Vår Frue kirke (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:37:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:37
Linje 92:		Linje 92:
	* {{Trondheim byleksikon 1996}}.		* {{Trondheim byleksikon 1996}}.

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{artikkelkoord\|63.430468\|N\|10.3993475\|Ø}}{{bm}}		{{artikkelkoord\|63.430468\|N\|10.3993475\|Ø}}{{bm}}

Amundn på 2. feb. 2022 kl. 07:27

2022-02-02T07:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2022 kl. 07:27
Linje 85:		Linje 85:
	Fil:Vår Frue kirke Trondheim plakett 01.JPG\|Plakett med årstall for bygging og endringer. {{byline\|Chris Nyborg\|2014}}		Fil:Vår Frue kirke Trondheim plakett 01.JPG\|Plakett med årstall for bygging og endringer. {{byline\|Chris Nyborg\|2014}}
	Fil:Vår Frue kirke Trondheim våpenhus 01.JPG\|Våpenhuset. {{byline\|Chris Nyborg\|2014}}		Fil:Vår Frue kirke Trondheim våpenhus 01.JPG\|Våpenhuset. {{byline\|Chris Nyborg\|2014}}
			Fil:20200919 Vår Frue (Trondheim)-flyfoto.jpg\|Fra luften, med området rundt. {{byline\|Amund Nedland\|2020}}
	</gallery>		</gallery>

Janes: /* Interiør */

2020-09-03T19:24:35Z

Interiør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 19:24
Linje 66:		Linje 66:
	På sørportalen utvendig finner man et kongehode og et bispehode fra middelalderen. Av annen kunst kan nevnes en korsfestelsesgruppe fra omkring 1700 og to barnehoder som opprinnelig var plassert på gravminnet over [[Thomas Albertsen Angell]] i Nidarosdomen.		På sørportalen utvendig finner man et kongehode og et bispehode fra middelalderen. Av annen kunst kan nevnes en korsfestelsesgruppe fra omkring 1700 og to barnehoder som opprinnelig var plassert på gravminnet over [[Thomas Albertsen Angell]] i Nidarosdomen.

	Det første orgelet i kirken ble laga av [[Johan Daniel Busch]] og innviet i 1771 av prost Hagerup. Det erstattet et tidligere såkalt posetiv som hadde vært i kirken i 30 år. Orgelet ble erstatta av et nytt orgel med barokkfasade i 1922.		Det første orgelet i kirken ble laga av [[Johan Daniel Busch]] og innviet i 1771 av prost Hagerup. Det erstattet et tidligere såkalt posetiv som hadde vært i kirken i 30 år før det. Orgelet ble erstatta av et nytt orgel med barokkfasade i 1922.

	Det er tre klokker i kirken, hvorav den største er fra 1672.		Det er tre klokker i kirken, hvorav den største er fra 1672.

Janes: /* Interiør */

2020-09-03T19:23:52Z

Interiør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 19:23
Linje 66:		Linje 66:
	På sørportalen utvendig finner man et kongehode og et bispehode fra middelalderen. Av annen kunst kan nevnes en korsfestelsesgruppe fra omkring 1700 og to barnehoder som opprinnelig var plassert på gravminnet over [[Thomas Albertsen Angell]] i Nidarosdomen.		På sørportalen utvendig finner man et kongehode og et bispehode fra middelalderen. Av annen kunst kan nevnes en korsfestelsesgruppe fra omkring 1700 og to barnehoder som opprinnelig var plassert på gravminnet over [[Thomas Albertsen Angell]] i Nidarosdomen.

	Det første orgelet i kirken ble laga av [[Johan Daniel Busch]] i 1771. Det ble erstatta et nytt orgel med barokkfasade i 1922.		Det første orgelet i kirken ble laga av [[Johan Daniel Busch]] og innviet i 1771 av prost Hagerup. Det erstattet et tidligere såkalt posetiv som hadde vært i kirken i 30 år. Orgelet ble erstatta av et nytt orgel med barokkfasade i 1922.

	Det er tre klokker i kirken, hvorav den største er fra 1672.		Det er tre klokker i kirken, hvorav den største er fra 1672.

Kallrustad på 31. aug. 2020 kl. 06:40

2020-08-31T06:40:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2020 kl. 06:40
Linje 36:		Linje 36:
	}}		}}
	:''[[Vår Frue kirke]] kan vise til flere kirker i Norge''		:''[[Vår Frue kirke]] kan vise til flere kirker i Norge''
	'''[[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]], Fruekirka,''' er en middelalderkirke i stein, med adresse [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 5 i [[Trondheim]]. Den har siden den ble oppført omkring 1150 vært soknekirke for [[Vår Frue sokn (Trondheim)\|Vår Frue sokn]], og fram til 1990 også eneste kirke i [[Vår Frue prestegjeld (Trondheim)\|Vår Frue prestegjeld]]. Første gang den er nevnt i en skriftlig kilde som soknekirke er i 1280.		'''[[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]]''', ''Fruekirka'', er en middelalderkirke i stein, med adresse [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 5 i [[Trondheim]]. Den har siden den ble oppført omkring 1150 vært soknekirke for [[Vår Frue sokn (Trondheim)\|Vår Frue sokn]], og fram til 1990 også eneste kirke i [[Vår Frue prestegjeld (Trondheim)\|Vår Frue prestegjeld]]. Første gang den er nevnt i en skriftlig kilde som soknekirke er i 1280.

