Underoffiser - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 17. apr. 2023 kl. 08:12

2023-04-17T08:12:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 08:12
Linje 205:		Linje 205:
	* [https://forsvaret.no/aktuelt/klarsignal-om-ny-ordning Om den nye spesialistordninga i Forsvaret] vedteke av Stortinget 12. juni 2015, med verknad frå 1. januar 2016.		* [https://forsvaret.no/aktuelt/klarsignal-om-ny-ordning Om den nye spesialistordninga i Forsvaret] vedteke av Stortinget 12. juni 2015, med verknad frå 1. januar 2016.
	* [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Syv-av-ti-norske-offiserer-skal-bli-underoffiserer-8092786.html Syv av ti norske offiserer skal bli underoffiserer.] Aftenposten 27. august 2015.		* [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Syv-av-ti-norske-offiserer-skal-bli-underoffiserer-8092786.html Syv av ti norske offiserer skal bli underoffiserer.] Aftenposten 27. august 2015.
	* [https://forsvaret.no/aktuelt/ny-militaerordning Her er de nye gradene], Forsvaret		* [https://forsvaret.no/aktuelt/ny-militaerordning Her er de nye gradene], Forsvaret [[Kategori:Hæren]] [[Kategori:Militære termer]]

	[[Kategori:Hæren]]
	[[Kategori:Militære termer]]
	~~[[Kategori:Militære grader]]~~
	~~[[Kategori:Underoffiserer\| ]]~~
	~~[[Kategori:Opphør i 1930~~]]
	{{nn}}{{ikke koord}}		{{nn}}{{ikke koord}}
	{{F2}}		{{F2}}

Hans P. Hosar: Konsekvens i målform. Faktakorrigering

2022-09-15T08:24:34Z

Konsekvens i målform. Faktakorrigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2022 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}
	</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for [[kommandersersjant]], modell 1894. ~~Kragespeilene~~ har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, ~~mens~~ gradsdistinksjonen er de tre ~~røde~~ stripene ~~nederst~~ på ~~ermene~~.\|[[Sigdal Museum]]}}		</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for [[kommandersersjant]], modell 1894. Kragespeglane har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, medan gradsdistinksjonen er dei tre raude stripene nedst på ermane.\|[[Sigdal Museum]]}}
	<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.		<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.

Linje 37:		Linje 37:
	\|-		\|-
	\| [[Kommandersersjant]]		\| [[Kommandersersjant]]
	\| Innført ca. ~~1750 for gevorbne avdelingar, 1855 (formelt) for nasjonale~~. Fram til 1747 var Capitaine des Armes nokonlunde tilsvarande. I kavaleriet før 1854: Vaktmeister.		\| Innført ca. 1747. Fram til 1747 var Capitaine des Armes nokonlunde tilsvarande. I kavaleriet før 1854: Vaktmeister.
	\|-		\|-
	\|[[Leksikon:Fourer\|Furér]]		\|[[Leksikon:Fourer\|Furér]]

PaulVIF på 14. sep. 2022 kl. 18:07

2022-09-14T18:07:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 18:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}
	</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for kommandersersjant, modell 1894. Kragespeilene har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, mens gradsdistinksjonen er de tre røde stripene nederst på ermene.\|[[Sigdal Museum]]}}		</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for [[kommandersersjant]], modell 1894. Kragespeilene har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, mens gradsdistinksjonen er de tre røde stripene nederst på ermene.\|[[Sigdal Museum]]}}
	<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.		<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.

PaulVIF på 14. sep. 2022 kl. 18:06

2022-09-14T18:06:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}
	</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for kommandersersjant. modell 1894. Kragespeilene har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, mens gradsdistinksjonen er de tre røde stripene nederst på ermene.\|[[Sigdal Museum]]}}		</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for kommandersersjant, modell 1894. Kragespeilene har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, mens gradsdistinksjonen er de tre røde stripene nederst på ermene.\|[[Sigdal Museum]]}}
	<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.		<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.

