Valentin Christian Wilhelm Sibbern - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-13T11:28:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 11:28
Linje 13:		Linje 13:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

	* ''Dansk biografisk Lexikon''		* ''Dansk biografisk Lexikon''

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000294708\|Sibbern, Valentin C.W.}}.		* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000294708\|Sibbern, Valentin C.W.}}.
	* {{hbr1-1\|pf01058209001304\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern}}.		* {{hbr1-1\|pf01058209001304\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern}}.
Linje 35:		Linje 33:
	[[Kategori:Fødsler i 1779]]		[[Kategori:Fødsler i 1779]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1853]]		[[Kategori:Dødsfall i 1853]]

	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF på 31. mar. 2022 kl. 08:12

2022-03-31T08:12:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 08:12
Linje 8:		Linje 8:
	28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt\|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].		28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt\|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].

	Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som statsråd, og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]], og satt i [[Første Wedel-ministerium]], [[Andre Wedel-ministerium]] og [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]		Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som [[Norges statsminister i Stockholm\|norsk statsminister i Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som statsråd, og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]], og satt i [[Første Wedel-ministerium]], [[Andre Wedel-ministerium]] og [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]

	Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Sibbern var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).		Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Sibbern var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).

PaulVIF på 23. jan. 2021 kl. 16:50

2021-01-23T16:50:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 16:50
Linje 8:		Linje 8:
	28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt\|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].		28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt\|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].

	Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som [[statsråd]], og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]].		Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som statsråd, og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]], og satt i [[Første Wedel-ministerium]], [[Andre Wedel-ministerium]] og [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]

	Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Sibbern var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).		Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Sibbern var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Rygge kommune» til «[[Kategori:Moss kommune [[Kategori:Rygge»

2020-01-02T10:29:49Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rygge kommune» til «Kategori:Moss kommune [[Kategori:Rygge»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:29
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Rygge ~~kommune~~]]		[[Kategori:Moss kommune]]
			[[Kategori:Rygge]]
	[[Kategori:Fødsler i 1779]]		[[Kategori:Fødsler i 1779]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1853]]		[[Kategori:Dødsfall i 1853]]

	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 27. feb. 2017 kl. 13:28

2017-02-27T13:28:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 13:28
Linje 19:		Linje 19:

	* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000294708\|Sibbern, Valentin C.W.}}.		* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000294708\|Sibbern, Valentin C.W.}}.
	* {{hbr1-1\|~~pf01058304002999~~\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern}}.		* {{hbr1-1\|pf01058209001304\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern}}.

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

Cnyborg: hbr

2016-01-27T12:51:53Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 12:51
Linje 18:		Linje 18:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000294708\|Sibbern, Valentin C.W.}}		* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000294708\|Sibbern, Valentin C.W.}}.
			* {{hbr1-1\|pf01058304002999\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern}}.

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

Cnyborg: kategorirydding

2015-08-12T10:54:27Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2015 kl. 10:54
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Stortingspresidenter]]		[[Kategori:Stortingspresidenter]]
	[[Kategori:~~Ministre~~]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]

Hans P. Hosar: Lenke

2014-09-11T05:28:59Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 05:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern 8548280242 a5d93ff88c o.jpg\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern. Tegna av C. C. Nordgren pinx, I. W. Tegner & Kittendorfs lith. Inst. (ukjent år)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern 8548280242 a5d93ff88c o.jpg\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern. Tegna av C. C. Nordgren pinx, I. W. Tegner & Kittendorfs lith. Inst. (ukjent år)}}
	'''[[Valentin Christian Wilhelm Sibbern]]''' (født [[9. september]] [[1779]], død [[1. januar]] [[1853]]) var [[major]], [[amtmann]] og [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling\|~~Eidsvollsmann~~]]. Der representerte han både «[[Akershusiske ridende jægerkorps\|Aggershuske Ridende Jæger Corps]]» og [[Smaalenenes amt]].</onlyinclude>		'''[[Valentin Christian Wilhelm Sibbern]]''' (født [[9. september]] [[1779]], død [[1. januar]] [[1853]]) var [[major]], [[amtmann]] og [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling\|eidsvollsmann]]. Der representerte han både «[[Akershusiske ridende jægerkorps\|Aggershuske Ridende Jæger Corps]]» og [[Smaalenenes amt]].</onlyinclude>

	Han var sønn av major Georg Christian Sibbern ([[1732]]–[[1796\|96]]) og dennes andre hustru Søster Huitfeldt, og ble født på [[Værne kloster]] i [[Rygge]]. ~~Han~~ kom inn på [[Landkadetakademiet]] i [[København]], og ble utnevnt til [[sekondløytnant]] 1. januar 1796. Etter farens død levde han på slektens eiendom Værne kloster, som han selv overtok 1800. Under et besøk i København 1801–02 tok han dansk juridisk eksamen.		Han var sønn av major Georg Christian Sibbern ([[1732]]–[[1796\|96]]) og dennes andre hustru Søster Huitfeldt, og ble født på [[Værne kloster]] i [[Rygge]]. Hans yngre bror [[Henrik Frederik Arild Sibbern]] var i likhet med ham selv offiser og eidsvollsmann. Valentin kom inn på [[Landkadetakademiet]] i [[København]], og ble utnevnt til [[sekondløytnant]] 1. januar 1796. Etter farens død levde han på slektens eiendom Værne kloster, som han selv overtok 1800. Under et besøk i København 1801–02 tok han dansk juridisk eksamen.

