Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Senere liv i Frederiksberg */

2021-05-12T12:40:28Z

Senere liv i Frederiksberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 12:40
Linje 13:		Linje 13:
	Antoinette de Schouboe har ikke etterlatt mange spor i norske kilder, men fra 1870-åra av er det tydelige spor etter henne i København, og fra 1880-åra er hun å finne i Frederiksberg. Flere av søsknene hennes, og de to kusinene hennes, var også bosatt i Frederiksberg i kortere eller lengre tid.		Antoinette de Schouboe har ikke etterlatt mange spor i norske kilder, men fra 1870-åra av er det tydelige spor etter henne i København, og fra 1880-åra er hun å finne i Frederiksberg. Flere av søsknene hennes, og de to kusinene hennes, var også bosatt i Frederiksberg i kortere eller lengre tid.

	I 1870 var hun bosatt i Victoriagade 9 i København, sammen med søstrene Juule og Henriette. Fra iallfall 1885 bodde hun i Sankt Knuds Vej 8. Folketellinga det året opplyser at hun flyttet til Frederiksberg seks år i forvegen, men i 1880 var hun iallfall ikke bosatt på samme adresse.<ref>Ut fra 1895-tellinga kan det se ut som om hun var 32 år gammel da hun flyttet til Danmark fra Norge, men kildeteksten er utydelig her.</ref> I 1885 bodde hun sammen med «enkefru Munthe Morgenstierne», som må være søstera, [[Frederikke von Munthe af Morgenstierne (1801-1890)\|Frederikke von Munthe af Morgenstierne]]. Adressa lar seg også bekrefte fra en annonse i ''Berlingske Tidende'' samme år, der ei ikke navngitt ''gouvernante française'' bosatt i [[Kristiania]] søker arbeid i København, og at interesserte kan henvende seg til ''Mme. De Schouboe''.<ref>''Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende'', 4. april 1885, side 11. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:4a072beb-8702-4488-bd60-dbb61be9ec46 Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref>		I 1870 var hun bosatt i Victoriagade 9 i København, sammen med søstrene [[Juule de Schouboe (1809–1878)\|Juule]] og [[Henriette de Schouboe (1805–1875)\|Henriette]]. Fra iallfall 1885 bodde hun i Sankt Knuds Vej 8. Folketellinga det året opplyser at hun flyttet til Frederiksberg seks år i forvegen, men i 1880 var hun iallfall ikke bosatt på samme adresse.<ref>Ut fra 1895-tellinga kan det se ut som om hun var 32 år gammel da hun flyttet til Danmark fra Norge, men kildeteksten er utydelig her.</ref> I 1885 bodde hun sammen med «enkefru Munthe Morgenstierne», som må være søstera, [[Frederikke von Munthe af Morgenstierne (1801-1890)\|Frederikke von Munthe af Morgenstierne]]. Adressa lar seg også bekrefte fra en annonse i ''Berlingske Tidende'' samme år, der ei ikke navngitt ''gouvernante française'' bosatt i [[Kristiania]] søker arbeid i København, og at interesserte kan henvende seg til ''Mme. De Schouboe''.<ref>''Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende'', 4. april 1885, side 11. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:4a072beb-8702-4488-bd60-dbb61be9ec46 Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref>

	Også folketellingene for 1890, 1895 og 1901 dokumenterer at Antoinette de Schouboe bodde på samme adresse. Det er ingenting som tyder på at hun hadde det trangt økonomisk, tellinga for 1890 forteller at hennes erverv er «egne Midler», mens 1895-tellinga sier at hun «lever af sin Formue». Hun hadde også tjenestefolk i næringa i hver eneste folketelling, i 1890 hadde hun sågar både ei «husjomfru» og ei «tjenestetyende» hos seg, begge 24 år gamle, og begge jyder: Husjomfrua het Ellen von Rosen, og kom fra Als i [[Sønderjylland]], som på det tidspunktet lå under [[Tyskland]], mens tjenestejenta het Thora Krestensa Markusen og var fra [[Frederikshavn]].		Også folketellingene for 1890, 1895 og 1901 dokumenterer at Antoinette de Schouboe bodde på samme adresse. Det er ingenting som tyder på at hun hadde det trangt økonomisk, tellinga for 1890 forteller at hennes erverv er «egne Midler», mens 1895-tellinga sier at hun «lever af sin Formue». Hun hadde også tjenestefolk i næringa i hver eneste folketelling, i 1890 hadde hun sågar både ei «husjomfru» og ei «tjenestetyende» hos seg, begge 24 år gamle, og begge jyder: Husjomfrua het Ellen von Rosen, og kom fra Als i [[Sønderjylland]], som på det tidspunktet lå under [[Tyskland]], mens tjenestejenta het Thora Krestensa Markusen og var fra [[Frederikshavn]]. Fra 1892 var hun den siste gjenlevende i søskenflokken, men hun hadde likevel nær familie i umiddelbar nærhet: Kusina [[Julie Elise de Schouboe\|Julie]] bodde i Lykkesholms Allé 8, som er parallellgata til Sankt Knuds Vej.

