Universitetets aula - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T07:35:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 07:35
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Universitetet i Oslo\|Aulaen]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo\|Aulaen]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Edvard Munch]]		[[Kategori:Edvard Munch]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Marianne Wiig: /* Konsert- og festsal */

2020-12-01T16:04:48Z

Konsert- og festsal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 16:04
Linje 16:		Linje 16:
	Aulaen skulle fylle mange funksjoner - i forbindelse med universitetets forskjellige festarrangementer, selvsagt, men allerede første året ble salen også åpnet for eksterne. Det ble arrangert foredrag i folkeopplysningens tegn og ikke minst konserter. Aulaen trakk fra starten mange store navn, både utenlandske og norske, og kvalitetskravene var høye.		Aulaen skulle fylle mange funksjoner - i forbindelse med universitetets forskjellige festarrangementer, selvsagt, men allerede første året ble salen også åpnet for eksterne. Det ble arrangert foredrag i folkeopplysningens tegn og ikke minst konserter. Aulaen trakk fra starten mange store navn, både utenlandske og norske, og kvalitetskravene var høye.

	Boken som ble gitt ut til hundreårsjubileet, ble innledet slik: "I 100 år har Aulaen vært et begrep i Norge. Det finnes mange aulaer i landet, men bare en Aula (...)"<ref>Vollnes s. 3</ref> Kanskje skyldes det særlig Aulaens rolle i musikklivet. Fram til vi fikk en bred og fullverdig musikkutdannelse i Norge, var debutantvesenet viktig, og det å ha debutert i Aulaen var et kvalitetsstempel. En solokonsert der ble en slags mesterprøve, som stilte musikeren i kritikernes og konsertarrangørenes søkelys.		Fram til vi fikk en bred og fullverdig musikkutdannelse i Norge, var debutantvesenet viktig, og det å ha debutert i Aulaen var et kvalitetsstempel. En solokonsert der ble en slags mesterprøve, som stilte musikeren i kritikernes og konsertarrangørenes søkelys.

	I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]].		I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]].
Linje 23:		Linje 23:

	Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.		Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.

	~~== Fotnoter ==~~
	~~<references/>~~

	==Kilder==		==Kilder==

Marianne Wiig: fotnoteoverskrift

2020-12-01T15:55:50Z

fotnoteoverskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 15:55
Linje 23:		Linje 23:

	Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.		Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.

			== Fotnoter ==
			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

Marianne Wiig: /* Konsert- og festsal */ litt mer om musikk

2020-12-01T15:54:41Z

Konsert- og festsal: litt mer om musikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 15:54
Linje 10:		Linje 10:
	Munchs monumentale malerier regnes blant de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Som hovedmalerier regnes gjerne «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].		Munchs monumentale malerier regnes blant de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Som hovedmalerier regnes gjerne «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].

	== Aula-brannen ==		== Aula-brannen i 1943 ==
	I [[1943]] ble aulaen skadet av [[Aula-brannen\|brann]]. Skadene ble ikke store, for brannen ble raskt slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett, og i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det fram at det var fire menn sto bak og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]], redaktør for [[London-Nytt]], som gikk ned med fangeskipet [[Westphalens forlis i 1944\|Westphahlen]] i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at universitetet ble stengt, og mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.		I [[1943]] ble aulaen skadet av [[Aula-brannen\|brann]]. Skadene ble ikke store, for brannen ble raskt slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett, og i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det fram at det var fire menn sto bak og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]], redaktør for [[London-Nytt]], som gikk ned med fangeskipet [[Westphalens forlis i 1944\|Westphahlen]] i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at universitetet ble stengt, og mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.

	== Konsert- og festsal ==		== Konsert- og festsal ==
	Aulaen ~~brukes~~ til ~~forskjellige arrangementer~~, og ~~er Universitetets viktigste konsert-~~ og ~~festsal~~. I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.		Aulaen skulle fylle mange funksjoner - i forbindelse med universitetets forskjellige festarrangementer, selvsagt, men allerede første året ble salen også åpnet for eksterne. Det ble arrangert foredrag i folkeopplysningens tegn og ikke minst konserter. Aulaen trakk fra starten mange store navn, både utenlandske og norske, og kvalitetskravene var høye.

			Boken som ble gitt ut til hundreårsjubileet, ble innledet slik: "I 100 år har Aulaen vært et begrep i Norge. Det finnes mange aulaer i landet, men bare en Aula (...)"<ref>Vollnes s. 3</ref> Kanskje skyldes det særlig Aulaens rolle i musikklivet. Fram til vi fikk en bred og fullverdig musikkutdannelse i Norge, var debutantvesenet viktig, og det å ha debutert i Aulaen var et kvalitetsstempel. En solokonsert der ble en slags mesterprøve, som stilte musikeren i kritikernes og konsertarrangørenes søkelys.

			I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]].

			I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen.

			Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 22:		Linje 30:
	* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''		* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''
	* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23		* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23
			* Vollsnes, Arvid O.: ''Universitetets aula''. Utg. Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031306029}}.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Marianne Wiig: /* Aula-brannen */ litt mer red.

2020-12-01T15:06:44Z

Aula-brannen: litt mer red.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 15:06
Linje 8:		Linje 8:
	Prosessen rundt utsmykningen tok imidlertid så lang tid at man ved jubileumsfeiringen måtte kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til dette tapetet, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.		Prosessen rundt utsmykningen tok imidlertid så lang tid at man ved jubileumsfeiringen måtte kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til dette tapetet, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.

	Munchs monumentale malerier regnes ~~som noen av~~ de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. ~~Hovedmaleriene~~ regnes gjerne ~~å være~~ «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre ~~maleriene~~ er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].		Munchs monumentale malerier regnes blant de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Som hovedmalerier regnes gjerne «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].

	== Aula-brannen ==		== Aula-brannen ==
	I [[1943]] ble ~~Aulaen~~ skadet ~~i en den såkalte~~ [[Aula-brannen]]. Skadene ~~var~~ ikke store da brannen raskt ~~ble~~ slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett ~~i dette~~, i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn ~~som~~ sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]~~. Moen var~~ redaktør for London-Nytt, ~~og omkom da~~ [[Westphalens forlis i 1944\|~~fangeskipet~~]] ~~han var med på vei til konsentrasjonsleir sank~~ i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at ~~Universitetet~~ ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.		I [[1943]] ble aulaen skadet av [[Aula-brannen\|brann]]. Skadene ble ikke store, for brannen ble raskt slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett, og i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det fram at det var fire menn sto bak og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]], redaktør for [[London-Nytt]], som gikk ned med fangeskipet [[Westphalens forlis i 1944\|Westphahlen]] i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at universitetet ble stengt, og mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.

	== Konsert- og festsal ==		== Konsert- og festsal ==

Marianne Wiig: /* Kilder */ ekstra

2020-12-01T14:47:55Z

Kilder: ekstra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 14:47
Linje 19:		Linje 19:

	* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/ Edvard Munch i Aulaen] på UiOs hjemmeside, hentet 2013-01-23		* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/ Edvard Munch i Aulaen] på UiOs hjemmeside, hentet 2013-01-23
			* Munch, Edvard: ''Munchs laboratorium''. Utg. Munch-museet. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018041648143}}.
	* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''		* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''
	* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23		* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23

Marianne Wiig: litt red. ang. konkurransen om utsmykning

2020-12-01T14:45:47Z

litt red. ang. konkurransen om utsmykning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 14:45
Linje 4:		Linje 4:

	== Utsmykning ==		== Utsmykning ==
	~~Det ble noen år før Aulaen sto ferdig utlyst~~ en konkurranse ~~for å få dekorert~~ veggene. ~~Det sto etterhvert mellom~~ [[Emanuel Vigeland]] og [[Edvard Munch]]~~. Sistnevnte hadde~~ i ~~[[1909]] blitt utestengt fra konkurransen~~, ~~men fikk så lov~~ til å ~~være med igjen og leverte~~ utkast ~~som må ha imponert deler av juryen~~. ~~Problemet~~ var at ~~Vigeland tydelig var Universitetets ønske, og~~ ved jubileumsfeiringen måtte ~~man i stedet~~ kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til ~~denne tapeten~~, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.		I [[1909]] kunngjorde byggekomitéen en konkurranse om utsmykning av veggene til den kommende aulaen. 22 kunstnere meldte sin interesse, men i første omgang ble bare en håndfull invitert til å levere utkast, blant dem [[Emanuel Vigeland]], som var arkitektenes favoritt. Etter lang dragkamp åpnet imidlertid komitéen opp for flere, og [[Edvard Munch (1863–1944)\|Edvard Munch]], som ikke var blitt valgt ut i første runde, ble tatt inn i varmen igjen og invitert til å levere utkast. Munch var favoritten til jurymedlem og direktør for Nasjonalgalleriet, [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]].

			Prosessen rundt utsmykningen tok imidlertid så lang tid at man ved jubileumsfeiringen måtte kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til dette tapetet, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.

	Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].		Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].

Marianne Wiig: Mellomtitler

2020-11-27T15:21:16Z

Mellomtitler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2020 kl. 15:21
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert.		'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert.

			== Utsmykning ==
	Det ble noen år før Aulaen sto ferdig utlyst en konkurranse for å få dekorert veggene. Det sto etterhvert mellom [[Emanuel Vigeland]] og [[Edvard Munch]]. Sistnevnte hadde i [[1909]] blitt utestengt fra konkurransen, men fikk så lov til å være med igjen og leverte utkast som må ha imponert deler av juryen. Problemet var at Vigeland tydelig var Universitetets ønske, og ved jubileumsfeiringen måtte man i stedet kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til denne tapeten, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.		Det ble noen år før Aulaen sto ferdig utlyst en konkurranse for å få dekorert veggene. Det sto etterhvert mellom [[Emanuel Vigeland]] og [[Edvard Munch]]. Sistnevnte hadde i [[1909]] blitt utestengt fra konkurransen, men fikk så lov til å være med igjen og leverte utkast som må ha imponert deler av juryen. Problemet var at Vigeland tydelig var Universitetets ønske, og ved jubileumsfeiringen måtte man i stedet kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til denne tapeten, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.

	Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].		Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].

			== Aula-brannen ==
	I [[1943]] ble Aulaen skadet i en den såkalte [[Aula-brannen]]. Skadene var ikke store da brannen raskt ble slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett i dette, i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da [[Westphalens forlis i 1944\|fangeskipet]] han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at Universitetet ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.		I [[1943]] ble Aulaen skadet i en den såkalte [[Aula-brannen]]. Skadene var ikke store da brannen raskt ble slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett i dette, i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da [[Westphalens forlis i 1944\|fangeskipet]] han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at Universitetet ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.

			== Konsert- og festsal ==
	Aulaen brukes til forskjellige arrangementer, og er Universitetets viktigste konsert- og festsal. I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.		Aulaen brukes til forskjellige arrangementer, og er Universitetets viktigste konsert- og festsal. I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.

Linje 14:		Linje 17:

	* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/ Edvard Munch i Aulaen] på UiOs hjemmeside, hentet 2013-01-23		* [http://www.uio.no/om/kultur/kunst/aulaen/ Edvard Munch i Aulaen] på UiOs hjemmeside, hentet 2013-01-23
	* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* «Universitetet i Oslo» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010''
	* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23		* [http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=92349&strukt_tid=26951 Universitetets aula gjenåpnet] på kongehuset.no, hentet 2013-01-23

PaulVIF på 14. okt. 2019 kl. 19:57

2019-10-14T19:57:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 19:57
Linje 9:		Linje 9:
	I [[1943]] ble Aulaen skadet i en den såkalte [[Aula-brannen]]. Skadene var ikke store da brannen raskt ble slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett i dette, i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da [[Westphalens forlis i 1944\|fangeskipet]] han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at Universitetet ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.		I [[1943]] ble Aulaen skadet i en den såkalte [[Aula-brannen]]. Skadene var ikke store da brannen raskt ble slokka, og Edvard Munchs malerier var brakt i sikkerhet lenge før dette. De politiske konsekvensene ble større, da brannen på norsk side ble sett som en tysk provokasjon, og på tysk side som en sabotasjeaksjon. Ettertiden viste at tyskerne faktisk hadde rett i dette, i [[1993]], ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen, kom det så fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var [[Petter Moen (1901-1944)\|Petter Moen]]. Moen var redaktør for London-Nytt, og omkom da [[Westphalens forlis i 1944\|fangeskipet]] han var med på vei til konsentrasjonsleir sank i [[1944]]. Brannstifterne hadde selv varslet brannvesenet. Den umiddelbare konsekvensen var at Universitetet ble stengt og at mange studenter ble arrestert under aksjonen som fulgte.

	Aulaen brukes til forskjellige arrangementer, og er Universitetets viktigste konsert- og festsal. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.		Aulaen brukes til forskjellige arrangementer, og er Universitetets viktigste konsert- og festsal. I årene mellom 1919 og 1977 var salen konsertsal for [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. I årene [[1947]] til [[1989]] ble [[Nobels fredspris]] delt ut i Aulaen. Bisettelsen av [[Fridtjof Nansen]] 17. mai 1930 fant sted fra Universitetets aula.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 14. okt. 2019 kl. 19:13

2019-10-14T19:13:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 19:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Universitetets aula 1952 Ørnelund OB.Ø52 0959.jpg\|Universitetets aula under et møte i 1952. {{byline\|Leif Ørnelund}}}}		{{thumb\|Universitetets aula 1952 Ørnelund OB.Ø52 0959.jpg\|Universitetets aula under et møte i 1952. {{byline\|Leif Ørnelund}}}}
	{{thumb ~~høyre~~\| Universitetets aula Oslo 2013 .jpg\|Universitetets aula fotografert i 2013. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\|Universitetets aula Oslo 2013 .jpg\|Universitetets aula fotografert i 2013. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert.		'''[[Universitetets aula]]''' er et tilbygg til [[Domus Media]], en av [[Universitetet i Oslo]]s opprinnelige bygninger i [[Oslo sentrum]]. Den sto ferdig i [[1911]] i forbindelse med Universitetets hundreårsjubileum. Arkitekter var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. Til tohundreårsjubileet i [[2011]] ble Aulaen restaurert.

Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:bygninger fra 1910-åra]]		[[Kategori:bygninger fra 1910-åra]]
	{{artikkelkoord\|59.91534\|N\|10.73514\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91534\|N\|10.73514\|Ø}}
			{{bm}}