Ungdomslaget Ogna - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T10:36:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 10:36
Linje 245:		Linje 245:
	{{DEFAULTSORT:Ogna, Ungdomslag}}		{{DEFAULTSORT:Ogna, Ungdomslag}}
	[[Kategori:Ungdomslaget Ogna\| ]]		[[Kategori:Ungdomslaget Ogna\| ]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Ogndal]]		[[Kategori:Ogndal]]

Nseland: flytta bilde

2021-11-09T14:49:10Z

flytta bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 14:49
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|U. L. Ognas nye fane - 1968.jpg\|U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968.\|Per Ivar Nicolaisen}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|U. L. Ognas nye fane - 1968.jpg\|U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968.\|Per Ivar Nicolaisen}}</includeonly>
	'''[[Ungdomslaget Ogna]]''' ble stifta på [[Skei fastskole (Ogndal)\|Skei fastskole]] i Røysinggrenda den 23. februar [[1896]] i det som den gang var [[Skei kommune]]. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest [[Kristofer Uppdal]] som skrev sine første dikt i lagsavisa ''[[Hermod]]'' så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i [[1905]] ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i [[1919]]. [[Andre verdenskrig]] ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid.</onlyinclude>		'''[[Ungdomslaget Ogna]]''' ble stifta på [[Skei fastskole (Ogndal)\|Skei fastskole]] i Røysinggrenda den 23. februar [[1896]] i det som den gang var [[Skei kommune]]. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest [[Kristofer Uppdal]] som skrev sine første dikt i lagsavisa ''[[Hermod]]'' så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i [[1905]] ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i [[1919]]. [[Andre verdenskrig]] ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid.</onlyinclude>
			[[Fil:UL Ogna3.jpg\|miniatyr]]
	== Det starta i 1885 ==		== Det starta i 1885 ==
	Den første spire til ungdomslag i «ytre Ogndalen» ble gjort ved at det i januar [[1885]] ble sendt lister med anledning til å tegne seg som interessert til de aktuelle gårdene og så returnere lista til en av de fem innbyderne. Men dette endte med at [[Ogndalens Samtalelag]] ble stifta – på Skei fastskole i [[Røysing]] den 15. mars 1885.		Den første spire til ungdomslag i «ytre Ogndalen» ble gjort ved at det i januar [[1885]] ble sendt lister med anledning til å tegne seg som interessert til de aktuelle gårdene og så returnere lista til en av de fem innbyderne. Men dette endte med at [[Ogndalens Samtalelag]] ble stifta – på Skei fastskole i [[Røysing]] den 15. mars 1885.
	~~[[Fil:UL Ogna3.jpg\|miniatyr]]~~
	== Nytt initiativ ==		== Nytt initiativ ==
	[[Bilde:Fastskolen på Skei.jpg\|thumb\|250px\|Skei fastskole. Skannet fra 100-årsboka om U. L. Ogna]]		[[Bilde:Fastskolen på Skei.jpg\|thumb\|250px\|Skei fastskole. Skannet fra 100-årsboka om U. L. Ogna]]

Nseland på 9. nov. 2021 kl. 14:48

2021-11-09T14:48:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 14:48
Linje 5:		Linje 5:
	== Det starta i 1885 ==		== Det starta i 1885 ==
	Den første spire til ungdomslag i «ytre Ogndalen» ble gjort ved at det i januar [[1885]] ble sendt lister med anledning til å tegne seg som interessert til de aktuelle gårdene og så returnere lista til en av de fem innbyderne. Men dette endte med at [[Ogndalens Samtalelag]] ble stifta – på Skei fastskole i [[Røysing]] den 15. mars 1885.		Den første spire til ungdomslag i «ytre Ogndalen» ble gjort ved at det i januar [[1885]] ble sendt lister med anledning til å tegne seg som interessert til de aktuelle gårdene og så returnere lista til en av de fem innbyderne. Men dette endte med at [[Ogndalens Samtalelag]] ble stifta – på Skei fastskole i [[Røysing]] den 15. mars 1885.
			[[Fil:UL Ogna3.jpg\|miniatyr]]
	== Nytt initiativ ==		== Nytt initiativ ==
	[[Bilde:Fastskolen på Skei.jpg\|thumb\|250px\|Skei fastskole. Skannet fra 100-årsboka om U. L. Ogna]]		[[Bilde:Fastskolen på Skei.jpg\|thumb\|250px\|Skei fastskole. Skannet fra 100-årsboka om U. L. Ogna]]
Linje 14:		Linje 14:

	Igjen var det duket for møte på Skei fastskole. Og nå gikk det veien.		Igjen var det duket for møte på Skei fastskole. Og nå gikk det veien.
	~~[[Fil:UL Ogna3.jpg\|miniatyr]]~~
	== Stiftelsesmøtet ==		== Stiftelsesmøtet ==
	[[Bilde:Edvard Vekre .jpg\|thumb\|Lærer Edvard Vekre fra Sparbu - en av høvdingene innen den frilynte ungdomslagsrørsla ble med på stiftelsesmøtet til U. L. Ogna også.]]		[[Bilde:Edvard Vekre .jpg\|thumb\|Lærer Edvard Vekre fra Sparbu - en av høvdingene innen den frilynte ungdomslagsrørsla ble med på stiftelsesmøtet til U. L. Ogna også.]]

Nseland på 9. nov. 2021 kl. 14:47

2021-11-09T14:47:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 14:47
Linje 14:		Linje 14:

	Igjen var det duket for møte på Skei fastskole. Og nå gikk det veien.		Igjen var det duket for møte på Skei fastskole. Og nå gikk det veien.
			[[Fil:UL Ogna3.jpg\|miniatyr]]
	== Stiftelsesmøtet ==		== Stiftelsesmøtet ==
	[[Bilde:Edvard Vekre .jpg\|thumb\|Lærer Edvard Vekre fra Sparbu - en av høvdingene innen den frilynte ungdomslagsrørsla ble med på stiftelsesmøtet til U. L. Ogna også.]]		[[Bilde:Edvard Vekre .jpg\|thumb\|Lærer Edvard Vekre fra Sparbu - en av høvdingene innen den frilynte ungdomslagsrørsla ble med på stiftelsesmøtet til U. L. Ogna også.]]

Nseland: slette miniatyrfoto

2021-11-09T14:43:08Z

slette miniatyrfoto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 14:43
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|U. L. Ognas nye fane - 1968.jpg\|U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968.\|Per Ivar Nicolaisen}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|U. L. Ognas nye fane - 1968.jpg\|U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968.\|Per Ivar Nicolaisen}}</includeonly>
	'''[[Ungdomslaget Ogna]]''' ble stifta på [[Skei fastskole (Ogndal)\|Skei fastskole]] i Røysinggrenda den 23. februar [[1896]] i det som den gang var [[Skei kommune]]. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest [[Kristofer Uppdal]] som skrev sine første dikt i lagsavisa ''[[Hermod]]'' så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i [[1905]] ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i [[1919]]. [[Andre verdenskrig]] ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid.</onlyinclude>		'''[[Ungdomslaget Ogna]]''' ble stifta på [[Skei fastskole (Ogndal)\|Skei fastskole]] i Røysinggrenda den 23. februar [[1896]] i det som den gang var [[Skei kommune]]. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest [[Kristofer Uppdal]] som skrev sine første dikt i lagsavisa ''[[Hermod]]'' så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i [[1905]] ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i [[1919]]. [[Andre verdenskrig]] ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid.</onlyinclude>
	~~[[Fil:Ogna stort.jpg\|miniatyr]]~~
	== Det starta i 1885 ==		== Det starta i 1885 ==
	Den første spire til ungdomslag i «ytre Ogndalen» ble gjort ved at det i januar [[1885]] ble sendt lister med anledning til å tegne seg som interessert til de aktuelle gårdene og så returnere lista til en av de fem innbyderne. Men dette endte med at [[Ogndalens Samtalelag]] ble stifta – på Skei fastskole i [[Røysing]] den 15. mars 1885.		Den første spire til ungdomslag i «ytre Ogndalen» ble gjort ved at det i januar [[1885]] ble sendt lister med anledning til å tegne seg som interessert til de aktuelle gårdene og så returnere lista til en av de fem innbyderne. Men dette endte med at [[Ogndalens Samtalelag]] ble stifta – på Skei fastskole i [[Røysing]] den 15. mars 1885.

