Urning - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: /* Urning på norsk */

2022-03-10T10:49:21Z

Urning på norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 10:49
Linje 15:		Linje 15:
	</ref>		</ref>

	[[Ebbe Hertzberg]] brukte ~~begrepet opfte~~ i brevene til ''Poul Andræ''. <ref>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>		[[Ebbe Hertzberg]] brukte i brevene til ''Poul Andræ'' ordene [[homoseksuell]], urning og [[kontrærseksuell]] litt om hverandre. <ref>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>

Marthe Glad: litt

2022-03-10T10:48:27Z

litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2022 kl. 10:48
Linje 10:		Linje 10:

	==Urning på norsk==		==Urning på norsk==
	Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.</ref>		Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.</ref>

			I Norge dukker begrepet opp i [[Harald Holm]] in <nowiki>''</nowiki>specielle psychiatri for læger og studerende<nowiki>''</nowiki>, en samling med foredrag som Holm holdt ved Kristiania universitet i 1895. Selv om Urning-begrepet opprinnelig var ment å være ikkedømmende er det her sortert under det "kjønslig abnorme", og omtalt som "degenerert", men med referanse til både Ulrichs og Krafft-Ebing, slik at studenden selv skulle kunne orientere seg. Holm forteller dessuten at en Urning selv har fortalt ham at det slett ikke var noen sjelden tilstand i Norge.<ref>Harald Holm, ''Den specielle psychiatri for læger og studerende : forelæsninger holdte ved Kristiania universitet 1895 med sygehistorier, facsimiler af haandskrifter samt tegninger''. Cammermeyer, Kristiania 1895. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017052907095}}</ref>. [[Jens Schancke Bang]] brukte i debattinnlegget ''Sygelige Afvigelser fra den normale Sexualfølelse'' fra 1899 begrepene ''Urning'' og [[Homosexuel]] om hverandre, og skrev at "Enkelte (Urninger) trøster sig endog med, at deres kjærlighed er af en høiere art end den almindelige."<ref>Jens Schancke Bang: Sygelige Afvigelser fra den normale Sexualfølelse : et Indlæg i Sedelighedssagen. Cammermeyer, Kristiania 1899. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010092413001}}
			</ref>

			[[Ebbe Hertzberg]] brukte begrepet opfte i brevene til ''Poul Andræ''. <ref>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>

	I brevene fra [[Ebbe Hertzberg]] til ''Poul Andræ'' bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<ref>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references/>		<references />

	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	[[Kategori:Skeiv historie]]		[[Kategori:Skeiv historie]]

Marthe Glad: fjerner ikkeplanlagt kursivering

2022-03-09T11:23:42Z

fjerner ikkeplanlagt kursivering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2022 kl. 11:23
Linje 12:		Linje 12:
	Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.</ref>		Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.</ref>

	I brevene fra ''[[Ebbe Hertzberg]]'' til ''Poul Andræ'' bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<ref>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>		I brevene fra [[Ebbe Hertzberg]] til ''Poul Andræ'' bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<ref>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

PaulVIF: /* Urning på norsk */ lenke

2022-03-08T19:10:10Z

Urning på norsk: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2022 kl. 19:10
Linje 12:		Linje 12:
	Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.</ref>		Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.</ref>

	I brevene fra ''Ebbe Hertzberg'' til ''Poul Andræ'' bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<ref>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>		I brevene fra ''[[Ebbe Hertzberg]]'' til ''Poul Andræ'' bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<ref>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Marthe Glad: /* Urning på norsk */ skrivefeil

2022-03-08T15:05:02Z

Urning på norsk: skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2022 kl. 15:05
Linje 12:		Linje 12:
	Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.</ref>		Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.</ref>

	I brevene fra ''Ebbe Hertzberg'' til ''Poul Andræ'' bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<~~red~~>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>		I brevene fra ''Ebbe Hertzberg'' til ''Poul Andræ'' bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<ref>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Marthe Glad: manglende reftagg

2022-03-08T13:49:54Z

manglende reftagg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2022 kl. 13:49
Linje 10:		Linje 10:

	==Urning på norsk==		==Urning på norsk==
	Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.		Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.</ref>

	I brevene fra ''Ebbe Hertzberg'' til ''Poul Andræ'' bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<red>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>		I brevene fra ''Ebbe Hertzberg'' til ''Poul Andræ'' bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<red>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>

Marthe Glad: ny artikkel - vet det er endel bøker jeg ikke har brukt til noe her, så utbedr gjerne

2022-03-08T10:13:27Z

ny artikkel - vet det er endel bøker jeg ikke har brukt til noe her, så utbedr gjerne

Ny side

'''[[Urning]]''' ble på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet brukt om personer som forelsker seg i personer av samme kjønn. Begrepet ble opprinnelig brukt av en tyske juristen og homoaktivisten ''Karl Heinrich Ulrichs'' (1825-1895). Begrepet var et forsøk på å finne et språk for sammekjønnskjærlighet som ikke var nedsettende.

==Inspirasjon: Pausanias tale==
Terminologien var inspirert av talen til Pausanias i Platons Symposion.
<blockquote>Alle vet vi at elskovens gudinne Afrodite alltid er i følge med Eros, og var der bare én Afrodite-skikkelse, ville der også ha vært bare én Eros. Men nå er der faktisk to utgaver av Afrodite, og følgelig må det samme være tilfelle med Eros. Den Eldste av de to elskovsgudinner har ingen mor, men henne far er Uranos, himmelen; derfor kaller vi henne Urania eller den himmelske. Den yngste Afrodite er datter av Zeus og Dione; henne har vi gitt navnet Pandemos eller den vulgære. På tilsvarende måte må også de to gudene Eros kalles "himmelsk" eller "vulgær", alt efter den Afrodite de står i kontakt med.</blockquote>

Pausanias, som også argumenterte med at det burde vært forbudt å elske med mindreårige, satt den vulgære Eros i forbindelse med "slike som elsker kvinner på like fot med gutter", mens

<blockquote>... den annen Eros er knyttet til den himmelske Afrodite, den eldste, hvis hele vesen er fremmed for sanselig vellyst, hun som har del i bare det mannlige element og ikke i det kvinnelige, datter som hun er av Uranos alene. Enhver som beåndes av denne Eros, vender seg mot det maskuline kjønn og føler dragning mot det mandige og forstandige. Selv innen gutteelskernes skare kan man utskille dem som er besatt av denne høye og rene erotiske frist. De legger nemlig aldri sin elsk på mindreårige gutter, men avventer tiden da forstanden begynner å gjøre seg gledende og de første din brer seg ut over haken. Den slags elskere vil være hos og leve sammen med den utkårede hele livet gjennom.<ref>Platon. Drikkegildet i Athen: Symposion, oversatt av Egil A. Wyller. Oslo, Dreyer, 1988. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2020072407521}} </ref></blockquote>

==Urning på norsk==
Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.<ref>[https://nn.wikipedia.org/wiki/Karl_Heinrich_Ulrichs Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.]</ref> Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka ''Psychopathia Sexualis'', og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.<ref>Ziener, Øystein S, ''Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap''. Unipub, Oslo 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2020031288041}}.

I brevene fra ''Ebbe Hertzberg'' til ''Poul Andræ'' bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<red>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, ''Brev til Poul Andræ 1892–1912''. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. {{bokhylla|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003708}} </ref>

==Fotnoter==
<references/>

[[Kategori:Ordforklaringer]]
[[Kategori:Skeiv historie]]