Tyttebærkrigen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Gjennomføring */

2021-08-30T18:01:20Z

Gjennomføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 18:01
Linje 17:		Linje 17:

	Mye av materialet fra krigen ble deponert i [[Tøihuset i Fredrikstad]], og ble tatt i bruk i [[krigen i 1808]].		Mye av materialet fra krigen ble deponert i [[Tøihuset i Fredrikstad]], og ble tatt i bruk i [[krigen i 1808]].

			Erfaringene fra denne krigen førte til at [[Hæren]] ble reorganisert gjennom [[Hæren#Hærordningen av 1789\|Hærordningen av 1789]].

	== Ledelse ==		== Ledelse ==

PaulVIF på 28. aug. 2021 kl. 16:04

2021-08-28T16:04:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2021 kl. 16:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0234 1.jpg\|Prins [[Carl av Hessen]] var øverstkommanderende.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0234 1.jpg\|Prins [[Carl av Hessen]] var øverstkommanderende.}}
	'''[[Tyttebærkrigen]]''' er betegnelsen på et felttog hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen varte fra de norske styrkene rykket inn i [[Bohuslän]] 24. september 1788 til det ble inngått våpenhvile 8. oktober samme år, ~~en våpenhvilen som~~ ble forlenget og de norske styrkene vendte tilbake til Norge 12. november ved [[Svinesund]], før vinteren kom.		'''[[Tyttebærkrigen]]''' er betegnelsen på et felttog hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen varte fra de norske styrkene rykket inn i [[Bohuslän]] 24. september 1788 til det ble inngått våpenhvile 8. oktober samme år, da det ble truet med at [[Storbritannia]] og [[Preussen]] ville gå inn i krigen på svensk side. Våpenhvilen ble forlenget og de norske styrkene vendte tilbake til Norge 12. november ved [[Svinesund]], før vinteren kom.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 8:		Linje 8:
	I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige.		I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige.

	De norske styrkene angrep de svenske ved Kvistrum bru 29. september og tok 800 fanger, uten selv å lide nevneverdige tap.		De norske styrkene angrep de svenske ved Kvistrum bru 29. september og tok 800 fanger, uten selv å lide nevneverdige tap. De norske styrkene rykket inn i [[Uddevalla]] og rykke mot [[Göteborg]] og truet byen. Britisk diplomati truet med at både Storbritannia og Preussen ville gå inn i krigen på svensk side om byen ble angrepet. Det ble inngårr våpenhvile og de norske styrkene trakk seg tilbake til Norge før vinteren kom.

	Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget.		Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget.

PaulVIF på 28. aug. 2021 kl. 15:44

2021-08-28T15:44:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2021 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0234 1.jpg\|Prins [[Carl av Hessen]] var øverstkommanderende.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0234 1.jpg\|Prins [[Carl av Hessen]] var øverstkommanderende.}}
	'''[[Tyttebærkrigen]]''' er betegnelsen på et felttog hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen varte i ~~tiden~~ 24. september 1788 ~~– 9~~. ~~juli 1789~~, og er ofte forklart som en avledningsmanøver, hvor Sverige ble angrepet fra Norge i [[Bohuslän]] for å støtte [[Russland]], som [[Danmark]] var alliert med. Danmark og Russland hadde blitt angrepet av [[Gustav III av Sverige\|Gustav III]] 17. juli samme år, og man mente at en invasjon fra Norge kunne føre til at trykket mot Danmark lettet.		'''[[Tyttebærkrigen]]''' er betegnelsen på et felttog hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen varte fra de norske styrkene rykket inn i [[Bohuslän]] 24. september 1788 til det ble inngått våpenhvile 8. oktober samme år, en våpenhvilen som ble forlenget og de norske styrkene vendte tilbake til Norge 12. november ved [[Svinesund]], før vinteren kom.

			== Bakgrunn ==
			Dette norske felttoget er ofte forklart som en avledningsmanøver, hvor Sverige ble angrepet fra Norge i [[Bohuslän]] for å støtte [[Russland]], som [[Danmark]] var alliert med. Danmark og Russland hadde blitt angrepet av [[Gustav III av Sverige\|Gustav III]] 17. juli samme år, og man mente at en invasjon fra Norge kunne føre til at trykket mot Danmark lettet.

	== Gjennomføring ==		== Gjennomføring ==

PaulVIF: /* Gjennomføring */

2021-08-28T14:51:39Z

Gjennomføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2021 kl. 14:51
Linje 5:		Linje 5:
	I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige.		I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige.

	De norske styrkene angrep de svenske ved Kvistrum bru og tok 800 fanger, uten selv å lide nevneverdige tap.		De norske styrkene angrep de svenske ved Kvistrum bru 29. september og tok 800 fanger, uten selv å lide nevneverdige tap.

	Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget.		Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget.

	Den norske styrken var på 10 000 mann og bare 8 falt i trefninger. Derimot omkom mellom 1500 og 3000 mann av sykdom forårsaket av kontinuerlig høstregn, dårlige klær, utstyr og dårlige sanitære forhold.		Den norske styrken var på 10 000 mann og bare åtte falt i trefninger. Derimot omkom mellom 1500 og 3000 mann av sykdom forårsaket av kontinuerlig høstregn, dårlige klær, utstyr og dårlige sanitære forhold.

	Krigen førte ikke til varige resultater eller endringer, og samtiden oppfattet det hele som en farse, derfor det noe uhøytidelige kallenavnet.		Krigen førte ikke til varige resultater eller endringer, og samtiden oppfattet det hele som en farse, derfor det noe uhøytidelige kallenavnet.

PaulVIF: /* Gjennomføring */

2021-08-28T08:09:21Z

Gjennomføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2021 kl. 08:09
Linje 3:		Linje 3:

	== Gjennomføring ==		== Gjennomføring ==
	I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige. Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget.		I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige.

			De norske styrkene angrep de svenske ved Kvistrum bru og tok 800 fanger, uten selv å lide nevneverdige tap.

			Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget.

	Den norske styrken var på 10 000 mann og bare 8 falt i trefninger. Derimot omkom mellom 1500 og 3000 mann av sykdom forårsaket av kontinuerlig høstregn, dårlige klær, utstyr og dårlige sanitære forhold.		Den norske styrken var på 10 000 mann og bare 8 falt i trefninger. Derimot omkom mellom 1500 og 3000 mann av sykdom forårsaket av kontinuerlig høstregn, dårlige klær, utstyr og dårlige sanitære forhold.

			Krigen førte ikke til varige resultater eller endringer, og samtiden oppfattet det hele som en farse, derfor det noe uhøytidelige kallenavnet.

	Mye av materialet fra krigen ble deponert i [[Tøihuset i Fredrikstad]], og ble tatt i bruk i [[krigen i 1808]].		Mye av materialet fra krigen ble deponert i [[Tøihuset i Fredrikstad]], og ble tatt i bruk i [[krigen i 1808]].

PaulVIF: /* Infanteriet */ korr

2021-08-27T08:24:28Z

Infanteriet: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2021 kl. 08:24
Linje 21:		Linje 21:
	* Sjef for 3. feltbrigade: generalmajor [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], fire bataljoner, 2240 mann		* Sjef for 3. feltbrigade: generalmajor [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], fire bataljoner, 2240 mann
	* Sjef for 4. feltbrigade: generalmajor [[Johan Frederich von Mansbach]], to bataljoner, 1120 mann		* Sjef for 4. feltbrigade: generalmajor [[Johan Frederich von Mansbach]], to bataljoner, 1120 mann
	* Sjef for 5. feltbrigade: oberst [[Carl Alexander Stricker]], ~~tra~~ bataljoner, 1180 mann		* Sjef for 5. feltbrigade: oberst [[Carl Alexander Stricker]], tre bataljoner, 1180 mann
	* Sjef for Jegerkorpset: oberstløyntant [[Ludvig Jacob Binzer]], seks kompanier, 720 mann		* Sjef for Jegerkorpset: oberstløyntant [[Ludvig Jacob Binzer]], seks kompanier, 720 mann

PaulVIF: /* Infanteriet */

2021-08-25T18:02:46Z

Infanteriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2021 kl. 18:02
Linje 16:		Linje 16:

	=== Infanteriet ===		=== Infanteriet ===
	Organiseringen av ~~infanteriey~~ i feltbrigader var en nyskaping. I fredstid var soldatene organisert i regimenter med lokal tilknytning, men disse brigadene var til dels større enn regimentene og ble bevisst satt sammen med soldater fra ulike landsdeler.		Organiseringen av infanteriet i feltbrigader var en nyskaping. I fredstid var soldatene organisert i regimenter med lokal tilknytning, men disse brigadene var til dels større enn regimentene og ble bevisst satt sammen med soldater fra ulike landsdeler.
	* Sjef for 1. feltbrigade: generalmajor [[Johan Jacob Fasting (1723–1790)\|Johan Jacob Fasting]] (kom ikke med i felttoget), fire bataljoner, 2240 mann		* Sjef for 1. feltbrigade: generalmajor [[Johan Jacob Fasting (1723–1790)\|Johan Jacob Fasting]] (kom ikke med i felttoget), fire bataljoner, 2240 mann
	* Sjef for 2. feltbrigade: generalmajor, grev [[Carl von Schmettow]], fire bataljoner, 2240 mann		* Sjef for 2. feltbrigade: generalmajor, grev [[Carl von Schmettow]], fire bataljoner, 2240 mann

PaulVIF: /* Infanteriet */

2021-08-25T18:00:40Z

Infanteriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2021 kl. 18:00
Linje 16:		Linje 16:

	=== Infanteriet ===		=== Infanteriet ===
	Organiseringen av infanteriey i feltbrigader var en nyskaping. I fredstid var soldatene organisert i regimenter med lokal tilknytning, men disse brigadene var til dels større en regimentene og ble bevisst satt sammen med soldater fra ulike landsdeler.		Organiseringen av infanteriey i feltbrigader var en nyskaping. I fredstid var soldatene organisert i regimenter med lokal tilknytning, men disse brigadene var til dels større enn regimentene og ble bevisst satt sammen med soldater fra ulike landsdeler.
	* Sjef for 1. feltbrigade: generalmajor [[Johan Jacob Fasting (1723–1790)\|Johan Jacob Fasting]] (kom ikke med i felttoget), fire bataljoner, 2240 mann		* Sjef for 1. feltbrigade: generalmajor [[Johan Jacob Fasting (1723–1790)\|Johan Jacob Fasting]] (kom ikke med i felttoget), fire bataljoner, 2240 mann
	* Sjef for 2. feltbrigade: generalmajor, grev [[Carl von Schmettow]], fire bataljoner, 2240 mann		* Sjef for 2. feltbrigade: generalmajor, grev [[Carl von Schmettow]], fire bataljoner, 2240 mann

PaulVIF: /* Infanteriet */

2021-08-25T18:00:19Z

Infanteriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2021 kl. 18:00
Linje 16:		Linje 16:

	=== Infanteriet ===		=== Infanteriet ===
			Organiseringen av infanteriey i feltbrigader var en nyskaping. I fredstid var soldatene organisert i regimenter med lokal tilknytning, men disse brigadene var til dels større en regimentene og ble bevisst satt sammen med soldater fra ulike landsdeler.
	* Sjef for 1. feltbrigade: generalmajor [[Johan Jacob Fasting (1723–1790)\|Johan Jacob Fasting]] (kom ikke med i felttoget), fire bataljoner, 2240 mann		* Sjef for 1. feltbrigade: generalmajor [[Johan Jacob Fasting (1723–1790)\|Johan Jacob Fasting]] (kom ikke med i felttoget), fire bataljoner, 2240 mann
	* Sjef for 2. feltbrigade: generalmajor, grev [[Carl von Schmettow]], fire bataljoner, 2240 mann		* Sjef for 2. feltbrigade: generalmajor, grev [[Carl von Schmettow]], fire bataljoner, 2240 mann

PaulVIF på 25. aug. 2021 kl. 17:19

2021-08-25T17:19:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2021 kl. 17:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0234 1.jpg\|Prins [[Carl av Hessen]] var øverstkommanderende.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011053104109 0234 1.jpg\|Prins [[Carl av Hessen]] var øverstkommanderende.}}
	'''[[Tyttebærkrigen]]''' er betegnelsen på et felttog hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen varte i tiden 24. september 1788 – 9. juli 1789, og er ofte forklart som en avledningsmanøver, hvor Sverige ble angrepet fra Norge i [[Bohuslän]] for å støtte [[Russland]], som [[Danmark]] var alliert med. Danmark og Russland hadde blitt angrepet av [[Gustav III av Sverige\|Gustav III]] 28. ~~juni~~ samme år, og man mente at en invasjon fra Norge kunne føre til at trykket mot Danmark lettet.		'''[[Tyttebærkrigen]]''' er betegnelsen på et felttog hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen varte i tiden 24. september 1788 – 9. juli 1789, og er ofte forklart som en avledningsmanøver, hvor Sverige ble angrepet fra Norge i [[Bohuslän]] for å støtte [[Russland]], som [[Danmark]] var alliert med. Danmark og Russland hadde blitt angrepet av [[Gustav III av Sverige\|Gustav III]] 17. juli samme år, og man mente at en invasjon fra Norge kunne føre til at trykket mot Danmark lettet.

	== Gjennomføring ==		== Gjennomføring ==