Våpen (heraldikk) - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 6. nov. 2020 kl. 11:38

2020-11-06T11:38:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2020 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:

	Et '''våpen''', '''våpenskjold''' eller '''våpenmerke''' er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger og figurer som til vanlig blir brukt med en skjoldformet innramming. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Norske kommunevåpen blir fra ca. 1930 fastsatt og definert i form av en [[blasonering]], dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt ''[[tinktur]]er'', figurene og sammensettingen av disse. Ut fra blasoneringen kan man fremstille våpenet i ulike utforminger og materialer. I middelalderen, og i nyere tid, gjengis våpenfigurene i spesiell heraldisk stilisering, som f.eks. av løver, borger, roser og liljer. Et og samme våpen kan bli avbildet forskjellig i [[segl]], utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter, slik det bl.a. kan ses med det norske [[riksvåpen]]et. Norske person- og [[slektsvåpen]] finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske [[kommunevåpen]], slektsvåpen og segl.		Et '''våpen''', '''våpenskjold''' eller '''våpenmerke''' er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger og figurer som til vanlig blir brukt med en skjoldformet innramming. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Norske kommunevåpen blir fra ca. 1930 fastsatt og definert i form av en [[blasonering]], dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt ''[[tinktur]]er'', figurene og sammensettingen av disse. Ut fra blasoneringen kan man fremstille våpenet i ulike utforminger og materialer. I middelalderen, og i nyere tid, gjengis våpenfigurene i spesiell heraldisk stilisering, som f.eks. av løver, borger, roser og liljer. Et og samme våpen kan bli avbildet forskjellig i [[segl]], utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter, slik det bl.a. kan ses med det norske [[riksvåpen]]et. Norske person- og [[slektsvåpen]] finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske [[kommunevåpen]], slektsvåpen og segl.

Linje 11:		Linje 10:

	==Galleri våpen==		==Galleri våpen==

	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 83-1.jpg\|Erik av Pommerns kongesegl har firedelt skjold og midt på et lite «hjerteskjold» med løven fra Norges [[riksvåpen]]		Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 83-1.jpg\|Erik av Pommerns kongesegl har firedelt skjold og midt på et lite «hjerteskjold» med løven fra Norges [[riksvåpen]]
Linje 23:		Linje 21:
	Fil:Arne Meidell gravminne Oslo.jpg\|Meidell-slektens våpenskjold på familiegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo, der bl.a. industrilederen [[Arne Meidell]] er gravlagt.		Fil:Arne Meidell gravminne Oslo.jpg\|Meidell-slektens våpenskjold på familiegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo, der bl.a. industrilederen [[Arne Meidell]] er gravlagt.
	Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil		Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil
			Fil:Svalbard våpenskjold.png\|Eksempel på ikke-offentlig våpenskjold, her [[Svalbards våpenskjold (Aanrud)\|for Svalbard]]
	</gallery>		</gallery>

Hans Cappelen: /* Litteratur */ artikler

2016-11-18T15:57:21Z

Litteratur: artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2016 kl. 15:57
Linje 36:		Linje 36:
	* Harald Nissen og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990: de fleste med våpenskjold		* Harald Nissen og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990: de fleste med våpenskjold
	* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814: segl med våpenskjold, flere med delvise våpen, de fleste med bokstaver og andre figurer		* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814: segl med våpenskjold, flere med delvise våpen, de fleste med bokstaver og andre figurer
			* Hans Cappelen: «Heraldikk», ''Store Norske Leksikon'',[https://snl.no/heraldikk ''Store Norske Leksikon''] 21.04.2016
			* Hans Cappelen: «Heraldikkens historie», ''Store Norske Leksikon'',[https://snl.no/heraldikkens_historie ''Store Norske Leksikon''] 21.04.2016
			* Hans Cappelen: «Kommunevåpen», [https://snl.no/kommunev%C3%A5pen ''Store Norske Leksikon''], 27.9.2016

	[[Kategori:Heraldikk]]		[[Kategori:Heraldikk]]