PaulVIF på 14. sep. 2022 kl. 18:04

2022-09-14T18:04:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 18:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}
	'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.		</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for kommandersersjant. modell 1894. Kragespeilene har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, mens gradsdistinksjonen er de tre røde stripene nederst på ermene.\|[[Sigdal Museum]]}}
			<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.

	Underoffiserane sin yrkesfunksjon bestod i å føre militære einingar på lags- og troppsnivå, å vere detaljinstruktørar for rekruttane, og å ta seg av mykje av det administrative og forvaltningsmessige arbeidet i hæren og marinen. Særleg i artilleriet og i marinen var oppgåvene også mykje knytta til dei tekniske sidene ved våpen og fartøy.		Underoffiserane sin yrkesfunksjon bestod i å føre militære einingar på lags- og troppsnivå, å vere detaljinstruktørar for rekruttane, og å ta seg av mykje av det administrative og forvaltningsmessige arbeidet i hæren og marinen. Særleg i artilleriet og i marinen var oppgåvene også mykje knytta til dei tekniske sidene ved våpen og fartøy.

Gunnar E. Kristiansen: /* Hæren */ Harstad underofficersforening.

2020-03-01T16:32:13Z

Hæren: Harstad underofficersforening.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2020 kl. 16:32
Linje 145:		Linje 145:

	=== Hæren ===		=== Hæren ===
	{{thumb\|Underoffisersbladet 1905.jpg\|<small>Underoffisersbladet byrja å kome ut i 1878. Det er direkte kontinuitet frå dette til ''[[Befalsbladet]]'' som i dag blir utgjeve av [[Norges offisersforbund]]</small>.}}Underoffiserane var pionerar i fagleg organisering her til lands. [[Christiania Underofficersforening]] vart skipa 24. oktober 1847. [[Bergens Underofficersforening\|Bergen]] kom etter 1. desember same året, og [[Trondhjem Underofficersforening]] tok til 4. januar 1850. Kjernen i desse var dei garnisonerande (fastlønte og heiltidstilsette) underoffiserane. Underoffiserane i distriktsteneste (deltids tilsette ved avdelingane utover i landet) byrja organisere seg i lokale foreiningar frå 1870-talet av, med auka takt i 1890-åra. Frå 1878 kom [[Underofficersbladet]] ut.		{{thumb\|Underoffisersbladet 1905.jpg\|<small>Underoffisersbladet byrja å kome ut i 1878. Det er direkte kontinuitet frå dette til ''[[Befalsbladet]]'' som i dag blir utgjeve av [[Norges offisersforbund]]</small>.}}Underoffiserane var pionerar i fagleg organisering her til lands. [[Christiania Underofficersforening]] vart skipa 24. oktober 1847. [[Bergens Underofficersforening\|Bergen]] kom etter 1. desember same året, og [[Trondhjem Underofficersforening]] tok til 4. januar 1850. Harstad underiofficersforening ble stiftet 25. november 1900. Kjernen i desse var dei garnisonerande (fastlønte og heiltidstilsette) underoffiserane. Underoffiserane i distriktsteneste (deltids tilsette ved avdelingane utover i landet) byrja organisere seg i lokale foreiningar frå 1870-talet av, med auka takt i 1890-åra. Frå 1878 kom [[Underofficersbladet]] ut.
			[[Fil:Avisklipp om Harstad underofficersforening i Harstad Tidende 03.12. 1900.jpg\|miniatyr\|Harstad Tidende 3. desember 1900.]]

