Ustetind varde - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Trigonometrisk punkt */

2021-01-27T11:30:01Z

Trigonometrisk punkt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 11:30
Linje 3:		Linje 3:

	== Trigonometrisk punkt ==		== Trigonometrisk punkt ==
	[[Ustetind]] (1376 moh.) ble første gang brukt som trigonometrisk punkt av [[Harald Nicolai Storm Wergeland]] i 1845. Han var kartograf og militær (født i [[Bergen]] 1814 – død 1893 i Kristiania). Wergeland var på Ustetind i forbindelse med den første oppmålingen av [[Jotunheimen]]. Det er høyst sannsynlig at han bygget en varde på Ustetind den gangen. Under oppmålingen av Jotunheimen var han blant de første som besteg flere av toppene der. [[Glittertind]] 2464moh.) var en av dem. Wergelands varde blir ikke nevnt av senere vardebyggere.		[[Ustetind]] (1376 moh.) ble første gang brukt som trigonometrisk punkt av [[Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1893)\|Harald Nicolai Storm Wergeland]] i 1845. Han var kartograf og militær (født i [[Bergen]] 1814 – død 1893 i Kristiania). Wergeland var på Ustetind i forbindelse med den første oppmålingen av [[Jotunheimen]]. Det er høyst sannsynlig at han bygget en varde på Ustetind den gangen. Under oppmålingen av Jotunheimen var han blant de første som besteg flere av toppene der. [[Glittertind]] 2464moh.) var en av dem. Wergelands varde blir ikke nevnt av senere vardebyggere.

	Etter oppdrag for [[Norges Geografiske Oppmåling]] kom vardebyggerne Maurits Olsen Følsvik (1880 – 1964) og Elias S. Bjørneset (1867 – 1943) til Ustetind på vardebygging i 1899. Den gang lå NGO under Forsvarsdepartementet’s 3. kontor. Følsvik var født på Brauten i [[Volda]], Bjørneset var født på Bjørneset i Volda. Det er således to sunnmøringer fra [[Kilsfjorden]] som bygger varde på Ustetind.		Etter oppdrag for [[Norges Geografiske Oppmåling]] kom vardebyggerne Maurits Olsen Følsvik (1880 – 1964) og Elias S. Bjørneset (1867 – 1943) til Ustetind på vardebygging i 1899. Den gang lå NGO under Forsvarsdepartementet’s 3. kontor. Følsvik var født på Brauten i [[Volda]], Bjørneset var født på Bjørneset i Volda. Det er således to sunnmøringer fra [[Kilsfjorden]] som bygger varde på Ustetind.

Marianne Wiig: bilde

2020-07-03T13:53:27Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2020 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ustetind varde 2015.jpg\|Marianne Wiig, 2015.}}
	'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].		'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].

Marianne Wiig: målform

2020-07-03T13:45:45Z

målform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2020 kl. 13:45
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
	[[Kategori:Hol kommune]]		[[Kategori:Hol kommune]]
			{{bm}}

Per Bremnes på 25. mai 2020 kl. 10:13

2020-05-25T10:13:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 10:13
Linje 35:		Linje 35:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av: Bremnes. Per: «Varden på Ustetind»: Hol Historielag, Under Hallingskarvet (Utg. 2012)		\|Artikkelen 'Ustetind varde' er en bearbeidet utgave av: Bremnes. Per: «Varden på Ustetind»: Hol Historielag, Under Hallingskarvet (Utg. 2012)
	\|}		\|}
	* Folketellingen 1900 og 1910		* Folketellingen 1900 og 1910

Per Bremnes på 25. mai 2020 kl. 09:27

2020-05-25T09:27:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
	~~{\| class="wikitable"~~
	~~\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>~~
	\|}

	'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].		'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].

Linje 38:		Linje 34:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			{\| class="wikitable"
			\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av: Bremnes. Per: «Varden på Ustetind»: Hol Historielag, Under Hallingskarvet (Utg. 2012)
			\|}
	* Folketellingen 1900 og 1910		* Folketellingen 1900 og 1910
	* Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)		* Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)
Linje 45:		Linje 44:
	* Riksarkivet: Årsberetninger NGO 1893 – 1898		* Riksarkivet: Årsberetninger NGO 1893 – 1898
	* Heltne, Gunnar: «Bruk av sunnmørske utsiktspunkt» I: Sunnmøre historielag (utg. 2009)		* Heltne, Gunnar: «Bruk av sunnmørske utsiktspunkt» I: Sunnmøre historielag (utg. 2009)
	* Bremnes. Per: «Varden på Ustetind»: Hol Historielag, Under Hallingskarvet (Utg. 2012)

	== Referanseliste ==		== Referanseliste ==

Per Bremnes på 24. mai 2020 kl. 14:57

2020-05-24T14:57:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2020 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>		\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>
	\|}		\|}

			'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].

