Vålerengen hovedgård - Sideversjonshistorikk

Havre: utfylt om enkesetet

2023-03-28T09:26:05Z

utfylt om enkesetet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2023 kl. 09:26
Linje 25:		Linje 25:
	Navnet kommer av et forsvunnet gårdsnavn ''[[Volin (gård i Oslo)\|Vålen]]'' som er av [[Norrønt\|norrøn]] avstamning, fra ''Válin''. Siste leddet er ''-vin'' (eng), mens første leddet kanskje kommer av ''váll'' («avbrent mark»).		Navnet kommer av et forsvunnet gårdsnavn ''[[Volin (gård i Oslo)\|Vålen]]'' som er av [[Norrønt\|norrøn]] avstamning, fra ''Válin''. Siste leddet er ''-vin'' (eng), mens første leddet kanskje kommer av ''váll'' («avbrent mark»).
	{{utdypende artikkel\|Volin (gård i Oslo)}}		{{utdypende artikkel\|Volin (gård i Oslo)}}
	I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.		I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen. Gården tilhørte både før og etter [[reformasjonen]] [[Oslo bispestol]]. Etter [[bybrannen i Oslo 1624]] ble gården jordvei beskåret da en del areal ble lagt til [[Oslo ladegård]].

	~~Gården tilhørte både før~~ og ~~etter [[reformasjonen]] til [[Oslo bispestol]]~~ og ~~hadde en jordveio på rundt 200 [[dekar]]~~ hvor ~~det hovedsakelig ble dyrket korn. Etter [[bybrannen~~ i ~~Oslo 1624]] ble gården jordvei beskrårket da~~ en ~~del areal ble lagt til [[Oslo ladegård]]~~.		Biskop Jens Nielssøn skapte seg et landsted på Vålen, og diktet om det. "Hic ubi Wollini campos citus irrigat amnis ...":
			<blockquote>Her hvor den ilende bekk vanner / Vålens marker / og de fruktbare akrene utenfor / byen, / og hvor den uten å stanse går / gjennom Oslos mure / kan vandreren komme fra øst / fra bakketoppen se de befestede / tårnene, / der hvor solen dukker ned i de / vestlige vanne, / og fjernt borte ser han en rødgyllen stjerne.<ref>Bull 1969, s. 4.</ref></blockquote>

	~~I 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard~~, ~~som anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata~~ (~~Oslo~~)~~\|Opplandsgata]]~~.		Det er ikke nevnt beboere på garden i 1801, og stedet finnes ikke kartfestet før på 1800-tallet. Før 1850 er garden gjerne angitt på kart under navnet "Vaaler" (mens nabohusene ved Strømsveien kalles "Bøler").

	I 1863 ~~ble~~ gården ~~solgt til overrettsakfører~~ [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910), og ~~han~~ sto bak ombyggingen av hovedhuset fra 1700-tallet til dagens utseende i tilnærmet [[sveitserstil]].		En del av det tidligere gårdsområdet ble av bispestolen utlagt som enkesete for Ingeborg Catharina Birkenbusk (1778-1856) etter biskop [[Christen Schmidt]]s død i 1804. Her skulle det være mulig å fø fire kyr og en hest. Bygningene som "blive paa Stedet, maatte, da de nuværende tilhøre Forpakteren, tilligemed Jordens Indhegninger være privat Eiendom". Ettersom biskopen var forpliktet til å løse ut bygningene, fikk de ikke være "kostbare eller overflødige", og måtte maksimalt bestå av fem rom og kjøkken, foruten drengestue og uthus. <ref>Bull 1969, s. 5.</ref>
	Fra ~~1870~~-årene ble det ~~også~~ en storstilt utparsellering av jordveien, og da kommunen kjøpte resten av gården i 1879 var det bare 27 dekar igjen. Siden 1902 har hovedbygningen blitt benyttet som [[Prestegård\|prestebolig]].
			Conradine Dunker har skrevet underholdende om bispinnens eskapader, der det skinner gjennom at hun ble sett på som en oppkomling. Som enke var bispinnen sikret 700 riksdaler årlig så lenge hun forble ugift, men inngikk avtale med biskopen om halvering av pensjonen om hun fikk beholde den ved nytt ekteskap.<ref>Dunker 1871:335-40</ref> Pensjonen utgjorde trolig leia av Vålerengen. Den unge enka giftet seg så i 1806 med kjøpmann Lars Steensgaard (1776-1847), og sammen kjøpte de i 1827 Vålerengen Hovedgård med en jordvei på 199 mål.<ref>Matrikkelrevisjonen av 1863, [https://media.digitalarkivet.no/view/49702/66 RA/S-1530/F/Fe/L0028: Aker, s. 117]</ref> Steensgaard anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata (Oslo)\|Opplandsgata]]. Barn: Jeanette Emilie (1810-1905), Carl (1820-1889).

			Sønnen Carl Steensgaard (1820-1889) overtok gården fra mora og sine gjenlevende søsken i 1852. Han eide i tillegg nabogården [[Nygård (Østre Aker)\|Nygård]] som muligens også opprinnelig hadde tilhørt Vålen. Han gikk konkurs og eiendommene gikk på offentlig auksjon i 1860.

			I 1860 kjøpte overrettssakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910) gården på auksjon, og fikk skjøte tre år senere. Med Salomonsen rykket garden inn i byens øverste sirkler. Han sto bak ombyggingen av hovedhuset fra 1700-tallet til dagens utseende i tilnærmet [[sveitserstil]].
			Fra 1860-årene ble det en storstilt utparsellering av jordveien, og da kommunen kjøpte resten av gården i 1879 var det bare 27 dekar igjen. Siden 1902 har hovedbygningen blitt benyttet som [[Prestegård\|prestebolig]].

	Bygningene ble vernet etter Plan- og bygningsloven 16. november 1988.		Bygningene ble vernet etter Plan- og bygningsloven 16. november 1988.
Linje 39:		Linje 46:
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Vålerengen_hovedgård Vålerengen hovedgård] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Vålerengen_hovedgård Vålerengen hovedgård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* [http://www.valerenga.org/mgen/2_2000.pdf Mer gammel enn nytt, Salomonsen på Vålerenga hovedgård], [[Vålerenga historielag]]		* [http://www.valerenga.org/mgen/2_2000.pdf Mer gammel enn nytt, Salomonsen på Vålerenga hovedgård], [[Vålerenga historielag]]
			* Dunker, Conradine: ''Gamle Dage: Erindringer og tidsbilleder''. Utg. Gyldendal. 1871. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009072900042}}.
			* Edvard Bull, [https://www.nb.no/items/da7a1e45888118f502b6c819eec5d753?page=3 "Vålerengen Hovedgård"], i ''Byminner'' 1969/3.
			* [https://www.nb.no/items/8010ef8e8c25a398f6aa033ca8dfea06?page=5 Bilde] av Vålerengen hovedgård fra 1848, sett fra nord. Oslo bymuseum.
	* {{kulturminne\|164915}}		* {{kulturminne\|164915}}

Kallrustad: korr.

2022-06-02T11:27:18Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 11:27
Linje 27:		Linje 27:
	I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.		I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.

	Gården tilhørte både før og etter [[reformasjonen]] til [[Oslo bispestol]] og hadde en jordveio på rundt 200 [[dekar]] hvor det hovedsakelig ble dyrket korn. Etter [[bybrannen i Oslo 1624]] ble gården jordvei beskrårket da en del ~~areale~~ ble lagt til [[Oslo ladegård]].		Gården tilhørte både før og etter [[reformasjonen]] til [[Oslo bispestol]] og hadde en jordveio på rundt 200 [[dekar]] hvor det hovedsakelig ble dyrket korn. Etter [[bybrannen i Oslo 1624]] ble gården jordvei beskrårket da en del areal ble lagt til [[Oslo ladegård]].

	I 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata (Oslo)\|Opplandsgata]].		I 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata (Oslo)\|Opplandsgata]].

	I 1863 ble gården solgt til overrettsakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910), og han sto bak ombyggingen av hovedhuset fra 1700-tallet til dagens utseende i i tilnærmet [[sveitserstil]].		I 1863 ble gården solgt til overrettsakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910), og han sto bak ombyggingen av hovedhuset fra 1700-tallet til dagens utseende i tilnærmet [[sveitserstil]].
	Fra 1870-årene ble det også en storstilt utparsellering av jordveien, og da kommunen kjøpte resten av gården i 1879 var det bare 27 dekar igjen. Siden 1902 har hovedbygningen blitt benyttet som [[Prestegård\|prestebolig]].		Fra 1870-årene ble det også en storstilt utparsellering av jordveien, og da kommunen kjøpte resten av gården i 1879 var det bare 27 dekar igjen. Siden 1902 har hovedbygningen blitt benyttet som [[Prestegård\|prestebolig]].

Kallrustad: geografi

2021-03-15T10:01:53Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2021 kl. 10:01
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 0658		\| postnr = 0658
	}}		}}
	'''[[Vålerengen hovedgård]]''' (offisiell skrivemåte) ligger ved siden av [[Vålerenga kirke]].		'''[[Vålerengen hovedgård]]''' (offisiell skrivemåte) ligger ved siden av [[Vålerenga kirke]] i [[Oslo]].

	Navnet kommer av et forsvunnet gårdsnavn ''[[Volin (gård i Oslo)\|Vålen]]'' som er av [[Norrønt\|norrøn]] avstamning, fra ''Válin''. Siste leddet er ''-vin'' (eng), mens første leddet kanskje kommer av ''váll'' («avbrent mark»).		Navnet kommer av et forsvunnet gårdsnavn ''[[Volin (gård i Oslo)\|Vålen]]'' som er av [[Norrønt\|norrøn]] avstamning, fra ''Válin''. Siste leddet er ''-vin'' (eng), mens første leddet kanskje kommer av ''váll'' («avbrent mark»).

PaulVIF på 2. jul. 2020 kl. 09:25

2020-07-02T09:25:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 09:25
Linje 31:		Linje 31:
	I 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata (Oslo)\|Opplandsgata]].		I 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata (Oslo)\|Opplandsgata]].

	I 1863 ble gården solgt til overrettsakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910), og han sto bak ~~omhybbingen~~ av hovedhuset fra 1700-tallet til dagens utseende i i tilnærmet [[sveitserstil]].		I 1863 ble gården solgt til overrettsakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910), og han sto bak ombyggingen av hovedhuset fra 1700-tallet til dagens utseende i i tilnærmet [[sveitserstil]].
	Fra 1870-årene ble det også en storstilt utparsellering av jordveien, og da kommunen kjøpte resten av gården i 1879 var det bare 27 dekar igjen. Siden 1902 har hovedbygningen blitt benyttet som [[Prestegård\|prestebolig]].		Fra 1870-årene ble det også en storstilt utparsellering av jordveien, og da kommunen kjøpte resten av gården i 1879 var det bare 27 dekar igjen. Siden 1902 har hovedbygningen blitt benyttet som [[Prestegård\|prestebolig]].

PaulVIF på 2. jul. 2020 kl. 09:24

2020-07-02T09:24:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 09:24
Linje 31:		Linje 31:
	I 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata (Oslo)\|Opplandsgata]].		I 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata (Oslo)\|Opplandsgata]].

	~~Rundt 1860~~ ble gården solgt til overrettsakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910), og han sto bak omhybbingen av hovedhuset fra 1700-tallet til dagens utseende i i tilnærmet [[sveitserstil]].		I 1863 ble gården solgt til overrettsakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910), og han sto bak omhybbingen av hovedhuset fra 1700-tallet til dagens utseende i i tilnærmet [[sveitserstil]].
	Fra 1870-årene ble det også en storstilt utparsellering av jordveien, og da kommunen kjøpte resten av gården i 1879 var det bare 27 dekar igjen. Siden 1902 har hovedbygningen blitt benyttet som [[Prestegård\|prestebolig]].		Fra 1870-årene ble det også en storstilt utparsellering av jordveien, og da kommunen kjøpte resten av gården i 1879 var det bare 27 dekar igjen. Siden 1902 har hovedbygningen blitt benyttet som [[Prestegård\|prestebolig]].

Linje 38:		Linje 38:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Vålerengen_hovedgård Vålerengen hovedgård] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Vålerengen_hovedgård Vålerengen hovedgård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
			* [http://www.valerenga.org/mgen/2_2000.pdf Mer gammel enn nytt, Salomonsen på Vålerenga hovedgård], [[Vålerenga historielag]]
	* {{kulturminne\|164915}}		* {{kulturminne\|164915}}

PaulVIF på 2. jul. 2020 kl. 07:52

2020-07-02T07:52:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 07:52
Linje 27:		Linje 27:
	I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.		I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.

	Gården tilhørte både før og etter [[reformasjonen]]} til [[Oslo bispestol]] og hadde en jordveio på rundt 200 [[dekar]] hvor det hovedsakelig ble dyrket korn. Etter [[bybrannen i Oslo 1624]] ble gården jordvei beskrårket da en del areale ble lagt til [[Oslo ladegård]].		Gården tilhørte både før og etter [[reformasjonen]] til [[Oslo bispestol]] og hadde en jordveio på rundt 200 [[dekar]] hvor det hovedsakelig ble dyrket korn. Etter [[bybrannen i Oslo 1624]] ble gården jordvei beskrårket da en del areale ble lagt til [[Oslo ladegård]].

	I 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata (Oslo)\|Opplandsgata]].		I 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata (Oslo)\|Opplandsgata]].

PaulVIF på 1. jul. 2020 kl. 19:40

2020-07-01T19:40:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 19:40
Linje 24:		Linje 24:

	Navnet kommer av et forsvunnet gårdsnavn ''[[Volin (gård i Oslo)\|Vålen]]'' som er av [[Norrønt\|norrøn]] avstamning, fra ''Válin''. Siste leddet er ''-vin'' (eng), mens første leddet kanskje kommer av ''váll'' («avbrent mark»).		Navnet kommer av et forsvunnet gårdsnavn ''[[Volin (gård i Oslo)\|Vålen]]'' som er av [[Norrønt\|norrøn]] avstamning, fra ''Válin''. Siste leddet er ''-vin'' (eng), mens første leddet kanskje kommer av ''váll'' («avbrent mark»).
			{{utdypende artikkel\|Volin (gård i Oslo)}}
	I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.		I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.

PaulVIF på 1. jul. 2020 kl. 19:39

2020-07-01T19:39:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 19:39
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Vålerengen hovedgård]]''' (offisiell skrivemåte) ligger ved siden av [[Vålerenga kirke]].		'''[[Vålerengen hovedgård]]''' (offisiell skrivemåte) ligger ved siden av [[Vålerenga kirke]].

	Navnet kommer av et forsvunnet gårdsnavn ''Vålen'' som er av [[Norrønt\|norrøn]] avstamning, fra ''Válin''. Siste leddet er ''-vin'' (eng), mens første leddet kanskje kommer av ''váll'' («avbrent mark»).		Navnet kommer av et forsvunnet gårdsnavn ''[[Volin (gård i Oslo)\|Vålen]]'' som er av [[Norrønt\|norrøn]] avstamning, fra ''Válin''. Siste leddet er ''-vin'' (eng), mens første leddet kanskje kommer av ''váll'' («avbrent mark»).

	I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.		I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.

PaulVIF på 1. jul. 2020 kl. 19:37

2020-07-01T19:37:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 19:37
Linje 29:		Linje 29:
	Gården tilhørte både før og etter [[reformasjonen]]} til [[Oslo bispestol]] og hadde en jordveio på rundt 200 [[dekar]] hvor det hovedsakelig ble dyrket korn. Etter [[bybrannen i Oslo 1624]] ble gården jordvei beskrårket da en del areale ble lagt til [[Oslo ladegård]].		Gården tilhørte både før og etter [[reformasjonen]]} til [[Oslo bispestol]] og hadde en jordveio på rundt 200 [[dekar]] hvor det hovedsakelig ble dyrket korn. Etter [[bybrannen i Oslo 1624]] ble gården jordvei beskrårket da en del areale ble lagt til [[Oslo ladegård]].

			I 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage nedover i området mot dagens [[Opplandsgata (Oslo)\|Opplandsgata]].

	~~Våningshuset~~ ble ~~oppført på~~ 1700-tallet~~, ombygd~~ 1870, [[~~prestegård~~]] ~~for Vålerenga fra 1902~~.		Rundt 1860 ble gården solgt til overrettsakfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825–1910), og han sto bak omhybbingen av hovedhuset fra 1700-tallet til dagens utseende i i tilnærmet [[sveitserstil]].
			Fra 1870-årene ble det også en storstilt utparsellering av jordveien, og da kommunen kjøpte resten av gården i 1879 var det bare 27 dekar igjen. Siden 1902 har hovedbygningen blitt benyttet som [[Prestegård\|prestebolig]].

	Bygningene ble vernet etter Plan- og bygningsloven 16. november 1988.		Bygningene ble vernet etter Plan- og bygningsloven 16. november 1988.

PaulVIF på 1. jul. 2020 kl. 19:30

2020-07-01T19:30:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 19:30
Linje 27:		Linje 27:
	I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.		I skriftlige kilder omtales gården for første gang i [[1240]], og i [[1270]] fastslo [[Magnus Lagabøtes bylov]] at bygrensen var ved grinden til Vålen.

	~~Etter [[bybrannen i Oslo 1624]] ble gården jordvei beskrårket da en del areale ble lagt til [[Oslo ladegård]].~~		Gården tilhørte både før og etter [[reformasjonen]]} til [[Oslo bispestol]] og hadde en jordveio på rundt 200 [[dekar]] hvor det hovedsakelig ble dyrket korn. Etter [[bybrannen i Oslo 1624]] ble gården jordvei beskrårket da en del areale ble lagt til [[Oslo ladegård]].

	Gården tilhørte både før og etter [[reformasjonen]]} til [[Oslo bispestol]] og hadde en jordveio på rundt 200 [[dekar]] hvor det hovedsakelig ble dyrket korn.