Nseland på 9. nov. 2021 kl. 12:01

2021-11-09T12:01:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 12:01
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|U. L. Ognas nye fane - 1968.jpg\|U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968.\|Per Ivar Nicolaisen}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|U. L. Ognas nye fane - 1968.jpg\|U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968.\|Per Ivar Nicolaisen}}</includeonly>
	'''[[Ungdomslaget Ogna]]''' ble stifta på [[Skei fastskole (Ogndal)\|Skei fastskole]] i Røysinggrenda den 23. februar [[1896]] i det som den gang var [[Skei kommune]]. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest [[Kristofer Uppdal]] som skrev sine første dikt i lagsavisa ''[[Hermod]]'' så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i [[1905]] ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i [[1919]]. [[Andre verdenskrig]] ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid.</onlyinclude>		'''[[Ungdomslaget Ogna]]''' ble stifta på [[Skei fastskole (Ogndal)\|Skei fastskole]] i Røysinggrenda den 23. februar [[1896]] i det som den gang var [[Skei kommune]]. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest [[Kristofer Uppdal]] som skrev sine første dikt i lagsavisa ''[[Hermod]]'' så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i [[1905]] ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i [[1919]]. [[Andre verdenskrig]] ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid.</onlyinclude>
			[[Fil:Ogna stort.jpg\|miniatyr]]
	== Det starta i 1885 ==		== Det starta i 1885 ==
	Den første spire til ungdomslag i «ytre Ogndalen» ble gjort ved at det i januar [[1885]] ble sendt lister med anledning til å tegne seg som interessert til de aktuelle gårdene og så returnere lista til en av de fem innbyderne. Men dette endte med at [[Ogndalens Samtalelag]] ble stifta – på Skei fastskole i [[Røysing]] den 15. mars 1885.		Den første spire til ungdomslag i «ytre Ogndalen» ble gjort ved at det i januar [[1885]] ble sendt lister med anledning til å tegne seg som interessert til de aktuelle gårdene og så returnere lista til en av de fem innbyderne. Men dette endte med at [[Ogndalens Samtalelag]] ble stifta – på Skei fastskole i [[Røysing]] den 15. mars 1885.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla» til «[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla»

2021-05-31T08:25:59Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla» til «[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2021 kl. 08:25
Linje 250:		Linje 250:
	[[Kategori:Etableringer i 1896]]		[[Kategori:Etableringer i 1896]]
	[[Kategori:Ungdomsforeninger]]		[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
	[[Kategori:Den ~~frilynde~~ ungdomsrørsla]]		[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla]]
	[[Kategori:Inntrøndelag ungdomssamlag]]		[[Kategori:Inntrøndelag ungdomssamlag]]
	[[Kategori:Noregs ungdomslag]]		[[Kategori:Noregs ungdomslag]]

Tlauen på 30. mai 2021 kl. 14:47

2021-05-30T14:47:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2021 kl. 14:47
Linje 250:		Linje 250:
	[[Kategori:Etableringer i 1896]]		[[Kategori:Etableringer i 1896]]
	[[Kategori:Ungdomsforeninger]]		[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
			[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla]]
	[[Kategori:Inntrøndelag ungdomssamlag]]		[[Kategori:Inntrøndelag ungdomssamlag]]
	[[Kategori:Noregs ungdomslag]]		[[Kategori:Noregs ungdomslag]]

PaulVIF: /* Krigstid */

2018-04-09T09:22:16Z

Krigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 09:22
Linje 148:		Linje 148:
	Ut på sommeren 1942 kom det rundskriv fra Inntrøndelag Ungdomssamlag ved Albert Lie, der formenn og sekretærer i alle lag ble innkalt til et møte i Steinkjer hvor reisesekretær Asbjørn Berntsen ville orientere om den aktuelle situasjon i ungdomslagsbevegelsen. Styret diskuterte saka og kom fram til at formann Peder Bolås og [[Tormod Aarholt]] skulle møte. Og her lærte man Berntsen å kjenne som en langt annen en forfatteren av brevet fra Sivlekrinsen. Han gikk fullt og helt inn for nyordninga i Norigs Ungdomslag – der som kjent kulturminister [[Gulbrand Lunde]] var spissen. Det ble mye diskusjon etter dette, men laget valgte å stå som medlem, og sendte inn årsmeldinga for 1941 sammen med en resolusjon som klart sa fra om de ikke ville akseptere overstyring fra NU, og at om det nå skulle bli øvet politisk press med lagets gode gamle grunnsyn, så så man det som sin plikt – og rett å melde laget ut av samskipnaden.		Ut på sommeren 1942 kom det rundskriv fra Inntrøndelag Ungdomssamlag ved Albert Lie, der formenn og sekretærer i alle lag ble innkalt til et møte i Steinkjer hvor reisesekretær Asbjørn Berntsen ville orientere om den aktuelle situasjon i ungdomslagsbevegelsen. Styret diskuterte saka og kom fram til at formann Peder Bolås og [[Tormod Aarholt]] skulle møte. Og her lærte man Berntsen å kjenne som en langt annen en forfatteren av brevet fra Sivlekrinsen. Han gikk fullt og helt inn for nyordninga i Norigs Ungdomslag – der som kjent kulturminister [[Gulbrand Lunde]] var spissen. Det ble mye diskusjon etter dette, men laget valgte å stå som medlem, og sendte inn årsmeldinga for 1941 sammen med en resolusjon som klart sa fra om de ikke ville akseptere overstyring fra NU, og at om det nå skulle bli øvet politisk press med lagets gode gamle grunnsyn, så så man det som sin plikt – og rett å melde laget ut av samskipnaden.

	Årene 1942, [[1943]] og [[1944]] gikk ufortrødent som i gamle dager; de mottok ingen reaksjon, verken fra lokalt eller interlokalt hold i NU. Ett unntak var det dog. I 1944, under Tormod Aarholts formannstid, fikk laget tilsendt et eksemplar av ~~bladet~~ ''[[Germaneren]]'', organ for [[Germanske SS Norge]]. Bladet ble da sendt til Albert Lie vedlagt et brev hvor det i klare ordelag ble gjort klart at dette og desslike ville man ha seg frabedt å få tilsendt. Lies svar lot ikke vente på seg: Dette var ikke hans gjerning, men han skjelte Aarholt huden full for ikke å tenke mer i positive retninger under de tilstander land og folk nå var i. –«Ei fjær i hatten til meg det», sa Aarholt seinere.		Årene 1942, [[1943]] og [[1944]] gikk ufortrødent som i gamle dager; de mottok ingen reaksjon, verken fra lokalt eller interlokalt hold i NU. Ett unntak var det dog. I 1944, under Tormod Aarholts formannstid, fikk laget tilsendt et eksemplar av avisen ''[[Germaneren]]'', organ for [[Germanske SS Norge]]. Bladet ble da sendt til Albert Lie vedlagt et brev hvor det i klare ordelag ble gjort klart at dette og desslike ville man ha seg frabedt å få tilsendt. Lies svar lot ikke vente på seg: Dette var ikke hans gjerning, men han skjelte Aarholt huden full for ikke å tenke mer i positive retninger under de tilstander land og folk nå var i. –«Ei fjær i hatten til meg det», sa Aarholt seinere.

	Medlemstallet økte til nær det dobbelte under krigen; fra 57 til 106.		Medlemstallet økte til nær det dobbelte under krigen; fra 57 til 106.

