Værtshuset Bærums Verk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 14. okt. 2019 kl. 10:25

2019-10-14T10:25:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 10:25
Linje 5:		Linje 5:
	Det første vertshuset ble oppført omkring 1640, mens [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] eide verket. Her ble det produsert og skjenket brennevin til verkets egne arbeidere og til førselsbønder og andre som hadde ærend der, særlig på høytidsdager og ellers når man satte i gang eller avsluttet en særlig krevende arbeidsprosess i [[masovn]]en. I [[Conrad Clauson]]s tid som verkseier (1773–85) ble vertshuset utvidet og begynte også å skjenke til reisende langs veien over [[Krokskogen]].		Det første vertshuset ble oppført omkring 1640, mens [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] eide verket. Her ble det produsert og skjenket brennevin til verkets egne arbeidere og til førselsbønder og andre som hadde ærend der, særlig på høytidsdager og ellers når man satte i gang eller avsluttet en særlig krevende arbeidsprosess i [[masovn]]en. I [[Conrad Clauson]]s tid som verkseier (1773–85) ble vertshuset utvidet og begynte også å skjenke til reisende langs veien over [[Krokskogen]].

	Skjenkingen førte ofte fyll og slagsmål med seg, men den ble like fullt opprettholdt i 250 år, frem til omkring 1890, da den gamle halvannen etasjes tømmerbygningen ble tatt i bruk som arbeiderbolig. Den siste som drev skjenkestedet før det ble nedlagt, var den tidligere verksfullmektigen Anders Bjørnstad, som senere flyttet til [[Sandvika]], hvor han overtok driften av skysstasjonen; se [[Sandvika gjestgiveri og skysstasjon]]. En annen, «nyttig» effekt av skjenkingen var at avgiften som myndighetene hadde pålagt brennevinet, ikke gikk til Kongen eller bykassen (slik tilfellet var for de fleste andre skjenkesteder), men til verkets egen fattigkasse.		Skjenkingen førte ofte fyll og slagsmål med seg, men den ble like fullt opprettholdt i 250 år, frem til omkring 1890, da den gamle halvannen etasjes tømmerbygningen ble tatt i bruk som arbeiderbolig. Den siste som drev skjenkestedet før det ble nedlagt, var den tidligere verksfullmektigen Anders Bjørnstad, som senere flyttet til [[Sandvika]], hvor han overtok driften av skysstasjonen; se [[Sandvika gjestgiveri og skysstasjon]]. En annen, «nyttig» effekt av skjenkingen var at avgiften som myndighetene hadde pålagt brennevinet, ikke gikk til Kongen eller bykassen (slik tilfellet var for de fleste andre skjenkesteder), men til verkets egen [[fattigkasse]].

	== Vår tid ==		== Vår tid ==

Cnyborg på 13. jun. 2017 kl. 07:55

2017-06-13T07:55:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	Værtshuset Bærums Verk, Vertshusveien 10, Bærums Verk, serveringssted i verksbebyggelsen ved Lomma, gjør krav på å være det eldste spisested i Norge som fremdeles er i drift.		'''[[Værtshuset Bærums Verk]]''' i [[Vertshusveien]] 10, [[Bærums Verk (strøk)\|Bærums Verk]] er et serveringssted i verksbebyggelsen ved [[Lomma (Bærum)\|Lomma]]. Det gjør krav på å være det eldste spisested i Norge som fremdeles er i drift.

	== Historie ==		== Historie ==

	Det første vertshuset ble oppført omkring 1640, mens Herman Krefting eide verket. Her ble det produsert og skjenket brennevin til verkets egne arbeidere og til førselsbønder og andre som hadde ærend der, særlig på høytidsdager og ellers når man satte i gang eller avsluttet en særlig krevende arbeidsprosess i ~~masovnen~~. I Conrad ~~Clausons~~ tid som verkseier (1773–85) ble vertshuset utvidet og begynte også å skjenke til reisende langs veien over Krokskogen.		Det første vertshuset ble oppført omkring 1640, mens [[Herman Krefting (1592–1651)\|Herman Krefting]] eide verket. Her ble det produsert og skjenket brennevin til verkets egne arbeidere og til førselsbønder og andre som hadde ærend der, særlig på høytidsdager og ellers når man satte i gang eller avsluttet en særlig krevende arbeidsprosess i [[masovn]]en. I [[Conrad Clauson]]s tid som verkseier (1773–85) ble vertshuset utvidet og begynte også å skjenke til reisende langs veien over [[Krokskogen]].

