Union Co. - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-10-28T14:46:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 14:46
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Opphør i 2006]]		[[Kategori:Opphør i 2006]]
	[[Kategori:Telemarksarkivet]]		[[Kategori:Telemarksarkivet]]
			{{bm}}

PaulVIF på 24. feb. 2019 kl. 08:15

2019-02-24T08:15:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 08:15
Linje 4:		Linje 4:

	==Historikk==		==Historikk==
	[[Benjamin Sewell]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]] kjøpte [[Skiens Træsliberi]] i 1873 og stiftet selskapet ''Union Co.'' De to hadde planer om en samlet tremasse- og papirfabrikk på [[Smedøya (Skien)\|Smedøya]] i [[Skien]]. For å realisere dette fikk de med seg en rekke kapitalsterke investorer. Blant disse finner vi grosserer [[Thomas Sewell (1815–1892)\|Thomas Sewell]], ingeniør H. I. Brooke, kammerherre H. Løvenskiold og godseier H. C. Mathiesen.		[[Benjamin Sewell]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]] kjøpte [[Skiens Træsliberi]] i 1873 og stiftet selskapet ''Union Co.'' De to hadde planer om en samlet tremasse- og papirfabrikk på [[Smedøya (Skien)\|Smedøya]] i [[Skien]]. For å realisere dette fikk de med seg en rekke kapitalsterke investorer. Blant disse finner vi grosserer [[Thomas Sewell (1815–1892)\|Thomas Sewell]], ingeniør H. I. Brooke, kammerherre [[Herman Leopoldus Løvenskiold (1739–1799)\|Herman Leopoldus Løvenskiold]] og godseier H. C. Mathiesen.

	Benjamin Sewell ble daglig leder for selskapet. Unions første styreformann var den senere statsministeren [[Christian Schweigaard\|C. H. Schweigaard]]. I 1875 overtok H. C. Mathiesen som styreformann.		Benjamin Sewell ble daglig leder for selskapet. Unions første styreformann var den senere statsministeren [[Christian Schweigaard\|C. H. Schweigaard]]. I 1875 overtok H. C. Mathiesen som styreformann.

PaulVIF på 24. feb. 2019 kl. 08:13

2019-02-24T08:13:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 08:13
Linje 4:		Linje 4:

	==Historikk==		==Historikk==
	[[Benjamin Sewell]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]] kjøpte [[Skiens Træsliberi]] i 1873 og stiftet selskapet ''Union Co.'' De to hadde planer om en samlet tremasse- og papirfabrikk på [[Smedøya (Skien)\|Smedøya]] i [[Skien]]. For å realisere dette fikk de med seg en rekke kapitalsterke investorer. Blant disse finner vi grosserer [[Thomas Sewell]], ingeniør H. I. Brooke, kammerherre H. Løvenskiold og godseier H. C. Mathiesen.		[[Benjamin Sewell]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]] kjøpte [[Skiens Træsliberi]] i 1873 og stiftet selskapet ''Union Co.'' De to hadde planer om en samlet tremasse- og papirfabrikk på [[Smedøya (Skien)\|Smedøya]] i [[Skien]]. For å realisere dette fikk de med seg en rekke kapitalsterke investorer. Blant disse finner vi grosserer [[Thomas Sewell (1815–1892)\|Thomas Sewell]], ingeniør H. I. Brooke, kammerherre H. Løvenskiold og godseier H. C. Mathiesen.

	Benjamin Sewell ble daglig leder for selskapet. Unions første styreformann var den senere statsministeren [[Christian Schweigaard\|C. H. Schweigaard]]. I 1875 overtok H. C. Mathiesen som styreformann.		Benjamin Sewell ble daglig leder for selskapet. Unions første styreformann var den senere statsministeren [[Christian Schweigaard\|C. H. Schweigaard]]. I 1875 overtok H. C. Mathiesen som styreformann.

Per Ormestøyl på 17. apr. 2018 kl. 12:58

2018-04-17T12:58:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg\|Union Co.s fabrikker i Skien.\|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]<br>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg\|Union Co.s fabrikker i Skien.\|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]<br>
	Nasjonalbiblioteket}}		Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Union Co.]]''' var en tidligere norsk treforedlingsbedrift grunnlagt i 1873 ved [[Damfoss]] i [[Skienselva]] av den norsk-britiske ingeniøren [[Benjamin Sewell]]. Fabrikken omfattet opprinnelig tresliperi og papirfabrikk, senere også sulfittcellulosefabrikk. Union anla i 1890 [[Skotfoss Bruk]] i Skien med sagbruk, tresliperi, papirfabrikk og kraftverk, og bedriften ble ledende innen norsk treforedling. Union Co. eide helt eller delvis flere andre norske treforedlingsfabrikker over lang tid, samt kraftverk i [[Skiensvassdraget\|Skiens]]- og [[Drammensvassdraget]].		'''[[Union Co.]]''' var en tidligere norsk treforedlingsbedrift grunnlagt i 1873 ved [[Damfoss]] i [[Skienselva]] av den norsk-britiske ingeniøren [[Benjamin Sewell]]. Fabrikken omfattet opprinnelig tresliperi og papirfabrikk, senere også sulfittcellulosefabrikk. Union anla i 1890 [[Skotfoss Bruk]] i Skien med sagbruk, tresliperi, papirfabrikk og kraftverk, og bedriften ble ledende innen norsk treforedling. Union Co. eide helt eller delvis flere andre norske treforedlingsfabrikker over lang tid, samt kraftverk i [[Skiensvassdraget\|Skiens]]- og [[Drammensvassdraget]].</onlyinclude>