	Antoinette de Schouboe døde 9. april 1901, og hun ble begravet den 17. april fra Frederiksberg kirke.<ref>''Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende'', 13. april 1901, side 7. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:346fe2f8-3781-4d07-b859-7290148a54d1 Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref> Boet hennes ble seks dager senere annonsert i ''Berlingske Tidende''.<ref>''Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende'', 23. april 1901, side 16. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:a13af158-8d7b-469c-be73-9bc372e03934 Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref>		Antoinette de Schouboe døde 9. april 1901, og hun ble begravet den 17. april fra Frederiksberg kirke.<ref>''Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende'', 13. april 1901, side 7. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:346fe2f8-3781-4d07-b859-7290148a54d1 Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref> Boet hennes ble seks dager senere annonsert i ''Berlingske Tidende''.<ref>''Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende'', 23. april 1901, side 16. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:a13af158-8d7b-469c-be73-9bc372e03934 Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref>

Aslak Kittelsen på 12. mai 2021 kl. 10:06

2021-05-12T10:06:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 10:06
Linje 11:		Linje 11:

	== Senere liv i Frederiksberg ==		== Senere liv i Frederiksberg ==
	Antoinette de Schouboe har ikke etterlatt mange spor i norske kilder, men fra ~~1880~~-åra av er det tydelige spor etter henne i Frederiksberg ~~utenfor København~~. Flere av søsknene hennes, og de to kusinene hennes, var også bosatt i Frederiksberg i kortere eller lengre tid.		Antoinette de Schouboe har ikke etterlatt mange spor i norske kilder, men fra 1870-åra av er det tydelige spor etter henne i København, og fra 1880-åra er hun å finne i Frederiksberg. Flere av søsknene hennes, og de to kusinene hennes, var også bosatt i Frederiksberg i kortere eller lengre tid.

	Fra iallfall 1885 bodde hun i Sankt Knuds Vej 8. Folketellinga det året opplyser at hun flyttet til Frederiksberg seks år i forvegen, men i 1880 var hun iallfall ikke bosatt på samme adresse.<ref>Ut fra 1895-tellinga kan det se ut som om hun var 32 år gammel da hun flyttet til Danmark fra Norge, men kildeteksten er utydelig her.</ref> I 1885 bodde hun sammen med «enkefru Munthe Morgenstierne», som må være søstera, [[Frederikke von Munthe af Morgenstierne (1801-1890)\|Frederikke von Munthe af Morgenstierne]]. Adressa lar seg også bekrefte fra en annonse i ''Berlingske Tidende'' samme år, der ei ikke navngitt ''gouvernante française'' bosatt i [[Kristiania]] søker arbeid i København, og at interesserte kan henvende seg til ''Mme. De Schouboe''.<ref>''Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende'', 4. april 1885, side 11. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:4a072beb-8702-4488-bd60-dbb61be9ec46 Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref>		I 1870 var hun bosatt i Victoriagade 9 i København, sammen med søstrene Juule og Henriette. Fra iallfall 1885 bodde hun i Sankt Knuds Vej 8. Folketellinga det året opplyser at hun flyttet til Frederiksberg seks år i forvegen, men i 1880 var hun iallfall ikke bosatt på samme adresse.<ref>Ut fra 1895-tellinga kan det se ut som om hun var 32 år gammel da hun flyttet til Danmark fra Norge, men kildeteksten er utydelig her.</ref> I 1885 bodde hun sammen med «enkefru Munthe Morgenstierne», som må være søstera, [[Frederikke von Munthe af Morgenstierne (1801-1890)\|Frederikke von Munthe af Morgenstierne]]. Adressa lar seg også bekrefte fra en annonse i ''Berlingske Tidende'' samme år, der ei ikke navngitt ''gouvernante française'' bosatt i [[Kristiania]] søker arbeid i København, og at interesserte kan henvende seg til ''Mme. De Schouboe''.<ref>''Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende'', 4. april 1885, side 11. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:4a072beb-8702-4488-bd60-dbb61be9ec46 Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref>

	Også folketellingene for 1890, 1895 og 1901 dokumenterer at Antoinette de Schouboe bodde på samme adresse. Det er ingenting som tyder på at hun hadde det trangt økonomisk, tellinga for 1890 forteller at hennes erverv er «egne Midler», mens 1895-tellinga sier at hun «lever af sin Formue». Hun hadde også tjenestefolk i næringa i hver eneste folketelling, i 1890 hadde hun sågar både ei «husjomfru» og ei «tjenestetyende» hos seg, begge 24 år gamle, og begge jyder: Husjomfrua het Ellen von Rosen, og kom fra Als i [[Sønderjylland]], som på det tidspunktet lå under [[Tyskland]], mens tjenestejenta het Thora Krestensa Markusen og var fra [[Frederikshavn]].		Også folketellingene for 1890, 1895 og 1901 dokumenterer at Antoinette de Schouboe bodde på samme adresse. Det er ingenting som tyder på at hun hadde det trangt økonomisk, tellinga for 1890 forteller at hennes erverv er «egne Midler», mens 1895-tellinga sier at hun «lever af sin Formue». Hun hadde også tjenestefolk i næringa i hver eneste folketelling, i 1890 hadde hun sågar både ei «husjomfru» og ei «tjenestetyende» hos seg, begge 24 år gamle, og begge jyder: Husjomfrua het Ellen von Rosen, og kom fra Als i [[Sønderjylland]], som på det tidspunktet lå under [[Tyskland]], mens tjenestejenta het Thora Krestensa Markusen og var fra [[Frederikshavn]].
Linje 20:		Linje 20:

	== Noter ==		== Noter ==
	{{reflist}}		{{reflist\|2}}

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Aslak Kittelsen: /* Danske folketellinger */

2021-05-12T10:00:34Z

Danske folketellinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2021 kl. 10:00
Linje 28:		Linje 28:

	== Danske folketellinger ==		== Danske folketellinger ==
			* [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=54107#54107,11870834 Folketælling 1870, København] fra Rigsarkivet.
	* [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=254282#254282,47675171 Folketælling 1885, København] fra Rigsarkivet.		* [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=254282#254282,47675171 Folketælling 1885, København] fra Rigsarkivet.
	* [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=60436#60436,12265193 Folketælling 1890, København] fra Rigsarkivet.		* [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=60436#60436,12265193 Folketælling 1890, København] fra Rigsarkivet.

Aslak Kittelsen: /* Adelskap */

2021-05-07T08:30:07Z

Adelskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 08:30
Linje 8:		Linje 8:

	== Adelskap ==		== Adelskap ==
	Da Antoinette de Schouboe ble født, hadde Norge fortsatt en adel, og familien Schouboe hadde vært adelige siden midten av 1700-tallet. Familien på morssida var forøvrig også adelig, skjønt adelige privilegier ikke ble arvet i kvinneledd. Hun hadde imidlertid ikke engang fylt sitt første år før [[Norges grunnlov]] var blitt utformet, og der var det å avskaffe adelige titler og privilegier et tydelig mål. Sju år senere, i 1821, vedtok [[Stortinget]] [[adelslova]], som medførte at adelskap ikke skulle videreføres til personer født etter dette. Antoinette de Schouboe, søsknene hennes og de to kusinene i nabolaget fikk derimot beholde offentlig anerkjennelse som adelige så lenge de levde. Antoinette sjøl levde til 1901, og var ei av de aller siste, mens kusina [[Julie Elise de Schouboe]], som levde til 1911, var den aller siste.		Da Antoinette de Schouboe ble født, hadde Norge fortsatt en adel, og familien [[Schouboe]] hadde vært adelige siden midten av 1700-tallet. Familien på morssida var forøvrig også adelig, skjønt adelige privilegier ikke ble arvet i kvinneledd. Hun hadde imidlertid ikke engang fylt sitt første år før [[Norges grunnlov]] var blitt utformet, og der var det å avskaffe adelige titler og privilegier et tydelig mål. Sju år senere, i 1821, vedtok [[Stortinget]] [[adelslova]], som medførte at adelskap ikke skulle videreføres til personer født etter dette. Antoinette de Schouboe, søsknene hennes og de to kusinene i nabolaget fikk derimot beholde offentlig anerkjennelse som adelige så lenge de levde. Antoinette sjøl levde til 1901, og var ei av de aller siste, mens kusina [[Julie Elise de Schouboe]], som levde til 1911, var den aller siste.