	Skjenkingen førte ofte fyll og slagsmål med seg, men den ble like fullt opprettholdt i 250 år, frem til omkring 1890, da den gamle halvannen etasjes tømmerbygningen ble tatt i bruk som arbeiderbolig. Den siste som drev skjenkestedet før det ble nedlagt, var den tidligere verksfullmektigen Anders Bjørnstad, som senere flyttet til Sandvika, hvor han overtok driften av skysstasjonen; se Sandvika gjestgiveri og skysstasjon. En annen, «nyttig» effekt av skjenkingen var at avgiften som myndighetene hadde pålagt brennevinet, ikke gikk til Kongen eller bykassen (slik tilfellet var for de fleste andre skjenkesteder), men til verkets egen fattigkasse.		Skjenkingen førte ofte fyll og slagsmål med seg, men den ble like fullt opprettholdt i 250 år, frem til omkring 1890, da den gamle halvannen etasjes tømmerbygningen ble tatt i bruk som arbeiderbolig. Den siste som drev skjenkestedet før det ble nedlagt, var den tidligere verksfullmektigen Anders Bjørnstad, som senere flyttet til [[Sandvika]], hvor han overtok driften av skysstasjonen; se [[Sandvika gjestgiveri og skysstasjon]]. En annen, «nyttig» effekt av skjenkingen var at avgiften som myndighetene hadde pålagt brennevinet, ikke gikk til Kongen eller bykassen (slik tilfellet var for de fleste andre skjenkesteder), men til verkets egen fattigkasse.

	== Vår tid ==		== Vår tid ==

	Den gamle vertshusbygningen ble fredet i 1937, og totalrestaurert av Løvenskiold-Vækerøe på 1980-tallet. Siden 1987 har det vært drevet som serveringssted. Værtshuset på Bærums Verk har vært drevet av ekteparet Bob og Ulla Laycock fra Rykkinn siden 2000. Bedriften har 15 ansatte og omsatte for 9,7 millioner kroner i 2009.		Den gamle vertshusbygningen ble fredet i 1937, og totalrestaurert av [[Løvenskiold-Vækerøe]] på 1980-tallet. Siden 1987 har det vært drevet som serveringssted. Værtshuset på Bærums Verk har vært drevet av ekteparet [[Bob Laycock\|Bob]] og [[Ulla Laycock]] fra [[Rykkinn (Bærum)\|Rykkinn]] siden 2000. Bedriften har 15 ansatte og omsatte for 9,7 millioner kroner i 2009.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			[[Kategori:Serveringssteder]]
			[[Kategori:Etableringer på 1600-tallet]]
			[[kategori:Bærum kommune]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9428602\|N\|10.5033946\|Ø}}

Cnyborg: tekst fra AB-leksikon

2017-06-13T07:52:53Z

tekst fra AB-leksikon

Ny side

Værtshuset Bærums Verk, Vertshusveien 10, Bærums Verk, serveringssted i verksbebyggelsen ved Lomma, gjør krav på å være det eldste spisested i Norge som fremdeles er i drift.

== Historie ==

Det første vertshuset ble oppført omkring 1640, mens Herman Krefting eide verket. Her ble det produsert og skjenket brennevin til verkets egne arbeidere og til førselsbønder og andre som hadde ærend der, særlig på høytidsdager og ellers når man satte i gang eller avsluttet en særlig krevende arbeidsprosess i masovnen. I Conrad Clausons tid som verkseier (1773–85) ble vertshuset utvidet og begynte også å skjenke til reisende langs veien over Krokskogen.

Skjenkingen førte ofte fyll og slagsmål med seg, men den ble like fullt opprettholdt i 250 år, frem til omkring 1890, da den gamle halvannen etasjes tømmerbygningen ble tatt i bruk som arbeiderbolig. Den siste som drev skjenkestedet før det ble nedlagt, var den tidligere verksfullmektigen Anders Bjørnstad, som senere flyttet til Sandvika, hvor han overtok driften av skysstasjonen; se Sandvika gjestgiveri og skysstasjon. En annen, «nyttig» effekt av skjenkingen var at avgiften som myndighetene hadde pålagt brennevinet, ikke gikk til Kongen eller bykassen (slik tilfellet var for de fleste andre skjenkesteder), men til verkets egen fattigkasse.

== Vår tid ==

Den gamle vertshusbygningen ble fredet i 1937, og totalrestaurert av Løvenskiold-Vækerøe på 1980-tallet. Siden 1987 har det vært drevet som serveringssted. Værtshuset på Bærums Verk har vært drevet av ekteparet Bob og Ulla Laycock fra Rykkinn siden 2000. Bedriften har 15 ansatte og omsatte for 9,7 millioner kroner i 2009.

{{AB-leksikon}}