Stigrp: /* Galleri våpen */

2015-08-16T23:51:10Z

Galleri våpen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2015 kl. 23:51
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Bjelke våpenskjold.jpg\|Bjelkes slektsvåpen tegnet i middelalder-stil		Fil:Bjelke våpenskjold.jpg\|Bjelkes slektsvåpen tegnet i middelalder-stil
	Fil:Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Firedelt skjold fra [[Drøbak kirke]] for givere av kirkeorgel, Otto Friedrich Müller (død 1784) og Anne Paludan		Fil:Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Firedelt skjold fra [[Drøbak kirke]] for givere av kirkeorgel, Otto Friedrich Müller (død 1784) og Anne Paludan
	Fil:Arne Meidell gravminne Oslo.jpg\|Meidell-slektens våpenskjold på familiegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo, der bl.a. industrilederen [[~~Arbe~~ Meidell]] er gravlagt.		Fil:Arne Meidell gravminne Oslo.jpg\|Meidell-slektens våpenskjold på familiegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo, der bl.a. industrilederen [[Arne Meidell]] er gravlagt.
	Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil		Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri våpen */ Meidell

2015-08-16T23:50:57Z

Galleri våpen: Meidell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2015 kl. 23:50
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Bjelke våpenskjold.jpg\|Bjelkes slektsvåpen tegnet i middelalder-stil		Fil:Bjelke våpenskjold.jpg\|Bjelkes slektsvåpen tegnet i middelalder-stil
	Fil:Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Firedelt skjold fra [[Drøbak kirke]] for givere av kirkeorgel, Otto Friedrich Müller (død 1784) og Anne Paludan		Fil:Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Firedelt skjold fra [[Drøbak kirke]] for givere av kirkeorgel, Otto Friedrich Müller (død 1784) og Anne Paludan
			Fil:Arne Meidell gravminne Oslo.jpg\|Meidell-slektens våpenskjold på familiegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo, der bl.a. industrilederen [[Arbe Meidell]] er gravlagt.
	Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil		Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil
	</gallery>		</gallery>

Hans Cappelen: /* Galleri våpen */ avdelingsmerke

2015-04-22T10:13:35Z

Galleri våpen: avdelingsmerke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2015 kl. 10:13
Linje 15:		Linje 15:
	Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 83-1.jpg\|Erik av Pommerns kongesegl har firedelt skjold og midt på et lite «hjerteskjold» med løven fra Norges [[riksvåpen]]		Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 83-1.jpg\|Erik av Pommerns kongesegl har firedelt skjold og midt på et lite «hjerteskjold» med løven fra Norges [[riksvåpen]]
	Fil:Riksvåpenet Stortingssalen 2014.jpg\|Norges riksvåpen i modell fra 1905		Fil:Riksvåpenet Stortingssalen 2014.jpg\|Norges riksvåpen i modell fra 1905
	Fil:Oslo komm.png\|Oslos byvåpen basert på gamle segl og i skjold formet som sirkel med omskrift		Fil:6. divisjons emblem.jpg\|Våpenskjold fra moderne tid som militært avdelingsmerke for 6. divisjon
			Fil:Oslo komm.png\|Oslos byvåpen fra moderne tid, basert på gamle segl og i skjold formet som sirkel med omskrift
	Fil:0105 Sarpsborg komm.png\|Sarpsborgs byvåpen i moderne stil, basert på gamle segl		Fil:0105 Sarpsborg komm.png\|Sarpsborgs byvåpen i moderne stil, basert på gamle segl
	Fil:0441 Os Hedmark komm.png\|Os (Hedmark) har kommunevåpen fra nyere tid og i moderne, streng stilisering		Fil:0441 Os Hedmark komm.png\|Os (Hedmark) har kommunevåpen fra nyere tid og i moderne, streng stilisering
Linje 22:		Linje 23:
	Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil		Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil
	</gallery>		</gallery>


	==Litteratur==		==Litteratur==

Hans Cappelen: supplering

2015-03-31T15:52:18Z

supplering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2015 kl. 15:52
Linje 1:		Linje 1:

