Tyttebær i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar på 20. mar. 2023 kl. 18:02

2023-03-20T18:02:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 18:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Tyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L.\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008		{{Infoboks lokalflora\|navn=Tyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L.\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=\|kart5x5=\|ruter5x5=\|ruter01a=\|først=\|sist=\|graf=\|kart1x1=\|ruter1x1=}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=\|kart5x5=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.png\|ruter5x5=217\|ruter01a=\|først=1873\|sist=2023\|graf=\|kart1x1=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea_1.png\|ruter1x1=3226}}

	'''Tyttebær''' er i [[Østfold]] en spontan art som vokser i lyngskog, mest furuskog. Den deles i to raser, stortyttebær som vokser i Østfold og småtyttebær (i høyfjellet / nordlig).		'''Tyttebær''' er i [[Østfold]] en spontan art som vokser i lyngskog, mest furuskog. Den deles i to raser, stortyttebær som vokser i Østfold og småtyttebær (i høyfjellet / nordlig).

Haubar: Kilder

2023-03-18T08:43:23Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 08:43
Linje 8:		Linje 8:
	I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.		I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg ~~Præstegield~~ og Egn i ~~Aggershuus-~~Stift udi Norge, ~~og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb~~.~~no)~~</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur ~~: rapportserie~~. ~~1981 11 (nb~~.~~no)~~</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>~~Østfold-natur nr~~. 31 Fauna og ~~flora~~ på søndre Asmaløy, Hvaler ~~1990~~.</ref> ~~(Viker, Bosy, Viker)~~ står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s. ''' '''</ref> står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>~~Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg~~.). ~~1868 Vol~~. ~~15 (nb~~.~~no)~~</ref>. ~~Fra Norsk rødliste 2021 står det at tyttebær ikke er rødlistet.~~ Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. ~~Bohusläns~~ Flora.</ref> skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref> skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>~~Østfold~~-~~natur nr~~. ~~31 Fauna og flora på søndre Asmaløy~~, ~~Hvaler 1990~~.</ref> i Norge.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tyttebær ''Vaccinium vitis-idaea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar på 18. mar. 2023 kl. 08:07

2023-03-18T08:07:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Tyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea''\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008\|oppdatert=\|kart5x5=\|ruter5x5=\|ruter01a=\|først=\|sist=\|graf=\|kart1x1=\|ruter1x1=}}		{{Infoboks lokalflora\|navn=Tyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L.\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008
			Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=\|kart5x5=\|ruter5x5=\|ruter01a=\|først=\|sist=\|graf=\|kart1x1=\|ruter1x1=}}

	'''Tyttebær'''~~, ''Vaccinium vitis-idaea'' L.,~~ er i Østfold en spontan art som vokser i lyngskog, mest furuskog. Den deles i to raser ~~der~~ stortyttebær vokser i Østfold, og småtyttebær (i høyfjellet / nordlig).		'''Tyttebær''' er i [[Østfold]] en spontan art som vokser i lyngskog, mest furuskog. Den deles i to raser, stortyttebær som vokser i Østfold og småtyttebær (i høyfjellet / nordlig).
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Tyttebær er spontan (sjekk artsdatabanken og Norsk flora) og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5-kmskalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1-kmskalen. Den vokser over hele Østfold		Tyttebær er spontan (sjekk artsdatabanken og Norsk flora) og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5-kmskalen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1-kmskalen<ref>Stabbetorp, Odd. Stortyttebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den vokser over hele Østfold
	==Økologi==		==Økologi==
	I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.		I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no)</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no)</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-~~natur : rapportserie~~. ~~1982 14 (nb~~.~~no)~~</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Østfold-natur nr. 31 Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler 1990.</ref> (Viker, Bosy, Viker) står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no)</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no)</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Østfold-natur nr. 31 Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler 1990.</ref> (Viker, Bosy, Viker) står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no)</ref>. Fra Norsk rødliste 2021 står det at tyttebær ikke er rødlistet. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.</ref> skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no)</ref>. Fra Norsk rødliste 2021 står det at tyttebær ikke er rødlistet. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.</ref> skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2023-03-14T15:43:12Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 15:43
Linje 9:		Linje 9:
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no)</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no)</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1982 14 (nb.no)</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Østfold-natur nr. 31 Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler 1990.</ref> (Viker, Bosy, Viker) står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no)</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no)</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1982 14 (nb.no)</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Østfold-natur nr. 31 Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler 1990.</ref> (Viker, Bosy, Viker) står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett~~\|Robert Collet~~]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no)</ref>. Fra Norsk rødliste 2021 står det at tyttebær ikke er rødlistet. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.</ref> skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no)</ref>. Fra Norsk rødliste 2021 står det at tyttebær ikke er rødlistet. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.</ref> skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Østfold-natur nr. 31 Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler 1990.</ref> i Norge.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Østfold-natur nr. 31 Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler 1990.</ref> i Norge.