	<onlyinclude>Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved Akershusiske ridende Jægerkorps. I [[1814]] ble han valgt til representant ved [[Riksforsamlingen]] for korpset og for [[Smaalenenes amt]], og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til [[Herman Wedel-Jarlsberg\|grev Wedel]]s parti, men var først og fremst en tilhenger av [[Christian Frederik]]. Han møtte igjen på [[det overordentlige storting 1814]] som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.</onlyinclude>		<onlyinclude>Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved Akershusiske ridende Jægerkorps. I [[1814]] ble han valgt til representant ved [[Riksforsamlingen]] for korpset og for [[Smaalenenes amt]], og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til [[Herman Wedel-Jarlsberg\|grev Wedel]]s parti, men var først og fremst en tilhenger av [[Christian Frederik]]. Han møtte igjen på [[det overordentlige storting 1814]] som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.</onlyinclude>

Stigrp på 10. sep. 2014 kl. 21:09

2014-09-10T21:09:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 21:09
Linje 10:		Linje 10:
	Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som [[statsråd]], og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]].		Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som [[statsråd]], og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]].

	Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). ~~Han~~ var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).		Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Sibbern var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Stigrp på 10. sep. 2014 kl. 21:09

2014-09-10T21:09:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2014 kl. 21:09
Linje 10:		Linje 10:
	Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som [[statsråd]], og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]].		Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som [[statsråd]], og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]].

	Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Han var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).		Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Han var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2022 kl. 08:12
Linje 8:		Linje 8:
	28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt\|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].		28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt\|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].

	Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som statsråd, og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]], og satt i [[Første Wedel-ministerium]], [[Andre Wedel-ministerium]] og [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]		Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som [[Norges statsminister i Stockholm\|norsk statsminister i Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som statsråd, og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]], og satt i [[Første Wedel-ministerium]], [[Andre Wedel-ministerium]] og [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]

	Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Sibbern var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).		Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Sibbern var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 16:50
Linje 8:		Linje 8:
	28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt\|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].		28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt\|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].

	Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som [[statsråd]], og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]].		Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite\|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som statsråd, og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet\|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet\|armé]]-, dels [[marinedepartementet\|marine]]- og dels [[finansdepartementet]], og satt i [[Første Wedel-ministerium]], [[Andre Wedel-ministerium]] og [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]]

	Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Sibbern var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).		Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Sibbern var morfar til professor og universitetsrektor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)\|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] (1851–1930).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 13:28
Linje 19:		Linje 19:

	* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000294708\|Sibbern, Valentin C.W.}}.		* {{arkivportalen\|aktør=no-a1450-01000000294708\|Sibbern, Valentin C.W.}}.
	* {{hbr1-1\|~~pf01058304002999~~\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern}}.		* {{hbr1-1\|pf01058209001304\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern}}.

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 05:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern 8548280242 a5d93ff88c o.jpg\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern. Tegna av C. C. Nordgren pinx, I. W. Tegner & Kittendorfs lith. Inst. (ukjent år)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern 8548280242 a5d93ff88c o.jpg\|Valentin Christian Wilhelm Sibbern. Tegna av C. C. Nordgren pinx, I. W. Tegner & Kittendorfs lith. Inst. (ukjent år)}}
	'''[[Valentin Christian Wilhelm Sibbern]]''' (født [[9. september]] [[1779]], død [[1. januar]] [[1853]]) var [[major]], [[amtmann]] og [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling\|~~Eidsvollsmann~~]]. Der representerte han både «[[Akershusiske ridende jægerkorps\|Aggershuske Ridende Jæger Corps]]» og [[Smaalenenes amt]].</onlyinclude>		'''[[Valentin Christian Wilhelm Sibbern]]''' (født [[9. september]] [[1779]], død [[1. januar]] [[1853]]) var [[major]], [[amtmann]] og [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling\|eidsvollsmann]]. Der representerte han både «[[Akershusiske ridende jægerkorps\|Aggershuske Ridende Jæger Corps]]» og [[Smaalenenes amt]].</onlyinclude>

	Han var sønn av major Georg Christian Sibbern ([[1732]]–[[1796\|96]]) og dennes andre hustru Søster Huitfeldt, og ble født på [[Værne kloster]] i [[Rygge]]. ~~Han~~ kom inn på [[Landkadetakademiet]] i [[København]], og ble utnevnt til [[sekondløytnant]] 1. januar 1796. Etter farens død levde han på slektens eiendom Værne kloster, som han selv overtok 1800. Under et besøk i København 1801–02 tok han dansk juridisk eksamen.		Han var sønn av major Georg Christian Sibbern ([[1732]]–[[1796\|96]]) og dennes andre hustru Søster Huitfeldt, og ble født på [[Værne kloster]] i [[Rygge]]. Hans yngre bror [[Henrik Frederik Arild Sibbern]] var i likhet med ham selv offiser og eidsvollsmann. Valentin kom inn på [[Landkadetakademiet]] i [[København]], og ble utnevnt til [[sekondløytnant]] 1. januar 1796. Etter farens død levde han på slektens eiendom Værne kloster, som han selv overtok 1800. Under et besøk i København 1801–02 tok han dansk juridisk eksamen.

	<onlyinclude>Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved Akershusiske ridende Jægerkorps. I [[1814]] ble han valgt til representant ved [[Riksforsamlingen]] for korpset og for [[Smaalenenes amt]], og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til [[Herman Wedel-Jarlsberg\|grev Wedel]]s parti, men var først og fremst en tilhenger av [[Christian Frederik]]. Han møtte igjen på [[det overordentlige storting 1814]] som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.</onlyinclude>		<onlyinclude>Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved Akershusiske ridende Jægerkorps. I [[1814]] ble han valgt til representant ved [[Riksforsamlingen]] for korpset og for [[Smaalenenes amt]], og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til [[Herman Wedel-Jarlsberg\|grev Wedel]]s parti, men var først og fremst en tilhenger av [[Christian Frederik]]. Han møtte igjen på [[det overordentlige storting 1814]] som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.</onlyinclude>