Ungdomslaget Marcus Thrane - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T11:23:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 11:23
Linje 267:		Linje 267:
	[[Kategori:Etableringer i 1920]]		[[Kategori:Etableringer i 1920]]
	[[Kategori:Etableringer i 1924]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]
			{{bm}}

PaulVIF på 21. mar. 2019 kl. 07:37

2019-03-21T07:37:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2019 kl. 07:37
Linje 19:		Linje 19:
	== Hva skjedde utafor Sparbu? ==		== Hva skjedde utafor Sparbu? ==

	Mens den organisatorisk-politiske konflikten pågikk ute i distriktene hadde både årsmøtet i Indtrøndelag Arbeiderparti, [[Landskonferansen for Arbeiderråd i Norge]] og [[Påskelandsmøtet\|Landsmøtet i Det Norske Arbeiderparti]] blitt avholdt. På årsmøtet i Inntrøndelag var det stor tilslutning til arbeiderrådsbevegelsen. (Nordvik 1974:92) Det var kan hende en av årsakene til at vedtaket i Sparbu Arbeiderparti ikke ble mer negativt enn tilfellet var. På arbeiderraadenes landskonferance i tiden 24. – 27. mars 1918 møtte 170 delegater fra det ganske land. De representerte om lag 70.000 medlemmer. Her ble følgende sentralkomité valgt: [[Sigurd Simensen]], formann, Oscar L. Ottersen, kasserer, S. Svensen, viseform., Nils Hopstad, sekretær og fru Johnsen visesekretær. Utenbys medlemmer av landskomiteen ble [[Elias Volan]], [[Trondheim]], Næs, [[Sulitjelma]], [[Naftali Nilsen]], [[Harstad]], Husmo, [[Drammen]], [[Oscar Torp]], [[Sarpsborg]], [[Sverre Krogh]], [[Bergen]], Strømsfjord, [[Stavanger]] og Martin Vienger, [[Elverum]]. (Langfeldt 1966:35) På DNAs 23. landsmøte fra 29. mars til 1. april 1918 deltok i alt 298 delegater. Aksjonen mot dyrtid og arbeider- og soldatrådbevegelsen førte landsstyrets flertall til å fremsette forslag om ikke å bruke generalstreik eller revolusjonær masseaksjon for å fremme dyrtidskravene. Like uforsonlige var de i spørsmålet om å bruke samme midler som ledd i en militær streik for å avskaffe militærvesenet. Man oppfordret arbeidere og småkårsfolk om å verge om sine økonomiske interesser ved å fylke seg om faglige og politiske organisasjoner for å erobre folkeflertallet for den sosialdemokratiske politikk ved høstens valg. Forslaget var utarbeidet av en komité bestående av partiets fremste tillitsmenn («De gamle»).		Mens den organisatorisk-politiske konflikten pågikk ute i distriktene hadde både årsmøtet i Indtrøndelag Arbeiderparti, [[Landskonferansen for Arbeiderråd i Norge]] og [[Påskelandsmøtet\|Landsmøtet i Det Norske Arbeiderparti]] blitt avholdt. På årsmøtet i Inntrøndelag var det stor tilslutning til arbeiderrådsbevegelsen. (Nordvik 1974:92) Det var kan hende en av årsakene til at vedtaket i Sparbu Arbeiderparti ikke ble mer negativt enn tilfellet var. På arbeiderraadenes landskonferance i tiden 24. – 27. mars 1918 møtte 170 delegater fra det ganske land. De representerte om lag 70.000 medlemmer. Her ble følgende sentralkomité valgt: [[Sigurd Simensen]], formann, Oscar L. Ottersen, kasserer, S. Svensen, viseform., Nils Hopstad, sekretær og fru Johnsen visesekretær. Utenbys medlemmer av landskomiteen ble [[Elias Volan]], [[Trondheim]], Næs, [[Sulitjelma]], [[Naftali Nilsen]], [[Harstad]], Husmo, [[Drammen]], [[Oscar Torp]], [[Sarpsborg]], [[Sverre Krogh]], [[Bergen]], Strømsfjord, [[Stavanger]] og Martin Vienger, [[Elverum]]. (Langfeldt 1966:35) På DNAs 23. landsmøte fra 29. mars til 1. april 1918 deltok i alt 298 delegater. Aksjonen mot [[dyrtid]] og arbeider- og soldatrådbevegelsen førte landsstyrets flertall til å fremsette forslag om ikke å bruke generalstreik eller revolusjonær masseaksjon for å fremme dyrtidskravene. Like uforsonlige var de i spørsmålet om å bruke samme midler som ledd i en militær streik for å avskaffe militærvesenet. Man oppfordret arbeidere og småkårsfolk om å verge om sine økonomiske interesser ved å fylke seg om faglige og politiske organisasjoner for å erobre folkeflertallet for den sosialdemokratiske politikk ved høstens valg. Forslaget var utarbeidet av en komité bestående av partiets fremste tillitsmenn («De gamle»).

