Utedo - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Galleri */

2023-03-18T13:03:35Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 13:03
Linje 25:		Linje 25:
	Fil:Kamar 2.jpg\|Utedo eller ''kamar''. Foto: Anne Brit Borgen (2008).		Fil:Kamar 2.jpg\|Utedo eller ''kamar''. Foto: Anne Brit Borgen (2008).
	Fil:Veoy-church-stable-Molde-No.jpg\|[[Kirkestallene på Sølsnes]] ved Veøy kirke, utedo helt til venstre. Foto: Halvard Hatlen (2006).		Fil:Veoy-church-stable-Molde-No.jpg\|[[Kirkestallene på Sølsnes]] ved Veøy kirke, utedo helt til venstre. Foto: Halvard Hatlen (2006).
	Fil:Utedo Veggli.jpeg\|Utedo med dobbelsete i uthus i tidligere småbruk i [[Veggli]] i [[Rollag kommune]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		Fil:Utedo Veggli.jpeg\|Utedo med dobbelsete i uthus i tidligere småbruk i [[Veggli]] i [[Rollag kommune]]. {{byline\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ legger til dobbel-do

2023-03-18T13:03:04Z

Galleri: legger til dobbel-do

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 13:03
Linje 25:		Linje 25:
	Fil:Kamar 2.jpg\|Utedo eller ''kamar''. Foto: Anne Brit Borgen (2008).		Fil:Kamar 2.jpg\|Utedo eller ''kamar''. Foto: Anne Brit Borgen (2008).
	Fil:Veoy-church-stable-Molde-No.jpg\|[[Kirkestallene på Sølsnes]] ved Veøy kirke, utedo helt til venstre. Foto: Halvard Hatlen (2006).		Fil:Veoy-church-stable-Molde-No.jpg\|[[Kirkestallene på Sølsnes]] ved Veøy kirke, utedo helt til venstre. Foto: Halvard Hatlen (2006).
			Fil:Utedo Veggli.jpeg\|Utedo med dobbelsete i uthus i tidligere småbruk i [[Veggli]] i [[Rollag kommune]].\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad på 10. des. 2019 kl. 07:42

2019-12-10T07:42:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG\|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.\|[[Chris Nyborg]] (2015).}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG\|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.\|[[Chris Nyborg]] (2015).}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Utedo Yksnøya.jpg\|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.\|[[Arnfinn Kjelland]] (2010).}}		{{thumb\|Utedo Yksnøya.jpg\|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.\|[[Arnfinn Kjelland]] (2010).}}

