Ullern (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2022-09-05T15:36:13Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:36
Linje 29:		Linje 29:
	Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.		Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.

	Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.		Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).

	Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.		Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.

PaulVIF: /* Ullern nedre */

2022-09-05T15:33:27Z

Ullern nedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:33
Linje 58:		Linje 58:
	Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen.		Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen.

	Til gården hørte også [[Ullernåsen (Oslo)\|Ullernåsen]] som på denne tiden var helt nedhugget av forrige eier, trelasthandler M. Torgersen, som hadde kjøpt gården sammen med sin bror i 1872.		Til gården hørte også [[Ullernåsen (Oslo)\|Ullernåsen]] som på denne tiden var helt nedhugget bortsett fra noe furuskog i nordvest av forrige eier, trelasthandler M. Torgersen, som hadde kjøpt gården sammen med sin bror i 1872, men måtte selge til Løvenskiold da bunnen falt ut av tømmermarkedet på denne tiden.

	Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)\|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området.		Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)\|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området.

PaulVIF: /* Ullern øvre */ korr

2022-09-05T15:31:34Z

Ullern øvre: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:31
Linje 51:		Linje 51:
	Den større utparselleringen begynte ved salg av to store tomter på henholdsvis 28 [[dekar]] og 52 dekar i 1929 og 1931 i området ovenfor dagens [[Åsjordet stasjon]] i dagens [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] og fortsatte utover i 1930-åra.		Den større utparselleringen begynte ved salg av to store tomter på henholdsvis 28 [[dekar]] og 52 dekar i 1929 og 1931 i området ovenfor dagens [[Åsjordet stasjon]] i dagens [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] og fortsatte utover i 1930-åra.

	Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets ~~hpovedinngang~~ og en stein/jordkjeller er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.		Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets hovedinngang og en stein/jordkjeller, dette er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.

	== Ullern nedre ==		== Ullern nedre ==

PaulVIF: /* Husmannsplasser */

2022-09-05T15:29:35Z

Husmannsplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:29
Linje 72:		Linje 72:
	* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.		* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.
	* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.		* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.
	* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], ~~området~~ ved [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.		* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], adkomst fra [[Vækerøveien]] ved dagens [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.
	* [[Kneika under Ullern\|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34 A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.		* [[Kneika under Ullern\|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34 A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.
	* [[Sponhugget under Ullern\|Sponhugget]] (oså kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)\|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.		* [[Sponhugget under Ullern\|Sponhugget]] (oså kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)\|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.

PaulVIF: /* Ullern øvre */

2022-09-05T14:56:44Z

Ullern øvre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 14:56
Linje 49:		Linje 49:
	Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på 500-600 dekar og av husdyr var det vanligvis 40-50 kyr, samt en del ungdyr, ni arbeidshester og 3tre kjørehester.		Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på 500-600 dekar og av husdyr var det vanligvis 40-50 kyr, samt en del ungdyr, ni arbeidshester og 3tre kjørehester.

	~~Gården ble for en stor del utparsellert~~ i ~~årene etter~~ [[~~første verdenskrig~~]]~~, særlig fra~~ 1930-åra.		Den større utparselleringen begynte ved salg av to store tomter på henholdsvis 28 [[dekar]] og 52 dekar i 1929 og 1931 i området ovenfor dagens [[Åsjordet stasjon]] i dagens [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] og fortsatte utover i 1930-åra.

	Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets hpovedinngang og en stein/jordkjeller er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.		Området rundt tunet ble utbygget med hovedsakelig terrasseblokker i årene 1978-1984. Hovedbygningen brant i 1988. Hustuftene står fortsatt, inklusive den store steintrappa opp til våningshusets hpovedinngang og en stein/jordkjeller er kommunalt listeført for bevaring. Et stabbur som også er fra 1860-åra er bevart og ble 18. juni 1986 vernet etter Plan- og bygningsloven, samt den tilhørende henssynssonen.

PaulVIF: /* Husmannsplasser */

2022-09-05T14:48:47Z

Husmannsplasser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 14:48
Linje 70:		Linje 70:
	Ullern hadde seks husmannsplasser med tun plassert som oppgitt:		Ullern hadde seks husmannsplasser med tun plassert som oppgitt:

	* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.		* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.
	* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.		* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.
	* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], området ved [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.		* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], området ved [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.

PaulVIF: /* Ullern nedre */

2022-09-05T14:47:45Z

Ullern nedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 14:47
Linje 62:		Linje 62:
	Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)\|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området.		Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i [[Mærradalen (Oslo)\|Mærradalen]], rett ovenfor husmannsplassen med samme navn og fraktet ved hjelp av en vannledning av utborede tømmerstokker ned til gården. Fra årene rundt/like etter 1900 kunne [[Aker vannverk]] levere kommunalt vann i området.

	Gården avga grunn til [[Ullern kirke]] og [[Ullern kirkegård]], innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra.		Gården avga grunn til [[Ullern kirke]] og [[Ullern kirkegård]], innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra. Jordbruk ble drevet fram til rundt 1917.

	Gården forble i Løvenskioldsfamiliens eie fram til tunet ble revet i 1942 og tomta utparsellert.		Gården forble i Løvenskioldsfamiliens eie fram til tunet ble revet i 1942 og tomta utparsellert.

PaulVIF: /* Ullern øvre */

2022-09-05T14:45:04Z

Ullern øvre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 14:45
Linje 47:		Linje 47:
	I 1876 ble den østre bygningen revet og det veste våningshuset ble av Løvenskiold i årene fram til 1894 bygget om til en stor bygning i [[sveitserstil]] og påbygget en ny fløy med en stor sal i andre etasje og østgavlen fikk et stort verandaparti.		I 1876 ble den østre bygningen revet og det veste våningshuset ble av Løvenskiold i årene fram til 1894 bygget om til en stor bygning i [[sveitserstil]] og påbygget en ny fløy med en stor sal i andre etasje og østgavlen fikk et stort verandaparti.

	Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på 500-600 dekar og av husdyr var det vanligvis 40-50 kyr, ~~ssamt~~ en del ungdyr, ni arbeidshester og 3tre kjørehester.		Gården ble hovedsakelig drevet av husmenn. Den hadde en dyrket innmark på 500-600 dekar og av husdyr var det vanligvis 40-50 kyr, samt en del ungdyr, ni arbeidshester og 3tre kjørehester.

	Gården ble for en stor del utparsellert i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra.		Gården ble for en stor del utparsellert i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra.

PaulVIF: /* Ullern nedre */

2022-09-05T14:44:44Z

Ullern nedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 14:44
Linje 64:		Linje 64:
	Gården avga grunn til [[Ullern kirke]] og [[Ullern kirkegård]], innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra.		Gården avga grunn til [[Ullern kirke]] og [[Ullern kirkegård]], innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra.

	Gården forble i Løvenskioldsfamiliens eie fram til tunet ble revet i 1942.		Gården forble i Løvenskioldsfamiliens eie fram til tunet ble revet i 1942 og tomta utparsellert.

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

PaulVIF: /* Ullern nedre */

2022-09-05T14:40:38Z

Ullern nedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 14:40
Linje 55:		Linje 55:
	== Ullern nedre ==		== Ullern nedre ==
	{{thumb\|Ullern nedre.jpg\|Ullern nedre, sett østover fra tårnet i [[Ullern kirke]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1925}}		{{thumb\|Ullern nedre.jpg\|Ullern nedre, sett østover fra tårnet i [[Ullern kirke]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1925}}
	Ullern nedre, bnr 5 hadde hovedbøle rett øst for [[Ullern kirke]], omtrent midt i sløyften som dannes av [[Nedre Ullern terrasse]] som har navn etter gården og ble bygget ut da gårdstunet ble revet.		Ullern nedre, bnr 5 hadde hovedbøle rett øst for [[Ullern kirke]] i [[Ullernveien (Oslo)\|Ullernveien]] 29, omtrent midt i sløyften som dannes av [[Nedre Ullern terrasse]] som har navn etter gården og ble bygget ut da gårdstunet ble revet.
	Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen.		Gården ble fradelt i 1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hele gården igjen.

Linje 64:		Linje 64:
	Gården avga grunn til [[Ullern kirke]] og [[Ullern kirkegård]], innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra.		Gården avga grunn til [[Ullern kirke]] og [[Ullern kirkegård]], innviet i 1903 og den øvrige utparselleringen kom i årene etter [[første verdenskrig]], særlig fra 1930-åra.

	Gården forble i Løvenskioldsfamiliens eie fram til tunet ble revet ~~på 1930-tallet og eiendommen utparsellert~~.		Gården forble i Løvenskioldsfamiliens eie fram til tunet ble revet i 1942.

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:36
Linje 29:		Linje 29:
	Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.		Gården var i [[middelalderen]] klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]] og etter hvert og [[Hovedøya kloster\|Hovedøya]] som kjøpte av andel i 1557/1358, men etter [[reformasjonen]] i 1537 ble den [[krongods]], hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.

	Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.		Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og [[Sørkedalen]], herunder [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]]. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien [[Leuch]]s hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).

	Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.		Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester [[Nils Lauritssøn]], og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]] (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]]. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2022 kl. 15:29
Linje 72:		Linje 72:
	* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.		* [[Mærradalen under Ullern\|Mærradalen]] ved dagens [[Silurveien (Oslo)\|Silurveien]] 22 A, plassen ble drevet under Ullern nedre, ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere tilplantet før ny bebyggelse fra 1950-åra.
	* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.		* [[Kjos under Ullern\|Kjos]] (også kalt Kjosehøyden), [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 36, hovedhuset står fortsatt, bygget sammen med en villa fra 1962. Fra 1981 [[Bjørnsletta skole]] på tomta rett noenfor.
	* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], ~~området~~ ved [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.		* [[Hjulmakerstuen under Ullern\|Hjulmakerstuen]], adkomst fra [[Vækerøveien]] ved dagens [[Ullern allé]] 20, snekkerverksted oppført i 1887, revet i 1935, senere ny bebyggelse.
	* [[Kneika under Ullern\|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34 A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.		* [[Kneika under Ullern\|Kneika]], [[Vækerøveien]] 34 A, solgt ut rundt 1900, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.
	* [[Sponhugget under Ullern\|Sponhugget]] (oså kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)\|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.		* [[Sponhugget under Ullern\|Sponhugget]] (oså kalt Spånhugget), [[Vestveien (Oslo)\|Vestveien]] 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.