	~~Union møtte økonomiske problemer i 1980-årene, og Skotfoss Bruk ble nedlagt i 1986.~~

	==Historikk==		==Historikk==
Linje 18:		Linje 16:
	Styret i Union Co. var med på å etablere [[Klosterfossen (fabrikk)\|A/S Klosterfossen]] i 1906 med det formål å bygge papirfabrikk på [[Klosterøya (Skien)\|Klosterøya]] i Skien. Fra 1900-1917 kjøpte selskapet en rekke treforedlingsbedrifter i Skiensområdet, i [[Drammen]]s- og [[Lågensvassdraget]]. I 1918 skaffet Union Co. seg aksjemajoriteten i [[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk\|A/S Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]] på [[Ådalsbruk]], og selskapet ekspanderte dermed til [[Glommavassdraget]]. Oppkjøpene sikret selskapet tilgang på råstoff. I 1922 eide Union Co. direkte og indirekte gjennom underselskaper 120 885 mål skog.		Styret i Union Co. var med på å etablere [[Klosterfossen (fabrikk)\|A/S Klosterfossen]] i 1906 med det formål å bygge papirfabrikk på [[Klosterøya (Skien)\|Klosterøya]] i Skien. Fra 1900-1917 kjøpte selskapet en rekke treforedlingsbedrifter i Skiensområdet, i [[Drammen]]s- og [[Lågensvassdraget]]. I 1918 skaffet Union Co. seg aksjemajoriteten i [[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk\|A/S Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]] på [[Ådalsbruk]], og selskapet ekspanderte dermed til [[Glommavassdraget]]. Oppkjøpene sikret selskapet tilgang på råstoff. I 1922 eide Union Co. direkte og indirekte gjennom underselskaper 120 885 mål skog.

	I 1999 ble Union overtatt av [[Norske Skogindustrier]]. Dette selskapet hadde vært hovedaksjonær i Union Co. siden 1985. Selskapet ble ved overtagelsen omdøpt til ''Norske Skog Union''.		Union møtte økonomiske problemer i 1980-årene, og Skotfoss Bruk ble nedlagt i 1986. I 1999 ble Union overtatt av [[Norske Skogindustrier]]. Dette selskapet hadde vært hovedaksjonær i Union Co. siden 1985. Selskapet ble ved overtagelsen omdøpt til ''Norske Skog Union''.

	I 1998 fikk fabrikken nytt blekeri i tillegg til at den eksisterende teknologien ble forbedret. Det ble satset stadig mer på bokpapir, og rundt årtusenskiftet var selskapet den fjerde største papirprodusenten i landet med hovedproduksjon av avispapir og pocketbokpapir. Den årlige produksjonskapasiteten var ca. 300 000 tonn.		I 1998 fikk fabrikken nytt blekeri i tillegg til at den eksisterende teknologien ble forbedret. Det ble satset stadig mer på bokpapir, og rundt årtusenskiftet var selskapet den fjerde største papirprodusenten i landet med hovedproduksjon av avispapir og pocketbokpapir. Den årlige produksjonskapasiteten var ca. 300 000 tonn.

Per Ormestøyl: Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]
N...

2018-04-17T12:56:44Z

Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]<br> N...

Ny side

{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]<br>
Nasjonalbiblioteket}}
'''[[Union Co.]]''' var en tidligere norsk treforedlingsbedrift grunnlagt i 1873 ved [[Damfoss]] i [[Skienselva]] av den norsk-britiske ingeniøren [[Benjamin Sewell]]. Fabrikken omfattet opprinnelig tresliperi og papirfabrikk, senere også sulfittcellulosefabrikk. Union anla i 1890 [[Skotfoss Bruk]] i Skien med sagbruk, tresliperi, papirfabrikk og kraftverk, og bedriften ble ledende innen norsk treforedling. Union Co. eide helt eller delvis flere andre norske treforedlingsfabrikker over lang tid, samt kraftverk i [[Skiensvassdraget|Skiens]]- og [[Drammensvassdraget]].

Union møtte økonomiske problemer i 1980-årene, og Skotfoss Bruk ble nedlagt i 1986.

==Historikk==
[[Benjamin Sewell]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]] kjøpte [[Skiens Træsliberi]] i 1873 og stiftet selskapet ''Union Co.'' De to hadde planer om en samlet tremasse- og papirfabrikk på [[Smedøya (Skien)|Smedøya]] i [[Skien]]. For å realisere dette fikk de med seg en rekke kapitalsterke investorer. Blant disse finner vi grosserer [[Thomas Sewell]], ingeniør H. I. Brooke, kammerherre H. Løvenskiold og godseier H. C. Mathiesen.

Benjamin Sewell ble daglig leder for selskapet. Unions første styreformann var den senere statsministeren [[Christian Schweigaard|C. H. Schweigaard]]. I 1875 overtok H. C. Mathiesen som styreformann.

Union Bruk fikk finansielle problemer like etter etableringer og måtte stoppe driften. I 1876 ble produksjonen tatt opp igjen. Fabrikken la om produksjonen fra brunt trepapir til trykkpapir, og i 1878 leverte Union Co. papir til norske aviser for første gang.

I 1881 ble Union Bruk rammet av brann. Ved hjelp av forsikringspengene kunne selskapet bygge en mer moderne og effektiv fabrikk. Tresliperiet ble nå gjenreist, mens papirfabrikken, som hadde gitt dårlig avkastning, først ble startet opp igjen i 1898. Hovedsatsingen ble nå rettet mot produksjon av ''sulfittcellulose''. Cellulosefabrikken sto ferdig i 1887, og utvidet allerede i 1891. Dette anlegget la grunnlaget for veksten i Union Co. Enda viktigere for selskapets utvikling var sammenslutningen med [[Løveid Fabrikker|A/S Løveid Fabrikker]] i 1891. Denne sammanslutningen var bakgrunnen for [[Skotfos Bruk]] som stod ferdig i 1894. Bedriften ble en av Europas største papirprodusenter i sin tid. Selskapet hadde skapt en produksjonslinje der Union Bruk i hovedsak var en cellulosefabrikk som leverte mesteparten av produksjonen til Skotfoss for framstilling av papir der. Rundt 1900 sysselsatte Union Bruk omkring 250 arbeidere, mens Skotfos Bruk sysselsatte nærmere 900.

I 1893 ble [[Gustav Carl Fangel Smidth]] tilsatt som administrerende direktør i Union Co. Han ble sentral for utformingen av selskapets strategi for å vokse til et storkonsern. Det ble bygget opp en effektiv salgsorganisasjon i [[Union Paper Agency Ltd.]]. Denne orienterte seg i hovedsak mot det britiske markedet.

Styret i Union Co. var med på å etablere [[Klosterfossen (fabrikk)|A/S Klosterfossen]] i 1906 med det formål å bygge papirfabrikk på [[Klosterøya (Skien)|Klosterøya]] i Skien. Fra 1900-1917 kjøpte selskapet en rekke treforedlingsbedrifter i Skiensområdet, i [[Drammen]]s- og [[Lågensvassdraget]]. I 1918 skaffet Union Co. seg aksjemajoriteten i [[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk|A/S Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]] på [[Ådalsbruk]], og selskapet ekspanderte dermed til [[Glommavassdraget]]. Oppkjøpene sikret selskapet tilgang på råstoff. I 1922 eide Union Co. direkte og indirekte gjennom underselskaper 120 885 mål skog.

I 1999 ble Union overtatt av [[Norske Skogindustrier]]. Dette selskapet hadde vært hovedaksjonær i Union Co. siden 1985. Selskapet ble ved overtagelsen omdøpt til ''Norske Skog Union''.

I 1998 fikk fabrikken nytt blekeri i tillegg til at den eksisterende teknologien ble forbedret. Det ble satset stadig mer på bokpapir, og rundt årtusenskiftet var selskapet den fjerde største papirprodusenten i landet med hovedproduksjon av avispapir og pocketbokpapir. Den årlige produksjonskapasiteten var ca. 300 000 tonn.

I 2005 ble det bestemt at fabrikken i Skien skulle nedlegges til tross for økonomisk overskudd og kraftige protester fra politikere, lokalbefolkning og ansatte. Nedleggelsen skulle bidra til å øke konkurransekraften til konsernets øvrige norske virksomhet. Avispapirproduksjonen i Skien ble stoppet 1. februar 2006.

==Arkiv==
Arkivet etter Union Co. er ordnet ved [[Riksarkivet]]. [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000008049 Lenke] til oppføring på [[arkivportalen]].

==Kilder og videre lesning==
*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000001116958 Oppføring] på arkivportalen.
*Union Co.. (2017, 15. september). I Store norske leksikon. Hentet 17. april 2018 fra https://snl.no/Union_Co..
*Haakonsen, Ronald, ''Union : 125 år : 1873–1998 : med hovedvekt på siste 25 årsepoke : fra storutbygging via kriseår til ny fremgang og utvikling'', 1999, ISBN 82-994684-1-8
*Svendsen, Arnljot Strømme, ''Union 1873–1973 : en norsk treforedlingsbedrifts liv og eksistenskamp'', 1973, ISBN 82-03-05672-5

[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]
[[Kategori:Opphør i 2006]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]

Union Co. - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

PaulVIF på 24. feb. 2019 kl. 08:15

PaulVIF på 24. feb. 2019 kl. 08:13

Per Ormestøyl på 17. apr. 2018 kl. 12:58

Per Ormestøyl: Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no] N...

Per Ormestøyl: Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0703 1.jpg|Union Co.s fabrikker i Skien.|[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 "Norske næringsliv" skannet side nr. 703. nb.no]
N...