	Landsstyrets mindretall bestående av [[Olav Scheflo]], Eivind Reiersen, Berg, [[Martin Tranmæl]], Kyrre Grepp og [[John Aalberg]] fremsatte da et forslag i tråd med hvordan de oppfattet situasjonen, og påpekte at sosialdemokratiet som et revolusjonært klassekampparti ikke kunne anerkjenne overklassens rett til økonomisk utbytting og undertrykkelse av arbeiderklassen, selv om denne uretten støttet seg på et flertall i folkerepresentasjonen. Man måtte derfor forbeholde seg retten til å anvende revolusjonær masseaksjon i kampen for arbeiderklassens frigjøring. Partiet var selvsagt redskapet som skulle samle arbeiderklassen for å erobre politisk makt, men partiet måtte ikke forholde seg likegyldig til den kamp som førtes av andre organisasjoner innen arbeiderbevegelsen. Derfor var det nødvendig å støtte dyrtidsaksjonen som arbeidsfolk reiste gjennom sine organisasjoner, om dette var fagforeninger eller arbeiderrådsorganer. Avslutningen av forslaget var ellers likt det som flertallet hadde fremmet, om å samle hele bevegelsen for å slå ned den borgerlige reaksjon og erobre den politiske makt. Mindretallets forslag ble vedtatt med 159 mot 126 stemmer. Dette ble «uspiselig» for «de gamle». Når det dertil ble vedtatt, etter forslag av Olav Scheflo, at «landsmøtet (vil) uttale at militærstreiken er fullt overensstemmende med de sosialistiske prinsipper. Arbeiderklassen kan derfor ikke fraskrive sig retten til å benytte dette middel i kampen for sin frigjørelse.», var det kan hende ikke så merkelig at det gamle flertall nektet å gå inn i partiledelsen. Kyrre Grepp ble formann, [[Emil Stang]] viseformann og Martin Tranmæl ble sekretær. Sentralstyret ble å bestå av Sigurd Simensen, [[Anna Johnsen]], [[Johs. Ødegård]] og Ingvald Rastad. (Arbeidernes leksikon sp 310-313) Før vi ser hvilke implikasjoner dette medførte på Innherred generelt og Sparbu spesielt, må vi og få med oss DNA sitt neste landsmøte.		Landsstyrets mindretall bestående av [[Olav Scheflo]], Eivind Reiersen, Berg, [[Martin Tranmæl]], Kyrre Grepp og [[John Aalberg]] fremsatte da et forslag i tråd med hvordan de oppfattet situasjonen, og påpekte at sosialdemokratiet som et revolusjonært klassekampparti ikke kunne anerkjenne overklassens rett til økonomisk utbytting og undertrykkelse av arbeiderklassen, selv om denne uretten støttet seg på et flertall i folkerepresentasjonen. Man måtte derfor forbeholde seg retten til å anvende revolusjonær masseaksjon i kampen for arbeiderklassens frigjøring. Partiet var selvsagt redskapet som skulle samle arbeiderklassen for å erobre politisk makt, men partiet måtte ikke forholde seg likegyldig til den kamp som førtes av andre organisasjoner innen arbeiderbevegelsen. Derfor var det nødvendig å støtte dyrtidsaksjonen som arbeidsfolk reiste gjennom sine organisasjoner, om dette var fagforeninger eller arbeiderrådsorganer. Avslutningen av forslaget var ellers likt det som flertallet hadde fremmet, om å samle hele bevegelsen for å slå ned den borgerlige reaksjon og erobre den politiske makt. Mindretallets forslag ble vedtatt med 159 mot 126 stemmer. Dette ble «uspiselig» for «de gamle». Når det dertil ble vedtatt, etter forslag av Olav Scheflo, at «landsmøtet (vil) uttale at militærstreiken er fullt overensstemmende med de sosialistiske prinsipper. Arbeiderklassen kan derfor ikke fraskrive sig retten til å benytte dette middel i kampen for sin frigjørelse.», var det kan hende ikke så merkelig at det gamle flertall nektet å gå inn i partiledelsen. Kyrre Grepp ble formann, [[Emil Stang]] viseformann og Martin Tranmæl ble sekretær. Sentralstyret ble å bestå av Sigurd Simensen, [[Anna Johnsen]], [[Johs. Ødegård]] og Ingvald Rastad. (Arbeidernes leksikon sp 310-313) Før vi ser hvilke implikasjoner dette medførte på Innherred generelt og Sparbu spesielt, må vi og få med oss DNA sitt neste landsmøte.

