Ulvestua på Isi - Sideversjonshistorikk

Leharu på 23. jun. 2023 kl. 08:15

2023-06-23T08:15:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2023 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ulvestue isi.JPG\|Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha.\|Siri Iversen\|2022}} I [[Bærum kommune\|Bærum]] er det ei '''[[ulvestua på Isi\|ulvestue på Isi]]'''. Den ble registrert først i 1962 av [[Elisabeth Skjelsvik]]. 1982 gjennomførte [[Universitetets oldsakssamling]] en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ulvestue isi.JPG\|Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha.\|Siri Iversen\|2022}} I [[Bærum kommune\|Bærum]] er det ei '''[[ulvestua på Isi\|ulvestue på Isi]]'''. Den ble registrert først i 1962 av [[Elisabeth Skjelsvik]]. 1982 gjennomførte [[Universitetets oldsakssamling]] en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.</onlyinclude>
	{{thumb\|Ulvestue isi skilt.JPG\|Skilt fra Asker og Bærum historielag som forteller hvordan en ulvestue ble brukt.\|Siri Iversen\|2022}}		{{thumb\|Ulvestue isi skilt.JPG\|Skilt fra Asker og Bærum historielag som forteller hvordan en ulvestue ble brukt.\|Siri Iversen\|2022}}
	Ei [[ulvestue]] er en fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).		Ei [[Ulvestue (fangstinnretning)\|ulvestue]] er en fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Siri Iversen: korr

2022-04-15T21:20:57Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 21:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ulvestue isi.JPG\|Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god å ha.\|Siri Iversen\|2022}} I [[Bærum kommune\|Bærum]] er det ei '''[[ulvestua på Isi\|ulvestue på Isi]]'''. Den ble registrert først i 1962 av [[Elisabeth Skjelsvik]]. 1982 gjennomførte [[Universitetets oldsakssamling]] en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ulvestue isi.JPG\|Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha.\|Siri Iversen\|2022}} I [[Bærum kommune\|Bærum]] er det ei '''[[ulvestua på Isi\|ulvestue på Isi]]'''. Den ble registrert først i 1962 av [[Elisabeth Skjelsvik]]. 1982 gjennomførte [[Universitetets oldsakssamling]] en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.</onlyinclude>
	{{thumb\|Ulvestue isi skilt.JPG\|Skilt fra Asker og Bærum historielag som forteller hvordan en ulvestue ble brukt.\|Siri Iversen\|2022}}		{{thumb\|Ulvestue isi skilt.JPG\|Skilt fra Asker og Bærum historielag som forteller hvordan en ulvestue ble brukt.\|Siri Iversen\|2022}}
	Ei [[ulvestue]] er en fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).		Ei [[ulvestue]] er en fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).

Siri Iversen: -

2022-04-15T21:20:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 21:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ulvestue isi.JPG\|Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god å ha.\|Siri Iversen\|2022}} I [[Bærum kommune\|Bærum]] er det ei '''[[ulvestua på Isi\|ulvestue på Isi]]'''. Den ble registrert først i 1962 av [[Elisabeth Skjelsvik]]. 1982 gjennomførte [[Universitetets oldsakssamling]] en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ulvestue isi.JPG\|Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god å ha.\|Siri Iversen\|2022}} I [[Bærum kommune\|Bærum]] er det ei '''[[ulvestua på Isi\|ulvestue på Isi]]'''. Den ble registrert først i 1962 av [[Elisabeth Skjelsvik]]. 1982 gjennomførte [[Universitetets oldsakssamling]] en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.</onlyinclude>
	{{thumb\|~~Fil:~~Ulvestue isi skilt.JPG\|Skilt fra Asker og Bærum historielag som forteller hvordan en ulvestue ble brukt.\|Siri Iversen\|2022}}		{{thumb\|Ulvestue isi skilt.JPG\|Skilt fra Asker og Bærum historielag som forteller hvordan en ulvestue ble brukt.\|Siri Iversen\|2022}}
	Ei [[ulvestue]] er en fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).		Ei [[ulvestue]] er en fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).

Siri Iversen: satt inn bilder, onlyinclude+f1

2022-04-15T21:20:14Z

satt inn bilder, onlyinclude+f1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 21:20
Linje 1:		Linje 1:
	I [[Bærum kommune\|Bærum]] er det ei [[ulvestua på Isi\|ulvestue på Isi]]. Den ble registrert først i 1962 av [[Elisabeth Skjelsvik]]. 1982 gjennomførte [[Universitetets oldsakssamling]] en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.		<onlyinclude>{{thumb\|Ulvestue isi.JPG\|Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god å ha.\|Siri Iversen\|2022}} I [[Bærum kommune\|Bærum]] er det ei '''[[ulvestua på Isi\|ulvestue på Isi]]'''. Den ble registrert først i 1962 av [[Elisabeth Skjelsvik]]. 1982 gjennomførte [[Universitetets oldsakssamling]] en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.</onlyinclude>
			{{thumb\|Fil:Ulvestue isi skilt.JPG\|Skilt fra Asker og Bærum historielag som forteller hvordan en ulvestue ble brukt.\|Siri Iversen\|2022}}
	Ei [[ulvestue]] er en fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).		Ei [[ulvestue]] er en fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).

Linje 8:		Linje 8:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Fornminner]]		[[Kategori:Fornminner]]
			{{F1}}
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9360562\|N\|10.4457923\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9360562\|N\|10.4457923\|Ø}}

Cnyborg på 21. jun. 2017 kl. 08:23

2017-06-21T08:23:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2017 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	ulvestue~~, fangstinnretning for rovdyr, består~~ av ~~en grøft med en stang i midten~~. ~~På stangen er det festet~~ en ~~plate med åte~~, ~~og grøften blir så dekket med kvist og snø~~. ~~Når ulven går~~ til ~~angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen~~. ~~Det~~ er to ~~hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue)~~.		I [[Bærum kommune\|Bærum]] er det ei [[ulvestua på Isi\|ulvestue på Isi]]. Den ble registrert først i 1962 av [[Elisabeth Skjelsvik]]. 1982 gjennomførte [[Universitetets oldsakssamling]] en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.

	~~I Bærum~~ er ~~det~~ en ~~ulvestue på Isi. Den ble registrert først~~ i ~~1962 av Elisabeth Skjelsvik~~. ~~1982 gjennomførte Universitetets odtidssamling~~ en ~~utgraving av ulvegraven~~, ~~som var ferdig rekonstruert 1984~~. ~~Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt~~ til ~~ulvestue tidligere~~. ~~At gropen~~ er ~~brukt til~~ to ~~bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv~~.		Ei [[ulvestue]] er en fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			[[Kategori:Fangst]]
			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Fornminner]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9360562\|N\|10.4457923\|Ø}}

Cnyborg: tekst fra AB-leksikon

2017-06-21T08:21:29Z

tekst fra AB-leksikon

Ny side

ulvestue, fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).

I Bærum er det en ulvestue på Isi. Den ble registrert først i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets odtidssamling en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.

{{AB-leksikon}}