Kallrustad: Gotaas og Vingelsgaard

2019-12-10T07:41:55Z

Gotaas og Vingelsgaard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	<onlyinclude>{{thumb\|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG\|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg (2015).}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG\|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.\|[[Chris Nyborg]] (2015).}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Utedo Yksnøya.jpg\|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.\|Arnfinn Kjelland (2010).}}		{{thumb\|Utedo Yksnøya.jpg\|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.\|[[Arnfinn Kjelland]] (2010).}}
	{{thumb\|NF utedo Smålensgata 1 02.JPG\|Innsida av en utedo fra Smålensgata 1 i Oslo, nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg (2015).}}		{{thumb\|NF utedo Smålensgata 1 02.JPG\|Innsida av en utedo fra [[Smålensgata]] 1 i Oslo, nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg (2015).}}
	<onlyinclude>'''[[Utedo]]''' eller '''utedass''' er en do som befinner seg i en egen bygning eller i et uthus, der avfallet samler seg i en binge, ei bøtte eller en annen beholder. Før nyere tid, da vannklosettene bredte om seg, var utedoen den vanligste doen. Det er verdt å merke seg at ordet ''utedass'' eller ''utedo'' er forholdsvis nye begrep: Da dette var den vanlige typen, ble de simpelthen kalt ''dass'' eller ''do''. Ordet dass stammer fra det lettere eufemistiske tyske begrepet ''das Häuschen'', altså «veslehuset», mens ordet do stammer fra det nedertyske ordet ''Donhaus'', et «hus for å gjøre noe». Det latinske begrepet ''locum privatus'' har også gitt oss to ord for utedass, nemlig ''lokum'' og ''privet''.<noinclude><ref>Berg og Ottosen 1988, side 12.</ref></noinclude> I dag er vannklosett og andre former for innedo utbredt i både bygd og by i hele Norge, og utedass brukes bare sporadisk, med unntak av i hytter.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Utedo]]''' eller '''utedass''' er en do som befinner seg i en egen bygning eller i et uthus, der avfallet samler seg i en binge, ei bøtte eller en annen beholder. Før nyere tid, da vannklosettene bredte om seg, var utedoen den vanligste doen. Det er verdt å merke seg at ordet ''utedass'' eller ''utedo'' er forholdsvis nye begrep: Da dette var den vanlige typen, ble de simpelthen kalt ''dass'' eller ''do''. Ordet dass stammer fra det lettere eufemistiske tyske begrepet ''das Häuschen'', altså «veslehuset», mens ordet do stammer fra det nedertyske ordet ''Donhaus'', et «hus for å gjøre noe». Det latinske begrepet ''locum privatus'' har også gitt oss to ord for utedass, nemlig ''lokum'' og ''privet''.<noinclude><ref>Berg og Ottosen 1988, side 12.</ref></noinclude> I dag er vannklosett og andre former for innedo utbredt i både bygd og by i hele Norge, og utedass brukes bare sporadisk, med unntak av i hytter.</onlyinclude>

Linje 12:		Linje 12:
	På landsbygda var det lenge uvanlig med utedo: Man gikk simpelthen på et passende sted utendørs. Noen steder langsmed kysten hadde man et bestemt svaberg man gikk til, som gjerne ble kalt et «drittskjær». Ikke desto mindre har vi noen tidlige eksempler på utedoer, blant annet i Rolstadloftet fra Rolstad i Sør-Fron, som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Dette ble bygd rundt 1300 og ble brukt som soveloft for pilgrimer, og på baksida har det tre høl beregnet til bruk som do.		På landsbygda var det lenge uvanlig med utedo: Man gikk simpelthen på et passende sted utendørs. Noen steder langsmed kysten hadde man et bestemt svaberg man gikk til, som gjerne ble kalt et «drittskjær». Ikke desto mindre har vi noen tidlige eksempler på utedoer, blant annet i Rolstadloftet fra Rolstad i Sør-Fron, som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Dette ble bygd rundt 1300 og ble brukt som soveloft for pilgrimer, og på baksida har det tre høl beregnet til bruk som do.

	På 1800-tallet begynte utedoen å bli mer utbredt i landet. To eksempler fra friluftsmuseene er doen fra Ålborg i Tynset i Østerdalstunet på Norsk Folkemuseum, bygd på 1800-tallet, og doen fra Skjellungberg i Furnes på [[Hedmarksmuseet]], bygd rundt 1900.		På 1800-tallet begynte utedoen å bli mer utbredt i landet. To eksempler fra friluftsmuseene er doen fra Ålborg i Tynset i Østerdalstunet på Norsk Folkemuseum, bygd på 1800-tallet, og doen fra Skjellungberg i [[Furnes]] på [[Hedmarksmuseet]], bygd rundt 1900.

