Ullern (Øvre Eiker) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: satt inn bilde

2022-03-21T13:36:05Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 13:36
Linje 16:		Linje 16:
	\| postnr = 3300 [[Hokksund]]		\| postnr = 3300 [[Hokksund]]
	}}		}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2011060723003 0091 1.jpg\|Ullern\|Fra Nils Johnsen ''Eker'', utg. 1914.}}
	'''[[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]''' er en [[Namnegard\|navnegård]] og [[Matrikkelgård\|matrikkelgård]] i [[Sanden fjerding (Eiker)\|Sanden fjerding]] og [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ligger i omtrent 1 kilometer nord for [[Hokksund]] sentrum.		'''[[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]''' er en [[Namnegard\|navnegård]] og [[Matrikkelgård\|matrikkelgård]] i [[Sanden fjerding (Eiker)\|Sanden fjerding]] og [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ligger i omtrent 1 kilometer nord for [[Hokksund]] sentrum.
	<br />		<br />

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:04:29Z

Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:04
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]		\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]
	\| fylke = [[~~Buskerud~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 96		\| gnr = 96
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 15. feb. 2019 kl. 08:05

2019-02-15T08:05:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2019 kl. 08:05
Linje 16:		Linje 16:
	\| postnr = 3300 [[Hokksund]]		\| postnr = 3300 [[Hokksund]]
	}}		}}


	'''[[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]''' er en [[Namnegard\|navnegård]] og [[Matrikkelgård\|matrikkelgård]] i [[Sanden fjerding (Eiker)\|Sanden fjerding]] og [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ligger i omtrent 1 kilometer nord for [[Hokksund]] sentrum.		'''[[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]''' er en [[Namnegard\|navnegård]] og [[Matrikkelgård\|matrikkelgård]] i [[Sanden fjerding (Eiker)\|Sanden fjerding]] og [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ligger i omtrent 1 kilometer nord for [[Hokksund]] sentrum.

Bent: /* Nyere historie */ +1661, om kvern og laksefiske

2018-02-18T10:03:32Z

Nyere historie: +1661, om kvern og laksefiske

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2018 kl. 10:03
Linje 56:		Linje 56:

	==Nyere historie==		==Nyere historie==
	I skattemanntallet fra 1661 er Maren Skram fortsatt ført opp som eier av 7 fjerdingspund, altså det samme som i 1647, mens Tryg Dramdals arvinger hadde 5 fjerdingspund. Brukeren het nå '''Niels Ulleren'''. Dessuten blir det opplyst at gården hadde to sagbruk, og at den øverste av dem ble brukt under gården, mens den nederste tilhørte '''Hans Nielsen''', som var borger på [[Bragernes]].<ref>Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags gotiske gruppe: Ulleren, Nielss paaboer, schylder - 3 schipund blandingss Korn, der aff følger [......] fru Maren Schram - 7 fringer med bøxell offuer alt, Tryg Dramdals arffuinger - 5 fringer. Der under thuende Sauge, dend øffuerste bruges aff Gaardens besidder, dend nederste Saug bruges aff Hans Nielsen paa Bragenis.</ref> Dette må være sager som lå langs [[Ullernbekken (Øvre Eiker)\|Ullernbekken]] ved [[Vendelborg (Øvre Eiker)\|Vendelborg]] og som seinere ble kjent som [[Vendelborgsagene\|Vendelborgbruket]].		I skattemanntallet fra 1661 er Maren Skram fortsatt ført opp som eier av 7 fjerdingspund, altså det samme som i 1647, mens Tryg Dramdals arvinger hadde 5 fjerdingspund. Brukeren het nå '''Niels Ulleren'''. Gården hadde kvern, som malte til husbehov, skog til små last og et laksefiske med drivgarn.<ref>Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags Gotiske gruppe: Item et Quernehus til Gaarden, kand mallis noget paa til hussbehoff, och er til gaarden schauff til smae Last, sampt it Laxsefischet med driffgarn, hafr samme Landschyld och Rettighed.</ref> Dessuten blir det opplyst at gården hadde to sagbruk, og at den øverste av dem ble brukt under gården, mens den nederste tilhørte '''Hans Nielsen''', som var borger på [[Bragernes]].<ref>Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags gotiske gruppe: Ulleren, Nielss paaboer, schylder - 3 schipund blandingss Korn, der aff følger [......] fru Maren Schram - 7 fringer med bøxell offuer alt, Tryg Dramdals arffuinger - 5 fringer. Der under thuende Sauge, dend øffuerste bruges aff Gaardens besidder, dend nederste Saug bruges aff Hans Nielsen paa Bragenis.</ref> Dette må være sager som lå langs [[Ullernbekken (Øvre Eiker)\|Ullernbekken]] ved [[Vendelborg (Øvre Eiker)\|Vendelborg]] og som seinere ble kjent som [[Vendelborgsagene\|Vendelborgbruket]].

	Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at oppsitteren på gården, '''Niels Joensen''' var selveier over det meste av gården, 2 skippund og 15 lispund, mens Biørn Flagnes arvinger eide de siste 5 lispundene. Det ble sådd 1 tønne blandkorn og 10 tønner havre og avlet 16 lass høy. Husdyrholdet var to hester, ti storfe, åtte sauer og seks geiter. Gården hadde «Huustømmer vexte skov samt gierdefang og brende væd», samt seter og et laksefiske som ble taksert til 6 lispund. Av husmannsplasser hadde Ullern fire løkker, der det ble sådd til sammen 3 tønner havre. Antakelig er dette løkkene i [[Dynge (Øvre Eiker)\|Dynge]], like nedenfor [[Hellefossen]], der også laksefisket foregikk.		Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at oppsitteren på gården, '''Niels Joensen''' var selveier over det meste av gården, 2 skippund og 15 lispund, mens Biørn Flagnes arvinger eide de siste 5 lispundene. Det ble sådd 1 tønne blandkorn og 10 tønner havre og avlet 16 lass høy. Husdyrholdet var to hester, ti storfe, åtte sauer og seks geiter. Gården hadde «Huustømmer vexte skov samt gierdefang og brende væd», samt seter og et laksefiske som ble taksert til 6 lispund. Av husmannsplasser hadde Ullern fire løkker, der det ble sådd til sammen 3 tønner havre. Antakelig er dette løkkene i [[Dynge (Øvre Eiker)\|Dynge]], like nedenfor [[Hellefossen]], der også laksefisket foregikk.

Bent: /* Referanser */

2018-02-18T09:40:36Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2018 kl. 09:40
Linje 156:		Linje 156:
	*Bnr.74: [[Solhaug (Øvre Eiker, 96/74)\|Solhaug]]		*Bnr.74: [[Solhaug (Øvre Eiker, 96/74)\|Solhaug]]
	*Bnr.75: [[Furulund (Øvre Eiker, 96/75)\|Furulund]]		*Bnr.75: [[Furulund (Øvre Eiker, 96/75)\|Furulund]]

			<br />
			<br />

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/><br />		<references/><br />
	<br />		<br />

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet\|«Sigden og sagbladet»]], bind 2 av «Eikers historie», utg.1994.		*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet\|«Sigden og sagbladet»]], bind 2 av «Eikers historie», utg.1994.

Bent: /* Deling av gården fra omkring 1800 */

2018-02-18T09:39:50Z

Deling av gården fra omkring 1800

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2018 kl. 09:39
Linje 73:		Linje 73:
	*Ole Nilsens part, der dato for skjøtet ikke er oppgitt, med landskyld 1 <small>1/2</small> skippund		*Ole Nilsens part, der dato for skjøtet ikke er oppgitt, med landskyld 1 <small>1/2</small> skippund
	I fellesskap eide de to brødrene gårdskverna, som ikke var i bruk, men som ble taksert til 30 riksdaler.<ref>Deliberasjonprotokoll 1803, s.108: Det ved gaarden værende qværne huus bestaaende udi 2de sammahls bekke qværne som alleneste kann gaae i Flom har af Eyeren icke været benyttet i de sidste forløbne 4 Aar ansees af Commissionen til Værdi 30rd</ref> Dessuten hadde de en andel i et drivgransfiske, som besto i fiskerett hvert åttende døgn og ble taksert til en årlig verdi av 10 riksdaler, samt et teinefiske etter laks som ble verdsatt til 20 riksdaler årlig.		I fellesskap eide de to brødrene gårdskverna, som ikke var i bruk, men som ble taksert til 30 riksdaler.<ref>Deliberasjonprotokoll 1803, s.108: Det ved gaarden værende qværne huus bestaaende udi 2de sammahls bekke qværne som alleneste kann gaae i Flom har af Eyeren icke været benyttet i de sidste forløbne 4 Aar ansees af Commissionen til Værdi 30rd</ref> Dessuten hadde de en andel i et drivgransfiske, som besto i fiskerett hvert åttende døgn og ble taksert til en årlig verdi av 10 riksdaler, samt et teinefiske etter laks som ble verdsatt til 20 riksdaler årlig.
			<br />
			<br />

	===Den nye matrikkelen (1812)===		===Den nye matrikkelen (1812)===

Bent: /* Nyere historie */

2018-02-18T09:39:28Z

Nyere historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2018 kl. 09:39
Linje 56:		Linje 56:

	==Nyere historie==		==Nyere historie==
	I skattemanntallet fra 1661 er Maren Skram fortsatt ført opp som eier av 7 fjerdingspund, altså det samme som i 1647, mens Tryg Dramdals arvinger hadde 5 fjerdingspund. Brukeren het nå '''Niels Ulleren'''. Dessuten blir det opplyst at gården hadde to sagbruk, og at den øverste av dem ble brukt under gården, mens den nederste tilhørte '''Hans Nielsen''', som var borger på [[Bragernes]].<ref>Ulleren, Nielss paaboer, schylder - 3 schipund blandingss Korn, der aff følger [......] fru Maren Schram - 7 fringer med bøxell offuer alt, Tryg Dramdals arffuinger - 5 fringer. Der under thuende Sauge, dend øffuerste bruges aff Gaardens besidder, dend nederste Saug bruges aff Hans Nielsen paa Bragenis.</ref> Dette må være sager som lå langs [[Ullernbekken (Øvre Eiker)\|Ullernbekken]] ved [[Vendelborg (Øvre Eiker)\|Vendelborg]] og som seinere ble kjent som [[Vendelborgsagene\|Vendelborgbruket]].		I skattemanntallet fra 1661 er Maren Skram fortsatt ført opp som eier av 7 fjerdingspund, altså det samme som i 1647, mens Tryg Dramdals arvinger hadde 5 fjerdingspund. Brukeren het nå '''Niels Ulleren'''. Dessuten blir det opplyst at gården hadde to sagbruk, og at den øverste av dem ble brukt under gården, mens den nederste tilhørte '''Hans Nielsen''', som var borger på [[Bragernes]].<ref>Skattemanntall 1661, avskrift ved Eiker Historielags gotiske gruppe: Ulleren, Nielss paaboer, schylder - 3 schipund blandingss Korn, der aff følger [......] fru Maren Schram - 7 fringer med bøxell offuer alt, Tryg Dramdals arffuinger - 5 fringer. Der under thuende Sauge, dend øffuerste bruges aff Gaardens besidder, dend nederste Saug bruges aff Hans Nielsen paa Bragenis.</ref> Dette må være sager som lå langs [[Ullernbekken (Øvre Eiker)\|Ullernbekken]] ved [[Vendelborg (Øvre Eiker)\|Vendelborg]] og som seinere ble kjent som [[Vendelborgsagene\|Vendelborgbruket]].

	Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at oppsitteren på gården, '''Niels Joensen''' var selveier over det meste av gården, 2 skippund og 15 lispund, mens Biørn Flagnes arvinger eide de siste 5 lispundene. Det ble sådd 1 tønne blandkorn og 10 tønner havre og avlet 16 lass høy. Husdyrholdet var to hester, ti storfe, åtte sauer og seks geiter. Gården hadde «Huustømmer vexte skov samt gierdefang og brende væd», samt seter og et laksefiske som ble taksert til 6 lispund. Av husmannsplasser hadde Ullern fire løkker, der det ble sådd til sammen 3 tønner havre. Antakelig er dette løkkene i [[Dynge (Øvre Eiker)\|Dynge]], like nedenfor [[Hellefossen]], der også laksefisket foregikk.		Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at oppsitteren på gården, '''Niels Joensen''' var selveier over det meste av gården, 2 skippund og 15 lispund, mens Biørn Flagnes arvinger eide de siste 5 lispundene. Det ble sådd 1 tønne blandkorn og 10 tønner havre og avlet 16 lass høy. Husdyrholdet var to hester, ti storfe, åtte sauer og seks geiter. Gården hadde «Huustømmer vexte skov samt gierdefang og brende væd», samt seter og et laksefiske som ble taksert til 6 lispund. Av husmannsplasser hadde Ullern fire løkker, der det ble sådd til sammen 3 tønner havre. Antakelig er dette løkkene i [[Dynge (Øvre Eiker)\|Dynge]], like nedenfor [[Hellefossen]], der også laksefisket foregikk.
Linje 63:		Linje 63:
	*'''John Nielssen''' og hustru '''Maren Andersdatter''', med tjenestedrengen Povel Olsen og piken Maren Olsdatter.		*'''John Nielssen''' og hustru '''Maren Andersdatter''', med tjenestedrengen Povel Olsen og piken Maren Olsdatter.
	*Husmann '''Anders Arnesen''' og hans kone '''Elen Johnsdatter'''		*Husmann '''Anders Arnesen''' og hans kone '''Elen Johnsdatter'''
	*'''Niels Johnsen''' og hustru '''Kirsten Christophersdatter, med ~~tjenestedrengenb~~ Lars Andersen og piken Anne Pedersdatter		*'''Niels Johnsen''' og hustru '''Kirsten Christophersdatter''', med tjenestedrengen Lars Andersen og piken Anne Pedersdatter
	*Husmannen '''Knud Stephensen''' og hans kone '''Alhed Olsdatter'''		*Husmannen '''Knud Stephensen''' og hans kone '''Alhed Olsdatter'''
	<br />		<br />

Bent: /* Deling av gården fra omkring 1800 */

2018-02-18T09:36:14Z

Deling av gården fra omkring 1800

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2018 kl. 09:36
Linje 72:		Linje 72:
	*Nils Nilsens part, etter skjøte av 18/2-1799, med landskyld 1 <small>1/2</small> skippund		*Nils Nilsens part, etter skjøte av 18/2-1799, med landskyld 1 <small>1/2</small> skippund
	*Ole Nilsens part, der dato for skjøtet ikke er oppgitt, med landskyld 1 <small>1/2</small> skippund		*Ole Nilsens part, der dato for skjøtet ikke er oppgitt, med landskyld 1 <small>1/2</small> skippund
	I fellesskap eide de to brødrene gårdskverna, som ikke var i bruk, men som ble taksert til 30 riksdaler.<ref>Det ved gaarden værende qværne huus bestaaende udi 2de sammahls bekke qværne som alleneste kann gaae i Flom har af Eyeren icke været benyttet i de sidste forløbne 4 Aar ansees af Commissionen til Værdi 30rd</ref> Dessuten hadde de en andel i et drivgransfiske, som besto i fiskerett hvert åttende døgn og ble taksert til en årlig verdi av 10 riksdaler, samt et teinefiske etter laks som ble verdsatt til 20 riksdaler årlig.		I fellesskap eide de to brødrene gårdskverna, som ikke var i bruk, men som ble taksert til 30 riksdaler.<ref>Deliberasjonprotokoll 1803, s.108: Det ved gaarden værende qværne huus bestaaende udi 2de sammahls bekke qværne som alleneste kann gaae i Flom har af Eyeren icke været benyttet i de sidste forløbne 4 Aar ansees af Commissionen til Værdi 30rd</ref> Dessuten hadde de en andel i et drivgransfiske, som besto i fiskerett hvert åttende døgn og ble taksert til en årlig verdi av 10 riksdaler, samt et teinefiske etter laks som ble verdsatt til 20 riksdaler årlig.

