Ulefos hovedgård - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2022-08-14T22:11:26Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2022 kl. 22:11
Linje 38:		Linje 38:
	[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.		[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.

	Aall-familien brukte opprinnelig gården som sommerbolig, ~~men~~ fra 1830 bodde familien der på helårsbasis.		Aall-familien brukte opprinnelig gården som sommerbolig, og bodde ellers på [[Brekke (Skien)\|Søndre Brekke]] i Skien som Aall kjøpte i 1810. Men fra 1830 bodde familien der på helårsbasis.

	Stiftelsen Statsråd Niels Aalls Minde er fra 1943 eier av hovedbygningen og parken.		Stiftelsen Statsråd Niels Aalls Minde er fra 1943 eier av hovedbygningen og parken.

PaulVIF: /* Dagens gårdsanlegg */ IKKE

2022-08-14T14:17:46Z

Dagens gårdsanlegg: IKKE

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2022 kl. 14:17
Linje 43:		Linje 43:

	== Dagens gårdsanlegg ==		== Dagens gårdsanlegg ==
	~~Statsråd~~ [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] (1769-1854) overtok gården etter sin far Nicolai Benjamin Aall, og satte igang utviklingen av gårdsanlegget slik det framstår idag. Dette er et framstående arkitektonisk verk i [[empirestil]].		[[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] (1769-1854) overtok gården etter sin far Nicolai Benjamin Aall, og satte igang utviklingen av gårdsanlegget slik det framstår idag. Dette er et framstående arkitektonisk verk i [[empirestil]].

	Hovedbygningen ble oppført i årene 1802 til 1807 av Niels Aall. Første utkast ble tegnet av [[Christian Ancher Collett]], dette ble endret av [[Jørgen Henrik Rawert]].		Hovedbygningen ble oppført i årene 1802 til 1807 av Niels Aall. Første utkast ble tegnet av [[Christian Ancher Collett]], dette ble endret av [[Jørgen Henrik Rawert]].

PaulVIF på 14. aug. 2022 kl. 12:21

2022-08-14T12:21:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2022 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform =		\| målform =

PaulVIF: /* Historie */

2022-08-13T19:18:53Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 19:18
Linje 33:		Linje 33:
	Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)\|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.		Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)\|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.

	Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie, og tidlig eid av [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]] (1576–1646). [[Herman Leopoldus (død 1696)\|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, ~~ble~~ eier i 1722~~, og i~~ 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere.		Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie, og tidlig eid av [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]] (1576–1646). I 1670 måtte [[Preben von Ahnen]] overdra eiedommen til [[Anders Madsen (1609–1670)\|Anders Madsen]] (1609–1670) og denne gikk videre til sønnen [[Stig Tonsberg]].

			Etter flere senere eierskifter hvor eiendommen var et spekulasjonsobjekt, ble [[Herman Leopoldus (død 1696)\|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, eier i 1722. I 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere.

	[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.		[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.

PaulVIF: /* Historie */

2022-08-13T18:58:39Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 18:58
Linje 33:		Linje 33:
	Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)\|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.		Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)\|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.

	Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie. [[Herman Leopoldus (død 1696)\|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, ble eier i 1722, og i 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere.		Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie, og tidlig eid av [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]] (1576–1646). [[Herman Leopoldus (død 1696)\|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, ble eier i 1722, og i 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere.

	[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.		[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.

PaulVIF: /* Historie */

2022-08-13T18:55:50Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 18:55
Linje 31:		Linje 31:

	== Historie ==		== Historie ==
	Gården er første gang nevnt i 1439. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)\|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.		Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)\|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.

	Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie. [[Herman Leopoldus (død 1696)\|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, ble eier i 1722, og i 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere.		Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie. [[Herman Leopoldus (død 1696)\|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, ble eier i 1722, og i 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere.

PaulVIF: /* Dagens gårdsanlegg */

2022-08-13T18:55:05Z

Dagens gårdsanlegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 18:55
Linje 46:		Linje 46:
	Hovedbygningen ble oppført i årene 1802 til 1807 av Niels Aall. Første utkast ble tegnet av [[Christian Ancher Collett]], dette ble endret av [[Jørgen Henrik Rawert]].		Hovedbygningen ble oppført i årene 1802 til 1807 av Niels Aall. Første utkast ble tegnet av [[Christian Ancher Collett]], dette ble endret av [[Jørgen Henrik Rawert]].

	Anlegget er oppført i slaggstein fra [[Ulefos Jernværk]], og består av hovedfløy med kuppeldekket midtparti og to énetasjes sidefløyer, dominerende plassert mot elven. Med det søylebårne midtparti og den stramme, velproporsjonerte arkitektur representerer Ulefos det fremste innen norsk klassisistisk bygningskunst. Bygningen ble brannherjet 1961, men restaurert de følgende årene.		Anlegget er oppført i slaggstein fra [[Ulefos Jernværk]], noen kilder sier [[Bolvik Jernverk\|Bolvik Jernværk]], og består av hovedfløy med kuppeldekket midtparti og to énetasjes sidefløyer, dominerende plassert mot elven. Med det søylebårne midtparti og den stramme, velproporsjonerte arkitektur representerer Ulefos det fremste innen norsk klassisistisk bygningskunst. Bygningen ble brannherjet 1961, men restaurert de følgende årene.

	Nord for hovedbygningen ligger driftsbygningen med høyt klokketårn, låve og museumsdel i lukket firkant. Sør og øst for hovedbygningen ligger terrassehage og park i engelsk stil.		Nord for hovedbygningen ligger driftsbygningen med høyt klokketårn, låve og museumsdel i lukket firkant. Sør og øst for hovedbygningen ligger terrassehage og park i engelsk stil.

PaulVIF: /* Historie */

2022-08-13T18:51:09Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 18:51
Linje 36:		Linje 36:

	[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.		[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.

			Aall-familien brukte opprinnelig gården som sommerbolig, men fra 1830 bodde familien der på helårsbasis.

	Stiftelsen Statsråd Niels Aalls Minde er fra 1943 eier av hovedbygningen og parken.		Stiftelsen Statsråd Niels Aalls Minde er fra 1943 eier av hovedbygningen og parken.

PaulVIF på 13. aug. 2022 kl. 18:48

2022-08-13T18:48:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 18:48
Linje 50:		Linje 50:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [https://snl.no/Ulefos Ulefos] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Ulefos Ulefos] i ''[[Store norske leksikon]]''
			* Valebrokk, Eva; Risåsen, Geir Thomas: ''Norske slott, herregårder og gods'', ss. 238–251. Utg. Andresen & Butenschøn. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121804079\|side=240}}.
	* {{Holla 1925}}.		* {{Holla 1925}}.
	* {{kulturminne\|86736}}		* {{kulturminne\|86736}}

PaulVIF: /* Litteratur */

2022-08-13T18:35:12Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 18:35
Linje 52:		Linje 52:
	* {{Holla 1925}}.		* {{Holla 1925}}.
	* {{kulturminne\|86736}}		* {{kulturminne\|86736}}
			* [https://www.telemarkmuseum.no/ulefos-hovedgaard/ Ulefoss hovedgård] hos [[Telemark Museum]]

	{{Artikkelkoord\|59.2872\|N\|9.2472\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.2872\|N\|9.2472\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 19:18
Linje 33:		Linje 33:
	Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)\|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.		Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)\|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.

	Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie, og tidlig eid av [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]] (1576–1646). [[Herman Leopoldus (død 1696)\|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, ~~ble~~ eier i 1722~~, og i~~ 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere.		Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie, og tidlig eid av [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]] (1576–1646). I 1670 måtte [[Preben von Ahnen]] overdra eiedommen til [[Anders Madsen (1609–1670)\|Anders Madsen]] (1609–1670) og denne gikk videre til sønnen [[Stig Tonsberg]].

			Etter flere senere eierskifter hvor eiendommen var et spekulasjonsobjekt, ble [[Herman Leopoldus (død 1696)\|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, eier i 1722. I 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere.

	[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.		[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 18:58
Linje 33:		Linje 33:
	Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)\|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.		Gården er første gang nevnt i 1439 som Wolufos. Rundt 1550 ble gården overtatt av befalingsmann over [[Bratsberg len]] og lensherre i [[Brunla len]] [[Claus Huitfeldt (d. 1590)\|Claus Huitfeldt]] til Krimstrup (d. 1590) og ble da en adelig frigård.

	Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie. [[Herman Leopoldus (død 1696)\|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, ble eier i 1722, og i 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere.		Ulefos herregård ble i 1626 igjen [[krongods]], men kom senere igjen tilbake i privat eie, og tidlig eid av [[Claus Brockenhuus (1576–1646)\|Claus Brockenhuus]] (1576–1646). [[Herman Leopoldus (død 1696)\|Herman Leopoldus]], [[Løvenskiold]]-slektas stamfar, ble eier i 1722, og i 1762 solgte [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] Ulefos herregård til justisråd [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], som imidlertid døde tre år senere.

	[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.		[[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] var medeier fra 1775. I 1782 kjøpte han ut Christian Anchers to sønner og arvinger [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker (1749–1824)\|Peder Anker]] og ble eier av hele gården, som senere har vært i [[Aall]]-slektens eie.