	I noen bygder hadde man et system for å ta vare på avfallet og bruke det som gjødsel. [[Eilert Sundt]] noterte seg forskjeller innad i landet, og var særdeles imponert over [[Søgne]] og nabobygdene i Mandals og Nedenes fogderier: Der gikk folk allerede på midten av 1700-tallet til et «gangtun», en bestemt plass på tunet, og ved sida av lå det en haug med myrjord og lyngkvist, som de strødde over for å dekke til avfallet. Iblant kunne det være satt et skur over, og i Sundts egen tid hadde noen innrettet dette skuret med to etasjer, slik at folk kunne gå i andre etasje og husbonden kunne stå oppreist nedenunder når han skulle skuffe på jord. Ifølge Sundt var denne skikken i ferd med å trenge fra kysten og innover i landet.<ref>Sundt 1869, side 265-266.</ref>		I noen bygder hadde man et system for å ta vare på avfallet og bruke det som gjødsel. [[Eilert Sundt]] noterte seg forskjeller innad i landet, og var særdeles imponert over [[Søgne]] og nabobygdene i Mandals og Nedenes fogderier: Der gikk folk allerede på midten av 1700-tallet til et «gangtun», en bestemt plass på tunet, og ved sida av lå det en haug med myrjord og lyngkvist, som de strødde over for å dekke til avfallet. Iblant kunne det være satt et skur over, og i Sundts egen tid hadde noen innrettet dette skuret med to etasjer, slik at folk kunne gå i andre etasje og husbonden kunne stå oppreist nedenunder når han skulle skuffe på jord. Ifølge Sundt var denne skikken i ferd med å trenge fra kysten og innover i landet.<ref>Sundt 1869, side 265-266.</ref>
Linje 37:		Linje 37:
	* {{WP-lenke\|Utedass}}		* {{WP-lenke\|Utedass}}

	Videre lesing		== Videre lesing ==

			*[[Gotaas, Thor]] og Roar Vingelsgaard: ''Norske utedoer'', 2019.

	[[Kategori:Utedoer]]		[[Kategori:Utedoer]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad på 9. des. 2019 kl. 14:29

2019-12-09T14:29:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 14:29
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	<onlyinclude>{{thumb\|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG\|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg (2015).}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG\|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg (2015).}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Utedo Yksnøya.jpg\|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.\|Arnfinn Kjelland (2010).}}		{{thumb\|Utedo Yksnøya.jpg\|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.\|Arnfinn Kjelland (2010).}}

Kallrustad: /* Litteratur */ videre lesing

2019-12-09T14:07:38Z

Litteratur: videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 14:07
Linje 34:		Linje 34:
	* Henrichs, Jens. ''En undersøgelse af boligforholdene i norske landdistrikter fra sanitært standpukt 1900-1901''. Christiania, 1902. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006111601045}}.		* Henrichs, Jens. ''En undersøgelse af boligforholdene i norske landdistrikter fra sanitært standpukt 1900-1901''. Christiania, 1902. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006111601045}}.
	* Sundt, Eilert. ''Om Renligheds-Stellet i Norge: til Oplysning om Flid og Fremskridt i Landet''. Christiania: Abelsted, 1869. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010060806087}}.		* Sundt, Eilert. ''Om Renligheds-Stellet i Norge: til Oplysning om Flid og Fremskridt i Landet''. Christiania: Abelsted, 1869. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010060806087}}.
	* {{WP-lenke\|Utedass}}.		* {{WP-lenke\|Utedass}}

			Videre lesing

	[[Kategori:Utedoer]]		[[Kategori:Utedoer]]
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 12. jul. 2017 kl. 20:20