	== Senere liv i Frederiksberg ==		== Senere liv i Frederiksberg ==

Aslak Kittelsen: bilde av Frederiksberg kirke

2021-05-07T08:22:44Z

bilde av Frederiksberg kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Frederiksberg kirke (1864).jpg\|Frederiksberg kirke i 1864. Antoinette de Schouboe soknet til denne kirka mens hun bodde i Frederiksberg, og ble gravlagt herfra i 1901.}}
	'''[[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche ''Antoinette'' de Schouboe]]''' (født 9. juli 1813 i [[Kristiansand]], død 9. april 1901 i [[Frederiksberg (Danmark)\|Frederiksberg]]) var ei av de siste adelskvinnene i Norge. I likhet med de fleste av søsknene, og to kusiner, bodde hun mye av livet i Frederiksberg, en forstad til [[København]], og iallfall fra 1885 og livet ut var hun bosatt i Sankt Knuds Vej 8 i Frederiksberg.		'''[[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche ''Antoinette'' de Schouboe]]''' (født 9. juli 1813 i [[Kristiansand]], død 9. april 1901 i [[Frederiksberg (Danmark)\|Frederiksberg]]) var ei av de siste adelskvinnene i Norge. I likhet med de fleste av søsknene, og to kusiner, bodde hun mye av livet i Frederiksberg, en forstad til [[København]], og iallfall fra 1885 og livet ut var hun bosatt i Sankt Knuds Vej 8 i Frederiksberg.

Aslak Kittelsen: åpner for redigering

2021-05-06T15:42:23Z

åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 15:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche ''Antoinette'' de Schouboe]]''' (født 9. juli 1813 i [[Kristiansand]], død 9. april 1901 i [[Frederiksberg (Danmark)\|Frederiksberg]]) var ei av de siste adelskvinnene i Norge. I likhet med de fleste av søsknene, og to kusiner, bodde hun mye av livet i Frederiksberg, en forstad til [[København]], og iallfall fra 1885 og livet ut var hun bosatt i Sankt Knuds Vej 8 i Frederiksberg.		'''[[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche ''Antoinette'' de Schouboe]]''' (født 9. juli 1813 i [[Kristiansand]], død 9. april 1901 i [[Frederiksberg (Danmark)\|Frederiksberg]]) var ei av de siste adelskvinnene i Norge. I likhet med de fleste av søsknene, og to kusiner, bodde hun mye av livet i Frederiksberg, en forstad til [[København]], og iallfall fra 1885 og livet ut var hun bosatt i Sankt Knuds Vej 8 i Frederiksberg.

Aslak Kittelsen: /* Adelskap */

2021-05-06T15:41:57Z

Adelskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 15:41
Linje 8:		Linje 8:

	== Adelskap ==		== Adelskap ==
	Da Antoinette de Schouboe ble født, hadde Norge fortsatt en adel, og familien Schouboe hadde vært adelige siden midten av 1700-tallet. ~~(nevn noe om~~ morssida) Hun hadde imidlertid ikke engang fylt sitt første år før [[Norges grunnlov]] var blitt utformet, og der var det å avskaffe adelige titler og privilegier et tydelig mål. Sju år senere, i 1821, vedtok [[Stortinget]] [[adelslova]], som medførte at adelskap ikke skulle videreføres til personer født etter dette. Antoinette de Schouboe, søsknene hennes og de to kusinene i nabolaget fikk derimot beholde offentlig anerkjennelse som adelige så lenge de levde. Antoinette sjøl levde til 1901, og var ei av de aller siste, mens kusina [[Julie Elise de Schouboe]], som levde til 1911, var den aller siste.		Da Antoinette de Schouboe ble født, hadde Norge fortsatt en adel, og familien Schouboe hadde vært adelige siden midten av 1700-tallet. Familien på morssida var forøvrig også adelig, skjønt adelige privilegier ikke ble arvet i kvinneledd. Hun hadde imidlertid ikke engang fylt sitt første år før [[Norges grunnlov]] var blitt utformet, og der var det å avskaffe adelige titler og privilegier et tydelig mål. Sju år senere, i 1821, vedtok [[Stortinget]] [[adelslova]], som medførte at adelskap ikke skulle videreføres til personer født etter dette. Antoinette de Schouboe, søsknene hennes og de to kusinene i nabolaget fikk derimot beholde offentlig anerkjennelse som adelige så lenge de levde. Antoinette sjøl levde til 1901, og var ei av de aller siste, mens kusina [[Julie Elise de Schouboe]], som levde til 1911, var den aller siste.

