Utvandringen til Amerika - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Se også */

2022-03-28T07:41:57Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2022 kl. 07:41
Linje 66:		Linje 66:

	==Se også==		==Se også==
	* [[:Kategori:Norsk-amerikanere\|Artkler på ~~lokalhisorie~~ om norsk-amerikanere]]		* [[:Kategori:Norsk-amerikanere\|Artkler på lokalhistorie om norsk-amerikanere]]

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: lenke

2022-03-28T07:24:29Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2022 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Utvandrere Wentzel.jpg\|Maleriet «Utvandrere» fra [[Vågå]] i 1903 har blitt en ikonografisk skildring av norsk emigrasjon til USA.\|maler=[[Gustav Wentzel]]}}		{{thumb\|Utvandrere Wentzel.jpg\|Maleriet «Utvandrere» fra [[Vågå]] i 1903 har blitt en ikonografisk skildring av norsk emigrasjon til USA.\|maler=[[Gustav Wentzel]]}}
	{{thumb\|Restauration slupp 1801.jpg\|Tegning av [[slupp]]en «Restauration» bygd i Hardanger 1801.}}		{{thumb\|Restauration slupp 1801.jpg\|Tegning av [[slupp]]en «Restauration» bygd i Hardanger 1801.}}
	'''[[Utvandringen til Amerika]]''' fra Norge til [[USA]] og [[Canada]] begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Utvandringen var blant andre faktorer også en religiøst betinget utvandringen fra Norge, som den eneste i sitt slag.<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.		'''[[Utvandringen til Amerika]]''' fra Norge til [[USA]] og [[Canada]] begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra [[Stavanger]]. Utvandringen var blant andre faktorer også en religiøst betinget utvandringen fra Norge, som den eneste i sitt slag.<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.

	Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 [[Norge\|nordmenn]] til [[USA]] og [[Canada]]. Norge, sammen med Irland med hele to millioner utvandrere, ble de landene som hadde størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.		Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 [[Norge\|nordmenn]] til [[USA]] og [[Canada]]. Norge, sammen med Irland med hele to millioner utvandrere, ble de landene som hadde størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.

PaulVIF på 28. jan. 2022 kl. 15:42

2022-01-28T15:42:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 15:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Utvandrere Wentzel.jpg\|Maleriet «Utvandrere» fra [[Vågå]] i 1903 har blitt en ikonografisk skildring av norsk emigrasjon til USA.\|maler=[[Gustav Wentzel]]}}		{{thumb\|Utvandrere Wentzel.jpg\|Maleriet «Utvandrere» fra [[Vågå]] i 1903 har blitt en ikonografisk skildring av norsk emigrasjon til USA.\|maler=[[Gustav Wentzel]]}}
	{{thumb\|Restauration slupp 1801.jpg\|Tegning av [[slupp]]en «Restauration» bygd i Hardanger 1801.}}		{{thumb\|Restauration slupp 1801.jpg\|Tegning av [[slupp]]en «Restauration» bygd i Hardanger 1801.}}
	'''[[Utvandringen til Amerika]]''' fra Norge til ~~Usa~~ og Canada begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Utvandringen var blant andre faktorer også en religiøst betinget utvandringen fra Norge, som den eneste i sitt slag.<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.		'''[[Utvandringen til Amerika]]''' fra Norge til [[USA]] og [[Canada]] begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Utvandringen var blant andre faktorer også en religiøst betinget utvandringen fra Norge, som den eneste i sitt slag.<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.

	Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 [[Norge\|nordmenn]] til [[USA]] og [[Canada]]. Norge,sammen med Irland med hele to millioner utvandrere, ble de landene ~~med~~ størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.		Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 [[Norge\|nordmenn]] til [[USA]] og [[Canada]]. Norge, sammen med Irland med hele to millioner utvandrere, ble de landene som hadde størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.

	Fram til 1836 var den norske utvandringen nokså beskjeden og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter, som opplevde å bli undertrykket i hjemlandet. De store utvandringsbølgene startet i 1860-årene. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika innen 1920, da den amerikanske innvandringspolitikken ble strammet inn. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.		Fram til 1836 var den norske utvandringen nokså beskjeden og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter, som opplevde å bli undertrykket i hjemlandet. De store utvandringsbølgene startet i 1860-årene. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika innen 1920, da den amerikanske innvandringspolitikken ble strammet inn. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.

PaulVIF: /* Eventyrlyst og ønske om bedre framtid */

2022-01-28T15:07:53Z

Eventyrlyst og ønske om bedre framtid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 15:07
Linje 36:		Linje 36:
	Årsakene til utvandringen handlet ikke bare om forholdene hjemme i Norge, men ofte vel så mye om forholdene i USA. Mange ble fristet av alt Amerika hadde å by på, som borgerrettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet og politisk deltagelse. Motivet for å utvandre til byene over havet til Amerika var forestillingen om nye muligheter og bedre livsvilkår. Mange hadde egne, personlige grunner til å reise. Det kunne være kjærlighet, ønske om å slippe unna forpliktelser hjemme, arbeid eller et ønske om større personlig frihet. I starten av emigrasjonsperioden var det først og fremst velstående [[bønder]] som emigrerte; [[husmenn]] og [[arbeidere]] kom etterhvert. Menn var i flertall blant emigrantene gjennom hele perioden. I starten var det mest familier som dro, men etterhvert reiste flere og flere alene.<ref name=NH_Østrem/> Etterhvert som stadig flere familier etablerte seg i USA, kom flere slektninger og venner etter, ofte unge folk. I enkelte kommuner utvandret hele 40% av befolkningen.<ref>Nils Olav Østrem: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1538-tre-sosken-drar-til-vare-folk-i-amerika.html «Tre søsken drar til «våre folk» i Amerika»], Norgeshistorie.no, lest 28. januar 2022.</ref>		Årsakene til utvandringen handlet ikke bare om forholdene hjemme i Norge, men ofte vel så mye om forholdene i USA. Mange ble fristet av alt Amerika hadde å by på, som borgerrettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet og politisk deltagelse. Motivet for å utvandre til byene over havet til Amerika var forestillingen om nye muligheter og bedre livsvilkår. Mange hadde egne, personlige grunner til å reise. Det kunne være kjærlighet, ønske om å slippe unna forpliktelser hjemme, arbeid eller et ønske om større personlig frihet. I starten av emigrasjonsperioden var det først og fremst velstående [[bønder]] som emigrerte; [[husmenn]] og [[arbeidere]] kom etterhvert. Menn var i flertall blant emigrantene gjennom hele perioden. I starten var det mest familier som dro, men etterhvert reiste flere og flere alene.<ref name=NH_Østrem/> Etterhvert som stadig flere familier etablerte seg i USA, kom flere slektninger og venner etter, ofte unge folk. I enkelte kommuner utvandret hele 40% av befolkningen.<ref>Nils Olav Østrem: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1538-tre-sosken-drar-til-vare-folk-i-amerika.html «Tre søsken drar til «våre folk» i Amerika»], Norgeshistorie.no, lest 28. januar 2022.</ref>

	Kontakten mellom utvandrerne og familien hjemme ble opprettholdt med såkalte ~~«Amerikabrev»~~. Brevene brakte kunnskaper om fremmede land fram til de mest avsidesliggende strøk av Norge. Mange av utvandrerne vendte hjem igjen, da den nye verden ikke alltid stod til forventningene. Noen reiste også flere ganger, og ble nærmest pendlere.<ref>Gro Hagemann: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/religion-og-verdensbilder/1509-misjonsforeninger-og-amerikabrev.html «Misjonsforeninger og amerikabrev»], Norgeshistorie.no, lest 28. januar 2022.</ref>		Kontakten mellom utvandrerne og familien hjemme ble opprettholdt med såkalte Amerikabrev eller [[Norgesbrev]]. Brevene brakte kunnskaper om fremmede land fram til de mest avsidesliggende strøk av Norge. Mange av utvandrerne vendte hjem igjen, da den nye verden ikke alltid stod til forventningene. Noen reiste også flere ganger, og ble nærmest pendlere.<ref>Gro Hagemann: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/religion-og-verdensbilder/1509-misjonsforeninger-og-amerikabrev.html «Misjonsforeninger og amerikabrev»], Norgeshistorie.no, lest 28. januar 2022.</ref>

	== Norsk bosetting i USA ==		== Norsk bosetting i USA ==

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Utvandrere Wentzel.jpg|Maleriet «Utvandrere» fra Vågå i 1903 har blitt en ikonografisk skildring av norsk emigrasjon til USA.|maler=Gustav Wentzel}} {{thumb|Restaurat…

2022-01-28T15:06:40Z

Ny side: {{thumb|Utvandrere Wentzel.jpg|Maleriet «Utvandrere» fra Vågå i 1903 har blitt en ikonografisk skildring av norsk emigrasjon til USA.|maler=Gustav Wentzel}} {{thumb|Restaurat…

Ny side

{{thumb|Utvandrere Wentzel.jpg|Maleriet «Utvandrere» fra [[Vågå]] i 1903 har blitt en ikonografisk skildring av norsk emigrasjon til USA.|maler=[[Gustav Wentzel]]}}
{{thumb|Restauration slupp 1801.jpg|Tegning av [[slupp]]en «Restauration» bygd i Hardanger 1801.}}
'''[[Utvandringen til Amerika]]''' fra Norge til Usa og Canada begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Utvandringen var blant andre faktorer også en religiøst betinget utvandringen fra Norge, som den eneste i sitt slag.<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.

Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 [[Norge|nordmenn]] til [[USA]] og [[Canada]]. Norge,sammen med Irland med hele to millioner utvandrere, ble de landene med størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.

Fram til 1836 var den norske utvandringen nokså beskjeden og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter, som opplevde å bli undertrykket i hjemlandet. De store utvandringsbølgene startet i 1860-årene. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika innen 1920, da den amerikanske innvandringspolitikken ble strammet inn. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.

== Den første utvandringen ==
Allerede på [[1600-tallet]] emigrerte nordmenn til USA. Mange sjømenn på [[nederland]]ske skip var norske, og mange av disse ble med på den nederlandske koloniseringen av [[New_York#Nieuw_Amsterdam|Ny-Amsterdam]] på Manhattan i [[New York]].

Da «Restaurationen» la ut fra [[Stavanger]] 24. juli 1825 med de første norske utvandrerne, var dette en gruppe [[kveker]]e som kalte seg for «de hellige» og ble ledet av [[Cleng Peerson]] fra [[Stavanger]]. De var hovedsakelig bønder og utgjorde 52 personer ved avreise. Da de ankom New York var de 53 da ett barn var blitt født under reisen. Siden den gang har 800 000 nordmenn utvandret til [[USA]] og [[Canada]]. Fra og med [[1836]] og til [[dampskip]]ene overtok på slutten av 1800-tallet, seilte det hver sommer flere emigrantskip fra Norge til amerikanske havner. Amerika ble kalt «Den nye verden».<ref name=NH_Østrem>Nils Olav Østrem: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1546-suget-fra-amerika.html «Suget frå Amerika»], Norgeshistorie.no, lest 28. januar 2022.</ref>

== Tre bølger ==
{{thumb|Norsk emigrasjon USA Norsk historisk atlas2.png|Kart over hvor emigrantene i årene 1866 til 1915 kom fra, forelt på fylker.|Norsk historisk atlas|1980}}
Fra [[1830-årene]] ble utvandringen regelmessig, og fra [[1860-årene]] økte den kraftig. Toppåret var [[1882]] med 28 000 norske utvandrere. Utvandringen foregikk i tre bølger:<ref name=NH_Myhre1>Jan Eivind Myhre: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1537-utvandring-fra-norge.html «Utvandring fra Norge»], Norgeshistorie.no, lest 28. januar 2022.</ref>
* fra [[1866]] til [[1873]]
* fra slutten av [[1870-årene]] til begynnelsen av [[1890-årene]]
* fra [[1903]] til rundt [[1910]]

== Årsaker til norsk emigrasjon til USA ==
=== Politisk og religiøs undertrykkelse ===
Politisk eller religiøs undertrykkelse som årsak til utvandring var hovedsakelig aktuelt de første tiårene etter at utvandringen startet. I Norge var det på begynnelsen av 1800-tallet ikke religionsfrihet, og ytringsfriheten var begrenset. [[Konventikkelplakaten]] (opphevet i [[1842]]) forbød lekfolk å forkynne eller holde religiøse forsamlinger, noe som førte til utvandring blant lekmannsbevegelsen og [[Frikirken|frikirkelige]] menigheter. Enkelte emigrerte også på grunn av politisk forfølgelse, som [[Thranitterbevegelsen]] i [[1850-årene]].<ref name=NH_Myhre1/>

Religionsfriheten i USA lokket flere religiøse minoriteter, de fleste [[haugianer]]e eller [[kveker]]e. Emigrantene startet også aviser for norsk-amerikanere, som ''[[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)|Nordlyset]]'' og ''[[Decorah Posten]]''. Her ble den amerikanske religions- og ytringsfriheten trukket frem som viktige årsaker til at emigrantene valgte å etablere seg i USA.<ref>Nils Olav Østrem: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1547-utvandringa-skapt-av-grunnlov-demokrati-og-lokalstyre.html «Utvandringa – skapt av grunnlov, demokrati og lokalstyre?»], Norgeshistorie.no, lest 28. januar 2022.</ref>

=== Befolkningsøkning ===
Utvandringen til USA startet i bygdene, spesielt i indre fjordbygder på [[Vestlandet]] og øvre fjellbygder på [[Østlandet]]. Deretter spredte utvandringen seg til store deler av landet, og etterhvert var det like stor utvandring fra byene som fra bygdene. Stor befolkningsøkning og relativ overbefolkning, spesielt i bygdene, bidro til økt utvandring, sammen med økonomiske kriser, særlig fra [[1870-årene]].<ref name=NH_Myhre1/>

Mekanisering av samfunnet og økonomisk vekst sporet til flytting dit det var arbeid å få. Utvandringen førte også til mekanisering av jordbruket, ettersom utvandringen førte til mangel på arbeidskraft. Mange lokalsamfunn, særlig i innlandsområdene i [[Sør-Norge]], hadde nedgang i folketallet i andre halvdel av [[1800-tallet]] på grunn av utvandring. Befolkningen i Norge som helhet fortsatte likevel å øke tross utvandring, og økte med hele en million mellom [[1865]] og [[1920]].<ref name=NH_Østrem/>

Solvom den norske utvandringen etter folketallet var den nest største i [[Europa]], etter [[Irland]], betyrikke dette at nøden var verre i Norge enn i andre land. Tvert imot hadde Norge økonomisk vekst gjennom hele utvandringsperioden.<ref name=NH_Myhre1/>

=== Eventyrlyst og ønske om bedre framtid ===
{{thumb|Norsk emigrasjon USA.png|Kart over hvor de norske emigrantene slo seg ned, fordelt på delstater.|Norsk historisk atlas|1980}}
Årsakene til utvandringen handlet ikke bare om forholdene hjemme i Norge, men ofte vel så mye om forholdene i USA. Mange ble fristet av alt Amerika hadde å by på, som borgerrettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet og politisk deltagelse. Motivet for å utvandre til byene over havet til Amerika var forestillingen om nye muligheter og bedre livsvilkår. Mange hadde egne, personlige grunner til å reise. Det kunne være kjærlighet, ønske om å slippe unna forpliktelser hjemme, arbeid eller et ønske om større personlig frihet. I starten av emigrasjonsperioden var det først og fremst velstående [[bønder]] som emigrerte; [[husmenn]] og [[arbeidere]] kom etterhvert. Menn var i flertall blant emigrantene gjennom hele perioden. I starten var det mest familier som dro, men etterhvert reiste flere og flere alene.<ref name=NH_Østrem/> Etterhvert som stadig flere familier etablerte seg i USA, kom flere slektninger og venner etter, ofte unge folk. I enkelte kommuner utvandret hele 40% av befolkningen.<ref>Nils Olav Østrem: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1538-tre-sosken-drar-til-vare-folk-i-amerika.html «Tre søsken drar til «våre folk» i Amerika»], Norgeshistorie.no, lest 28. januar 2022.</ref>

Kontakten mellom utvandrerne og familien hjemme ble opprettholdt med såkalte «Amerikabrev». Brevene brakte kunnskaper om fremmede land fram til de mest avsidesliggende strøk av Norge. Mange av utvandrerne vendte hjem igjen, da den nye verden ikke alltid stod til forventningene. Noen reiste også flere ganger, og ble nærmest pendlere.<ref>Gro Hagemann: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/religion-og-verdensbilder/1509-misjonsforeninger-og-amerikabrev.html «Misjonsforeninger og amerikabrev»], Norgeshistorie.no, lest 28. januar 2022.</ref>

== Norsk bosetting i USA ==
De sentrale statene i Midtvesten fikk de fleste nordmenn: [[Minnesota]], [[Wisconsin]], [[Illinois]], [[Nord-Dakota]], [[Sør-Dakota]] og [[Iowa]]. Også stater i andre deler av Amerika som [[New York]] og vestkyststater som [[Washington]] og [[California]] fikk økende norsk bosetning i annen halvdel av 1800-tallet. Hvert år reiste det 15 000 til 20 000 nordmenn over havet, men antallet varierte fra 5 000 midt på 1870-tallet og på slutten av 1890-tallet til bølger på opptil 30 000 i begynnelsen av 1880-årene.

Reisen over havet tok flere uker selv om [[dampskip]] etterhvert tok over for seilskipene. Med seilskip kunne overfarten ta over to måneder, mens dampskipene gjorde reisen på en drøy uke.<ref name=NH_Myhre1/>

==Norsk emigrasjon i forhold til andre nordiske land==
{| class="wikitable sortable"
|+
! Land !! Opphava !! Prosentb||Befolkningc||Prosentd
|-
|norsk||align="right"|{{formatnum:4477725}}||align="right"|42,5 %||align="right"|{{formatnum:4953000}} ||align="right"|90,4 %
|-
|dansk||align="right"|{{formatnum:1430897}}||align="right"|13,5 %||align="right"|{{formatnum:5515575}} ||align="right"|25,9 %
|-
|finsk||align="right"|{{formatnum:623559}}||align="right"|5,9 %||align="right"|{{formatnum:5255068}} ||align="right"|11,9 %
|-
|svensk||align="right"|{{formatnum:3998310}}||align="right"|38,0 %||align="right"|{{formatnum:9074055}} ||align="right"|44,0 %
|-
|Sum||align="right"|{{formatnum:10530491}}||align="right"|100,0 %||align="right"|{{formatnum:24797698}} ||align="right"|42,5 %
|-
|}

*aSvarte på spørsmålet:«Hva er din slekt eller etniske opprinnelse» i folketelling USA i 2000.<ref>{{Kilde www |url=http://www.census.gov/prod/2004pubs/c2kbr-35.pdf |tittel=Ancestry: 2000 |besøksdato= 2022-01-28 |forfatter=Angela Brittingham and G. Patricia de la Cruz |utgiver=U.S. Department of Commerce}}</ref>
*bProsent av den nordiske innvandring.
*cGjenværende befolkning i landene (2011).
*dProsent av gjenværende befolkning.

==Se også==
* [[:Kategori:Norsk-amerikanere|Artkler på lokalhisorie om norsk-amerikanere]]

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* [[Odd S. Lovoll|Lovoll, Oss S.]]: ''Det løfterike landet en norskamerikansk historie'', 1997 ISBN 9788200227939
* Mørkhagen, Sverre: ''Farvel Norge. Utvandringen til Amerika 1825-1975''. Gyldendal 2010. ISBN 978-82-05-36295-6
* Haakenstad, Liv Marit: ''Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 – 1930''. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3
* Kvarsvik, Roger og Gotaas, Thor Gotaas: ''Ørkenen Sur. Den norske uteliggerkolonien i Brooklyn''. 2010
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Ingrid Semmingsen|Semmingsen, Ingrid]] | utgivelsesår = 1975 | tittel = Drøm og dåd: utvandringen til Amerika | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071100083 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Ingrid Semmingsen|Semmingsen, Ingrid]] | utgivelsesår = 1970 | tittel = Utvandringen og det utflyttede Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102608013 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Ingrid Semmingsen|Semmingsen, Ingrid]] | utgivelsesår = 1950 | tittel = Veien mot vest | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804067 }}

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20080214053814/http://digitalarkivet.uib.no/sab/Norskutvandringshistorie.htm Yngve Nedrebø: ''Et overblikk over norsk utvandringshistorie''.]
* [http://nb.no/emigrasjon Det løfterike landet], et nettsted utviklet av Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Norsk utvandrermuseum
* [https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&t%5B%5D=118&sc%5B%5D=em Søke opplysninger i emigrantprotokoller fra hele landet]

[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Nord-Amerika]]
{{bm}}{{ikke koord}}