	Fram til 1880-åra var tilsetjing og oppseiing av underoffiserar tillagt dei einskilde militære sjefane fyrst på regimentsnivå, seinare (frå 1815) på bataljonsnivå. Det vart ei viktig sak for underoffisersforeiningane å oppnå betre vern som tilsette. Foreiningane tok initiativ til eit lovforslag, som etter fleire utsetjingar og kongeleg sanksjonsnekt vart vedteke i modifisert form av Stortinget med verknad frå 1. januar 1886. «Underoffiserslova» gjekk mellom anna ut på at underoffiserane etter tre års prøvetid skulle få fast tilsetjing med rett til å stå i teneste til 52 års alder for sersjantar og 60 år for høgare grader. Det var den gongen eineståande for offentleg tilsette under embetsnivået.		Fram til 1880-åra var tilsetjing og oppseiing av underoffiserar tillagt dei einskilde militære sjefane fyrst på regimentsnivå, seinare (frå 1815) på bataljonsnivå. Det vart ei viktig sak for underoffisersforeiningane å oppnå betre vern som tilsette. Foreiningane tok initiativ til eit lovforslag, som etter fleire utsetjingar og kongeleg sanksjonsnekt vart vedteke i modifisert form av Stortinget med verknad frå 1. januar 1886. «Underoffiserslova» gjekk mellom anna ut på at underoffiserane etter tre års prøvetid skulle få fast tilsetjing med rett til å stå i teneste til 52 års alder for sersjantar og 60 år for høgare grader. Det var den gongen eineståande for offentleg tilsette under embetsnivået.

	Landssamskipnaden [[Den norske Landsunderofficersforening]] vart stifta den 7. februar 1896. Det er direkte kontinuitet frå denne samskipnaden til dagens LO-tilslutta [[Norges Offisersforbund]].		Landssamskipnaden [[Den norske Landsunderofficersforening]] vart stifta den 7. februar 1896. Det er direkte kontinuitet frå denne samskipnaden til dagens LO-tilslutta [[Norges Offisersforbund]].

	=== Marinen ===		=== Marinen ===

Kallrustad: /* Underoffisersskolar */ illustrasjon

2019-12-18T10:31:51Z

Underoffisersskolar: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2019 kl. 10:31
Linje 113:		Linje 113:

	=== Hæren ===		=== Hæren ===
	{{thumb\|Jacob Norman 2.jpg\|[[Jacob Norman]] som elev på [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|6. Divisjons underoffiserskole]] i [[Harstad]] (1919).}}På 1600- og det meste av 1700-talet vart underoffiserane tekne ut blant dei menige og gjevne individuell vidareopplæring i avdelingane. I [[1786]] kom den fyrste [[underoffisersskolar\|underoffisersskolen]] («skriverskole»), nemleg for verva artilleristar, med tilhald på [[Akershus festning]]. I [[1791]] fekk eliteavdelinga [[Det norske gevorbne jegerkorps]] sin skole på [[Kongsvinger]]. I [[1804]] vart det oppretta skrivarskolar for infanteriet i [[Halden]] (Fredrikshald), [[Fredrikstad]], [[Christiania]], [[Fredriksvern]] ([[Stavern]]), [[Kristiansand]], [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Kavaleriet fekk sin «ekserser- og rideskole» på Akershus tre år seinare. Frå da av kan ein seie at systemet med underoffiserskolar var etablert for heile hæren.		{{thumb\|Jacob Norman 2.jpg\|[[Jacob Norman]] som elev på [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge\|6. Divisjons underoffiserskole]] i [[Harstad]] (1919).}}
			{{thumb\|Kavaleriets Underofficerskoles 3de Klasse 1903 - no-nb digifoto 20160126 00066 NB NS 000512C.jpg\|«Kavaleriets Underofficerskoles 3de Klasse 1903».\|[[Narve Skarpmoen]]}}
			På 1600- og det meste av 1700-talet vart underoffiserane tekne ut blant dei menige og gjevne individuell vidareopplæring i avdelingane. I [[1786]] kom den fyrste [[underoffisersskolar\|underoffisersskolen]] («skriverskole»), nemleg for verva artilleristar, med tilhald på [[Akershus festning]]. I [[1791]] fekk eliteavdelinga [[Det norske gevorbne jegerkorps]] sin skole på [[Kongsvinger]]. I [[1804]] vart det oppretta skrivarskolar for infanteriet i [[Halden]] (Fredrikshald), [[Fredrikstad]], [[Christiania]], [[Fredriksvern]] ([[Stavern]]), [[Kristiansand]], [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Kavaleriet fekk sin «ekserser- og rideskole» på Akershus tre år seinare. Frå da av kan ein seie at systemet med underoffiserskolar var etablert for heile hæren.

