Vøyen (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 27. mar. 2021 kl. 17:13

2021-03-27T17:13:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2021 kl. 17:13
Linje 30:		Linje 30:
	Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)\|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)\|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe.		Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)\|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)\|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe.

	[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 ~~anla~~ major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.		[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 fikk major [[Jacob Krefting]] et kongelig privilegium til å anlegge et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. Dette ble antakelig nedlagt rundt 1900.

			I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.
	{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:48:53Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:48
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 78		\| gnr = 78
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 16. jun. 2018 kl. 17:49

2018-06-16T17:49:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 17:49
Linje 32:		Linje 32:
	[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.		[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.
	{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
			{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet\|ungarske flyktninger]].		I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet\|ungarske flyktninger]].

PaulVIF på 16. jun. 2018 kl. 14:38

2018-06-16T14:38:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 14:38
Linje 31:		Linje 31:

	[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.		[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.
			{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet\|ungarske flyktninger]].		I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet\|ungarske flyktninger]].

PaulVIF på 16. jun. 2018 kl. 09:07

2018-06-16T09:07:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 09:07
Linje 39:		Linje 39:

	Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.		Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.


	== Småbruk utskilt fra Vøien ==		== Småbruk utskilt fra Vøien ==

PaulVIF på 16. jun. 2018 kl. 09:06

2018-06-16T09:06:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 09:06
Linje 36:		Linje 36:
	I 1939 hadde Vøien (bruksnr. 78/1, 2, 22 og 26) et areal på 922,5 dekar, hvorav 920,5 dekar var til jordbruk. Besetningen var 9 hester, 15 kalver, 2 okser, 11 kviger, 46 kyr, 16 griser, 1 råne og 1 bikube. Det ble dyrket 65 dekar hvete, 10 dekar rug, 65 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 52 dekar poteter, 38 dekar kålrot, 5 dekar fôrmargkål, 3 dekar bringebær, 307 dekar eng til slått. 330 dekar var kulturbeite. I hagen var det 65 frukttrær og 120 bærbusker.		I 1939 hadde Vøien (bruksnr. 78/1, 2, 22 og 26) et areal på 922,5 dekar, hvorav 920,5 dekar var til jordbruk. Besetningen var 9 hester, 15 kalver, 2 okser, 11 kviger, 46 kyr, 16 griser, 1 råne og 1 bikube. Det ble dyrket 65 dekar hvete, 10 dekar rug, 65 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 52 dekar poteter, 38 dekar kålrot, 5 dekar fôrmargkål, 3 dekar bringebær, 307 dekar eng til slått. 330 dekar var kulturbeite. I hagen var det 65 frukttrær og 120 bærbusker.

	Det 100 kvadratmeter store stabburet fra tidlig 1600-tall, og våningshusene Hurumgården fra tidlig 1800-tall og Vinkelgården fra 1700-tallet er intakte~~. Vinkelgården leies ut til selskaper~~. Bygningene Hurumgården med sidebygningen Libanon, Vinkelgården og stabburet er fredet.		Det 100 kvadratmeter store stabburet fra tidlig 1600-tall, og våningshusene Hurumgården fra tidlig 1800-tall og Vinkelgården fra 1700-tallet er intakte. Bygningene Hurumgården med sidebygningen Libanon, Vinkelgården og stabburet er fredet.

			Bygningsmassen på Vøyen Vestre er idag et kurs- og konferansesenter, samt boliger. På Vøyen Østre brukes bygningene av Bærum arbeidssenter, som her tilbyr tilrettelagt arbeid for voksne med funksjonshemning.


	== Småbruk utskilt fra Vøien ==		== Småbruk utskilt fra Vøien ==

PaulVIF på 16. jun. 2018 kl. 08:26

2018-06-16T08:26:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 08:26
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]]''', også skrevet Wøyen, Vøien eller Wøien, i [[vestre Bærum]], gårdsnummer 78, var en typisk [[Proprietær\|proprietærgård]], som aldri har vært eid av bønder.		'''[[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]]''', også skrevet Wøyen, Vøien eller Wøien, i [[vestre Bærum]], gårdsnummer 78, var en typisk [[Proprietær\|proprietærgård]], som aldri har vært eid av bønder.

	Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. [[Tanum kirke]] eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså ~~“gården~~ ved vadestedet over [[Isielva]]”. [[Peder Anker]] bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.		Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. [[Tanum kirke]] eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså «gården ved vadestedet over [[Isielva]]». [[Peder Anker]] bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.

	I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzens]] fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.		I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzens]] fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.

PaulVIF på 15. jun. 2018 kl. 21:09

2018-06-15T21:09:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 21:09
Linje 26:		Linje 26:
	Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. [[Tanum kirke]] eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså “gården ved vadestedet over [[Isielva]]”. [[Peder Anker]] bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.		Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. [[Tanum kirke]] eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså “gården ved vadestedet over [[Isielva]]”. [[Peder Anker]] bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.

	I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzens]] fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.		I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzens]] fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.

	Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)\|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)\|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe.		Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)\|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)\|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe.

PaulVIF på 15. jun. 2018 kl. 19:01

2018-06-15T19:01:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 19:01
Linje 61:		Linje 61:
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{Artikkelkoord\|59.91178\|N\|10.48574\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]		[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]

PaulVIF på 15. jun. 2018 kl. 18:59

2018-06-15T18:59:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 18:59
Linje 8:		Linje 8:
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet = [[Yngre steinalder]]		\| ryddet = [[Yngre steinalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt = [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]] ?
	\| sted =		\| sted = [[Vøyenenga]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
Linje 17:		Linje 17:
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type = [[Matrikkelgård]], [[Proprietær\|proprietærgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr = [[Gamle Lommedalsvei]] 31-37
	\| postnr =		\| postnr = 1339
	}}		}}
	<includeonly>{{thumb\|Vøyen Østre, Wøien, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0112.jpg\|Østre Vøyen.\|[[Halvor Vreim]]\|1935}}</includeonly>		<includeonly>{{thumb\|Vøyen Østre, Wøien, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0112.jpg\|Østre Vøyen.\|[[Halvor Vreim]]\|1935}}</includeonly>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2021 kl. 17:13
Linje 30:		Linje 30:
	Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)\|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)\|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe.		Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)\|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)\|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe.

	[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 ~~anla~~ major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.		[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 fikk major [[Jacob Krefting]] et kongelig privilegium til å anlegge et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. Dette ble antakelig nedlagt rundt 1900.

			I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.
	{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 17:49
Linje 32:		Linje 32:
	[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.		[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.
	{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}		{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
			{{thumb\|Vøyern gård vinkelgården guttehjem jubileum.jpg\|Fra vinkelgården på Vøyen i forbindelse med feiringen av guttehjemmets 25. årsjubileum.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet\|ungarske flyktninger]].		I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet\|ungarske flyktninger]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 14:38
Linje 31:		Linje 31:

	[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.		[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk\|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.
			{{thumb\|Wøyen guttehjem.jpg\|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]\|1921}}
	I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet\|ungarske flyktninger]].		I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet\|ungarske flyktninger]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2018 kl. 08:26
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]]''', også skrevet Wøyen, Vøien eller Wøien, i [[vestre Bærum]], gårdsnummer 78, var en typisk [[Proprietær\|proprietærgård]], som aldri har vært eid av bønder.		'''[[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]]''', også skrevet Wøyen, Vøien eller Wøien, i [[vestre Bærum]], gårdsnummer 78, var en typisk [[Proprietær\|proprietærgård]], som aldri har vært eid av bønder.

	Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. [[Tanum kirke]] eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså ~~“gården~~ ved vadestedet over [[Isielva]]”. [[Peder Anker]] bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.		Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. [[Tanum kirke]] eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså «gården ved vadestedet over [[Isielva]]». [[Peder Anker]] bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.

	I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzens]] fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.		I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzens]] fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 21:09
Linje 26:		Linje 26:
	Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. [[Tanum kirke]] eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså “gården ved vadestedet over [[Isielva]]”. [[Peder Anker]] bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.		Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. [[Tanum kirke]] eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså “gården ved vadestedet over [[Isielva]]”. [[Peder Anker]] bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.

	I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzens]] fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.		I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzens]] fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)\|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.

	Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)\|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)\|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe.		Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)\|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i [[Angerstveien]]. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på [[Vøyenseter]] (på eldre kart: Vuivollen), som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)\|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøyenfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe.