Uranienborgskogen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 16. mai 2021 kl. 14:18

2021-05-16T14:18:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2021 kl. 14:18
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Uranienborg]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 15. mai 2021 kl. 20:28

2021-05-15T20:28:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2021 kl. 20:28
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Uranienborgskogen]]''' var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.		'''[[Uranienborgskogen]]''' var en [[Furu\|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)\|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.

	Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen ~~Anker~~]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.		Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Elieson (1759–1796)\|Karen Elieson]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.

	[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.		[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.

PaulVIF på 15. mai 2021 kl. 14:30

2021-05-15T14:30:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2021 kl. 14:30
Linje 6:		Linje 6:
	[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.		[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.

	Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det både være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrene Christian og Johan Steen som ledet dette.		Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det både være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven\|Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrene Christian og Johan Steen som ledet dette.

	I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].		I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].

PaulVIF på 15. mai 2021 kl. 14:30

2021-05-15T14:30:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2021 kl. 14:30
Linje 6:		Linje 6:
	[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.		[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.

	Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrene Christian og Johan Steen som ledet dette.		Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det både være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrene Christian og Johan Steen som ledet dette.

	I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].		I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].

PaulVIF på 15. mai 2021 kl. 14:29

2021-05-15T14:29:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2021 kl. 14:29
Linje 6:		Linje 6:
	[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.		[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.

	Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter ~~brødrere~~ Christian og Johan Steen som ledet dette.		Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrene Christian og Johan Steen som ledet dette.

	I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].		I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].

PaulVIF på 15. mai 2021 kl. 14:29

2021-05-15T14:29:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2021 kl. 14:29
Linje 4:		Linje 4:
	Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Anker]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.		Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Anker]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.

	[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident ~~1813–18~~, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.		[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)\|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–1818, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.

	Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrere Christian og Johan Steen som ledet dette.		Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)\|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrere Christian og Johan Steen som ledet dette.

PaulVIF på 15. mai 2021 kl. 12:41

2021-05-15T12:41:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2021 kl. 12:41
Linje 10:		Linje 10:
	I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].		I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].

	Den resterende delen av skogen utgjorde rundt 17 [[dekar]] og planen var at også dette området skulle bli utparsellert til utbygging. ~~Men i~~ 1896 ble ~~dette~~ utlagt til park, og fra 1904 opparbeidet som [[Uranienborgparken]]. Den flotte furuskogen er i dag borte, bortsett fra en furu utenfor [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 4.		Den resterende delen av skogen utgjorde rundt 17 [[dekar]] og planen var at også dette området skulle bli utparsellert til utbygging. I 1896 fikk [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]], som går fra [[Bygdøy allé]] til [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate]] ved [[Uranienborg kirke]] navn etter skogen. Samme år ble skogen utlagt til park, og fra 1904 opparbeidet som [[Uranienborgparken]]. Den flotte furuskogen er i dag borte, bortsett fra en furu utenfor [[Camilla Colletts vei (Oslo)\|Camilla Colletts vei]] 4.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg|Uranienborgparken i dag.|Stig Rune Pedersen|2014}} '''Uranienborgskogen''' var en furuskog som var en del av byløk…

2021-05-15T12:36:45Z

Ny side: {{thumb|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg|Uranienborgparken i dag.|Stig Rune Pedersen|2014}} '''Uranienborgskogen''' var en furuskog som var en del av byløk…

Ny side

{{thumb|Uranienborgparken Oslo 2014.jpg|Uranienborgparken i dag.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
'''[[Uranienborgskogen]]''' var en [[Furu|furuskog]] som var en del av byløkka [[Uranienborg (løkke)|Uranienborg]] og utgjorde blant annet høyderyggen hvor dagens park og [[Uranienborg kirke]] nå ligger.

Mot slutten av 1700-tallet ble løkka eid av [[Karen Anker]], og hun sørget for da skogen fikk en viss parkmessig behandling, med gangstier og utsiktspaviljonger. Løkeeiendommen ble etter hvert redusert som følge av utbyggingen i området og tilslutt var bare den skogkledte høyderyggen som utgjorde Uranienborgskogen igjen, med sine høye og slanke furuer.

[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] bodde på [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]] som stortingspresident 1813–18, og nød utsikten fra en steinbenk, «Christies altan», rett sør for der kirken kom i 1886. Christie hadde selv murt opp benken og beplantet med eiketrær rundt.

Kommunen kjøpte det meste av området i 1874 for kr 180 000, men da hadde Uranienborgskogen allerede fra rundt 1850 vært et utfartsted for byen befolkning, både sommer som vinter. Om sommerne kunne det være familieutflukter med nistekurv og små stevnemøter. Om vinteren sto folk på ski ned den bratte østskråningen. De red på staven ned bakken, tok skiene på skulderen og bar dem opp til toppen. De akte på kjelke nedover [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] til [[Solli (løkke i Oslo)|Solli]] på [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]. På jordene ved Uranienborgskogen ekserserte i tiden rundt 1868 [[buekorps]]et [[Korpset Løven]] med inntil 44 menige medlemmer, også kalt ''Steenskompaniet'' etter brødrere Christian og Johan Steen som ledet dette.

I 1870-årene ble [[Uranienborgveien]] anlagt i en forsenking som ble sprengt gjennom skogryggen. I området på den andre siden av veien ble utparsellert til [[Uranienborg terrasse]] som en del av [[Homansbyen]].

Den resterende delen av skogen utgjorde rundt 17 [[dekar]] og planen var at også dette området skulle bli utparsellert til utbygging. Men i 1896 ble dette utlagt til park, og fra 1904 opparbeidet som [[Uranienborgparken]]. Den flotte furuskogen er i dag borte, bortsett fra en furu utenfor [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] 4.

== Kilder ==
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Uranienborgskogen Uranienborgskogen] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.

{{Artikkelkoord|59.92140|N|10.72066|Ø}}
[[Kategori:Skog]]
[[Kategori:Parker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
{{bm}}