	===Den nye matrikkelen (1812)===		===Den nye matrikkelen (1812)===

Bent: /* Kilder */

2018-02-18T09:34:16Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2018 kl. 09:34
Linje 164:		Linje 164:
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/39153/57 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0111: Buskerud eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 57]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/39153/57 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0111: Buskerud eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 57]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/45958/146?indexing= RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R31/L1834: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1765, s. 146]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/45958/146?indexing= RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R31/L1834: Ekstraskatten Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud, 1765, s. 146]
			*[https://media.digitalarkivet.no/view/39282/108?indexing= RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 108]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/39285/61 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0061: Buskerud fogderi. Kommisjonsprotokoll for Eiker prestegjeld, 1803, s. 61]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/39285/61 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0061: Buskerud fogderi. Kommisjonsprotokoll for Eiker prestegjeld, 1803, s. 61]
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/39289/24 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0065: Buskerud fogderi. Oppebørselsregister for Eiker, Modum og Sigdal prestegjeld, 1803-1804, s. 24]		*[https://media.digitalarkivet.no/view/39289/24 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0065: Buskerud fogderi. Oppebørselsregister for Eiker, Modum og Sigdal prestegjeld, 1803-1804, s. 24]

Bent: +fra matriklene

2018-02-18T09:33:08Z

+fra matriklene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2018 kl. 09:33
Linje 18:		Linje 18:


			'''[[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]''' er en [[Namnegard\|navnegård]] og [[Matrikkelgård\|matrikkelgård]] i [[Sanden fjerding (Eiker)\|Sanden fjerding]] og [[Haug sogn (Eiker)\|Haug sogn]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ligger i omtrent 1 kilometer nord for [[Hokksund]] sentrum.
			<br />
			<br />

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 27:		Linje 29:
	===Seinmiddelalderen (1350-1500)===		===Seinmiddelalderen (1350-1500)===
	===Tidlig nytid (1500-1650)===		===Tidlig nytid (1500-1650)===
			I skattematrikkelen fra 1647 er Ullern oppført som en fullgård med landskyld på 3 skippund. Brukeren het '''Amund Wlderen''', og han var leilending under fru [[Maren Eriksdatter Skram\|Maren Skram]], som eide 1 skippund og 15 lispund, og '''Tryg Dramdall''', som eide 1 skippund og 5 lispund.
			<br />
			<br />

	==Fra matrikler og panteregister==		==Fra matrikler og panteregister==
Linje 33:		Linje 38:
	\|-		\|-
	\| '''Matrikkel 1647'''		\| '''Matrikkel 1647'''
	\| ~~xxxxgård~~ med landskyld ~~x lispund eller x riksdaler~~		\| Fullgård med landskyld 3 skippund
	\|-		\|-
	\| '''Gammel matrikkel'''		\| '''Gammel matrikkel'''
	\| MN ~~xxx~~ med skyld ~~xx lispund~~		\| MN 89 med skyld 3 skippund tunge
	\|-		\|-
	\| '''Matrikkel 1838'''		\| '''Matrikkel 1838'''
	\| MN xx med skyld x riksdaler x skilling		\| MN 213 med skyld 10 riksdaler 1 ort 21 skilling
	\|-		\|-
	\| '''Matrikkel 1887'''		\| '''Matrikkel 1887'''
	\| Gnr.~~xxx~~ med skyld xx mark xx øre		\| Gnr.96: 9 bruk med samlet skyld 47 mark 89 øre
	\|-		\|-
	\| '''Areal og antall bruk 2009'''		\| '''Areal og antall bruk 2009'''
	\|		\|
	\|}		\|}
			<br />
			<br />

			==Nyere historie==
			I skattemanntallet fra 1661 er Maren Skram fortsatt ført opp som eier av 7 fjerdingspund, altså det samme som i 1647, mens Tryg Dramdals arvinger hadde 5 fjerdingspund. Brukeren het nå '''Niels Ulleren'''. Dessuten blir det opplyst at gården hadde to sagbruk, og at den øverste av dem ble brukt under gården, mens den nederste tilhørte '''Hans Nielsen''', som var borger på [[Bragernes]].<ref>Ulleren, Nielss paaboer, schylder - 3 schipund blandingss Korn, der aff følger [......] fru Maren Schram - 7 fringer med bøxell offuer alt, Tryg Dramdals arffuinger - 5 fringer. Der under thuende Sauge, dend øffuerste bruges aff Gaardens besidder, dend nederste Saug bruges aff Hans Nielsen paa Bragenis.</ref> Dette må være sager som lå langs [[Ullernbekken (Øvre Eiker)\|Ullernbekken]] ved [[Vendelborg (Øvre Eiker)\|Vendelborg]] og som seinere ble kjent som [[Vendelborgsagene\|Vendelborgbruket]].

	~~==Nyere historie==~~		Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at oppsitteren på gården, '''Niels Joensen''' var selveier over det meste av gården, 2 skippund og 15 lispund, mens Biørn Flagnes arvinger eide de siste 5 lispundene. Det ble sådd 1 tønne blandkorn og 10 tønner havre og avlet 16 lass høy. Husdyrholdet var to hester, ti storfe, åtte sauer og seks geiter. Gården hadde «Huustømmer vexte skov samt gierdefang og brende væd», samt seter og et laksefiske som ble taksert til 6 lispund. Av husmannsplasser hadde Ullern fire løkker, der det ble sådd til sammen 3 tønner havre. Antakelig er dette løkkene i [[Dynge (Øvre Eiker)\|Dynge]], like nedenfor [[Hellefossen]], der også laksefisket foregikk.

			I skattemanntallet fra 1765 er det to brukere av Ullern, antakelig far og sønn, men de er oppført med hver sin husholdning og underliggende husmannsplass:
			*'''John Nielssen''' og hustru '''Maren Andersdatter''', med tjenestedrengen Povel Olsen og piken Maren Olsdatter.
			*Husmann '''Anders Arnesen''' og hans kone '''Elen Johnsdatter'''
			*'''Niels Johnsen''' og hustru '''Kirsten Christophersdatter, med tjenestedrengenb Lars Andersen og piken Anne Pedersdatter
			*Husmannen '''Knud Stephensen''' og hans kone '''Alhed Olsdatter'''
			<br />
			<br />

	===Deling av gården fra omkring 1800===		===Deling av gården fra omkring 1800===
			Jordkommisjonen i 1803 viser at Ullern på dette tidspunktet var delt i to like store bruk, og eierne var brødre:
			*Nils Nilsens part, etter skjøte av 18/2-1799, med landskyld 1 <small>1/2</small> skippund
			*Ole Nilsens part, der dato for skjøtet ikke er oppgitt, med landskyld 1 <small>1/2</small> skippund
			I fellesskap eide de to brødrene gårdskverna, som ikke var i bruk, men som ble taksert til 30 riksdaler.<ref>Det ved gaarden værende qværne huus bestaaende udi 2de sammahls bekke qværne som alleneste kann gaae i Flom har af Eyeren icke været benyttet i de sidste forløbne 4 Aar ansees af Commissionen til Værdi 30rd</ref> Dessuten hadde de en andel i et drivgransfiske, som besto i fiskerett hvert åttende døgn og ble taksert til en årlig verdi av 10 riksdaler, samt et teinefiske etter laks som ble verdsatt til 20 riksdaler årlig.

			===Den nye matrikkelen (1812)===
			Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, var Ullern igjen samlet i ett bruk. Gården fikk matrikkelnummer 218 og løpenummer 684. Med til gården hørte også en part av nabogården [[Kruke (Øvre Eiker)\|Kruke]], og i den trykte matrikkelen fra 1838 er dette innført som:
			*LN 684: Ulleren (3 skippund) med Kruke (6 lispund), med ny skyld av 10 riksdaler, 1 ort og 21 skilling. Eier var [[Hans Poulsen (1776-1849)\|Hans Paulsen]].
			<br />
			<br />

	===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===		===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===