	Fra en innskrift på østveggen i [[kor (arkitektur)\|koret]] vet vi at byggmesteren var [[Bjørn Sigvardsson (byggmester)\|Bjørn Sigvardsson]].		Fra en innskrift på østveggen i [[kor (arkitektur)\|koret]] vet vi at byggmesteren var [[Bjørn Sigvardsson (byggmester)\|Bjørn Sigvardsson]].

Kallrustad: /* Bygningshistorie */

2020-08-31T06:40:02Z

Bygningshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2020 kl. 06:40
Linje 36:		Linje 36:
	}}		}}
	:''[[Vår Frue kirke]] kan vise til flere kirker i Norge''		:''[[Vår Frue kirke]] kan vise til flere kirker i Norge''
	'''[[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]]''' er en middelalderkirke i stein, med adresse [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 5 i [[Trondheim]]. Den har siden den ble oppført omkring 1150 vært soknekirke for [[Vår Frue sokn (Trondheim)\|Vår Frue sokn]], og fram til 1990 også eneste kirke i [[Vår Frue prestegjeld (Trondheim)\|Vår Frue prestegjeld]]. Første gang den er nevnt i en skriftlig kilde som soknekirke er i 1280.		'''[[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]], Fruekirka,''' er en middelalderkirke i stein, med adresse [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 5 i [[Trondheim]]. Den har siden den ble oppført omkring 1150 vært soknekirke for [[Vår Frue sokn (Trondheim)\|Vår Frue sokn]], og fram til 1990 også eneste kirke i [[Vår Frue prestegjeld (Trondheim)\|Vår Frue prestegjeld]]. Første gang den er nevnt i en skriftlig kilde som soknekirke er i 1280.

	Fra en innskrift på østveggen i [[kor (arkitektur)\|koret]] vet vi at byggmesteren var [[Bjørn Sigvardsson (byggmester)\|Bjørn Sigvardsson]].		Fra en innskrift på østveggen i [[kor (arkitektur)\|koret]] vet vi at byggmesteren var [[Bjørn Sigvardsson (byggmester)\|Bjørn Sigvardsson]].
Linje 44:		Linje 44:
	Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.		Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.

	Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret ~~med og~~ «blåse av tårnene». Ellers brannkorpset. ~~Tårnvekter tradisjonen~~ opphørte i Fruekirka i 1927.		Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret for å «blåse av tårnene». Ellers brannkorpset. Tårnvektertradisjonen opphørte i Fruekirka i 1927.

	På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.		På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.

Janes: /* Bygningshistorie */

2020-08-29T22:03:53Z

Bygningshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 22:03
Linje 44:		Linje 44:
	Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.		Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.

	Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene». Tårnvekter tradisjonen opphørte i Fruekirka i 1927.		Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene». Ellers brannkorpset. Tårnvekter tradisjonen opphørte i Fruekirka i 1927.

	På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.		På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.

Janes: /* Bygningshistorie */

2020-08-29T22:03:18Z

Bygningshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 22:03
Linje 44:		Linje 44:
	Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.		Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.

	Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene».		Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene». Tårnvekter tradisjonen opphørte i Fruekirka i 1927.

	På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.		På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.

Janes: /* Bygningshistorie */

2020-08-29T22:02:09Z

Bygningshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 22:02
Linje 44:		Linje 44:
	Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.		Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.

	Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene».		Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene».

	På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.		På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.

Janes: /* Bygningshistorie */

2020-08-29T22:01:26Z

Bygningshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 22:01
Linje 44:		Linje 44:
	Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.		Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.

	Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779.		Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene».

	På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.		På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.
Linje 52:		Linje 52:
	Den utvendige murpussen ble banka av i 1954, slik at gråsteinen står bar slik det var i middelalderen.		Den utvendige murpussen ble banka av i 1954, slik at gråsteinen står bar slik det var i middelalderen.

	Fra 1957 til 1959 ble det utført en ny oppussing innvending, leda av arkitkekt [[John Tverdahl]].		Fra 1957 til 1959 ble det utført en ny oppussing innvending, leda av arkitkekt [[John Tverdahl]].

	==Interiør==		==Interiør==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 22:03
Linje 44:		Linje 44:
	Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.		Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.

	Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene». Tårnvekter tradisjonen opphørte i Fruekirka i 1927.		Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene». Ellers brannkorpset. Tårnvekter tradisjonen opphørte i Fruekirka i 1927.

	På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.		På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 22:03
Linje 44:		Linje 44:
	Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.		Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.

	Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene».		Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene». Tårnvekter tradisjonen opphørte i Fruekirka i 1927.

	På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.		På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2020 kl. 22:02
Linje 44:		Linje 44:
	Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.		Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)\|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.

	Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene».		Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster\|Tautra]] og [[Rein kloster\|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt over byen med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene».

	På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.		På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil\|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)\|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.