USAs ambassade - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Tomt */

2022-09-02T05:19:57Z

Tomt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2022 kl. 05:19
Linje 75:		Linje 75:
	{{thumb\|Amerikansk ambassade under bygging 2014.jpg\|Ambassaden under bygging, sett fra [[Smithsvingen]], bebyggelse i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]] i bakgrunnen og [[Holmenkollbakken]] kan skimtes i disen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Amerikansk ambassade under bygging 2014.jpg\|Ambassaden under bygging, sett fra [[Smithsvingen]], bebyggelse i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]] i bakgrunnen og [[Holmenkollbakken]] kan skimtes i disen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Amerikansk ambassade Husebyskogen under bygging 2014.jpg\|Byggearbeidet i 2014. Bildet er tatt fra [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]].\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Amerikansk ambassade Husebyskogen under bygging 2014.jpg\|Byggearbeidet i 2014. Bildet er tatt fra [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]].\|Stig Rune Pedersen}}
	Etter å ha søkt gjennom svært mange ulike alternativer, over hele Oslo og i Bærum, kjøpte ambassaden i juni 2009 en 40 [[dekar]] stor tomt for 80 millioner kroner i Husebyskogen, rett overfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)\|Makrellbekken]]. Denne tomten var tidligere en del av [[Husebyskogen ~~(Oslo)\|Husebyskogen]]~~ og utmark under [[Nordre Huseby (Oslo)\|Nordre Huseby]] og selger var staten ved [[Forsvarsdepartementet]], da dette var innenfor et større offentlig friområde som var eid av Forsvaret og også benyttet som øvingsområde for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som har sitt kvarter i [[Huseby leir]] noe lenger opp i [[Sørkedalsveien]]. Ambassadebygningene og den tilhørende tomten har adresse [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]] 36 og ligger i den østlige hjørnet av Husebyskogen, og avgrenset av [[Sørkedalsveien]] i nord, Morgedalsveien i øst og grøntarealene mot [[Smithsvingen]] i sør.		Etter å ha søkt gjennom svært mange ulike alternativer, over hele Oslo og i Bærum, kjøpte ambassaden i juni 2009 en 40 [[dekar]] stor tomt for 80 millioner kroner i [[Husebyskogen (Oslo)\|Husebyskogen]], den nederste delen rett overfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)\|Makrellbekken]]. Denne tomten var tidligere en del av Husebyskogen og utmark under [[Nordre Huseby (Oslo)\|Nordre Huseby]] og selger var staten ved [[Forsvarsdepartementet]], da dette var innenfor et større offentlig friområde som var eid av Forsvaret og også benyttet som øvingsområde for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som har sitt kvarter i [[Huseby leir]] noe lenger opp i [[Sørkedalsveien]]. Denne tomten ble også brukt som bueskytterbane.

			Ambassadebygningene og den tilhørende tomten har adresse [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]] 36 og ligger i den østlige hjørnet av Husebyskogen, og avgrenset av [[Sørkedalsveien]] i nord, Morgedalsveien i øst og grøntarealene mot [[Smithsvingen]] i sør.

	=== Lokal motstand ===		=== Lokal motstand ===

PaulVIF: /* Makrellbekken siden 2017 */

2022-09-01T20:59:59Z

Makrellbekken siden 2017

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 20:59
Linje 75:		Linje 75:
	{{thumb\|Amerikansk ambassade under bygging 2014.jpg\|Ambassaden under bygging, sett fra [[Smithsvingen]], bebyggelse i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]] i bakgrunnen og [[Holmenkollbakken]] kan skimtes i disen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Amerikansk ambassade under bygging 2014.jpg\|Ambassaden under bygging, sett fra [[Smithsvingen]], bebyggelse i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]] i bakgrunnen og [[Holmenkollbakken]] kan skimtes i disen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Amerikansk ambassade Husebyskogen under bygging 2014.jpg\|Byggearbeidet i 2014. Bildet er tatt fra [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]].\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Amerikansk ambassade Husebyskogen under bygging 2014.jpg\|Byggearbeidet i 2014. Bildet er tatt fra [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]].\|Stig Rune Pedersen}}
	Etter å ha søkt gjennom svært mange ulike alternativer, over hele Oslo og i Bærum, kjøpte ambassaden i juni 2009 en 40 [[dekar]] stor tomt for 80 millioner kroner i Husebyskogen, rett overfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)\|Makrellbekken]]. Denne tomten var tidligere en del av Husebyskogen og utmark under [[Nordre Huseby (Oslo)\|Nordre Huseby]] og selger var staten ved [[Forsvarsdepartementet]], da dette var innenfor et større offentlig friområde som var eid av Forsvaret og også benyttet som øvingsområde for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som har sitt kvarter i [[Huseby leir]] noe lenger opp i [[Sørkedalsveien]]. Ambassadebygningene og den tilhørende tomten har adresse [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]] 36 og ligger i den østlige hjørnet av Husebyskogen, og avgrenset av [[Sørkedalsveien]] i nord, Morgedalsveien i øst og grøntarealene mot [[Smithsvingen]] i sør.		Etter å ha søkt gjennom svært mange ulike alternativer, over hele Oslo og i Bærum, kjøpte ambassaden i juni 2009 en 40 [[dekar]] stor tomt for 80 millioner kroner i Husebyskogen, rett overfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)\|Makrellbekken]]. Denne tomten var tidligere en del av [[Husebyskogen (Oslo)\|Husebyskogen]] og utmark under [[Nordre Huseby (Oslo)\|Nordre Huseby]] og selger var staten ved [[Forsvarsdepartementet]], da dette var innenfor et større offentlig friområde som var eid av Forsvaret og også benyttet som øvingsområde for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som har sitt kvarter i [[Huseby leir]] noe lenger opp i [[Sørkedalsveien]]. Ambassadebygningene og den tilhørende tomten har adresse [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]] 36 og ligger i den østlige hjørnet av Husebyskogen, og avgrenset av [[Sørkedalsveien]] i nord, Morgedalsveien i øst og grøntarealene mot [[Smithsvingen]] i sør.

	=== Lokal motstand ===		=== Lokal motstand ===

PaulVIF på 20. mai 2022 kl. 07:35

2022-05-20T07:35:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 07:35
Linje 14:		Linje 14:
	Utbyggingen i området tok fjordutsikten fra eiendommen, og eierens manglende vilje til å oppgradere og vedlikeholde bygningsmassen gjorde lokalene stadig mindre attraktive. De to følgende amerikanske utsendingene til Norge, den norskættede Laurits Selmer Swenson (1911–1913) og Albert George Schmedeman (1913–1921) arbeidet uten resultat i de neste 14 årene med å få finansiert leie eller kjøp av en passende eiendom til formålet.		Utbyggingen i området tok fjordutsikten fra eiendommen, og eierens manglende vilje til å oppgradere og vedlikeholde bygningsmassen gjorde lokalene stadig mindre attraktive. De to følgende amerikanske utsendingene til Norge, den norskættede Laurits Selmer Swenson (1911–1913) og Albert George Schmedeman (1913–1921) arbeidet uten resultat i de neste 14 årene med å få finansiert leie eller kjøp av en passende eiendom til formålet.

	De fikk bare kortsiktige leieavtaler med eieren, med i 1916 fikk Schmedeman vite at eieren ville selge og meldte seg som interessert. Det amerikanske utenriksdepartementet klarte imidlertid ikke å gi tilbakemelding fort nok, og eiendommen ble solgt til skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|Anton Fredrik Klaveness]] som ga den amerikanske ~~legasjonen~~ et år på å flytte. Dette skjedde samtidig med at utleiemarkedet i byen tørket inn og eiendomsprisene steg som følge av boligmangelen etter [[første verdenskrig]]. Amerikanerne ble imidlertid reddet av den samme etterkrigs materialmangel, da Klaveness ikke fikk bygget ut eiendommen med det konserthuset og teateret han hadde planlagt. Også de kommunale planene om konserthus gjorde at dette prosjektet da ble skrinlagt. Leieantalen ble derfor forlenget til 1920, med klart beskjed om at denne ikke ville bli forlenget.		De fikk bare kortsiktige leieavtaler med eieren, med i 1916 fikk Schmedeman vite at eieren ville selge og meldte seg som interessert. Det amerikanske utenriksdepartementet klarte imidlertid ikke å gi tilbakemelding fort nok, og eiendommen ble solgt til skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|Anton Fredrik Klaveness]] som ga den amerikanske [[legasjon]]en et år på å flytte. Dette skjedde samtidig med at utleiemarkedet i byen tørket inn og eiendomsprisene steg som følge av boligmangelen etter [[første verdenskrig]]. Amerikanerne ble imidlertid reddet av den samme etterkrigs materialmangel, da Klaveness ikke fikk bygget ut eiendommen med det konserthuset og teateret han hadde planlagt. Også de kommunale planene om konserthus gjorde at dette prosjektet da ble skrinlagt. Leieantalen ble derfor forlenget til 1920, med klart beskjed om at denne ikke ville bli forlenget.

	Etter at amerikanerne flyttet fra eiendommen i 1924 ble blant annet Ingeniørenes hus bygget på tomten, etter en konkurranse i 1928 og ferdigstilt i 1931.		Etter at amerikanerne flyttet fra eiendommen i 1924 ble blant annet Ingeniørenes hus bygget på tomten, etter en konkurranse i 1928 og ferdigstilt i 1931.

PaulVIF: /* Makrellbekken siden 2017 */

2021-04-21T14:38:01Z

Makrellbekken siden 2017

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:38
Linje 72:		Linje 72:

	== Makrellbekken siden 2017 ==		== Makrellbekken siden 2017 ==
			=== Tomt ===
	{{thumb\|Amerikansk ambassade under bygging 2014.jpg\|Ambassaden under bygging, sett fra [[Smithsvingen]], bebyggelse i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]] i bakgrunnen og [[Holmenkollbakken]] kan skimtes i disen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Amerikansk ambassade under bygging 2014.jpg\|Ambassaden under bygging, sett fra [[Smithsvingen]], bebyggelse i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]] i bakgrunnen og [[Holmenkollbakken]] kan skimtes i disen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Amerikansk ambassade Husebyskogen under bygging 2014.jpg\|Byggearbeidet i 2014. Bildet er tatt fra [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]].\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Amerikansk ambassade Husebyskogen under bygging 2014.jpg\|Byggearbeidet i 2014. Bildet er tatt fra [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]].\|Stig Rune Pedersen}}
	Etter å ha søkt gjennom svært mange ulike alternativer, over hele Oslo og i Bærum, kjøpte ambassaden i juni 2009 en 40 [[dekar]] stor tomt for 80 millioner kroner i Husebyskogen, rett overfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)\|Makrellbekken]]. Denne tomten var tidligere en del av Husebyskogen og utmark under [[Nordre Huseby (Oslo)\|Nordre Huseby]] og selger var staten ved [[Forsvarsdepartementet]], da dette var innenfor et større offentlig friområde som var eid av Forsvaret og også benyttet som øvingsområde for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som har sitt kvarter i [[Huseby leir]] noe lenger opp i [[Sørkedalsveien]]. Ambassadebygningene og den tilhørende tomten har adresse [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]] 36 og ligger i den østlige hjørnet av Husebyskogen, og avgrenset av [[Sørkedalsveien]] i nord, Morgedalsveien i øst og grøntarealene mot [[Smithsvingen]] i sør.		Etter å ha søkt gjennom svært mange ulike alternativer, over hele Oslo og i Bærum, kjøpte ambassaden i juni 2009 en 40 [[dekar]] stor tomt for 80 millioner kroner i Husebyskogen, rett overfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)\|Makrellbekken]]. Denne tomten var tidligere en del av Husebyskogen og utmark under [[Nordre Huseby (Oslo)\|Nordre Huseby]] og selger var staten ved [[Forsvarsdepartementet]], da dette var innenfor et større offentlig friområde som var eid av Forsvaret og også benyttet som øvingsområde for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som har sitt kvarter i [[Huseby leir]] noe lenger opp i [[Sørkedalsveien]]. Ambassadebygningene og den tilhørende tomten har adresse [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]] 36 og ligger i den østlige hjørnet av Husebyskogen, og avgrenset av [[Sørkedalsveien]] i nord, Morgedalsveien i øst og grøntarealene mot [[Smithsvingen]] i sør.