	Etter at hærordninga av 1887 innførde ei rekkje spesialvåpen, vart det oppretta tilsvarande nye underoffisersskolar for desse:		Etter at hærordninga av 1887 innførde ei rekkje spesialvåpen, vart det oppretta tilsvarande nye underoffisersskolar for desse:

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 10:01

2019-08-03T10:01:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 10:01
Linje 208:		Linje 208:
	[[Kategori:Underoffiserer\| ]]		[[Kategori:Underoffiserer\| ]]
	[[Kategori:Opphør i 1930]]		[[Kategori:Opphør i 1930]]
	{{nn}}		{{nn}}{{ikke koord}}
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF: /* Marinen */

2019-07-13T16:05:55Z

Marinen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 16:05
Linje 138:		Linje 138:
	For kystartilleriet sjå under hæren ovanfor.		For kystartilleriet sjå under hæren ovanfor.

	[[Marinens flyvåpen]], oppretta 1912, utdanna mekanikarar ved lærlingordningar for folk med 18 månaders verkstadteneste bak seg. Dei vart underoffiserar etter fire år.<ref>Framstillinga av marinens utdanningssystem er all hovudsak basert på Christophersen, B. 1978.</ref>		[[Marinens flyvåpen]], oppretta i 1916, etter ein sped start med flyverksamheit frå 1912, og utdanna mekanikarar ved lærlingordningar for folk med 18 månaders verkstadteneste bak seg. Dei vart underoffiserar etter fire år.<ref>Framstillinga av marinens utdanningssystem er all hovudsak basert på Christophersen, B. 1978.</ref>

	== Fagorganisering ==		== Fagorganisering ==

PaulVIF: /* Underoffisersgrader i marinen */

2019-07-08T11:49:27Z

Underoffisersgrader i marinen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2019 kl. 11:49
Linje 49:		Linje 49:

	=== Underoffisersgrader i marinen ===		=== Underoffisersgrader i marinen ===
	{{thumb ~~høyre~~\|Gradmerker 1923 flaaten.jpg\|Gradmerke i marinen 1923, offiserar og underoffiserar.\|Norsk soldatbok\|1923}}		{{thumb\|Gradmerker 1923 flaaten.jpg\|Gradmerke i marinen 1923, offiserar og underoffiserar.\|Norsk soldatbok\|1923}}
	Dei sjømilitære styrkane var før 1814 i all hovudsak integrerte i den dansk-norske fellesflåten med tilhøyrande landinstallasjonar. Viktigaste tilhøyrande etablissementet i Noreg var [[Fredriksvern verft]] ([[Stavern]]) frå 1750.		Dei sjømilitære styrkane var før 1814 i all hovudsak integrerte i den dansk-norske fellesflåten med tilhøyrande landinstallasjonar. Viktigaste tilhøyrande etablissementet i Noreg var [[Fredriksvern verft]] ([[Stavern]]) frå 1750.