	Et '''våpen''', '''våpenskjold''' eller '''våpenmerke''' er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger og figurer som til vanlig blir brukt med en skjoldformet innramming. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Norske kommunevåpen blir fra ca. 1930 fastsatt og definert i form av en [[blasonering]], dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt [[tinktur]]er, figurene og sammensettingen av disse. Ut fra blasoneringen kan man fremstille våpenet ~~innenfor den spesielle heraldiske stiliseringen,~~ i ulike utforminger og materialer. Et og samme våpen kan ~~derfor~~ bli avbildet forskjellig i [[segl]], utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter. Norske person- og slektsvåpen finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske [[kommunevåpen]], [[slektsvåpen]] og segl.		Et '''våpen''', '''våpenskjold''' eller '''våpenmerke''' er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger og figurer som til vanlig blir brukt med en skjoldformet innramming. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Norske kommunevåpen blir fra ca. 1930 fastsatt og definert i form av en [[blasonering]], dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt ''[[tinktur]]er'', figurene og sammensettingen av disse. Ut fra blasoneringen kan man fremstille våpenet i ulike utforminger og materialer. I middelalderen, og i nyere tid, gjengis våpenfigurene i spesiell heraldisk stilisering, som f.eks. av løver, borger, roser og liljer. Et og samme våpen kan bli avbildet forskjellig i [[segl]], utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter, slik det bl.a. kan ses med det norske [[riksvåpen]]et. Norske person- og [[slektsvåpen]] finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske [[kommunevåpen]], slektsvåpen og segl.

	Den mest utbredte formen for våpen i Norge er kommunevåpen og riksvåpenet. De fleste av ~~kommunevåpnene~~ er av nyere dato, noen få er basert på gamle segl og noen er fra unionstidene med Danmark og Sverige. Det finnes også en del eldre våpen for ~~privatpersoner~~ og slekter~~; både~~ knyttet til den fåtallige norske [[adel]]en ~~og til en rekke~~ embetsfolk, handelsfolk og andre byborgere, samt ~~til~~ noen håndverkere og enkelte bønder bl.a. bondelensmenn. I nyere tid brukes våpen også som foreningsmerker og i noen varemerker.		Den mest utbredte formen for våpen i Norge er kommunevåpen og riksvåpenet. Sammen med andre statlige våpen (bl.a. militære), blir disse kalt for ''offentlige våpen'', og de har en egen rettsbeskyttelse mot misbruk i straffeloven § 328 nr.4. De fleste av Norges kommunevåpen er av nyere dato, noen få er basert på gamle segl og noen er fra unionstidene med Danmark og Sverige. Det finnes også ''private våpen'': bl.a. en del eldre våpen for enkeltpersoner og slekter. Noen av disse våpnene er knyttet til den fåtallige norske [[adel]]en, men de fleste er fra embetsfolk, handelsfolk og andre byborgere, samt noen håndverkere og enkelte bønder bl.a. bondelensmenn. I nyere tid brukes våpen også som foreningsmerker samt i noen firmamerker og varemerker.

	Et heraldisk våpen kan bestå bare av skjold med en sammensetting av farger og figurer som kan bli kalt «skjoldmerket». Kommuner, militære avdelingsmerker og foreninger (bl.a.idrettsklubber) har normalt bare skjold med skjoldmerke. Våpen for enkeltpersoner og slekter har imidlertid som oftest også en hjelm på øvre skjoldkant, på toppen av hjelmen en figur som [[hjelmtegn]], og ned fra hjelmen langs skjoldets sider henger et hjelmklede som kan være i akantusslyngninger eller som girlandere. På noen skjold brukes [[rangkrone]] i stedet for hjelmutstyret og noen få våpen har to figurer som skjoldholdere. Konger og fyrster kan ha også annet praktutstyr utenfor skjoldet, f.eks. det norske kongevåpenet fra 1906 med [[riksvåpen]]et plassert inne i en «våpenkappe».		Et heraldisk våpen kan bestå av bare et skjold med en sammensetting av farger og figurer som kan bli kalt «skjoldmerket». Kommuner, militære avdelingsmerker og foreninger (bl.a.idrettsklubber) har normalt bare skjold med skjoldmerke. Våpen for enkeltpersoner og slekter har imidlertid som oftest også en hjelm på øvre skjoldkant, på toppen av hjelmen en figur som [[hjelmtegn]], og ned fra hjelmen langs skjoldets sider henger et hjelmklede som kan være i akantusslyngninger eller som girlandere. På noen skjold brukes [[rangkrone]] i stedet for hjelmutstyret og noen få våpen har to figurer som skjoldholdere. Konger og fyrster kan ha også annet praktutstyr utenfor skjoldet, f.eks. det norske kongevåpenet fra 1906 med [[riksvåpen]]et plassert inne i en «våpenkappe».

	Det finnes mange «delvise våpen», bl.a. i enkelte av eidsvollsmennenes segl på [[Grunnloven]] 17. mai 1814. Flere har der forbokstavene (monogram) som skjoldmerke, og noen har både bokstaver og heraldiske figurer i skjoldet. Lignende delvise våpen har mange idrettsklubber i vår tid, bl.a. Odd Grenland med en pil og bokstaver.		Det finnes mange «delvise våpen», bl.a. i enkelte av eidsvollsmennenes segl på [[Grunnloven]] 17. mai 1814. Flere har der forbokstavene (monogram) som skjoldmerke, og noen har både bokstaver og heraldiske figurer i skjoldet. Lignende delvise våpen har mange idrettsklubber i vår tid, bl.a. Odd Grenland med en pil og bokstaver.

	Våpenskjold skiller seg fra en del lignende kjennetegn, bl.a. ''flagg'' som alltid er på en firkantet flate («flaggduk»), ''allegorier'' som gjerne er naturalistiske og uten faste farger, ''[[bumerke]]r'' som består av streker eller linjer uten faste farger, ''segl'' som er ensfarget og kan ha mange forskjellige slag figurer, og ''monogram'' som består av bokstaver (eventuelt under en krone).		Våpenskjold skiller seg fra en del lignende kjennetegn, bl.a. ''logoer'' som er bundet til en fast utforming, ''flagg'' som alltid er på en firkantet flate («flaggduk»), ''allegorier'' som gjerne er naturalistiske og uten faste farger, ''[[bumerke]]r'' som består av streker eller linjer uten faste farger, ''segl'' som er ensfarget og kan ha mange forskjellige slag figurer, og ''monogram'' som består av bokstaver (eventuelt under en krone).

			==Galleri våpen==

	<gallery>		<gallery>

Hans Cappelen: tillegg

2015-03-31T15:33:47Z

tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2015 kl. 15:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Våpenskjold på orgelgalleriet i [[Drøbak kirke]], tilhørende giverne av kirkens første orgel, den danske naturforsker Otto Friedrich Müller (1730-1784) og hans norske kone Anne Paludan, svigerinne av Drøbak kirkes bekoster, Niels Carlsen (1734-1809).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	Et '''våpen''', '''våpenskjold''' eller '''våpenmerke''' er et kjennetegn som ~~er laget i henhold~~ til ~~[[heraldikk]]ens regler~~. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. ~~Våpenet fastsettes~~ og ~~defineres~~ i form av en [[blasonering]], dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt [[tinktur]]er, og ~~figurene~~. Ut fra ~~dette~~ kan man fremstille våpenet i ulike utforminger og materialer. Et og samme våpen kan derfor bli avbildet forskjellig i [[segl]], utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter. Norske person- og slektsvåpen finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske [[kommunevåpen]], [[slektsvåpen]] og segl.		Et '''våpen''', '''våpenskjold''' eller '''våpenmerke''' er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger og figurer som til vanlig blir brukt med en skjoldformet innramming. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Norske kommunevåpen blir fra ca. 1930 fastsatt og definert i form av en [[blasonering]], dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt [[tinktur]]er, figurene og sammensettingen av disse. Ut fra blasoneringen kan man fremstille våpenet innenfor den spesielle heraldiske stiliseringen, i ulike utforminger og materialer. Et og samme våpen kan derfor bli avbildet forskjellig i [[segl]], utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter. Norske person- og slektsvåpen finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske [[kommunevåpen]], [[slektsvåpen]] og segl.

	Den mest utbredte formen for våpen i Norge er kommunevåpen. De fleste av ~~disse~~ er av nyere dato. Det finnes også en del eldre våpen for privatpersoner og slekter; både knyttet til den fåtallige norske [[adel]]en og til en rekke embetsfolk, handelsfolk og andre byborgere, samt til noen håndverkere og enkelte bønder bl.a. bondelensmenn. I nyere tid brukes våpen også som foreningsmerker og i noen varemerker.		Den mest utbredte formen for våpen i Norge er kommunevåpen og riksvåpenet. De fleste av kommunevåpnene er av nyere dato, noen få er basert på gamle segl og noen er fra unionstidene med Danmark og Sverige. Det finnes også en del eldre våpen for privatpersoner og slekter; både knyttet til den fåtallige norske [[adel]]en og til en rekke embetsfolk, handelsfolk og andre byborgere, samt til noen håndverkere og enkelte bønder bl.a. bondelensmenn. I nyere tid brukes våpen også som foreningsmerker og i noen varemerker.

			Et heraldisk våpen kan bestå bare av skjold med en sammensetting av farger og figurer som kan bli kalt «skjoldmerket». Kommuner, militære avdelingsmerker og foreninger (bl.a.idrettsklubber) har normalt bare skjold med skjoldmerke. Våpen for enkeltpersoner og slekter har imidlertid som oftest også en hjelm på øvre skjoldkant, på toppen av hjelmen en figur som [[hjelmtegn]], og ned fra hjelmen langs skjoldets sider henger et hjelmklede som kan være i akantusslyngninger eller som girlandere. På noen skjold brukes [[rangkrone]] i stedet for hjelmutstyret og noen få våpen har to figurer som skjoldholdere. Konger og fyrster kan ha også annet praktutstyr utenfor skjoldet, f.eks. det norske kongevåpenet fra 1906 med [[riksvåpen]]et plassert inne i en «våpenkappe».

			Det finnes mange «delvise våpen», bl.a. i enkelte av eidsvollsmennenes segl på [[Grunnloven]] 17. mai 1814. Flere har der forbokstavene (monogram) som skjoldmerke, og noen har både bokstaver og heraldiske figurer i skjoldet. Lignende delvise våpen har mange idrettsklubber i vår tid, bl.a. Odd Grenland med en pil og bokstaver.

			Våpenskjold skiller seg fra en del lignende kjennetegn, bl.a. ''flagg'' som alltid er på en firkantet flate («flaggduk»), ''allegorier'' som gjerne er naturalistiske og uten faste farger, ''[[bumerke]]r'' som består av streker eller linjer uten faste farger, ''segl'' som er ensfarget og kan ha mange forskjellige slag figurer, og ''monogram'' som består av bokstaver (eventuelt under en krone).