			=== Lokal motstand ===
	Planene om et stort, befestet ambassadekompleks i et friområde og rett ved en rekke boliger, medførte en del lokale protester og en aksjongruppe kalt Aksjon Vern Husebyskogen gikk sammen med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus mot planene. Etter langvarig strid vedtok Oslo bystyre i desember 2005 med knapt flertall å omregulere eiendommen slik at utbyggingen kunne gjennomføres. Etter flere rettsbehandlinger konkluderte til slutt [[Høyesterett]] med at dette var et gyldig vedtak selv om det ikke var utarbeidet en konsekvensutredning.		Planene om et stort, befestet ambassadekompleks i et friområde og rett ved en rekke boliger, medførte en del lokale protester og en aksjongruppe kalt Aksjon Vern Husebyskogen gikk sammen med Naturvernforbundet i Oslo og Akershus mot planene. Etter langvarig strid vedtok Oslo bystyre i desember 2005 med knapt flertall å omregulere eiendommen slik at utbyggingen kunne gjennomføres. Etter flere rettsbehandlinger konkluderte til slutt [[Høyesterett]] med at dette var et gyldig vedtak selv om det ikke var utarbeidet en konsekvensutredning.

			=== Komplekset ===
	Ambassadekomplekset ble tegnet av det amerikanske arkitektkontoret Einhorn, Yaffee, Prescott Architecture & Engineering (EYP) som hadde planene klare ved begynnelsen av 2010. Fra norsk side har Spor Arkitekter og landskapsarkitektene Østengen & Bergo også deltatt. Byggingen startet i 2013 og varte fram til 2017. Åpningen var 15. mai 2017 og komplekset omfatter selve ambassadebygget, et anneks, tre inngangspaviljonger, et underjordisk støttebygg og en bolig for ambassadens vakter fra Marineinfanteriet. Bygningene har til sammen et areal på rundt 10 000 kvadratmeter, betydelig mer enn de 6 000 kvadratmeter i forrige ambassadebygg. Den var blant de første amerikanske ambassadene som ble bygget etter den nye standarden for sikkerhet designutforming som ble bestemt i 2010. Varmepumper gjør at ambassaden er selvforsynt med mer enn 45 % av energi for oppvarming.		Ambassadekomplekset ble tegnet av det amerikanske arkitektkontoret Einhorn, Yaffee, Prescott Architecture & Engineering (EYP) som hadde planene klare ved begynnelsen av 2010. Fra norsk side har Spor Arkitekter og landskapsarkitektene Østengen & Bergo også deltatt. Byggingen startet i 2013 og varte fram til 2017. Åpningen var 15. mai 2017 og komplekset omfatter selve ambassadebygget, et anneks, tre inngangspaviljonger, et underjordisk støttebygg og en bolig for ambassadens vakter fra Marineinfanteriet. Bygningene har til sammen et areal på rundt 10 000 kvadratmeter, betydelig mer enn de 6 000 kvadratmeter i forrige ambassadebygg. Den var blant de første amerikanske ambassadene som ble bygget etter den nye standarden for sikkerhet designutforming som ble bestemt i 2010. Varmepumper gjør at ambassaden er selvforsynt med mer enn 45 % av energi for oppvarming.

PaulVIF: /* Fredning */ korr

2021-04-21T14:32:52Z

Fredning: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:32
Linje 69:		Linje 69:
	Bygningen og fortauet ble vedtaksfredet i henhold til [[Kulturminneloven]] §15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid) 20. juni 2018 på grunn av de høye arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. Fredningen av fortauet er for å sikre de historisk åpne ute- og fortausarealene rundt bygningen og få å hindre at denne åpne utesituasjonen med fortau ikke i framtiden blir endret i strid med fredningsformålet.		Bygningen og fortauet ble vedtaksfredet i henhold til [[Kulturminneloven]] §15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid) 20. juni 2018 på grunn av de høye arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. Fredningen av fortauet er for å sikre de historisk åpne ute- og fortausarealene rundt bygningen og få å hindre at denne åpne utesituasjonen med fortau ikke i framtiden blir endret i strid med fredningsformålet.

	Bygningen ble kjøpt i 2017 av eiendomsselskapet Fredensborg for 480 millioner kroner og den er siden (2021) under utvikling for ny bruk. ~~Siendomselskapet~~ selv vil ha sine kontorer der, men bygningen skal ha utadrettede funksjoner rettet mot publikum og det er meningen at det skal gjenoppta sin opprinnelige funksjon som både kontorbygning og et åpent, publikumsrettet kulturhus.		Bygningen ble kjøpt i 2017 av eiendomsselskapet Fredensborg for 480 millioner kroner og den er siden (2021) under utvikling for ny bruk. Eiendomselskapet selv vil ha sine kontorer der, men bygningen skal ha utadrettede funksjoner rettet mot publikum og det er meningen at det skal gjenoppta sin opprinnelige funksjon som både kontorbygning og et åpent, publikumsrettet kulturhus.

	== Makrellbekken siden 2017 ==		== Makrellbekken siden 2017 ==

PaulVIF: /* Bygningen */ korr

2021-04-21T14:30:57Z

Bygningen: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:30
Linje 51:		Linje 51:
	=== Bygningen ===		=== Bygningen ===
	{{thumb\|Oslo, Henrik Ibsens gate 048.jpg\|Ambassadebygningen på Drammensveien, 1959 til 2017.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2009}}		{{thumb\|Oslo, Henrik Ibsens gate 048.jpg\|Ambassadebygningen på Drammensveien, 1959 til 2017.\|[[Bruker:Rool\|Roy Olsen]]\|2009}}
	Dette var i en tid hvor sikkerhetsvurderingene hovedsakelig var rettet mot brann, innbrudd og spionasje. Etter å ha vurdert flere utkast, ble tegningene til den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen lagt til grunn som han utarbeidet i 1955. Saarinen var den tids stjernearkitekt og for en rekke kjente og ikonske bygninger, blant mange andre det svenske ~~teattret~~ i Helsiingfors (1935) den amerikanske ambassaden i London (1955) universitets– og forretningsbygninger i USA og terminalbygget ved John F. Kennedy International Airport i [[New York]]. Saarinen ble under planleggingen og byggearbeidet assistert av de norske arkitektene [[John Engh]] og [[Henrik Kiær]]. Saarinen var her. som alltid opptatt av omgivelsene rundt de verkene han tegnet, og han ønsket her at ambassaden skulle fremstå som en god nabo og ikke kollidere med de andre bygningene i området ved [[Slottsparken]].		Dette var i en tid hvor sikkerhetsvurderingene hovedsakelig var rettet mot brann, innbrudd og spionasje. Etter å ha vurdert flere utkast, ble tegningene til den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen lagt til grunn som han utarbeidet i 1955. Saarinen var den tids stjernearkitekt og for en rekke kjente og ikonske bygninger, blant mange andre det svenske teatret i Helsiingfors (1935) den amerikanske ambassaden i London (1955) universitets– og forretningsbygninger i USA og terminalbygget ved John F. Kennedy International Airport i [[New York]]. Saarinen ble under planleggingen og byggearbeidet assistert av de norske arkitektene [[John Engh]] og [[Henrik Kiær]]. Saarinen var her, som alltid opptatt av omgivelsene rundt de verkene han tegnet og han ønsket her at ambassaden skulle fremstå som en god nabo og ikke kollidere med de andre bygningene i området ved [[Slottsparken]].

	Den offisielle byggestarten ble markert med en seremoni 10. februar 1957, bygningen var under tak og kranselag ble holdt 25. april 1958, og den offisielle åpningen var 15. juni 1959.		Den offisielle byggestarten ble markert med en seremoni 10. februar 1957, bygningen var under tak og kranselag ble holdt 25. april 1958, og den offisielle åpningen var 15. juni 1959.

PaulVIF: /* Villa Otium 1924–1959 */ språk

2021-04-21T14:24:52Z

Villa Otium 1924–1959: språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:24
Linje 30:		Linje 30:
	{{thumb\|Villa Otium.jpg\|[[Villa Otium]] fotografert i forbindelse med at den ble overtatt av den amerikanske ambassaden. Den er fortsatt ambassadørens residens.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1924}}		{{thumb\|Villa Otium.jpg\|[[Villa Otium]] fotografert i forbindelse med at den ble overtatt av den amerikanske ambassaden. Den er fortsatt ambassadørens residens.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1924}}
	{{Utdypende artikkel\|Villa Otium}}		{{Utdypende artikkel\|Villa Otium}}
	I november 1921 kom Swenson tilbake som sendemann til Kristiania, en stilling han hadde fram til 1930, han ~~bosatte~~ seg ~~senere som pensjonist~~ her, og døde i Oslo i 1947. Det skulle bli Swenson som fullførte kjøpsprosessen. Imidlertid var prisen på Villa Otium med hele den 40 [[dekar]] store hagen for høy, 180 000 dollar, noe som gikk utover hans kjøpsfullmakt. Dette ble tilslutt løst ved at ¾-deler av hagen ble utparsellert og bebygget ved [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjords gate]] ble forlenget gjennom hagen og ble eiendommens vestgrense og [[Eckersbergs gate (Oslo)\|Eckersbergs gate]] tilsvarende ble forlenget til den nye seksjonen av Hafrsfjords gate.		I november 1921 kom Swenson tilbake som sendemann til Kristiania, en stilling han hadde fram til 1930, som pensjonist senere bosatte han seg her og døde i Oslo i 1947. Det skulle bli Swenson som fullførte kjøpsprosessen. Imidlertid var prisen på Villa Otium med hele den 40 [[dekar]] store hagen for høy, 180 000 dollar, noe som gikk utover hans kjøpsfullmakt. Dette ble tilslutt løst ved at ¾-deler av hagen ble utparsellert og bebygget ved [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjords gate]] ble forlenget gjennom hagen og ble eiendommens vestgrense og [[Eckersbergs gate (Oslo)\|Eckersbergs gate]] tilsvarende ble forlenget til den nye seksjonen av Hafrsfjords gate.

	Ved at de store vestlige og sørlige delene av hagen mellom Hafrsfjords gate og [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] og mellom Eckersbergs gate og [[Bygdøy allé]] gikk ut av salget kom prisen ned i 125 000 dollar og innenfor kjøpsfullmakten. Det var fru Esther Wilhelmina Olsen som var den formelle eier (og selger) av eiendommen, og hun ble sittende som eier av de fraskilte delene av hagen.		Ved at de store vestlige og sørlige delene av hagen mellom Hafrsfjords gate og [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] og mellom Eckersbergs gate og [[Bygdøy allé]] gikk ut av salget kom prisen ned i 125 000 dollar og innenfor kjøpsfullmakten. Det var fru Esther Wilhelmina Olsen som var den formelle eier (og selger) av eiendommen, og hun ble sittende som eier av de fraskilte delene av hagen.

	[[Hans Olsen (1859–1951)\|Hans Olsen]] solgte eiendommen i henhold til kjøpekontrakt 20. september 1923 og ambassaden overtok den kjøpte delen av eiendommen og tok den i bruk 29. januar 1924 som både residens og ambassadens kontor. I anneksbygningen fikk konsulæravdelingen kontorer, samt en liten leilighet. I området i den sørlige delen av den tidligere hagen , mot Bygdøy allé kom i det igang en viss byggevirksomhet. Da ~~hun~~ døde i 1929 ønsket arvingene å opparbeide forlengelse av Hafrsfjords gate og Eckersbergs gate og utparsellere tomtene for bebyggelse. Swenson prøvde da å få tilført nye midler fra det amerikanske utenriksdepartementet for å kjøpe opp hele eller deler av disse områdene for å hindre utbygging for tett på ambassadens eiendom, men dette ble avslått.		[[Hans Olsen (1859–1951)\|Hans Olsen]] solgte eiendommen i henhold til kjøpekontrakt 20. september 1923 og ambassaden overtok den kjøpte delen av eiendommen og tok den i bruk 29. januar 1924 som både residens og ambassadens kontor. I anneksbygningen fikk konsulæravdelingen kontorer, samt en liten leilighet. I området i den sørlige delen av den tidligere hagen, mot Bygdøy allé kom i det igang en viss byggevirksomhet. Da Esther Wilhelmina Olsen døde i 1929 ønsket arvingene å opparbeide forlengelse av Hafrsfjords gate og Eckersbergs gate og utparsellere tomtene for bebyggelse. Swenson prøvde da å få tilført nye midler fra det amerikanske utenriksdepartementet for å kjøpe opp hele eller deler av disse områdene for å hindre utbygging for tett på ambassadens eiendom, men dette ble avslått.

	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] flyktet den amerikanske ambassadøren 22. april 1940 via ~~Sverioge~~ til London, og det ble etablert en representasjon der overfor norske myndigheter så lenge krigen varte~~, og~~ var tilbake i Villa Otium med den daværende ambassadøren Lithgow Osborne (1944–1946) ~~31. mai 1945~~.		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] flyktet den amerikanske ambassadøren 22. april 1940 via Sverige til London, og det ble etablert en representasjon der overfor norske myndigheter så lenge krigen varte. 31. mai 1945 var den amerikanske representasjonen tilbake i Villa Otium med den daværende ambassadøren Lithgow Osborne (1944–1946).

	Etter krigen ble det klart at ~~dette ble~~ for liten plass til ~~denne~~ dobbeltfunksjonen ~~i Villa Otium~~, og det ble startet undersøkelser for nye lokaler til ambassadens kontorer. Etter at disse ble flyttet til Drammensveien i 1959 har Villa Otium siden blitt brukt til ambassadørresidens og representasjonslokaler for USA.		Etter krigen ble det en langt mer utadrettet og aktiv amerikansk utenrikspolitikk, og det ble klart at Villa Otium hadde for liten plass til dobbeltfunksjonen som både residens og ambassade, og det ble startet undersøkelser for nye lokaler til ambassadens kontorer. Etter at disse ble flyttet til Drammensveien i 1959 har Villa Otium siden blitt brukt til ambassadørresidens og representasjonslokaler for USA.

	== Drammensveien 1959–2017 ==		== Drammensveien 1959–2017 ==

PaulVIF: /* Søk etter nytt sted */ korr

2021-04-21T14:18:10Z

Søk etter nytt sted: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:18
Linje 19:		Linje 19:

	== Søk etter nytt sted ==		== Søk etter nytt sted ==
	De vanskelige arbeids- og boligforholdene for den amerikanske representasjonen i Kristiania var likedan for mange andre amerikanske representasjoner rundt om i verden. Virksomheten var underfinansiert i en periode hvor isolasjonismen sto sterkt i USA. ~~Neste~~ alle ~~steder~~ måtte de amerikanske utsendingene betale både kontor og bolig, helt eller delvis, fra egen lomme. I 1909 eide USA bare fem eiendommer i utlandet for diplomatisk bruk, Tangier, Seoul, Tahiti, Peking (Beijing) og Konstantinopel (Istanbul), og alle disse anskaffelsene hadde sine særegne bakgrunner, dels som gaver, dels at man overtok hva ambassadøren hadde kjøpt privat, og lignende. Kun eiendommen i Istanbul ble kjøpt ved et særvedtak.		De vanskelige arbeids- og boligforholdene for den amerikanske representasjonen i Kristiania var likedan for mange andre amerikanske representasjoner rundt om i verden. Virksomheten var underfinansiert i en periode hvor isolasjonismen sto sterkt i USA. Ved nesten alle utestasjonene måtte de amerikanske utsendingene betale både kontor og bolig, helt eller delvis, fra egen lomme. I 1909 eide USA bare fem eiendommer i utlandet for diplomatisk bruk, Tangier, Seoul, Tahiti, Peking (Beijing) og Konstantinopel (Istanbul), og alle disse anskaffelsene hadde sine særegne bakgrunner, dels som gaver, dels at man overtok hva ambassadøren hadde kjøpt privat, og lignende. Kun eiendommen i Istanbul ble kjøpt ved et særvedtak.

	Både de amerkaniske diplomatene, men også amerikansk næringsliv som opererte i utlandet fant denne situasjonen både pinlig og uhensiktsmessig, og det ble lagt press på Kongressen for å få dette på plass. Dette førte til ny lovgivning som satte en høyere maksimumsgrense for hva som brukes på oversjøiske representasjoner, herunder eiendomskjøp.		Både de amerkaniske diplomatene, men også amerikansk næringsliv som opererte i utlandet fant denne situasjonen både pinlig og uhensiktsmessig, og det ble lagt press på Kongressen for å få dette på plass. Dette førte til ny lovgivning som satte en høyere maksimumsgrense for hva som brukes på oversjøiske representasjoner, herunder eiendomskjøp.

	I 1919 ble det amerikanske utenriksdepartementet kontaktet av skipsreder Gottfred Mauritz Bryde, som ville få solgt sin stor murvilla fra 1916, ark. [[Einar Engelstad]] i [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] 22. Men både prisen på 280 000 dollar, som ville medført et stor tap for Bryde da den skulle ha kostet 450 000 dollar, og selve bygningen som ble funnet noe smakløs i sin stil og med et avlukket festningspreg gjorde dette uinteressant. Allerede på denne tiden var minister Schmedeman oppmerksom på naboeiendommen [[Villa Otium]] i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 28, men den var på dette tidspunktet ikke til salgs.		I 1919 ble det amerikanske utenriksdepartementet kontaktet av skipsreder Gottfred Mauritz Bryde, som ville få solgt sin stor murvilla fra 1916, ark. [[Einar Engelstad]] i [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] 22. Men både prisen på 280 000 dollar, noe som ville medført et stor tap for Bryde da den skulle ha kostet 450 000 dollar, og selve bygningen som ble funnet noe smakløs i sin stil og med et avlukket festningspreg gjorde dette uinteressant. Allerede på denne tiden var minister Schmedeman oppmerksom på naboeiendommen [[Villa Otium]] i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 28, men den var på dette tidspunktet ikke til salgs.

	2. mars 1921 kom en ny lov som ga tillatelse til ~~legasjonen~~ i elleve byer, herunder Kristiania, å kunne kjøpe inn eiendom til maksimalt 150 000 dollar. Minister Schmedeman fikk da kjøpsfullmakt, og dette kom samtidig med et prisfall i Kristiania. Schmedeman laget da en liste over interessante objekter, og denne inkluderte Villa Otium. Andre objekter som ble vurdert var [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 23, Kristinelundveien 22 denne gang til en pris av 130 000 dollar og [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 25.		2. mars 1921 kom en ny lov som ga tillatelse til legasjonene i elleve byer, herunder Kristiania, å kunne kjøpe inn eiendom til maksimalt 150 000 dollar. Minister Schmedeman fikk da kjøpsfullmakt, og dette kom samtidig med et prisfall i Kristiania. Schmedeman laget da en liste over interessante objekter, og denne inkluderte Villa Otium. Andre objekter som ble vurdert var [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 23, Kristinelundveien 22 denne gang til en pris av 130 000 dollar og [[Wergelandsveien (Oslo)\|Wergelandsveien]] 25.

	== Villa Otium 1924–1959 ==		== Villa Otium 1924–1959 ==

PaulVIF: /* Første representasjon i Norge */

2021-04-21T14:08:47Z

Første representasjon i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:08
Linje 8:		Linje 8:
	I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce (1906–1911) som kom til Kristiania og presenterte sine akkreditiver til [[Jørgen Løvland]] som var [[Utenriksdepartementet\|statsminister for utenrikssaker]] 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong [[Haakon VII]]s kroning i Trondheim den 22. juni 1906.		I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce (1906–1911) som kom til Kristiania og presenterte sine akkreditiver til [[Jørgen Løvland]] som var [[Utenriksdepartementet\|statsminister for utenrikssaker]] 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong [[Haakon VII]]s kroning i Trondheim den 22. juni 1906.
	{{thumb\|Victoria Hotel Oslo.jpg\|Ambassadefunksjonene ble de førte tre årene ivaretatt fra [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] med [[Hestedrosjer i Oslo\|hestedrosje]] utenfor.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1901}}		{{thumb\|Victoria Hotel Oslo.jpg\|Ambassadefunksjonene ble de førte tre årene ivaretatt fra [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] med [[Hestedrosjer i Oslo\|hestedrosje]] utenfor.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1901}}
	Pierce installerte seg i første omgang på to rom på [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] som fra 1853 hadde ligget i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8/[[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 9. Blant de mange oppgavene som innebar i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til [[Arbins løkke]] i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 17 rett overfor [[Ruseløkken skole]] og etablerte den amerkanske representasjonen her.		Pierce installerte seg i første omgang på to rom på [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] som fra 1853 hadde ligget i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8/[[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 9. Blant de mange oppgavene som innebar i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente og passende lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til [[Arbins løkke]] i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 17 rett overfor [[Ruseløkken skole]] og etablerte den amerkanske representasjonen her.
	{{thumb\|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg\|Arbins løkke\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg\|Arbins løkke\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	Eiendommen på rundt fire [[dekar]] store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på [[Victoria terrasse]] og [[Det kongelige slott\|Slottet]], samt til [[Trikken i Oslo\|byens trikkenett]] med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem.		Eiendommen på rundt fire [[dekar]] store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på [[Victoria terrasse]] og [[Det kongelige slott\|Slottet]], samt til [[Trikken i Oslo\|byens trikkenett]] med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem.

PaulVIF: /* Første representasjon i Norge */

2021-04-21T14:08:03Z

Første representasjon i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:08
Linje 8:		Linje 8:
	I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce (1906–1911) som kom til Kristiania og presenterte sine akkreditiver til [[Jørgen Løvland]] som var [[Utenriksdepartementet\|statsminister for utenrikssaker]] 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong [[Haakon VII]]s kroning i Trondheim den 22. juni 1906.		I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce (1906–1911) som kom til Kristiania og presenterte sine akkreditiver til [[Jørgen Løvland]] som var [[Utenriksdepartementet\|statsminister for utenrikssaker]] 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong [[Haakon VII]]s kroning i Trondheim den 22. juni 1906.
	{{thumb\|Victoria Hotel Oslo.jpg\|Ambassadefunksjonene ble de førte tre årene ivaretatt fra [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] med [[Hestedrosjer i Oslo\|hestedrosje]] utenfor.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1901}}		{{thumb\|Victoria Hotel Oslo.jpg\|Ambassadefunksjonene ble de førte tre årene ivaretatt fra [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] med [[Hestedrosjer i Oslo\|hestedrosje]] utenfor.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1901}}
	Pierce installerte seg i første omgang på to rom på [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] som fra 1853 hadde ligget i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8/[[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 9. Blant de mange oppgavene i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til [[Arbins løkke]] i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 17 rett overfor [[Ruseløkken skole]] og etablerte den amerkanske representasjonen her.		Pierce installerte seg i første omgang på to rom på [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] som fra 1853 hadde ligget i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8/[[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 9. Blant de mange oppgavene som innebar i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til [[Arbins løkke]] i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 17 rett overfor [[Ruseløkken skole]] og etablerte den amerkanske representasjonen her.
	{{thumb\|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg\|Arbins løkke\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg\|Arbins løkke\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	Eiendommen på rundt fire [[dekar]] store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på [[Victoria terrasse]] og [[Det kongelige slott\|Slottet]], samt til [[Trikken i Oslo\|byens trikkenett]] med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem.		Eiendommen på rundt fire [[dekar]] store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på [[Victoria terrasse]] og [[Det kongelige slott\|Slottet]], samt til [[Trikken i Oslo\|byens trikkenett]] med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2022 kl. 05:19
Linje 75:		Linje 75:
	{{thumb\|Amerikansk ambassade under bygging 2014.jpg\|Ambassaden under bygging, sett fra [[Smithsvingen]], bebyggelse i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]] i bakgrunnen og [[Holmenkollbakken]] kan skimtes i disen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Amerikansk ambassade under bygging 2014.jpg\|Ambassaden under bygging, sett fra [[Smithsvingen]], bebyggelse i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]] i bakgrunnen og [[Holmenkollbakken]] kan skimtes i disen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	{{thumb\|Amerikansk ambassade Husebyskogen under bygging 2014.jpg\|Byggearbeidet i 2014. Bildet er tatt fra [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]].\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Amerikansk ambassade Husebyskogen under bygging 2014.jpg\|Byggearbeidet i 2014. Bildet er tatt fra [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]].\|Stig Rune Pedersen}}
	Etter å ha søkt gjennom svært mange ulike alternativer, over hele Oslo og i Bærum, kjøpte ambassaden i juni 2009 en 40 [[dekar]] stor tomt for 80 millioner kroner i Husebyskogen, rett overfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)\|Makrellbekken]]. Denne tomten var tidligere en del av [[Husebyskogen ~~(Oslo)\|Husebyskogen]]~~ og utmark under [[Nordre Huseby (Oslo)\|Nordre Huseby]] og selger var staten ved [[Forsvarsdepartementet]], da dette var innenfor et større offentlig friområde som var eid av Forsvaret og også benyttet som øvingsområde for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som har sitt kvarter i [[Huseby leir]] noe lenger opp i [[Sørkedalsveien]]. Ambassadebygningene og den tilhørende tomten har adresse [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]] 36 og ligger i den østlige hjørnet av Husebyskogen, og avgrenset av [[Sørkedalsveien]] i nord, Morgedalsveien i øst og grøntarealene mot [[Smithsvingen]] i sør.		Etter å ha søkt gjennom svært mange ulike alternativer, over hele Oslo og i Bærum, kjøpte ambassaden i juni 2009 en 40 [[dekar]] stor tomt for 80 millioner kroner i [[Husebyskogen (Oslo)\|Husebyskogen]], den nederste delen rett overfor [[Njårdhallen]] på [[Makrellbekken (strøk)\|Makrellbekken]]. Denne tomten var tidligere en del av Husebyskogen og utmark under [[Nordre Huseby (Oslo)\|Nordre Huseby]] og selger var staten ved [[Forsvarsdepartementet]], da dette var innenfor et større offentlig friområde som var eid av Forsvaret og også benyttet som øvingsområde for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som har sitt kvarter i [[Huseby leir]] noe lenger opp i [[Sørkedalsveien]]. Denne tomten ble også brukt som bueskytterbane.

			Ambassadebygningene og den tilhørende tomten har adresse [[Morgedalsvegen (Oslo)\|Morgedalsvegen]] 36 og ligger i den østlige hjørnet av Husebyskogen, og avgrenset av [[Sørkedalsveien]] i nord, Morgedalsveien i øst og grøntarealene mot [[Smithsvingen]] i sør.

	=== Lokal motstand ===		=== Lokal motstand ===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:24
Linje 30:		Linje 30:
	{{thumb\|Villa Otium.jpg\|[[Villa Otium]] fotografert i forbindelse med at den ble overtatt av den amerikanske ambassaden. Den er fortsatt ambassadørens residens.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1924}}		{{thumb\|Villa Otium.jpg\|[[Villa Otium]] fotografert i forbindelse med at den ble overtatt av den amerikanske ambassaden. Den er fortsatt ambassadørens residens.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1924}}
	{{Utdypende artikkel\|Villa Otium}}		{{Utdypende artikkel\|Villa Otium}}
	I november 1921 kom Swenson tilbake som sendemann til Kristiania, en stilling han hadde fram til 1930, han ~~bosatte~~ seg ~~senere som pensjonist~~ her, og døde i Oslo i 1947. Det skulle bli Swenson som fullførte kjøpsprosessen. Imidlertid var prisen på Villa Otium med hele den 40 [[dekar]] store hagen for høy, 180 000 dollar, noe som gikk utover hans kjøpsfullmakt. Dette ble tilslutt løst ved at ¾-deler av hagen ble utparsellert og bebygget ved [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjords gate]] ble forlenget gjennom hagen og ble eiendommens vestgrense og [[Eckersbergs gate (Oslo)\|Eckersbergs gate]] tilsvarende ble forlenget til den nye seksjonen av Hafrsfjords gate.		I november 1921 kom Swenson tilbake som sendemann til Kristiania, en stilling han hadde fram til 1930, som pensjonist senere bosatte han seg her og døde i Oslo i 1947. Det skulle bli Swenson som fullførte kjøpsprosessen. Imidlertid var prisen på Villa Otium med hele den 40 [[dekar]] store hagen for høy, 180 000 dollar, noe som gikk utover hans kjøpsfullmakt. Dette ble tilslutt løst ved at ¾-deler av hagen ble utparsellert og bebygget ved [[Hafrsfjordsgata (Oslo)\|Hafrsfjords gate]] ble forlenget gjennom hagen og ble eiendommens vestgrense og [[Eckersbergs gate (Oslo)\|Eckersbergs gate]] tilsvarende ble forlenget til den nye seksjonen av Hafrsfjords gate.

	Ved at de store vestlige og sørlige delene av hagen mellom Hafrsfjords gate og [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] og mellom Eckersbergs gate og [[Bygdøy allé]] gikk ut av salget kom prisen ned i 125 000 dollar og innenfor kjøpsfullmakten. Det var fru Esther Wilhelmina Olsen som var den formelle eier (og selger) av eiendommen, og hun ble sittende som eier av de fraskilte delene av hagen.		Ved at de store vestlige og sørlige delene av hagen mellom Hafrsfjords gate og [[Kristinelundveien (Oslo)\|Kristinelundveien]] og mellom Eckersbergs gate og [[Bygdøy allé]] gikk ut av salget kom prisen ned i 125 000 dollar og innenfor kjøpsfullmakten. Det var fru Esther Wilhelmina Olsen som var den formelle eier (og selger) av eiendommen, og hun ble sittende som eier av de fraskilte delene av hagen.

	[[Hans Olsen (1859–1951)\|Hans Olsen]] solgte eiendommen i henhold til kjøpekontrakt 20. september 1923 og ambassaden overtok den kjøpte delen av eiendommen og tok den i bruk 29. januar 1924 som både residens og ambassadens kontor. I anneksbygningen fikk konsulæravdelingen kontorer, samt en liten leilighet. I området i den sørlige delen av den tidligere hagen , mot Bygdøy allé kom i det igang en viss byggevirksomhet. Da ~~hun~~ døde i 1929 ønsket arvingene å opparbeide forlengelse av Hafrsfjords gate og Eckersbergs gate og utparsellere tomtene for bebyggelse. Swenson prøvde da å få tilført nye midler fra det amerikanske utenriksdepartementet for å kjøpe opp hele eller deler av disse områdene for å hindre utbygging for tett på ambassadens eiendom, men dette ble avslått.		[[Hans Olsen (1859–1951)\|Hans Olsen]] solgte eiendommen i henhold til kjøpekontrakt 20. september 1923 og ambassaden overtok den kjøpte delen av eiendommen og tok den i bruk 29. januar 1924 som både residens og ambassadens kontor. I anneksbygningen fikk konsulæravdelingen kontorer, samt en liten leilighet. I området i den sørlige delen av den tidligere hagen, mot Bygdøy allé kom i det igang en viss byggevirksomhet. Da Esther Wilhelmina Olsen døde i 1929 ønsket arvingene å opparbeide forlengelse av Hafrsfjords gate og Eckersbergs gate og utparsellere tomtene for bebyggelse. Swenson prøvde da å få tilført nye midler fra det amerikanske utenriksdepartementet for å kjøpe opp hele eller deler av disse områdene for å hindre utbygging for tett på ambassadens eiendom, men dette ble avslått.

