Vågå prestegard - Sideversjonshistorikk

Arnfinn Kjelland: Vågå ligg i gamle Oppland, nå Innlandet...

2023-08-02T15:50:24Z

Vågå ligg i gamle Oppland, nå Innlandet...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 15:50
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Vågå kommune]]		\| kommune = [[Vågå kommune]]
	\| fylke = [[~~Agder~~ fylke\|~~Agder~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 66		\| gnr = 66
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: infoboks

2023-08-02T08:59:53Z

infoboks

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|03_Prestegaarden_Tunet.jpg|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}
 {{thumb|03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.|Kai T. Hansen, 25. september 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}
-'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.
+'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 i [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.
 Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>

Cnyborg på 2. aug. 2017 kl. 11:15

2017-08-02T11:15:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}		<onlyinclude>{{thumb\|03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}
			{{thumb\|03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg\|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.\|Kai T. Hansen, 25. september 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}
	'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.		'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.

Linje 31:		Linje 32:

	Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.		Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.

	[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg\|thumb\|500px\|left\|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.<br />{{byline\|Foto: Kai T. Hansen, 25. September 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}]]

	[[Bilde:18_Prestegaardshagen_Lysthuset.jpg\|thumb\|left\|300px\|Lysthuset i Vågå prestegard.<br />{{byline\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]		[[Bilde:18_Prestegaardshagen_Lysthuset.jpg\|thumb\|left\|300px\|Lysthuset i Vågå prestegard.<br />{{byline\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]

Cnyborg på 2. aug. 2017 kl. 11:14

2017-08-02T11:14:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.		<onlyinclude>{{thumb\|03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}
			'''[[Vågå prestegard]]''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gard]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at garden kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegarden var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegarder rundt omkring i landet.

	Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>		Garden nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>
Linje 30:		Linje 31:

	Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.		Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.

	[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|thumb\|500px\|left\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.<br />{{byline\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]

	[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg\|thumb\|500px\|left\|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.<br />{{byline\|Foto: Kai T. Hansen, 25. September 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}]]		[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet_2011.jpg\|thumb\|500px\|left\|Vågå prestegard med Ewa Artsmed-Kukorowski på tunet.<br />{{byline\|Foto: Kai T. Hansen, 25. September 2011 (som et prosjekt fra Morten Krogvold workshop)}}]]

Cnyborg på 2. aug. 2017 kl. 11:14

2017-08-02T11:14:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 11:14
Linje 30:		Linje 30:

	Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.		Bygningene har stått ubebodd i mange år og eies av Vågå Historielag og brukes til kunstutstillinger o.l. Nå bor Ewa Artsmed-Kukorowski og Jerzy Kukorowski-Artsmed i ett av husene.

	~~[[Bilde:Oversiktstegning_V%C3%A5g%C3%A5_Presteg%C3%A5rd.jpg\|thumb\|left\|600px\|Oversiktstegning av bygningene omkring 1884.<br />{{byline\|Skisse av K. Holmboe}}]]~~

	[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|thumb\|500px\|left\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.<br />{{byline\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]		[[Bilde:03_Prestegaarden_Tunet.jpg\|thumb\|500px\|left\|Deler av Vågå prestegard. Fra venstre er bygningene: eldhuset, vognskjulet, stabburet og Studeren.<br />{{byline\|Ukjent fotograf, muligens 1920-1930 talet}}]]

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-11T22:23:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 22:23
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Vågå Prestegård til Vågå prestegard

2015-01-08T08:29:13Z

Kallrustad flyttet siden Vågå Prestegård til Vågå prestegard

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 8. jan. 2015 kl. 08:29

Kallrustad: gard, ikke gård, jf. målføret

2015-01-08T08:29:00Z

gard, ikke gård, jf. målføret

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-09T06:03:14Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 06:03
Linje 49:		Linje 49:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori: ~~Garder i~~ Vågå kommune]]		[[Kategori:Vågå kommune]]
	[[Kategori:~~bygninger i Vågå kommune~~]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]

Aslak Kittelsen: lagt til lenker

2011-10-13T07:18:30Z

lagt til lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2011 kl. 07:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Vågå prestegård''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel gård. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på 1500-tallet. Endelsen -vin indikerer at gården kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegården var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegårder rundt omkring i landet.		<onlyinclude>'''Vågå prestegård''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel [[gård]]. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på [[1500-tallet]]. Endelsen -vin indikerer at gården kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne]. Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegården var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegårder rundt omkring i landet.

	Gården nevnes første gang i et dokument fra 1354.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>		Gården nevnes første gang i et dokument fra [[1354]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>

	Dagens gårdsanlegg består av et tun med bygninger som går tilbake til 1600-tallet. To hus fra prestegården ble innkjøpt av [[Anders Sandvig]] i 1903, og ble satt opp på [[Maihaugen]] til åpningen i 1904. I tiårene etter dette ble flere bygninger flyttet og endret for å bygge opp et nytt tun. </onlyinclude> I tegningen nedenfor er de gamle husene nummerert slik de sto i 1884. De ble beskrevet i 1937 etter hukommelsen av K. Holmboe som følger:		Dagens gårdsanlegg består av et tun med bygninger som går tilbake til [[1600-tallet]]. To hus fra prestegården ble innkjøpt av [[Anders Sandvig]] i [[1903]], og ble satt opp på [[Maihaugen]] til åpningen i [[1904]]. I tiårene etter dette ble flere bygninger flyttet og endret for å bygge opp et nytt tun. </onlyinclude> I tegningen nedenfor er de gamle husene nummerert slik de sto i [[1884]]. De ble beskrevet i [[1937]] etter hukommelsen av K. Holmboe som følger:

	<br />1 '''Hovedbygningen''' ble bygget vistnok i 1789 av presten Munch av materialene av et eldre våningshus som antagelig var noe større. Står som før i dag		<br />1 '''Hovedbygningen''' ble bygget vistnok i [[1789]] av presten Munch av materialene av et eldre våningshus som antagelig var noe større. Står som før i dag
	<br />2 '''Gammel-Stugu''' Bygget antagelig i begynnelsen av 1600-tallet. Står nå i Sandvigske Samlinger. <br />3 '''Studeren''' Gammel fløybygning tilbygget til Gammel-Stugu. Er nå flyttet litt og ombygget.		<br />2 '''Gammel-Stugu''' Bygget antagelig i begynnelsen av 1600-tallet. Står nå i Sandvigske Samlinger. <br />3 '''Studeren''' Gammel fløybygning tilbygget til Gammel-Stugu. Er nå flyttet litt og ombygget.
	<br />4 '''Gulbrans''' eller '''Gulbranskammeret'''. Likeledes tilbygget som fløysbygning til Gammel-Stugu. Ifølge Ivar Kleiven ("I gamle Vågå") bygget av prsten Johan Storm.		<br />4 '''Gulbrans''' eller '''Gulbranskammeret'''. Likeledes tilbygget som fløysbygning til Gammel-Stugu. Ifølge Ivar Kleiven ("I gamle Vågå") bygget av prsten Johan Storm.