	== Senere liv i Frederiksberg ==		== Senere liv i Frederiksberg ==

Aslak Kittelsen: /* Tidlig liv */

2021-05-06T15:40:36Z

Tidlig liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 15:40
Linje 5:		Linje 5:
	Antoinette de Schouboe ble født i Kristiansand, og var yngste datter av [[Fredrikke Christine Dorothea von Munthe af Morgenstierne]] (1773-1835) og stiftsamtmann og statsråd [[Oluf Borch de Schouboe]] (1777-1844). Hun hadde fem eldre søstre og én eldre bror, som alle levde til voksen alder, et par av dem ganske lenge. Faren bodde i [[Stiftsgården (Kristiansand)\|Stiftsgården]] på hjørnet av [[Kirkegata (Kristiansand)\|Kirkegata]] og [[Dronningens gate (Kristiansand)\|Dronningens gate]] fra 1812 til 1836,<ref>Leewy, side 36.</ref> og det er rimelig å tro at Antoinette de Schouboe også var bosatt her det meste av denne perioden. I hjørnegården på skrå overfor bodde ei tid Antoinettes onkel på farssida, amtmann i Nedenes [[Ulrik Frederik Anton de Schouboe]]. Han var gift med Antoinettes tante på morssida, [[Ottilie Christopherine Jacobine von Munthe af Morgenstierne (1787-1829)\|Ottilie Christopherine Jacobine von Munthe af Morgenstierne]], og døtrene [[Julie Elise de Schouboe\|Julie Elise]] og [[Oluffa Frederikke de Schouboe\|Oluffa Frederikke]] var altså kusiner av Antoinette på begge sider.		Antoinette de Schouboe ble født i Kristiansand, og var yngste datter av [[Fredrikke Christine Dorothea von Munthe af Morgenstierne]] (1773-1835) og stiftsamtmann og statsråd [[Oluf Borch de Schouboe]] (1777-1844). Hun hadde fem eldre søstre og én eldre bror, som alle levde til voksen alder, et par av dem ganske lenge. Faren bodde i [[Stiftsgården (Kristiansand)\|Stiftsgården]] på hjørnet av [[Kirkegata (Kristiansand)\|Kirkegata]] og [[Dronningens gate (Kristiansand)\|Dronningens gate]] fra 1812 til 1836,<ref>Leewy, side 36.</ref> og det er rimelig å tro at Antoinette de Schouboe også var bosatt her det meste av denne perioden. I hjørnegården på skrå overfor bodde ei tid Antoinettes onkel på farssida, amtmann i Nedenes [[Ulrik Frederik Anton de Schouboe]]. Han var gift med Antoinettes tante på morssida, [[Ottilie Christopherine Jacobine von Munthe af Morgenstierne (1787-1829)\|Ottilie Christopherine Jacobine von Munthe af Morgenstierne]], og døtrene [[Julie Elise de Schouboe\|Julie Elise]] og [[Oluffa Frederikke de Schouboe\|Oluffa Frederikke]] var altså kusiner av Antoinette på begge sider.

	Antoinette de Schouboe ble konfirmert i Kristiansand den 26. april 1828, der hennes «Christendomskundskab og Flid» ble vurdert som «Udmærket god».<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/9578/45851/10 SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 255].</ref> Et høydepunkt for familien var sikkert i 1833, da [[Oscar I\|kronprins Oscar]] besøkte byen, og var innlosjert i Stiftsgården		Antoinette de Schouboe ble konfirmert i Kristiansand den 26. april 1828, der hennes «Christendomskundskab og Flid» ble vurdert som «Udmærket god».<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/9578/45851/10 SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 255].</ref> Et høydepunkt for familien var sikkert i 1833, da [[Oscar I\|kronprins Oscar]] besøkte byen, og var innlosjert i Stiftsgården.<ref>Leewy, side 36.</ref>

	== Adelskap ==		== Adelskap ==

Aslak Kittelsen: /* Tidlig liv */

2021-05-06T15:40:20Z

Tidlig liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 15:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Tidlig liv ==		== Tidlig liv ==
	Antoinette de Schouboe ble født i Kristiansand, og var yngste datter av [[Fredrikke Christine Dorothea von Munthe af Morgenstierne]] (1773-1835) og stiftsamtmann og statsråd [[Oluf Borch de Schouboe]] (1777-1844). Hun hadde fem eldre søstre og én eldre bror, som alle levde til voksen alder, et par av dem ganske lenge. Faren bodde i [[Stiftsgården (Kristiansand)\|Stiftsgården]] på hjørnet av [[Kirkegata (Kristiansand)\|Kirkegata]] og [[Dronningens gate (Kristiansand)\|Dronningens gate]] fra 1812 til 1836,<ref>Leewy, side 36.</ref> og det er rimelig å tro at Antoinette de Schouboe også var bosatt her det meste av denne perioden. I hjørnegården på skrå overfor bodde ei tid Antoinettes onkel, amtmann i Nedenes [[Ulrik Frederik Anton de Schouboe]]. (~~tante~~ og kusiner)		Antoinette de Schouboe ble født i Kristiansand, og var yngste datter av [[Fredrikke Christine Dorothea von Munthe af Morgenstierne]] (1773-1835) og stiftsamtmann og statsråd [[Oluf Borch de Schouboe]] (1777-1844). Hun hadde fem eldre søstre og én eldre bror, som alle levde til voksen alder, et par av dem ganske lenge. Faren bodde i [[Stiftsgården (Kristiansand)\|Stiftsgården]] på hjørnet av [[Kirkegata (Kristiansand)\|Kirkegata]] og [[Dronningens gate (Kristiansand)\|Dronningens gate]] fra 1812 til 1836,<ref>Leewy, side 36.</ref> og det er rimelig å tro at Antoinette de Schouboe også var bosatt her det meste av denne perioden. I hjørnegården på skrå overfor bodde ei tid Antoinettes onkel på farssida, amtmann i Nedenes [[Ulrik Frederik Anton de Schouboe]]. Han var gift med Antoinettes tante på morssida, [[Ottilie Christopherine Jacobine von Munthe af Morgenstierne (1787-1829)\|Ottilie Christopherine Jacobine von Munthe af Morgenstierne]], og døtrene [[Julie Elise de Schouboe\|Julie Elise]] og [[Oluffa Frederikke de Schouboe\|Oluffa Frederikke]] var altså kusiner av Antoinette på begge sider.

	~~Hun~~ ble konfirmert ~~samme sted~~ den 26. april 1828, der hennes «Christendomskundskab og Flid» ble vurdert som «Udmærket god».<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/9578/45851/10 SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 255].</ref>		Antoinette de Schouboe ble konfirmert i Kristiansand den 26. april 1828, der hennes «Christendomskundskab og Flid» ble vurdert som «Udmærket god».<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/9578/45851/10 SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 255].</ref> Et høydepunkt for familien var sikkert i 1833, da [[Oscar I\|kronprins Oscar]] besøkte byen, og var innlosjert i Stiftsgården

	== Adelskap ==		== Adelskap ==

Aslak Kittelsen på 6. mai 2021 kl. 15:24

2021-05-06T15:24:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 15:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche ''Antoinette'' de Schouboe]]''' (født 9. juli 1813 i [[Kristiansand]], død 9. april 1901 i [[Frederiksberg (Danmark)\|Frederiksberg]]) var ei av de siste adelskvinnene i Norge. I likhet med de fleste av søsknene, og to kusiner, bodde hun mye av livet i Frederiksberg, en forstad til [[København]], og iallfall fra 1885 og livet ut var hun bosatt i Sankt ~~Knudsvej~~ 8 i Frederiksberg.		'''[[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche ''Antoinette'' de Schouboe]]''' (født 9. juli 1813 i [[Kristiansand]], død 9. april 1901 i [[Frederiksberg (Danmark)\|Frederiksberg]]) var ei av de siste adelskvinnene i Norge. I likhet med de fleste av søsknene, og to kusiner, bodde hun mye av livet i Frederiksberg, en forstad til [[København]], og iallfall fra 1885 og livet ut var hun bosatt i Sankt Knuds Vej 8 i Frederiksberg.

	== Tidlig liv ==		== Tidlig liv ==
Linje 13:		Linje 13:
	Antoinette de Schouboe har ikke etterlatt mange spor i norske kilder, men fra 1880-åra av er det tydelige spor etter henne i Frederiksberg utenfor København. Flere av søsknene hennes, og de to kusinene hennes, var også bosatt i Frederiksberg i kortere eller lengre tid.		Antoinette de Schouboe har ikke etterlatt mange spor i norske kilder, men fra 1880-åra av er det tydelige spor etter henne i Frederiksberg utenfor København. Flere av søsknene hennes, og de to kusinene hennes, var også bosatt i Frederiksberg i kortere eller lengre tid.

	Fra iallfall 1885 bodde hun i Sankt ~~Knudsvej~~ 8. Folketellinga det året opplyser at hun flyttet til Frederiksberg seks år i forvegen, men i 1880 var hun iallfall ikke bosatt på samme adresse.<ref>Ut fra 1895-tellinga kan det se ut som om hun var 32 år gammel da hun flyttet til Danmark fra Norge, men kildeteksten er utydelig her.</ref> I 1885 bodde hun sammen med «enkefru Munthe Morgenstierne», som må være søstera, [[Frederikke von Munthe af Morgenstierne (1801-1890)\|Frederikke von Munthe af Morgenstierne]]. Adressa lar seg også bekrefte fra en annonse i ''Berlingske Tidende'' samme år, der ei ikke navngitt ''gouvernante française'' bosatt i [[Kristiania]] søker arbeid i København, og at interesserte kan henvende seg til ''Mme. De Schouboe''.<ref>''Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende'', 4. april 1885, side 11. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:4a072beb-8702-4488-bd60-dbb61be9ec46 Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref>		Fra iallfall 1885 bodde hun i Sankt Knuds Vej 8. Folketellinga det året opplyser at hun flyttet til Frederiksberg seks år i forvegen, men i 1880 var hun iallfall ikke bosatt på samme adresse.<ref>Ut fra 1895-tellinga kan det se ut som om hun var 32 år gammel da hun flyttet til Danmark fra Norge, men kildeteksten er utydelig her.</ref> I 1885 bodde hun sammen med «enkefru Munthe Morgenstierne», som må være søstera, [[Frederikke von Munthe af Morgenstierne (1801-1890)\|Frederikke von Munthe af Morgenstierne]]. Adressa lar seg også bekrefte fra en annonse i ''Berlingske Tidende'' samme år, der ei ikke navngitt ''gouvernante française'' bosatt i [[Kristiania]] søker arbeid i København, og at interesserte kan henvende seg til ''Mme. De Schouboe''.<ref>''Den til Forsendelse med de Kongelige Brevposter privilegerede Berlingske Politiske og Avertissementstidende'', 4. april 1885, side 11. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:4a072beb-8702-4488-bd60-dbb61be9ec46 Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref>

	Også folketellingene for 1890, 1895 og 1901 dokumenterer at Antoinette de Schouboe bodde på samme adresse. Det er ingenting som tyder på at hun hadde det trangt økonomisk, tellinga for 1890 forteller at hennes erverv er «egne Midler», mens 1895-tellinga sier at hun «lever af sin Formue». Hun hadde også tjenestefolk i næringa i hver eneste folketelling, i 1890 hadde hun sågar både ei «husjomfru» og ei «tjenestetyende» hos seg, begge 24 år gamle, og begge jyder: Husjomfrua het Ellen von Rosen, og kom fra Als i [[Sønderjylland]], som på det tidspunktet lå under [[Tyskland]], mens tjenestejenta het Thora Krestensa Markusen og var fra [[Frederikshavn]].		Også folketellingene for 1890, 1895 og 1901 dokumenterer at Antoinette de Schouboe bodde på samme adresse. Det er ingenting som tyder på at hun hadde det trangt økonomisk, tellinga for 1890 forteller at hennes erverv er «egne Midler», mens 1895-tellinga sier at hun «lever af sin Formue». Hun hadde også tjenestefolk i næringa i hver eneste folketelling, i 1890 hadde hun sågar både ei «husjomfru» og ei «tjenestetyende» hos seg, begge 24 år gamle, og begge jyder: Husjomfrua het Ellen von Rosen, og kom fra Als i [[Sønderjylland]], som på det tidspunktet lå under [[Tyskland]], mens tjenestejenta het Thora Krestensa Markusen og var fra [[Frederikshavn]].