	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] flyktet den amerikanske ambassadøren 22. april 1940 via ~~Sverioge~~ til London, og det ble etablert en representasjon der overfor norske myndigheter så lenge krigen varte~~, og~~ var tilbake i Villa Otium med den daværende ambassadøren Lithgow Osborne (1944–1946) ~~31. mai 1945~~.		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] flyktet den amerikanske ambassadøren 22. april 1940 via Sverige til London, og det ble etablert en representasjon der overfor norske myndigheter så lenge krigen varte. 31. mai 1945 var den amerikanske representasjonen tilbake i Villa Otium med den daværende ambassadøren Lithgow Osborne (1944–1946).

	Etter krigen ble det klart at ~~dette ble~~ for liten plass til ~~denne~~ dobbeltfunksjonen ~~i Villa Otium~~, og det ble startet undersøkelser for nye lokaler til ambassadens kontorer. Etter at disse ble flyttet til Drammensveien i 1959 har Villa Otium siden blitt brukt til ambassadørresidens og representasjonslokaler for USA.		Etter krigen ble det en langt mer utadrettet og aktiv amerikansk utenrikspolitikk, og det ble klart at Villa Otium hadde for liten plass til dobbeltfunksjonen som både residens og ambassade, og det ble startet undersøkelser for nye lokaler til ambassadens kontorer. Etter at disse ble flyttet til Drammensveien i 1959 har Villa Otium siden blitt brukt til ambassadørresidens og representasjonslokaler for USA.

	== Drammensveien 1959–2017 ==		== Drammensveien 1959–2017 ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:08
Linje 8:		Linje 8:
	I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce (1906–1911) som kom til Kristiania og presenterte sine akkreditiver til [[Jørgen Løvland]] som var [[Utenriksdepartementet\|statsminister for utenrikssaker]] 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong [[Haakon VII]]s kroning i Trondheim den 22. juni 1906.		I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce (1906–1911) som kom til Kristiania og presenterte sine akkreditiver til [[Jørgen Løvland]] som var [[Utenriksdepartementet\|statsminister for utenrikssaker]] 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong [[Haakon VII]]s kroning i Trondheim den 22. juni 1906.
	{{thumb\|Victoria Hotel Oslo.jpg\|Ambassadefunksjonene ble de førte tre årene ivaretatt fra [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] med [[Hestedrosjer i Oslo\|hestedrosje]] utenfor.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1901}}		{{thumb\|Victoria Hotel Oslo.jpg\|Ambassadefunksjonene ble de førte tre årene ivaretatt fra [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] med [[Hestedrosjer i Oslo\|hestedrosje]] utenfor.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1901}}
	Pierce installerte seg i første omgang på to rom på [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] som fra 1853 hadde ligget i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8/[[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 9. Blant de mange oppgavene som innebar i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til [[Arbins løkke]] i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 17 rett overfor [[Ruseløkken skole]] og etablerte den amerkanske representasjonen her.		Pierce installerte seg i første omgang på to rom på [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] som fra 1853 hadde ligget i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8/[[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 9. Blant de mange oppgavene som innebar i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente og passende lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til [[Arbins løkke]] i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 17 rett overfor [[Ruseløkken skole]] og etablerte den amerkanske representasjonen her.
	{{thumb\|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg\|Arbins løkke\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg\|Arbins løkke\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	Eiendommen på rundt fire [[dekar]] store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på [[Victoria terrasse]] og [[Det kongelige slott\|Slottet]], samt til [[Trikken i Oslo\|byens trikkenett]] med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem.		Eiendommen på rundt fire [[dekar]] store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på [[Victoria terrasse]] og [[Det kongelige slott\|Slottet]], samt til [[Trikken i Oslo\|byens trikkenett]] med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 14:08
Linje 8:		Linje 8:
	I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce (1906–1911) som kom til Kristiania og presenterte sine akkreditiver til [[Jørgen Løvland]] som var [[Utenriksdepartementet\|statsminister for utenrikssaker]] 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong [[Haakon VII]]s kroning i Trondheim den 22. juni 1906.		I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce (1906–1911) som kom til Kristiania og presenterte sine akkreditiver til [[Jørgen Løvland]] som var [[Utenriksdepartementet\|statsminister for utenrikssaker]] 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong [[Haakon VII]]s kroning i Trondheim den 22. juni 1906.
	{{thumb\|Victoria Hotel Oslo.jpg\|Ambassadefunksjonene ble de førte tre årene ivaretatt fra [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] med [[Hestedrosjer i Oslo\|hestedrosje]] utenfor.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1901}}		{{thumb\|Victoria Hotel Oslo.jpg\|Ambassadefunksjonene ble de førte tre årene ivaretatt fra [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] med [[Hestedrosjer i Oslo\|hestedrosje]] utenfor.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1901}}
	Pierce installerte seg i første omgang på to rom på [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] som fra 1853 hadde ligget i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8/[[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 9. Blant de mange oppgavene i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til [[Arbins løkke]] i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 17 rett overfor [[Ruseløkken skole]] og etablerte den amerkanske representasjonen her.		Pierce installerte seg i første omgang på to rom på [[Victoria Hotel (Oslo)\|Victoria Hotel]] som fra 1853 hadde ligget i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8/[[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 9. Blant de mange oppgavene som innebar i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til [[Arbins løkke]] i [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 17 rett overfor [[Ruseløkken skole]] og etablerte den amerkanske representasjonen her.
	{{thumb\|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg\|Arbins løkke\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg\|Arbins løkke\|[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	Eiendommen på rundt fire [[dekar]] store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på [[Victoria terrasse]] og [[Det kongelige slott\|Slottet]], samt til [[Trikken i Oslo\|byens trikkenett]] med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem.		Eiendommen på rundt fire [[dekar]] store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på [[Victoria terrasse]] og [[Det kongelige slott\|Slottet]], samt til [[Trikken i Oslo\|byens trikkenett]] med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem.