Unionsoppløsningen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2022-06-20T09:04:44Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 09:04
Linje 18:		Linje 18:
	Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering.		Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering.

	I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i Stockholm]] [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.		I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i Stockholm]] [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.

	Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon.		Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon.

PaulVIF: /* Oppløsningsvedtaket */

2022-03-31T08:14:40Z

Oppløsningsvedtaket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 08:14
Linje 18:		Linje 18:
	Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering.		Våren 1905 vedtok Stortinget for tredje gang å opprette et eget, norsk konsulatvesen. Kong [[Oscar II]] hadde to ganger brukt sin vetorett, og hadde nå ikke lenger mulighet til å motsette seg sanksjonering.

	I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte statsminister i Stockholm [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.		I norsk statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905 leverte [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i Stockholm]] [[Jørgen Løvland]] regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong [[Oscar II]], som følge av at kongen nektet å sanksjonere loven om eget norsk konsulatvesen. Kongen nektet å akseptere regjeringens avskjedsøknad, da han ikke så noen mulighet til å utnevne en ny norsk regjering. Løvland fastholdt regjeringens avskjedssøknad. Regjeringen meddelte i i stortingsmøte 7. juni 1905 at regjeringen nedla sine embeter. Stortinget bemyndiget Statsrådets medlemmer til inntil videre å utøve den myndighet som kongen er tillagt etter norsk lov, med de endringer som fulgte av at personalunionen med Sverige var oppløst ved at kongen hadde opphørt å fungere som norsk monark.

	Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon.		Dette medførte en kraftig svensk reaksjon. Norge hadde opprustet grensefestningene kraftig, blant annet med [[Glommalinjen]], men svenske militære ledere mente at dette ikke var noe hinder for en invasjon.

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 17:51

2022-03-25T17:51:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 17:51
Linje 9:		Linje 9:
	Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen:		Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen:

	* Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]] som følge av [[statsrådsaken]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, men først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]].		* Innføringen av [[parlamentarisme]]: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]] som følge av [[statsrådsaken]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, men først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]].
	* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon.		* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon.
	* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen.		* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen.

Cnyborg: /* Folkeavstemning */

2020-07-31T06:57:43Z

Folkeavstemning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2020 kl. 06:57
Linje 23:		Linje 23:

	==Folkeavstemning==		==Folkeavstemning==

			{{utdypende artikkel\|Folkeavstemningen om unionsoppløsningen}}

	Krig ble i første omgang unngått ved at den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning. Stortinget kom dem i forkjøpet, ved å annonsere avstemningen før den formelle henvendelsen kom. Dermed kunne man stille folket spørsmål om de ville godkjenne det som allerede hadde skjedd, og ikke spørre om de ønsket å oppløse en eksisterende union.		Krig ble i første omgang unngått ved at den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning. Stortinget kom dem i forkjøpet, ved å annonsere avstemningen før den formelle henvendelsen kom. Dermed kunne man stille folket spørsmål om de ville godkjenne det som allerede hadde skjedd, og ikke spørre om de ønsket å oppløse en eksisterende union.

Cnyborg: /* Årsaker */

2020-07-31T06:14:23Z

Årsaker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2020 kl. 06:14
Linje 9:		Linje 9:
	Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen:		Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen:

	* Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]].		* Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]] som følge av [[statsrådsaken]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, men først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]].
	* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon.		* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon.
	* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen.		* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen.

	==Oppløsningsvedtaket==		==Oppløsningsvedtaket==

PaulVIF: /* Uavhengighetsdagen */

2020-05-23T16:34:55Z

Uavhengighetsdagen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 16:34
Linje 42:		Linje 42:
	==Uavhengighetsdagen==		==Uavhengighetsdagen==
	{{thumb\|Fredsmonument Karlstad 2013.JPG\|Dette fredsmonumentet ble reist på torget i Karlstad i 1955, 50 år etter unionsoppløsningen.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		{{thumb\|Fredsmonument Karlstad 2013.JPG\|Dette fredsmonumentet ble reist på torget i Karlstad i 1955, 50 år etter unionsoppløsningen.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var 7. juni [[2005]]~~, hundreårsjubileet,~~ da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]].		7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var ved hundreårsmarkeringen 7. juni [[2005]] da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Kallrustad: Fjerner revisjon 1295396 av Special:Contributions/Kallrustad (Brukersamtale:Kallrustad)

2019-06-14T06:47:28Z

Fjerner revisjon 1295396 av Special:Contributions/Kallrustad (Brukersamtale:Kallrustad)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2019 kl. 06:47
Linje 44:		Linje 44:
	7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var 7. juni [[2005]], hundreårsjubileet, da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]].		7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var 7. juni [[2005]], hundreårsjubileet, da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]].

	==Litteratur==		==Litteratur og kilder==

	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen\|Unionsoppløsningen\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen\|Unionsoppløsningen\|nb}}
	*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]		*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]
			*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.

	[[kategori:Unionsoppløsninga\| ]]		[[kategori:Unionsoppløsninga\| ]]

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Stigrp

2019-06-14T06:47:04Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Stigrp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2019 kl. 06:47
Linje 44:		Linje 44:
	7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var 7. juni [[2005]], hundreårsjubileet, da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]].		7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var 7. juni [[2005]], hundreårsjubileet, da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]].

	==Litteratur ~~og kilder~~==		==Litteratur==

	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen\|Unionsoppløsningen\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen\|Unionsoppløsningen\|nb}}
	*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]		*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]
	*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.

	[[kategori:Unionsoppløsninga\| ]]		[[kategori:Unionsoppløsninga\| ]]

Cnyborg: /* Litteratur */

2019-06-14T06:42:33Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2019 kl. 06:42
Linje 44:		Linje 44:
	7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var 7. juni [[2005]], hundreårsjubileet, da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]].		7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var 7. juni [[2005]], hundreårsjubileet, da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]].

	==Litteratur==		==Litteratur og kilder==

	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen\|Unionsoppløsningen\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen\|Unionsoppløsningen\|nb}}
	*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]		*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi]
			*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget.

	[[kategori:Unionsoppløsninga\| ]]		[[kategori:Unionsoppløsninga\| ]]

Stigrp: /* Forhandlinger */ pirk

2018-10-12T00:56:24Z

Forhandlinger: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2018 kl. 00:56
Linje 31:		Linje 31:

	==Forhandlinger==		==Forhandlinger==
	{{thumb høyre\| Unionsoppløsningen 1905 skilt Karlstad.jpg\|~~Skilt~~ utenfor Frimurerlosjen i Karlstad, hvor forhandlingene fant sted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}		{{thumb høyre\| Unionsoppløsningen 1905 skilt Karlstad.jpg\|Plakett utenfor Frimurerlosjen i Karlstad, hvor forhandlingene fant sted.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	Forhandlinger ble innledet i Karlstad den [[30. august]], i Frimurerlosjens lokaler. De var fastlåst fra starten av. Begge nasjoner var forberedt på krig, og i Norge foretok man en delvis mobilisering den [[13. september]] 22 500 mann ble satt under våpen på grensefestningene og i marinen. Svenskene var militært sett langt overlegne, men samtidig var man der klar over at det ville bli en folkereisning i Norge dersom man invaderte. Krigsfrykten var stor, mens den reelle krigsfaren var langt mindre.		Forhandlinger ble innledet i Karlstad den [[30. august]], i Frimurerlosjens lokaler. De var fastlåst fra starten av. Begge nasjoner var forberedt på krig, og i Norge foretok man en delvis mobilisering den [[13. september]] 22 500 mann ble satt under våpen på grensefestningene og i marinen. Svenskene var militært sett langt overlegne, men samtidig var man der klar over at det ville bli en folkereisning i Norge dersom man invaderte. Krigsfrykten var stor, mens den reelle krigsfaren var langt mindre.