	== Trigonometrisk punkt ==		== Trigonometrisk punkt ==

Per Bremnes på 22. mai 2020 kl. 09:00

2020-05-22T09:00:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ustetind varde]]''' ligger i Hol kommune i Viken fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].		'''[[Ustetind varde]]''' ligger i [[Hol]] kommune i [[Viken]] fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>		\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>

Per Bremnes på 22. mai 2020 kl. 08:29

2020-05-22T08:29:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 08:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ustetind varde]]''' er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].		'''[[Ustetind varde]]''' ligger i Hol kommune i Viken fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>		\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>

Per Bremnes på 22. mai 2020 kl. 08:25

2020-05-22T08:25:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 08:25
Linje 14:		Linje 14:
	Unge Følsvik, som var 19 år i 1899, ble en av de legendariske vardebyggerne. Sammen med Bjørneset bygget de flere varder omkring i landet. Bjørneset var for øvrig gift med Følsvik’s søskenbarn. Bygden disse karene kom fra fostret en rekke vardebyggere. Det var i mange år tradisjon å skaffe seg sesongarbeid som vardebyggjar og som assistent på triangulering for «N.G.O.». I perioden 1896-1956 arbeidde 22 mann frå Kilsfjorden med den type sommerarbeid.		Unge Følsvik, som var 19 år i 1899, ble en av de legendariske vardebyggerne. Sammen med Bjørneset bygget de flere varder omkring i landet. Bjørneset var for øvrig gift med Følsvik’s søskenbarn. Bygden disse karene kom fra fostret en rekke vardebyggere. Det var i mange år tradisjon å skaffe seg sesongarbeid som vardebyggjar og som assistent på triangulering for «N.G.O.». I perioden 1896-1956 arbeidde 22 mann frå Kilsfjorden med den type sommerarbeid.

	Det har vært hevdet at varden på Ustetind ble bygget allerede i 1897. Dette i følge en rapport fra samme år. Dette kan ikke være riktig. I årsberetningene for NGO i perioden 1893 – 1898 blir ikke varden på Ustetind nevnt. Følsvik selv skriver i sine erindringer<ref>Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)</ref> at varden ble bygget av ham og – under ledelse av - Bjørneset i 1899. Dette bekreftes av det som står i en beskrivelse, hvor det stadfestes det at varden ble bygget 11.august 1899 under ledelse av E. Bjørneset		Det har vært hevdet at varden på Ustetind ble bygget allerede i 1897. Dette i følge en rapport fra samme år. Dette kan ikke være riktig. I årsberetningene for NGO i perioden 1893 – 1898 blir ikke varden på Ustetind nevnt. Følsvik selv skriver i sine erindringer<ref>Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)</ref> at varden ble bygget av ham og – under ledelse av - Bjørneset i 1899. Dette bekreftes av det som står i en beskrivelse<ref>Beskrivelse av 1. ordens hovedpunktene Buskerud-nettet</ref>, hvor det stadfestes det at varden ble bygget 11.august 1899 under ledelse av E. Bjørneset

	== Rapporten fra 1897 ==		== Rapporten fra 1897 ==

Per Bremnes på 22. mai 2020 kl. 08:24

2020-05-22T08:24:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ustetind varde]]''' er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra Ustaoset og Tuvavegen.		'''[[Ustetind varde]]''' er en av 33 varder som er foreslått vernet.<ref>Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): ”Verneplan for kart og oppmåling” (Utg. 2011)</ref> Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen<ref>https://www.kartverket.no/kunnskap/Historie/Verneplan-for-kart-og-oppmaling/</ref> av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra [[Ustaoset]] og [[Tuvavegen]].
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>		\|Artikkelen er en bearbeidet utgave av artikkelen 'Varden på Ustetind'<ref>Under Hallingskarvet, Hol historielag (Per Bremnes): «Varden på Ustetind» (Utg. 2012)</ref>
Linje 5:		Linje 5:

	== Trigonometrisk punkt ==		== Trigonometrisk punkt ==
			[[Ustetind]] (1376 moh.) ble første gang brukt som trigonometrisk punkt av [[Harald Nicolai Storm Wergeland]] i 1845. Han var kartograf og militær (født i [[Bergen]] 1814 – død 1893 i Kristiania). Wergeland var på Ustetind i forbindelse med den første oppmålingen av [[Jotunheimen]]. Det er høyst sannsynlig at han bygget en varde på Ustetind den gangen. Under oppmålingen av Jotunheimen var han blant de første som besteg flere av toppene der. [[Glittertind]] 2464moh.) var en av dem. Wergelands varde blir ikke nevnt av senere vardebyggere.

	~~Ustetind~~ (~~1376 moh~~.) ~~ble første~~ gang ~~brukt som trigonometrisk punkt av~~ [[~~Harald Nicolai Storm Wergeland~~]] ~~i 1845. Han~~ var ~~kartograf og militær (~~født ~~i Bergen 1814 – død 1893 i Kristiania). Wergeland var~~ på ~~Ustetind~~ i ~~forbindelse med den første oppmålingen av Jotunheimen~~. Det er ~~høyst sannsynlig at han bygget en~~ varde på Ustetind ~~den gangen. Under oppmålingen av Jotunheimen var han blant de første som besteg flere av toppene der. Glittertind (2464moh.) var en av dem. Wergelands varde blir ikke nevnt av senere vardebyggere~~.		Etter oppdrag for [[Norges Geografiske Oppmåling]] kom vardebyggerne Maurits Olsen Følsvik (1880 – 1964) og Elias S. Bjørneset (1867 – 1943) til Ustetind på vardebygging i 1899. Den gang lå NGO under Forsvarsdepartementet’s 3. kontor. Følsvik var født på Brauten i [[Volda]], Bjørneset var født på Bjørneset i Volda. Det er således to sunnmøringer fra [[Kilsfjorden]] som bygger varde på Ustetind.

	Etter oppdrag for [[Norges Geografiske Oppmåling]] kom vardebyggerne Maurits Olsen Følsvik (1880 – 1964) og Elias S. Bjørneset (1867 – 1943) til Ustetind på vardebygging i 1899. Den gang lå NGO under Forsvarsdepartementet’s 3. kontor. Følsvik var født på Brauten i Volda, Bjørneset var født på Bjørneset i Volda. Det er således to sunnmøringer fra Kilsfjorden som bygger varde på Ustetind.		''{{sitat\|Vi heldt så fram til Ustaoset, der vi vardesette Ustetind. No var vi komne til finare fjelltrakter med flate heier og sæterliv på vidda mellom Ustaoset og [[Nes]], langt nede i [[Hallingdal]].\|''Maurits Følsvik, 1899''}}

	''{{sitat\|Vi heldt så fram til Ustaoset, der vi vardesette Ustetind. No var vi komne til finare fjelltrakter med flate heier og sæterliv på vidda mellom Ustaoset og Nes, langt nede i Hallingdal.\|''Maurits Følsvik, 1899''}}

	== Vardebyggerne ==		== Vardebyggerne ==
	Unge Følsvik, som var 19 år i 1899, ble en av de legendariske vardebyggerne. Sammen med Bjørneset bygget de flere varder omkring i landet. Bjørneset var for øvrig gift med Følsvik’s søskenbarn. Bygden disse karene kom fra ~~fostrert~~ en rekke vardebyggere. Det var i mange år tradisjon å skaffe seg sesongarbeid som vardebyggjar og som assistent på triangulering for «N.G.O.». I perioden 1896-1956 arbeidde 22 mann frå Kilsfjorden med den type sommerarbeid.		Unge Følsvik, som var 19 år i 1899, ble en av de legendariske vardebyggerne. Sammen med Bjørneset bygget de flere varder omkring i landet. Bjørneset var for øvrig gift med Følsvik’s søskenbarn. Bygden disse karene kom fra fostret en rekke vardebyggere. Det var i mange år tradisjon å skaffe seg sesongarbeid som vardebyggjar og som assistent på triangulering for «N.G.O.». I perioden 1896-1956 arbeidde 22 mann frå Kilsfjorden med den type sommerarbeid.

	Det har vært hevdet at varden på Ustetind ble bygget allerede i 1897. Dette i følge en rapport fra samme år. Dette kan ikke være riktig. I årsberetningene for NGO i perioden 1893 – 1898 blir ikke varden på Ustetind nevnt. Følsvik selv skriver i sine erindringer<ref>Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)</ref> at varden ble bygget av ham og – under ledelse av - Bjørneset i 1899. Dette bekreftes av det som står i ~~”Beskrivelse av 1. ordens hovedpunktene Buskerud-nettet”. Der~~ stadfestes det at varden ble bygget 11.august 1899 under ledelse av E. Bjørneset		Det har vært hevdet at varden på Ustetind ble bygget allerede i 1897. Dette i følge en rapport fra samme år. Dette kan ikke være riktig. I årsberetningene for NGO i perioden 1893 – 1898 blir ikke varden på Ustetind nevnt. Følsvik selv skriver i sine erindringer<ref>Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)</ref> at varden ble bygget av ham og – under ledelse av - Bjørneset i 1899. Dette bekreftes av det som står i en beskrivelse, hvor det stadfestes det at varden ble bygget 11.august 1899 under ledelse av E. Bjørneset

	== Rapporten fra 1897 ==		== Rapporten fra 1897 ==
	At det finnes en rapport fra 1897 som beskriver at det ble bygget en varde på Ustetind i 1897 er merkelig. Sannsynligvis er det en feil i årstallet i rapporten. Dette bekreftes i noen grad av en rapport fra Nystølvarden i Gol som også er datert 1897. Der står det at Følsvik bygget en ny varde på Nystølfjell. Denne vardebyggingen skal da angivelig ha skjedd to år før han kommer til Hallingdal.		At det finnes en rapport fra 1897 som beskriver at det ble bygget en varde på Ustetind i 1897 er merkelig. Sannsynligvis er det en feil i årstallet i rapporten. Dette bekreftes i noen grad av en rapport fra [[Nystølvarden]] i [[Gol]] som også er datert 1897. Der står det at Følsvik bygget en ny varde på [[Nystølfjell]]. Denne vardebyggingen skal da angivelig ha skjedd to år før han kommer til Hallingdal.

	== Jens Meinich ==		== Jens Meinich ==
	Et navn som er sterkt knyttet til varden på Ustetind er Jens Meinich. Han observerte ved varden i 1908 og 1909, men var ikke med i byggingen av den. Trolig er det ham som har satt ned en kobberbolt i området. Meinich bygget den først hytten på Buodden – også kalt Meinichodden. Fremdeles etter 100 år har familien hytte på Ustaoset. Med en slik tilknytning til området har trolig Meinich vært på Ustetind en rekke ganger. Kanskje har han vedlikeholdt den. Selv var han en flink vardebygger. Bl. a. bygget han varden på Bossnuten i 1908. Denne varden blir omtalt som Meinichs varde. Kanskje burde varden på Ustetind få samme navn?		Et navn som er sterkt knyttet til varden på Ustetind er [[Jens Meinich]]. Han observerte ved varden i 1908 og 1909, men var ikke med i byggingen av den. Trolig er det ham som har satt ned en kobberbolt i området. Meinich bygget den først hytten på Buodden – også kalt Meinichodden. Fremdeles etter 100 år har familien hytte på Ustaoset. Med en slik tilknytning til området har trolig Meinich vært på Ustetind en rekke ganger. Kanskje har han vedlikeholdt den. Selv var han en flink vardebygger. Bl. a. bygget han varden på [[Bossnuten]] i 1908. Denne varden blir omtalt som Meinichs varde. Kanskje burde varden på Ustetind få samme navn?

	''{{sitat\|18. august 1908. Besteg Ustetind for at avgjøre, hvorvidt retningen herfra til Skrækken var klar (i tilfelle Skaupsjønut maa utgaa som 1.ordens pkt) den viste sig at være klar. Drog tilbake til Geilo om aftenen for at ordne med leie av heste (...)\|''kaptein Jens Meinich, 1908''}}		''{{sitat\|18. august 1908. Besteg Ustetind for at avgjøre, hvorvidt retningen herfra til Skrækken var klar (i tilfelle Skaupsjønut maa utgaa som 1.ordens pkt) den viste sig at være klar. Drog tilbake til [[Geilo]] om aftenen for at ordne med leie av heste (...)\|''kaptein Jens Meinich, 1908''}}

	== Tekniske data på varden ==		== Tekniske data på varden ==