PaulVIF: /* Krigstid */

2018-04-09T09:20:06Z

Krigstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 09:20
Linje 148:		Linje 148:
	Ut på sommeren 1942 kom det rundskriv fra Inntrøndelag Ungdomssamlag ved Albert Lie, der formenn og sekretærer i alle lag ble innkalt til et møte i Steinkjer hvor reisesekretær Asbjørn Berntsen ville orientere om den aktuelle situasjon i ungdomslagsbevegelsen. Styret diskuterte saka og kom fram til at formann Peder Bolås og [[Tormod Aarholt]] skulle møte. Og her lærte man Berntsen å kjenne som en langt annen en forfatteren av brevet fra Sivlekrinsen. Han gikk fullt og helt inn for nyordninga i Norigs Ungdomslag – der som kjent kulturminister [[Gulbrand Lunde]] var spissen. Det ble mye diskusjon etter dette, men laget valgte å stå som medlem, og sendte inn årsmeldinga for 1941 sammen med en resolusjon som klart sa fra om de ikke ville akseptere overstyring fra NU, og at om det nå skulle bli øvet politisk press med lagets gode gamle grunnsyn, så så man det som sin plikt – og rett å melde laget ut av samskipnaden.		Ut på sommeren 1942 kom det rundskriv fra Inntrøndelag Ungdomssamlag ved Albert Lie, der formenn og sekretærer i alle lag ble innkalt til et møte i Steinkjer hvor reisesekretær Asbjørn Berntsen ville orientere om den aktuelle situasjon i ungdomslagsbevegelsen. Styret diskuterte saka og kom fram til at formann Peder Bolås og [[Tormod Aarholt]] skulle møte. Og her lærte man Berntsen å kjenne som en langt annen en forfatteren av brevet fra Sivlekrinsen. Han gikk fullt og helt inn for nyordninga i Norigs Ungdomslag – der som kjent kulturminister [[Gulbrand Lunde]] var spissen. Det ble mye diskusjon etter dette, men laget valgte å stå som medlem, og sendte inn årsmeldinga for 1941 sammen med en resolusjon som klart sa fra om de ikke ville akseptere overstyring fra NU, og at om det nå skulle bli øvet politisk press med lagets gode gamle grunnsyn, så så man det som sin plikt – og rett å melde laget ut av samskipnaden.

	Årene 1942, [[1943]] og [[1944]] gikk ufortrødent som i gamle dager; de mottok ingen reaksjon, verken fra lokalt eller interlokalt hold i NU. Ett unntak var det dog. I 1944, under Tormod Aarholts formannstid, fikk laget tilsendt et eksemplar av bladet ''[[Germaneren]]''. Bladet ble da sendt til Albert Lie vedlagt et brev hvor det i klare ordelag ble gjort klart at dette og desslike ville man ha seg frabedt å få tilsendt. Lies svar lot ikke vente på seg: Dette var ikke hans gjerning, men han skjelte Aarholt huden full for ikke å tenke mer i positive retninger under de tilstander land og folk nå var i. –«Ei fjær i hatten til meg det», sa Aarholt seinere.		Årene 1942, [[1943]] og [[1944]] gikk ufortrødent som i gamle dager; de mottok ingen reaksjon, verken fra lokalt eller interlokalt hold i NU. Ett unntak var det dog. I 1944, under Tormod Aarholts formannstid, fikk laget tilsendt et eksemplar av bladet ''[[Germaneren]]'', organ for [[Germanske SS Norge]]. Bladet ble da sendt til Albert Lie vedlagt et brev hvor det i klare ordelag ble gjort klart at dette og desslike ville man ha seg frabedt å få tilsendt. Lies svar lot ikke vente på seg: Dette var ikke hans gjerning, men han skjelte Aarholt huden full for ikke å tenke mer i positive retninger under de tilstander land og folk nå var i. –«Ei fjær i hatten til meg det», sa Aarholt seinere.

	Medlemstallet økte til nær det dobbelte under krigen; fra 57 til 106.		Medlemstallet økte til nær det dobbelte under krigen; fra 57 til 106.