Haubar: Infoboks

2023-03-11T11:54:48Z

Infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks lokalflora\|navn=Tyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea''\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008\|oppdatert=\|kart5x5=\|ruter5x5=\|ruter01a=\|først=\|sist=\|graf=\|kart1x1=\|ruter1x1=}}

	'''Tyttebær''', ''Vaccinium vitis-idaea'' L., er i Østfold en spontan art som vokser i lyngskog, mest furuskog. Den deles i to raser der stortyttebær vokser i Østfold, og småtyttebær (i høyfjellet / nordlig).		'''Tyttebær''', ''Vaccinium vitis-idaea'' L., er i Østfold en spontan art som vokser i lyngskog, mest furuskog. Den deles i to raser der stortyttebær vokser i Østfold, og småtyttebær (i høyfjellet / nordlig).
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

2023-03-09T11:38:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 11:38
Linje 16:		Linje 16:
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Tytteb%C3%A6r Tyttebær] hos Norsk wikipedia		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Tytteb%C3%A6r Tyttebær] hos Norsk wikipedia
	*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Vaccinium%20vitis-idaea/101829 Tyttebær] hos Artsdatabanken		*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Vaccinium%20vitis-idaea/101829 Tyttebær] hos Artsdatabanken
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */ Kilder

2023-03-05T15:24:40Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom: Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2023 kl. 15:24
Linje 5:		Linje 5:
	I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.		I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no)</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no)</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1982 14 (nb.no)</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy (Viker, ~~Bosby~~, Viker) står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no)</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no)</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1982 14 (nb.no)</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy<ref>Østfold-natur nr. 31 Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler 1990.</ref> (Viker, Bosy, Viker) står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett\|Robert Collet]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no)</ref>. Fra Norsk rødliste 2021 står det at tyttebær ikke er rødlistet. Bohusläns flora skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''		[[Robert Collett\|Robert Collet]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no)</ref>. Fra Norsk rødliste 2021 står det at tyttebær ikke er rødlistet. Bohusläns flora<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.</ref> skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Østfold-natur nr. 31 Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler 1990.</ref> i Norge.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2023-02-27T16:02:42Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 16:02
Linje 7:		Linje 7:
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no)</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no)</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1982 14 (nb.no)</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy (Viker, Bosby, Viker) står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no)</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no)</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1982 14 (nb.no)</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy (Viker, Bosby, Viker) står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett\|Robert Collet]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler. (~~angi kilde, enkel~~). Fra Norsk rødliste 2021 ~~(angi kilde, enkel)~~ står det at ~~art~~ ikke er rødlistet. Bohusläns flora skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''		[[Robert Collett\|Robert Collet]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no)</ref>. Fra Norsk rødliste 2021 står det at tyttebær ikke er rødlistet. Bohusläns flora skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge.

Haubar: /* Forvaltningsstatus */

2023-02-27T16:00:08Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 16:00
Linje 9:		Linje 9:
	[[Robert Collett\|Robert Collet]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler. (angi kilde, enkel). Fra Norsk rødliste 2021 (angi kilde, enkel) står det at art ikke er rødlistet. Bohusläns flora skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''		[[Robert Collett\|Robert Collet]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler. (angi kilde, enkel). Fra Norsk rødliste 2021 (angi kilde, enkel) står det at art ikke er rødlistet. Bohusläns flora skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~[[Robert Collett\|Robert Collet]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene~~ (~~trykt utg.~~). 1868 Vol. 15 (nb.no)</ref>. Fra Norsk rødliste 2021<ref>Vaccinium vitis-idaea - Rødlista 2021 - Artsdatabanken</ref> står det at tyttebær ikke er rødlistet. Bohusläns flora skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2023-02-27T15:58:50Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 15:58
Linje 7:		Linje 7:
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no)</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no)</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1982 14 (nb.no)</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy (Viker, Bosby, Viker) står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger (nb.no)</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i Hobøl og datert den 1.1.1873. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy’s flora<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1981 11 (nb.no)</ref> som «Vanlig». Videre omtales den i Kråkerøy’s Natur<ref>Østfold-natur : rapportserie. 1982 14 (nb.no)</ref> ([[Ole Jørgen Hanssen]]) der det skrives at den vokser sammen med furu som er et tørketålende treslag. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy (Viker, Bosby, Viker) står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog».
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk kart,~~ er ~~det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder~~ på ~~tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011~~ (~~ikke på nett~~) ~~og evt~~. ~~med Dalslands flora fra 1981~~ (ikke ~~på nett)~~. ~~Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang?~~		[[Robert Collett\|Robert Collet]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler. (angi kilde, enkel). Fra Norsk rødliste 2021 (angi kilde, enkel) står det at art ikke er rødlistet. Bohusläns flora skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	[[Robert Collett\|Robert Collet]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no)</ref>. Fra Norsk rødliste 2021<ref>Vaccinium vitis-idaea - Rødlista 2021 - Artsdatabanken</ref> står det at tyttebær ikke er rødlistet. Bohusläns flora skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''		[[Robert Collett\|Robert Collet]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Nytt magasin for naturvidenskapene (trykt utg.). 1868 Vol. 15 (nb.no)</ref>. Fra Norsk rødliste 2021<ref>Vaccinium vitis-idaea - Rødlista 2021 - Artsdatabanken</ref> står det at tyttebær ikke er rødlistet. Bohusläns flora skriver at den ''er mycket vanlig med lägre frekvens vid havet.''