PaulVIF: /* Venstre om? */

2018-07-22T07:51:27Z

Venstre om?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 07:51
Linje 99:		Linje 99:
	*5 Eventuelt. Einar Stigum framholt at kortspillet om penger burde været ryddet av vegen. Det blev ein liten debat, men blev einig om at agitere so godt ein kunde og samti sende ein henstilling til husstyret og Avisen. Buaas fremholt at det burde faaes i stand er skirend inden laget, Stigum mente at det var damenes pligt at ordne med sagen grundet av at det var skudaar. Det blev besluttet at overlate det til damene. Til komite blev valt Fru Schive, Fru Bratli, Berte Gundersen. E. Stigum. So blev den ”Røde Mann” tregt. Vinderen var Johan Lidbom. Til slut blev det kaffe og leik. Møtet slut Hans Mære sekretær, Anton Wigen».		*5 Eventuelt. Einar Stigum framholt at kortspillet om penger burde været ryddet av vegen. Det blev ein liten debat, men blev einig om at agitere so godt ein kunde og samti sende ein henstilling til husstyret og Avisen. Buaas fremholt at det burde faaes i stand er skirend inden laget, Stigum mente at det var damenes pligt at ordne med sagen grundet av at det var skudaar. Det blev besluttet at overlate det til damene. Til komite blev valt Fru Schive, Fru Bratli, Berte Gundersen. E. Stigum. So blev den ”Røde Mann” tregt. Vinderen var Johan Lidbom. Til slut blev det kaffe og leik. Møtet slut Hans Mære sekretær, Anton Wigen».

	Det kan nå med et visst monn sies at den opprinnelige glød var vendt tilbake i laget. Tidligere protokoller har kun opplyst at man startet møtet med en sang, over så vi at de startet med ~~Internasjonalen~~. Hvilken veg vil de velge videre? Vil de nå lykkes? Tidsskriftet ''Det 20de århundrede'' var et alminnelig skrift for partifolk, redigert av folk fra hhv sentrum og venstresida i partiet. Den moralisme som kom til uttrykk i saken som Einar Stigum reiste om kortspill, er for så vidt et kjent fenomen innen arbeiderbevegelsen. At det skulle være damenes plikt å organisere skirennet på grunn av at det var skuddår, var vel heller ikke spesielt politisk begrunnet.		Det kan nå med et visst monn sies at den opprinnelige glød var vendt tilbake i laget. Tidligere protokoller har kun opplyst at man startet møtet med en sang, over så vi at de startet med [[«Internasjonalen»]]. Hvilken veg vil de velge videre? Vil de nå lykkes? Tidsskriftet ''Det 20de århundrede'' var et alminnelig skrift for partifolk, redigert av folk fra hhv sentrum og venstresida i partiet. Den moralisme som kom til uttrykk i saken som Einar Stigum reiste om kortspill, er for så vidt et kjent fenomen innen arbeiderbevegelsen. At det skulle være damenes plikt å organisere skirennet på grunn av at det var skuddår, var vel heller ikke spesielt politisk begrunnet.