	~~Et heraldisk våpen består~~ av en sammensetting av farger og figurer som til vanlig blir brukt med en skjoldformet innramming. Dette kan bli kalt «skjoldmerket». Kommuner, militære avdelingsmerker og foreninger (bl.a.idrettsklubber) har ~~normalt bare~~ skjold ~~med skjoldmerke. Våpen for enkeltpersoner~~ og ~~slekter har imidlertid som oftest også en hjelm~~ på ~~øvre skjoldkant, på toppen av hjelmen en figur som~~ [[~~hjelmtegn~~]], og ~~ned fra hjelmen langs skjoldets sider henger et hjelmklede som kan være~~ i ~~akantusslyngninger eller~~ som ~~girlandere~~. ~~På noen skjold brukes [[rangkrone]]~~ i ~~stedet for hjelmutstyret og noen få våpen~~ har ~~to figurer som skjoldholdere. Konger~~ og ~~fyrster kan ha også annet praktutstyr utenfor skjoldet~~, f.~~eks~~. ~~det norske kongevåpenet~~ fra ~~1906 med~~ [[~~riksvåpen~~]]~~et plassert inne~~ i ~~en «våpenkappe».~~		<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 83-1.jpg\|Erik av Pommerns kongesegl har firedelt skjold og midt på et lite «hjerteskjold» med løven fra Norges [[riksvåpen]]
			Fil:Riksvåpenet Stortingssalen 2014.jpg\|Norges riksvåpen i modell fra 1905
			Fil:Oslo komm.png\|Oslos byvåpen basert på gamle segl og i skjold formet som sirkel med omskrift
			Fil:0105 Sarpsborg komm.png\|Sarpsborgs byvåpen i moderne stil, basert på gamle segl
			Fil:0441 Os Hedmark komm.png\|Os (Hedmark) har kommunevåpen fra nyere tid og i moderne, streng stilisering
			Fil:Bjelke våpenskjold.jpg\|Bjelkes slektsvåpen tegnet i middelalder-stil
			Fil:Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Firedelt skjold fra [[Drøbak kirke]] for givere av kirkeorgel, Otto Friedrich Müller (død 1784) og Anne Paludan
			Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil
			</gallery>

	Det finnes «delvise våpen», bl.a. i enkelte av eidsvollsmennenes segl på [[Grunnloven]] 17. mai 1814. Flere har der forbokstavene (monogram) som skjoldmerke, og noen har både bokstaver og heraldiske figurer i skjoldet. Lignende delvise våpen har mange idrettsklubber i vår tid, bl.a. Odd Grenland med en pil og bokstaver.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Hans Cappelen: nytt avsnitt

2014-05-21T09:51:08Z

nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2014 kl. 09:51
Linje 7:		Linje 7:

	Det finnes «delvise våpen», bl.a. i enkelte av eidsvollsmennenes segl på [[Grunnloven]] 17. mai 1814. Flere har der forbokstavene (monogram) som skjoldmerke, og noen har både bokstaver og heraldiske figurer i skjoldet. Lignende delvise våpen har mange idrettsklubber i vår tid, bl.a. Odd Grenland med en pil og bokstaver.		Det finnes «delvise våpen», bl.a. i enkelte av eidsvollsmennenes segl på [[Grunnloven]] 17. mai 1814. Flere har der forbokstavene (monogram) som skjoldmerke, og noen har både bokstaver og heraldiske figurer i skjoldet. Lignende delvise våpen har mange idrettsklubber i vår tid, bl.a. Odd Grenland med en pil og bokstaver.

			==Litteratur==
			* C. M. Munthe: ''Norske slegtsmerker'', [[Norsk Slektshistorisk Forening\|Norsk slektshistorisk tidsskrift]], bd. I, Oslo 1928
			* Hallvard Trætteberg: ''Fylkesmerker, Forslag fra [[Norges Bondelag]]s fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
			* Hallvard Trætteberg: ''Norske By- og Adelsvåben'',med klistremerker og utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
			* Hans Krag: ''Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955,
			* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
			* Herman L. Løvenskiold: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
			* Ottfried Neubecker: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
			* Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
			* Harald Nissen og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990: de fleste med våpenskjold
			* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814: segl med våpenskjold, flere med delvise våpen, de fleste med bokstaver og andre figurer

	[[Kategori:Heraldikk]]		[[Kategori:Heraldikk]]

Stigrp: Bilde, eksempel på våpenskjold

2013-08-15T11:02:42Z

Bilde, eksempel på våpenskjold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2013 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\| Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Våpenskjold på orgelgalleriet i [[Drøbak kirke]], tilhørende giverne av kirkens første orgel, den danske naturforsker Otto Friedrich Müller (1730-1784) og hans norske kone Anne Paludan, svigerinne av Drøbak kirkes bekoster, Niels Carlsen (1734-1809).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	Et '''våpen''', '''våpenskjold''' eller '''våpenmerke''' er et kjennetegn som er laget i henhold til [[heraldikk]]ens regler. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Våpenet fastsettes og defineres i form av en [[blasonering]], dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt [[tinktur]]er, og figurene. Ut fra dette kan man fremstille våpenet i ulike utforminger og materialer. Et og samme våpen kan derfor bli avbildet forskjellig i [[segl]], utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter. Norske person- og slektsvåpen finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske [[kommunevåpen]], [[slektsvåpen]] og segl.		Et '''våpen''', '''våpenskjold''' eller '''våpenmerke''' er et kjennetegn som er laget i henhold til [[heraldikk]]ens regler. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Våpenet fastsettes og defineres i form av en [[blasonering]], dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt [[tinktur]]er, og figurene. Ut fra dette kan man fremstille våpenet i ulike utforminger og materialer. Et og samme våpen kan derfor bli avbildet forskjellig i [[segl]], utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter. Norske person- og slektsvåpen finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske [[kommunevåpen]], [[slektsvåpen]] og segl.

Hans Cappelen: supplering

2012-08-09T09:45:52Z

supplering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2012 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''våpen''', '''våpenskjold''' eller '''våpenmerke''' er et kjennetegn som er laget i henhold til [[heraldikk]]ens regler. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Våpenet fastsettes og defineres i form av en [[blasonering]], dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt [[tinktur]]er, og figurene. Ut fra dette kan man fremstille våpenet i ulike utforminger og materialer. Et og samme våpen kan derfor bli avbildet forskjellig i segl, utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter.		Et '''våpen''', '''våpenskjold''' eller '''våpenmerke''' er et kjennetegn som er laget i henhold til [[heraldikk]]ens regler. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Våpenet fastsettes og defineres i form av en [[blasonering]], dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt [[tinktur]]er, og figurene. Ut fra dette kan man fremstille våpenet i ulike utforminger og materialer. Et og samme våpen kan derfor bli avbildet forskjellig i [[segl]], utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter. Norske person- og slektsvåpen finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske [[kommunevåpen]], [[slektsvåpen]] og segl.

	Den mest utbredte formen for våpen i Norge er [[kommunevåpen]]. De fleste av disse er av nyere dato. Det finnes også en del eldre våpen for privatpersoner og slekter; både knyttet til den fåtallige norske [[adel]]en og til en rekke embetsfolk, handelsfolk og andre byborgere, samt til noen håndverkere og enkelte bønder bl.a. bondelensmenn.		Den mest utbredte formen for våpen i Norge er kommunevåpen. De fleste av disse er av nyere dato. Det finnes også en del eldre våpen for privatpersoner og slekter; både knyttet til den fåtallige norske [[adel]]en og til en rekke embetsfolk, handelsfolk og andre byborgere, samt til noen håndverkere og enkelte bønder bl.a. bondelensmenn. I nyere tid brukes våpen også som foreningsmerker og i noen varemerker.

			Et heraldisk våpen består av en sammensetting av farger og figurer som til vanlig blir brukt med en skjoldformet innramming. Dette kan bli kalt «skjoldmerket». Kommuner, militære avdelingsmerker og foreninger (bl.a.idrettsklubber) har normalt bare skjold med skjoldmerke. Våpen for enkeltpersoner og slekter har imidlertid som oftest også en hjelm på øvre skjoldkant, på toppen av hjelmen en figur som [[hjelmtegn]], og ned fra hjelmen langs skjoldets sider henger et hjelmklede som kan være i akantusslyngninger eller som girlandere. På noen skjold brukes [[rangkrone]] i stedet for hjelmutstyret og noen få våpen har to figurer som skjoldholdere. Konger og fyrster kan ha også annet praktutstyr utenfor skjoldet, f.eks. det norske kongevåpenet fra 1906 med [[riksvåpen]]et plassert inne i en «våpenkappe».

			Det finnes «delvise våpen», bl.a. i enkelte av eidsvollsmennenes segl på [[Grunnloven]] 17. mai 1814. Flere har der forbokstavene (monogram) som skjoldmerke, og noen har både bokstaver og heraldiske figurer i skjoldet. Lignende delvise våpen har mange idrettsklubber i vår tid, bl.a. Odd Grenland med en pil og bokstaver.

	[[Kategori:Heraldikk]]		[[Kategori:Heraldikk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2015 kl. 23:51
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Bjelke våpenskjold.jpg\|Bjelkes slektsvåpen tegnet i middelalder-stil		Fil:Bjelke våpenskjold.jpg\|Bjelkes slektsvåpen tegnet i middelalder-stil
	Fil:Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Firedelt skjold fra [[Drøbak kirke]] for givere av kirkeorgel, Otto Friedrich Müller (død 1784) og Anne Paludan		Fil:Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Firedelt skjold fra [[Drøbak kirke]] for givere av kirkeorgel, Otto Friedrich Müller (død 1784) og Anne Paludan
	Fil:Arne Meidell gravminne Oslo.jpg\|Meidell-slektens våpenskjold på familiegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo, der bl.a. industrilederen [[~~Arbe~~ Meidell]] er gravlagt.		Fil:Arne Meidell gravminne Oslo.jpg\|Meidell-slektens våpenskjold på familiegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo, der bl.a. industrilederen [[Arne Meidell]] er gravlagt.
	Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil		Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2015 kl. 23:50
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Bjelke våpenskjold.jpg\|Bjelkes slektsvåpen tegnet i middelalder-stil		Fil:Bjelke våpenskjold.jpg\|Bjelkes slektsvåpen tegnet i middelalder-stil
	Fil:Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Firedelt skjold fra [[Drøbak kirke]] for givere av kirkeorgel, Otto Friedrich Müller (død 1784) og Anne Paludan		Fil:Drøbak kirke våpenskjold 2013.jpg\| Firedelt skjold fra [[Drøbak kirke]] for givere av kirkeorgel, Otto Friedrich Müller (død 1784) og Anne Paludan
			Fil:Arne Meidell gravminne Oslo.jpg\|Meidell-slektens våpenskjold på familiegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo, der bl.a. industrilederen [[Arbe Meidell]] er gravlagt.
	Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil		Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2015 kl. 10:13
Linje 15:		Linje 15:
	Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 83-1.jpg\|Erik av Pommerns kongesegl har firedelt skjold og midt på et lite «hjerteskjold» med løven fra Norges [[riksvåpen]]		Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 83-1.jpg\|Erik av Pommerns kongesegl har firedelt skjold og midt på et lite «hjerteskjold» med løven fra Norges [[riksvåpen]]
	Fil:Riksvåpenet Stortingssalen 2014.jpg\|Norges riksvåpen i modell fra 1905		Fil:Riksvåpenet Stortingssalen 2014.jpg\|Norges riksvåpen i modell fra 1905
	Fil:Oslo komm.png\|Oslos byvåpen basert på gamle segl og i skjold formet som sirkel med omskrift		Fil:6. divisjons emblem.jpg\|Våpenskjold fra moderne tid som militært avdelingsmerke for 6. divisjon
			Fil:Oslo komm.png\|Oslos byvåpen fra moderne tid, basert på gamle segl og i skjold formet som sirkel med omskrift
	Fil:0105 Sarpsborg komm.png\|Sarpsborgs byvåpen i moderne stil, basert på gamle segl		Fil:0105 Sarpsborg komm.png\|Sarpsborgs byvåpen i moderne stil, basert på gamle segl
	Fil:0441 Os Hedmark komm.png\|Os (Hedmark) har kommunevåpen fra nyere tid og i moderne, streng stilisering		Fil:0441 Os Hedmark komm.png\|Os (Hedmark) har kommunevåpen fra nyere tid og i moderne, streng stilisering
Linje 22:		Linje 23:
	Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil		Fil:Toreid ætten farger.png\|Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil
	</gallery>		</gallery>


	==Litteratur==		==Litteratur==