	I 1817 vart det oppretta to korps for det nye norske sjøforsvaret. ''~~Det sjømilitære~~ korps'' omfatta dei stridande underoffiserar og menige, og ''Verftskorpset'' var for handverksunderoffiserar og menige handverkarar. Alt dette var verva mannskap. Sjømilitære korps var oppsett med ei ramme på ca. 250 mann, Verftskorpset ca. 320. Det var ca. 20 underoffiserar i kvart av korpsa. Same året vart krigsskulen for sjøoffiserar oppretta, [[Sjøkrigsskolen\|Det kgl. Norske Søcadetinstitutt.]] Både dei to korpsa og sjøkadettinstituttet låg ved Fredriksvern, og vart flytta til [[Karljohansvern]] ([[Horten]]) frå 1850. Verftskorpset heitte frå 1857 Handverkskorpset, og heile etaten gjennomgjekk mange organisatoriske endringar frå 1817 til innføringa av einskapsbefalet. Sjømilitære korps og handverkskorpset vart slegne saman under det fyrste namnet frå 1933. På same tid (frå 1934) vart [[Kystartilleriet]] overført frå hæren til sjøforsvaret.		I 1817 vart det oppretta to korps for det nye norske sjøforsvaret. ''[[Sjømilitære korps]]'' omfatta dei stridande underoffiserar og menige, og ''Verftskorpset'' var for handverksunderoffiserar og menige handverkarar. Alt dette var verva mannskap. Sjømilitære korps var oppsett med ei ramme på ca. 250 mann, Verftskorpset ca. 320. Det var ca. 20 underoffiserar i kvart av korpsa. Same året vart krigsskulen for sjøoffiserar oppretta, [[Sjøkrigsskolen\|Det kgl. Norske Søcadetinstitutt.]] Både dei to korpsa og sjøkadettinstituttet låg ved Fredriksvern, og vart flytta til [[Karljohansvern]] ([[Horten]]) frå 1850. Verftskorpset heitte frå 1857 Handverkskorpset, og heile etaten gjennomgjekk mange organisatoriske endringar frå 1817 til innføringa av einskapsbefalet. Sjømilitære korps og handverkskorpset vart slegne saman under det fyrste namnet frå 1933. På same tid (frå 1934) vart [[Kystartilleriet]] overført frå hæren til sjøforsvaret.

	Underoffisersgradene i marinen, både dei «sjømilitære» og «handverkarane», skulle dekkje ei lang rad stillingar og funksjonar, og vart såleis grupperte i fem nummererte grader, som dei ulike funksjonane/stillingsnemningane på ulike avansementstrinn vart fordelte på. Om lag 1920 var systemet slik:		Underoffisersgradene i marinen, både dei «sjømilitære» og «handverkarane», skulle dekkje ei lang rad stillingar og funksjonar, og vart såleis grupperte i fem nummererte grader, som dei ulike funksjonane/stillingsnemningane på ulike avansementstrinn vart fordelte på. Om lag 1920 var systemet slik:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 18:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}
	</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for kommandersersjant, modell 1894. Kragespeilene har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, mens gradsdistinksjonen er de tre røde stripene nederst på ermene.\|[[Sigdal Museum]]}}		</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for [[kommandersersjant]], modell 1894. Kragespeilene har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, mens gradsdistinksjonen er de tre røde stripene nederst på ermene.\|[[Sigdal Museum]]}}
	<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.		<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2022 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Underoff Trondh 1898.jpg\|Deltakarar på landsmøtet i Underoffisersforbundet i Trondheim 1898.}}
	</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for kommandersersjant. modell 1894. Kragespeilene har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, mens gradsdistinksjonen er de tre røde stripene nederst på ermene.\|[[Sigdal Museum]]}}		</onlyinclude>{{thumb\|Kommandersersjant 1894.png\|Våpenjakke og lue for kommandersersjant, modell 1894. Kragespeilene har avdelingsmerket HB for Hallingdal Bataljon, mens gradsdistinksjonen er de tre røde stripene nederst på ermene.\|[[Sigdal Museum]]}}
	<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.		<onlyinclude>'''[[Underoffiser]]''' var fram til 1930 yrkesnemning for militære befalingsmenn under [[sekondløytnant\|sekondløytnants]] ([[fenrik\|fenriks]]) grad.