Ungdomslaget Trondarnes - Sideversjonshistorikk

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:39

2023-06-21T15:39:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:39
Linje 56:		Linje 56:
	Ellef Jakobsen uttalte at Gamnes nevnte at det var «salpindefabrikker», men at dette trengtes fordi man kunne se folk fra landet komme kjørende med en «afbrudt» bjørkekvist med et snøre i til salpinne, og det var ikke videre pent.		Ellef Jakobsen uttalte at Gamnes nevnte at det var «salpindefabrikker», men at dette trengtes fordi man kunne se folk fra landet komme kjørende med en «afbrudt» bjørkekvist med et snøre i til salpinne, og det var ikke videre pent.

	Gamnes svarte at at folk ødslet så mye tid at man kunne arbeide sine salpinner selv, likeså sine sopelimer og sine rivetinner, da det har hendt at folk har kjøpt disse varene.		Gamnes svarte at folk ødslet så mye tid at man kunne arbeide sine salpinner selv, likeså sine sopelimer og sine rivetinner, da det har hendt at folk har kjøpt disse varene.

	Ellef Jakobsen erklærte seg fullstendig enig med Gamnes, da det virkelig var fabrikkerte sopelimer på Skjæret, og de var visstnok kjøpt på Sama.		Ellef Jakobsen erklærte seg fullstendig enig med Gamnes, da det virkelig var fabrikkerte sopelimer på Skjæret, og de var visstnok kjøpt på Sama.

Cnyborg på 27. apr. 2023 kl. 13:58

2023-04-27T13:58:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 13:58
Linje 127:		Linje 127:
	*[[Reppen, Gunnar]]: «Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913» i [[Årbok for Harstad]] 2012.		*[[Reppen, Gunnar]]: «Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913» i [[Årbok for Harstad]] 2012.
	*Protokoll for Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913.		*Protokoll for Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913.
			[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
	[[Kategori:Etableringer i 1905]]		[[Kategori:Etableringer i 1905]]
	[[Kategori:Opphør i 1968]]		[[Kategori:Opphør i 1968]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla» til «[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla»

2021-05-31T08:26:59Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla» til «[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2021 kl. 08:26
Linje 134:		Linje 134:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Tofta]]		[[Kategori:Tofta]]
	[[Kategori:Den ~~frilynde~~ ungdomsrørsla]]		[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla]]
	[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]		[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]
	[[Kategori:Noregs ungdomslag]]		[[Kategori:Noregs ungdomslag]]

Tlauen på 30. mai 2021 kl. 14:46

2021-05-30T14:46:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2021 kl. 14:46
Linje 134:		Linje 134:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Tofta]]		[[Kategori:Tofta]]
			[[Kategori:Den frilynde ungdomsrørsla]]
	[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]		[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]
	[[Kategori:Noregs ungdomslag]]		[[Kategori:Noregs ungdomslag]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-06-24T18:45:50Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2019 kl. 18:45
Linje 18:		Linje 18:
	Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)		Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)
	Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).		Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).
	{{thumb høyre\|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg\|Faksimile fra Harstad Tidende 4. mai 1905.\|Gunnar E. Kristiansen.}}		{{thumb høyre\|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg\|Faksimile fra [[Harstad Tidende]] 4. mai 1905.\|Gunnar E. Kristiansen.}}
	= Første ordinære møte 14. mai 1905 =		= Første ordinære møte 14. mai 1905 =
	Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.		Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.
Linje 34:		Linje 34:
	Det ble også tid for formannen å fremlegge forslag om ungdomslaget burde engasjere seg i planting av gran og furu. Forutsetningen måtte være at gårdbrukerne i distriktet ville stille areal til rådighet med forpliktelse til å innhegne plantefeltene. Etter en del debatt ble «sagen udsat til observation».		Det ble også tid for formannen å fremlegge forslag om ungdomslaget burde engasjere seg i planting av gran og furu. Forutsetningen måtte være at gårdbrukerne i distriktet ville stille areal til rådighet med forpliktelse til å innhegne plantefeltene. Etter en del debatt ble «sagen udsat til observation».
	Av kjente personer som etter hvert dukker opp som medlemmer, kan nevnes lærer [[Tollef Bertelsen]] og forretningsmann og gårdbruker på Berg, [[Knut M. Saue]].		Av kjente personer som etter hvert dukker opp som medlemmer, kan nevnes lærer [[Tollef Bertelsen]] og forretningsmann og gårdbruker på Berg, [[Knut M. Saue]].
			{{thumb høyre\|Annonse fra Ungdomslagene i Harstad i Harstad Tidende 14.03. 1907.jpg\|Denne annonsen om premieskirenn i samvirke med Harstad Ungdomslag og [[Harstad Idrettslag\|Landsaas skilag]] sto i Harstad Tidende 14. mars 1907.}}
	= Diskusjon om husflid og fabrikkvarer =		= Diskusjon om husflid og fabrikkvarer =
	På møte [[10. mars]] [[1907]] innledet lærer Gamnes til diskusjon om det faktum at husflid stadig fikk konkurranse av fabrikkerte varer. Han hevdet at tidligere spant og vevet kvinnene til husets bruk og mennene laget alle redskapene. Nesten på enhver gård fantes det en smie og enhver var sin egen skomaker og sin egen skredder.		På møte [[10. mars]] [[1907]] innledet lærer Gamnes til diskusjon om det faktum at husflid stadig fikk konkurranse av fabrikkerte varer. Han hevdet at tidligere spant og vevet kvinnene til husets bruk og mennene laget alle redskapene. Nesten på enhver gård fantes det en smie og enhver var sin egen skomaker og sin egen skredder.

Gunnar E. Kristiansen: /* Formenn i laget 1905-1913 */

2019-04-15T11:38:58Z

Formenn i laget 1905-1913

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2019 kl. 11:38
Linje 131:		Linje 131:
	[[Kategori:Opphør i 1968]]		[[Kategori:Opphør i 1968]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Tofta]]		[[Kategori:Tofta]]

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2019-04-15T10:32:48Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2019 kl. 10:32
Linje 136:		Linje 136:
	[[Kategori:Noregs ungdomslag]]		[[Kategori:Noregs ungdomslag]]
	[[Kategori:Sama]]		[[Kategori:Sama]]
			[[Kategori:Kilhus]]
			[[Kategori:Trondenes]]

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2019-04-15T10:31:48Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2019 kl. 10:31
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]		[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]
	[[Kategori:Noregs ungdomslag]]		[[Kategori:Noregs ungdomslag]]
			[[Kategori:Sama]]

Cnyborg: lenkeendring pga navnesammenfall

2017-06-16T10:51:18Z

lenkeendring pga navnesammenfall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 10:51
Linje 28:		Linje 28:
	Allerede på det første møtet må kvinnene ha merket seg den mannlige dominans i «bestyrelsen», og det ble enstemmig vedtatt å velge to kvinnelige tilleggsmedlemmer: Dorthe Olsen, Vika og Helga Hansen, Harstad.		Allerede på det første møtet må kvinnene ha merket seg den mannlige dominans i «bestyrelsen», og det ble enstemmig vedtatt å velge to kvinnelige tilleggsmedlemmer: Dorthe Olsen, Vika og Helga Hansen, Harstad.

	Overrettssakfører [[Carl Dahl]] foreleste så om [[Johan Herman Wessel]]s skuespill «Kjærlighed uden Strømper» og forklarte at det var en parodi på tidens oppstyltede, unaturlige sørgespilldiktning. Deretter leste han stykket nesten i sin helhet. Han fikk stor applaus og ga ekstranummer med diktet «Smeden og Bageren» av samme forfatter.		Overrettssakfører [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] foreleste så om [[Johan Herman Wessel]]s skuespill «Kjærlighed uden Strømper» og forklarte at det var en parodi på tidens oppstyltede, unaturlige sørgespilldiktning. Deretter leste han stykket nesten i sin helhet. Han fikk stor applaus og ga ekstranummer med diktet «Smeden og Bageren» av samme forfatter.

	Lærer Gamnes deklamerte Welhavens «Republikanerne» og lærer Ribsskog leste opp en del morsomme stubber. Alle underholderne fikk stor applaus.		Lærer Gamnes deklamerte Welhavens «Republikanerne» og lærer Ribsskog leste opp en del morsomme stubber. Alle underholderne fikk stor applaus.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2015-01-10T19:29:36Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2015 kl. 19:29
Linje 16:		Linje 16:
	Protokollen viser at det søndag den 30. april 1905 ble holdt møte i «[[Sama skole]]hus» for å stifte et ungdomslag. (Sama skole ble bygd i [[1904]] og påbygd [[1920]].) Som ordstyrer for møtet ble lærer [[Bernhof Ribsskog]] valgt. Av de tilstedeværende 37 personene seg som medlemmer. (Alle navnene står i [[Årbok for Harstad]] 2012.)		Protokollen viser at det søndag den 30. april 1905 ble holdt møte i «[[Sama skole]]hus» for å stifte et ungdomslag. (Sama skole ble bygd i [[1904]] og påbygd [[1920]].) Som ordstyrer for møtet ble lærer [[Bernhof Ribsskog]] valgt. Av de tilstedeværende 37 personene seg som medlemmer. (Alle navnene står i [[Årbok for Harstad]] 2012.)

	Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)		Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)
	Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).		Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).
			{{thumb høyre\|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg\|Faksimile fra Harstad Tidende 4. mai 1905.\|Gunnar E. Kristiansen.}}
	= Første ordinære møte 14. mai 1905 =		= Første ordinære møte 14. mai 1905 =
	Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.		Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.