2017-07-12T20:20:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2017 kl. 20:20
Linje 15:		Linje 15:
	I noen bygder hadde man et system for å ta vare på avfallet og bruke det som gjødsel. [[Eilert Sundt]] noterte seg forskjeller innad i landet, og var særdeles imponert over [[Søgne]] og nabobygdene i Mandals og Nedenes fogderier: Der gikk folk allerede på midten av 1700-tallet til et «gangtun», en bestemt plass på tunet, og ved sida av lå det en haug med myrjord og lyngkvist, som de strødde over for å dekke til avfallet. Iblant kunne det være satt et skur over, og i Sundts egen tid hadde noen innrettet dette skuret med to etasjer, slik at folk kunne gå i andre etasje og husbonden kunne stå oppreist nedenunder når han skulle skuffe på jord. Ifølge Sundt var denne skikken i ferd med å trenge fra kysten og innover i landet.<ref>Sundt 1869, side 265-266.</ref>		I noen bygder hadde man et system for å ta vare på avfallet og bruke det som gjødsel. [[Eilert Sundt]] noterte seg forskjeller innad i landet, og var særdeles imponert over [[Søgne]] og nabobygdene i Mandals og Nedenes fogderier: Der gikk folk allerede på midten av 1700-tallet til et «gangtun», en bestemt plass på tunet, og ved sida av lå det en haug med myrjord og lyngkvist, som de strødde over for å dekke til avfallet. Iblant kunne det være satt et skur over, og i Sundts egen tid hadde noen innrettet dette skuret med to etasjer, slik at folk kunne gå i andre etasje og husbonden kunne stå oppreist nedenunder når han skulle skuffe på jord. Ifølge Sundt var denne skikken i ferd med å trenge fra kysten og innover i landet.<ref>Sundt 1869, side 265-266.</ref>

	Ved Osterfjorden i [[Hordaland]] brukte man mange steder dunker, bøtter og stamper som sto i en sval eller et skur. Dit gikk man, og når de var fulle, tok man dem ut på markene og tømte dem på tilrettelagte jordhauger.<ref>Sundt 1869, side 267.</ref> Andre steder i landet hadde man slett ikke noen tanke om å ta vare på noe avfall, langt mindre å gå til noe avlukke: I Lom og Skjåk fant Sundt færre enn ti avlukker i 1852, alle sammen på embetsgarder og skysstasjoner.<ref>Sundt 1869, side 260.</ref>		Ved Osterfjorden i [[Hordaland]] brukte man mange steder dunker, bøtter og stamper som sto i en [[sval]] eller et skur. Dit gikk man, og når de var fulle, tok man dem ut på markene og tømte dem på tilrettelagte jordhauger.<ref>Sundt 1869, side 267.</ref> Andre steder i landet hadde man slett ikke noen tanke om å ta vare på noe avfall, langt mindre å gå til noe avlukke: I Lom og Skjåk fant Sundt færre enn ti avlukker i 1852, alle sammen på embetsgarder og skysstasjoner.<ref>Sundt 1869, side 260.</ref>

	Fra Nedre Romerike har vi en husundersøkelse utgitt 1902 som blant mye annet forteller om hva slags «priveter» folk hadde på den tida: Kommunelege i [[Blaker]] [[Jens Henrichs]] undersøkte Blaker og tilgrensende områder av nabobygdene, og fant at så godt som alle de 360 bostedene han undersøkte hadde utedoer, i gjennomsnitt rundt 25 meter unna huset. Ett av bostedene hadde et klosett i sjølve huset, «betryggende forsynet med torvstrøapparat», i tillegg til den vanlige utedoen. Dessuten fantes det enkelte steder der man slett ikke hadde noe avlukke, men nøyde seg med å gå i bingen eller i en krok bak et uthus.<ref>Henrichs 1902, side 142. Bostedet med innedo var garden Borgen i Sørum, se side 139.</ref> Med andre ord var avlukket blitt det overlegent vanligste i disse sentrale østlandske bygdelaga rundt år 1900, og det er ikke grunn til å tro at dette er utypisk for de østlandske flatbygdene som helhet.		Fra Nedre Romerike har vi en husundersøkelse utgitt 1902 som blant mye annet forteller om hva slags «priveter» folk hadde på den tida: Kommunelege i [[Blaker]] [[Jens Henrichs]] undersøkte Blaker og tilgrensende områder av nabobygdene, og fant at så godt som alle de 360 bostedene han undersøkte hadde utedoer, i gjennomsnitt rundt 25 meter unna huset. Ett av bostedene hadde et klosett i sjølve huset, «betryggende forsynet med torvstrøapparat», i tillegg til den vanlige utedoen. Dessuten fantes det enkelte steder der man slett ikke hadde noe avlukke, men nøyde seg med å gå i bingen eller i en krok bak et uthus.<ref>Henrichs 1902, side 142. Bostedet med innedo var garden Borgen i Sørum, se side 139.</ref> Med andre ord var avlukket blitt det overlegent vanligste i disse sentrale østlandske bygdelaga rundt år 1900, og det er ikke grunn til å tro at dette er utypisk for de østlandske flatbygdene som helhet.