	Neste punkt i protokollen er Ungdomslagets beretning fra 9. nov. 1919 til 24. april 1920. Der sies det at det var avholdt ”X” antall lagsmøter i halvåret som var gått og at det var innmeldt en del nye medlemmer. Det hadde og vært holdt kurvfest. Arbeidet med bokkassen gikk smått, og det gjorde det og med å få til en lagsfane. Det var i alle fall heilt urealistisk å skulle få den ferdig til årets [[1. mai]]. På generelt grunnlag ytres det at arbeidet går bra, men at det forhåpentligvis kan bli enda bedre til neste generalforsamling. Signert Anton Wigen.		Neste punkt i protokollen er Ungdomslagets beretning fra 9. nov. 1919 til 24. april 1920. Der sies det at det var avholdt ”X” antall lagsmøter i halvåret som var gått og at det var innmeldt en del nye medlemmer. Det hadde og vært holdt kurvfest. Arbeidet med bokkassen gikk smått, og det gjorde det og med å få til en lagsfane. Det var i alle fall heilt urealistisk å skulle få den ferdig til årets [[1. mai]]. På generelt grunnlag ytres det at arbeidet går bra, men at det forhåpentligvis kan bli enda bedre til neste generalforsamling. Signert Anton Wigen.

Kallrustad: korr., utdrag

2016-07-11T07:58:44Z

korr., utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2016 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg\|[[Marcus Thrane]] ~~Agitatoren~~ som grunnla bevegelsen som fikk hans eget navn. Dette var en mann etter sosialist-ungdommen i Sparbu sitt hjerte\|Nasjonalbiblioteket}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg\|[[Marcus Thrane]], agitatoren som grunnla bevegelsen som fikk hans eget navn. Dette var en mann etter sosialist-ungdommen i Sparbu sitt hjerte\|Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Ungdomslaget Marcus Thrane]]''' ble arbeiderungdomslaget i [[Sparbu]] sin endelige betegnelse, etter at laget i flere år kom til å stå i strid med seg sjøl. Striden sto både om ideologisk ståsted såvel som de mer reint praktiske forhold i bygda og nasjonen forøvrig. Vi skal se at [[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]] ble til Sparbu Kommunistiske Ungdomslag før det ble til Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking, innen man valgte den mer ~~"nøytrale"~~ betegnelsen ved å benytte seg av navnet til [[Marcus Thrane]]. Arbeiderungdommen i Sparbu forsøkte å organisere seg for å stå rustet til den store kampen de ideologiske førerne så og sa måtte komme. Som vi aner i denne introen, valgte de å følge Det Norske Arbeiderparti, også etter de store skisma bevegelsen framsto i, både i [[1921]], [[1923]] og [[1927]].		'''[[Ungdomslaget Marcus Thrane]]''' ble arbeiderungdomslaget i [[Sparbu]] sin endelige betegnelse, etter at laget i flere år kom til å stå i strid med seg sjøl. Striden sto både om ideologisk ståsted såvel som de mer reint praktiske forhold i bygda og nasjonen forøvrig. Vi skal se at [[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]] ble til Sparbu Kommunistiske Ungdomslag før det ble til Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking, innen man valgte den mer «nøytrale» betegnelsen ved å benytte seg av navnet til [[Marcus Thrane]]. Arbeiderungdommen i Sparbu forsøkte å organisere seg for å stå rustet til den store kampen de ideologiske førerne så og sa måtte komme. Som vi aner i denne introen, valgte de å følge Det Norske Arbeiderparti, også etter de store skisma bevegelsen framsto i, både i [[1921]], [[1923]] og [[1927]].</onlyinclude>

	== Reform eller revolusjon ==		== Reform eller revolusjon ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2016-06-23T19:17:20Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 19:17
Linje 8:		Linje 8:

	== DNA i Sparbu – et semi-revolusjonært masseparti ==		== DNA i Sparbu – et semi-revolusjonært masseparti ==
			{{thumb høyre\|Inntrøndelag arbeiderparti 1937.jpg\| Fra [[Inntrøndelag arbeiderparti]]s årsmøte i 1937\|Ukjent}}
	I protokollen fra årsmøtet i herredspartiet den 10. mars 1918 får vi vite at partiet hadde mange medlemmer; Sparbu Arbeiderparti hadde 50 medlemmer og Sparbu nordre 13. I Henning-laget var det 15 og i Henning søndre 12, mens det i Sparbu sos dem ungdomslag var hele 52 medlemmer. Men de hadde et problem: «arbeidet i lagene har været gjennomgaaende stille».		I protokollen fra årsmøtet i herredspartiet den 10. mars 1918 får vi vite at partiet hadde mange medlemmer; Sparbu Arbeiderparti hadde 50 medlemmer og Sparbu nordre 13. I Henning-laget var det 15 og i Henning søndre 12, mens det i Sparbu sos dem ungdomslag var hele 52 medlemmer. Men de hadde et problem: «arbeidet i lagene har været gjennomgaaende stille».

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2016-06-23T19:12:07Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 19:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg\|[[Marcus Thrane]] Agitatoren som grunnla bevegelsen som fikk hans eget navn. Dette var en mann etter sosialist-ungdommen i Sparbu sitt hjerte\|Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Ungdomslaget Marcus Thrane]]''' ble arbeiderungdomslaget i [[Sparbu]] sin endelige betegnelse, etter at laget i flere år kom til å stå i strid med seg sjøl. Striden sto både om ideologisk ståsted såvel som de mer reint praktiske forhold i bygda og nasjonen forøvrig. Vi skal se at [[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]] ble til Sparbu Kommunistiske Ungdomslag før det ble til Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking, innen man valgte den mer "nøytrale" betegnelsen ved å benytte seg av navnet til [[Marcus Thrane]]. Arbeiderungdommen i Sparbu forsøkte å organisere seg for å stå rustet til den store kampen de ideologiske førerne så og sa måtte komme. Som vi aner i denne introen, valgte de å følge Det Norske Arbeiderparti, også etter de store skisma bevegelsen framsto i, både i [[1921]], [[1923]] og [[1927]].		'''[[Ungdomslaget Marcus Thrane]]''' ble arbeiderungdomslaget i [[Sparbu]] sin endelige betegnelse, etter at laget i flere år kom til å stå i strid med seg sjøl. Striden sto både om ideologisk ståsted såvel som de mer reint praktiske forhold i bygda og nasjonen forøvrig. Vi skal se at [[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]] ble til Sparbu Kommunistiske Ungdomslag før det ble til Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking, innen man valgte den mer "nøytrale" betegnelsen ved å benytte seg av navnet til [[Marcus Thrane]]. Arbeiderungdommen i Sparbu forsøkte å organisere seg for å stå rustet til den store kampen de ideologiske førerne så og sa måtte komme. Som vi aner i denne introen, valgte de å følge Det Norske Arbeiderparti, også etter de store skisma bevegelsen framsto i, både i [[1921]], [[1923]] og [[1927]].

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2016-06-22T15:27:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2016 kl. 15:27
Linje 260:		Linje 260:
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Ungdomsforeninger]]		[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
			[[Kategori:Politiske ungdomsorganisasjoner]]
	[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]		[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]
	[[Kategori:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]		[[Kategori:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */ Ny kategori: Ungdomsforeninger

2016-06-22T15:22:33Z

Kilder: Ny kategori: Ungdomsforeninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2016 kl. 15:22
Linje 259:		Linje 259:
	[[Kategori:Sparbu]]		[[Kategori:Sparbu]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
	[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]		[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]
	[[Kategori:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]		[[Kategori:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2016-06-22T15:19:31Z

Ny side

Vis endringer

Gunnar E. Kristiansen: Under ARBEID

2016-06-22T10:52:56Z

Under ARBEID

Vis endringer