vært krigsfange i Tyskland i to år. ”Der hadde det vært ’Bum, bum jede Nacht,” sa han.

	Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post til Peder Borgen. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943.{{thumb\|Fangeleir ved Leiraveien.png\|Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre mellom jernbanelinja og veien som fører inn til Sørum gård. Fotografi fra 1950-åra.\|Ukjent}}		Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post til Peder Borgen. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943.{{thumb\|Fangeleir ved Leiraveien.png\|Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre mellom jernbanelinja og veien som fører inn til Sørum gård. Fotografi fra 1950-åra.\|Ukjent}}

Nils Steinar Våge: Lenke

2021-01-27T09:15:05Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 09:15
Linje 110:		Linje 110:

	3. ''Leiren ved Leiraveien og Sørum gård''. Fotografier av fanger fra denne leirens deltagelse i fredsfeiringen den 8. mai 1945 i Lillestrøm gir en sterk dokumentasjon. Det samme gjelder gjentatte besøk av fanger til Solveig Bredde (død 05.10.2015) og Aud Mikalsen og hennes eldre bror Jonny Ingebretsen (død 03.03.2015). De er representanter for familier i leirens nærområde i Lillestrøm. Navn på enkelte av fangene er fremdeles husket.		3. ''Leiren ved Leiraveien og Sørum gård''. Fotografier av fanger fra denne leirens deltagelse i fredsfeiringen den 8. mai 1945 i Lillestrøm gir en sterk dokumentasjon. Det samme gjelder gjentatte besøk av fanger til Solveig Bredde (død 05.10.2015) og Aud Mikalsen og hennes eldre bror Jonny Ingebretsen (død 03.03.2015). De er representanter for familier i leirens nærområde i Lillestrøm. Navn på enkelte av fangene er fremdeles husket.

			==Se også==
			*[[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig]]

Steinar Bunæs: Lagt inn kategori.

2020-11-13T14:00:07Z

Lagt inn kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2020 kl. 14:00
Linje 159:		Linje 159:
	*Edel Ludwigsen		*Edel Ludwigsen
	*Aud Mikalsen		*Aud Mikalsen

			{{Mal: Kjellerhistorien}}
			[[Kategori:Kjellerhistorien]]

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Kallrustad: /* Fangeleiren på Kjeller */ Asbjørn Larsen, se fotnote

2020-10-30T09:05:48Z

Fangeleiren på Kjeller: Asbjørn Larsen, se fotnote

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2020 kl. 09:05
Linje 39:		Linje 39:
	Finn Garthe Rifseim (født 4. oktober 1922) fra Rælingen har på Lokalhistoriewiki <ref> www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Amerikansk bombeangrep </ref> gitt en rapport om det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943. Han skriver: ”Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger fra leiren på Kjeller, som lå der [[Norsar]] ligger i 2015, fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.”		Finn Garthe Rifseim (født 4. oktober 1922) fra Rælingen har på Lokalhistoriewiki <ref> www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Amerikansk bombeangrep </ref> gitt en rapport om det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943. Han skriver: ”Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger fra leiren på Kjeller, som lå der [[Norsar]] ligger i 2015, fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.”

	I et manuskript gir Asbjørn Larsen ganske detaljerte opplysninger. <ref> Manuskript av Asbjørn Larsen, ''Alliert bombing av Kjeller''. Maskinskrevet notat, gitt til kommunaldirektør em. Roald Hansen, som har gitt artikkelforfatteren en kopi. I 1943 ble Asbjørn Larsen og andre menn tvangsbeordret til Kjeller fra firmaer i Østfold og Vestfold. I følge e-post fra [[Forsvarets forskningsinstitutt]] av 10.09.2015 ble Asbjørn Larsen i 1971 ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller, og tjenestegjorde der til han gikk av med pensjon. En Asbjørn Larsen var i 1940 under utdanning som våpenmekaniker i Flybataljonen på Kjeller, se heftet ''Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987''. Kjeller 1987, s. 117. ~~Var det den samme personen?~~ </ref>		I et manuskript gir Asbjørn Larsen ganske detaljerte opplysninger. <ref> Manuskript av Asbjørn Larsen, ''Alliert bombing av Kjeller''. Maskinskrevet notat, gitt til kommunaldirektør em. Roald Hansen, som har gitt artikkelforfatteren en kopi. I 1943 ble Asbjørn Larsen og andre menn tvangsbeordret til Kjeller fra firmaer i Østfold og Vestfold. I følge e-post fra [[Forsvarets forskningsinstitutt]] av 10.09.2015 ble Asbjørn Larsen i 1971 ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller, og tjenestegjorde der til han gikk av med pensjon. Asbjørn Larsen var i 1940 under utdanning som våpenmekaniker i Flybataljonen på Kjeller, se heftet ''Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987''. Kjeller 1987, s. 117. Dette bekreftes av sønnen Bent-Asgeir Larsen (e-post 29. oktober 2020).</ref>
	{{thumb\|Fangeleir Kjeller kart.jpg\|Fangeleiren på Kjeller ligger øverst til venstre. Der det står "vårt hus", bodde informanten Inger Marie Granås\|Organisation Todt}}		{{thumb\|Fangeleir Kjeller kart.jpg\|Fangeleiren på Kjeller ligger øverst til venstre. Der det står "vårt hus", bodde informanten Inger Marie Granås\|Organisation Todt}}
	Larsen forteller videre at der Norsar ligger i [[G. Randers vei (Kjeller)\|G. Randers vei]] 15, var det satt opp tre brakker i en U-form. Hver brakke var omtrent 100 meter lang, og de lå rundt en asfaltert appellplass. Brakka som lå i retning vest-øst, var delt i en stor og en liten del. Det var nordmenn i denne brakka, med unntak i den østlige delen der det var to rom med russiske krigsfanger. Larsen hadde flere kamerater på sitt rom. Det løp en korridor midt gjennom hele brakka med rom på begge sider. Korridoren var stengt av mot den sovjetiske delen.		Larsen forteller videre at der Norsar ligger i [[G. Randers vei (Kjeller)\|G. Randers vei]] 15, var det satt opp tre brakker i en U-form. Hver brakke var omtrent 100 meter lang, og de lå rundt en asfaltert appellplass. Brakka som lå i retning vest-øst, var delt i en stor og en liten del. Det var nordmenn i denne brakka, med unntak i den østlige delen der det var to rom med russiske krigsfanger. Larsen hadde flere kamerater på sitt rom. Det løp en korridor midt gjennom hele brakka med rom på begge sider. Korridoren var stengt av mot den sovjetiske delen.