Aslak Kittelsen: korr.

2015-11-20T11:49:52Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2015 kl. 11:49
Linje 24:		Linje 24:
	Fil:Kamar 1.jpg\|Utedo eller ''[[kamar]]''. Foto: Anne Brit Borgen (2008).		Fil:Kamar 1.jpg\|Utedo eller ''[[kamar]]''. Foto: Anne Brit Borgen (2008).
	Fil:Kamar 2.jpg\|Utedo eller ''kamar''. Foto: Anne Brit Borgen (2008).		Fil:Kamar 2.jpg\|Utedo eller ''kamar''. Foto: Anne Brit Borgen (2008).
	Fil:Veoy-church-stable-Molde-No.jpg\|[[Kirkestallene på Sølsnes]] ved Veøy kirke, utedo helt til venstre.\|Halvard Hatlen (2006).		Fil:Veoy-church-stable-Molde-No.jpg\|[[Kirkestallene på Sølsnes]] ved Veøy kirke, utedo helt til venstre. Foto: Halvard Hatlen (2006).
	</gallery>		</gallery>

Aslak Kittelsen: flere bilder mm

2015-11-20T11:48:01Z

flere bilder mm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2015 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG\|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg (2015).}}		<onlyinclude>{{thumb\|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG\|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg (2015).}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Utedo Yksnøya.jpg\|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.\|Arnfinn Kjelland (2010).}}		{{thumb\|Utedo Yksnøya.jpg\|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.\|Arnfinn Kjelland (2010).}}
	'''[[Utedo]]''' eller '''utedass''' er en do som befinner seg i en egen bygning eller i et uthus, der avfallet samler seg i en binge, ei bøtte eller en annen beholder.		{{thumb\|NF utedo Smålensgata 1 02.JPG\|Innsida av en utedo fra Smålensgata 1 i Oslo, nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg (2015).}}
			<onlyinclude>'''[[Utedo]]''' eller '''utedass''' er en do som befinner seg i en egen bygning eller i et uthus, der avfallet samler seg i en binge, ei bøtte eller en annen beholder. Før nyere tid, da vannklosettene bredte om seg, var utedoen den vanligste doen. Det er verdt å merke seg at ordet ''utedass'' eller ''utedo'' er forholdsvis nye begrep: Da dette var den vanlige typen, ble de simpelthen kalt ''dass'' eller ''do''. Ordet dass stammer fra det lettere eufemistiske tyske begrepet ''das Häuschen'', altså «veslehuset», mens ordet do stammer fra det nedertyske ordet ''Donhaus'', et «hus for å gjøre noe». Det latinske begrepet ''locum privatus'' har også gitt oss to ord for utedass, nemlig ''lokum'' og ''privet''.<noinclude><ref>Berg og Ottosen 1988, side 12.</ref></noinclude> I dag er vannklosett og andre former for innedo utbredt i både bygd og by i hele Norge, og utedass brukes bare sporadisk, med unntak av i hytter.</onlyinclude>
	Før nyere tid, da vannklosettene bredte om seg, var utedoen den vanligste doen. Det er verdt å merke seg at ordet ''utedass'' eller ''utedo'' er forholdsvis nye begrep: Da dette var den vanlige typen, ble de simpelthen kalt ''dass'' eller ''do''. Ordet dass stammer fra det lettere eufemistiske tyske begrepet ''das Häuschen'', altså «veslehuset», mens ordet do stammer fra det nedertyske ordet ''Donhaus'', et «hus for å gjøre noe». Det latinske begrepet ''locum privatus'' har også gitt oss to ord for utedass, nemlig ''lokum'' og ''privet''.<ref>Berg og Ottosen 1988, side 12.</ref> I dag er vannklosett og andre former for innedo utbredt i både bygd og by i hele Norge, og utedass brukes bare sporadisk, med unntak av i hytter.

	== Allment ==		== Allment ==
Linje 19:		Linje 18:

	Fra Nedre Romerike har vi en husundersøkelse utgitt 1902 som blant mye annet forteller om hva slags «priveter» folk hadde på den tida: Kommunelege i [[Blaker]] [[Jens Henrichs]] undersøkte Blaker og tilgrensende områder av nabobygdene, og fant at så godt som alle de 360 bostedene han undersøkte hadde utedoer, i gjennomsnitt rundt 25 meter unna huset. Ett av bostedene hadde et klosett i sjølve huset, «betryggende forsynet med torvstrøapparat», i tillegg til den vanlige utedoen. Dessuten fantes det enkelte steder der man slett ikke hadde noe avlukke, men nøyde seg med å gå i bingen eller i en krok bak et uthus.<ref>Henrichs 1902, side 142. Bostedet med innedo var garden Borgen i Sørum, se side 139.</ref> Med andre ord var avlukket blitt det overlegent vanligste i disse sentrale østlandske bygdelaga rundt år 1900, og det er ikke grunn til å tro at dette er utypisk for de østlandske flatbygdene som helhet.		Fra Nedre Romerike har vi en husundersøkelse utgitt 1902 som blant mye annet forteller om hva slags «priveter» folk hadde på den tida: Kommunelege i [[Blaker]] [[Jens Henrichs]] undersøkte Blaker og tilgrensende områder av nabobygdene, og fant at så godt som alle de 360 bostedene han undersøkte hadde utedoer, i gjennomsnitt rundt 25 meter unna huset. Ett av bostedene hadde et klosett i sjølve huset, «betryggende forsynet med torvstrøapparat», i tillegg til den vanlige utedoen. Dessuten fantes det enkelte steder der man slett ikke hadde noe avlukke, men nøyde seg med å gå i bingen eller i en krok bak et uthus.<ref>Henrichs 1902, side 142. Bostedet med innedo var garden Borgen i Sørum, se side 139.</ref> Med andre ord var avlukket blitt det overlegent vanligste i disse sentrale østlandske bygdelaga rundt år 1900, og det er ikke grunn til å tro at dette er utypisk for de østlandske flatbygdene som helhet.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:NF utedo Smålensgata 1 01.JPG\|Utedoen fra Smålensgata 1 i Oslo, nå på Norsk Folkemuseum. Foto: Chris Nyborg (2015).
			Fil:Kamar 1.jpg\|Utedo eller ''[[kamar]]''. Foto: Anne Brit Borgen (2008).
			Fil:Kamar 2.jpg\|Utedo eller ''kamar''. Foto: Anne Brit Borgen (2008).
			Fil:Veoy-church-stable-Molde-No.jpg\|[[Kirkestallene på Sølsnes]] ved Veøy kirke, utedo helt til venstre.\|Halvard Hatlen (2006).
			</gallery>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 30:		Linje 37:

	[[Kategori:Utedoer]]		[[Kategori:Utedoer]]
			{{F1}}

Aslak Kittelsen: et foto til

2015-11-20T11:40:34Z

et foto til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2015 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG\|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg (2015).}}
	{{thumb\|Utedo Yksnøya.jpg\|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.\|Arnfinn Kjelland (2010).}}		{{thumb\|Utedo Yksnøya.jpg\|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.\|Arnfinn Kjelland (2010).}}
	'''[[Utedo]]''' eller '''utedass''' er en do som befinner seg i en egen bygning eller i et uthus, der avfallet samler seg i en binge, ei bøtte eller en annen beholder.		'''[[Utedo]]''' eller '''utedass''' er en do som befinner seg i en egen bygning eller i et uthus, der avfallet samler seg i en binge, ei bøtte eller en annen beholder.