Vallø saltverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 24. jan. 2022 kl. 11:23

2022-01-24T11:23:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2022 kl. 11:23
Linje 9:		Linje 9:
	Valløsaltet var i de første tretti år for svakt til salting av fisk, men det var godt egnet til smørsalting. Bøndene i Norge ville ikke kjøpe annet enn spansk og fransk salt, og det største markedet for saltet var i [[Sverige\|Sør-Sverige]] og i [[Danmark]]. Omsetningen innenlands bedret seg etter at saltets styrke ble forbedret gjennom tilsetting av engelsk steinsalt i 1770-årene.		Valløsaltet var i de første tretti år for svakt til salting av fisk, men det var godt egnet til smørsalting. Bøndene i Norge ville ikke kjøpe annet enn spansk og fransk salt, og det største markedet for saltet var i [[Sverige\|Sør-Sverige]] og i [[Danmark]]. Omsetningen innenlands bedret seg etter at saltets styrke ble forbedret gjennom tilsetting av engelsk steinsalt i 1770-årene.

	Ved etableringen av verket var hensikten å danne et interesseselskap med private investorer. Det var imidlertid ikke mulig å få dette i stand. Innskyterne ble innløst, og verket tilhørte deretter i sin helhet kongen. Kong [[Fredrik V]] besøkte Vallø saltverk i 1749. I 1813 ble Vallø saltverk pantsatt til den danske auditør [[Steen Andersen Bille]] som samme år overdro sitt pant til [[Peter Wilhelm Berg]] i [[Göteborg]]. Den norske stat overtok driften av verket etter freden i 1814. Etter realisasjon av konkursboet etter Berg, fikk saltverket lokalt eierskap i 1819 ved kjøpmennene [[Carl Stoltenberg]] og [[Niels Otto Bull]] og apoteker ~~N. J.~~ Conradi i Tønsberg.		Ved etableringen av verket var hensikten å danne et interesseselskap med private investorer. Det var imidlertid ikke mulig å få dette i stand. Innskyterne ble innløst, og verket tilhørte deretter i sin helhet kongen. Kong [[Fredrik V]] besøkte Vallø saltverk i 1749. I 1813 ble Vallø saltverk pantsatt til den danske auditør [[Steen Andersen Bille]] som samme år overdro sitt pant til [[Peter Wilhelm Berg]] i [[Göteborg]]. Den norske stat overtok driften av verket etter freden i 1814. Etter realisasjon av konkursboet etter Berg, fikk saltverket lokalt eierskap i 1819 ved kjøpmennene [[Carl Stoltenberg (1770–1830)\|Carl Stoltenberg]] og [[Niels Otto Bull]] og apoteker [[Nils Jørgen Conradi (1776–1835)\|Nils Jørgen Conradi]] i Tønsberg.

	1820-årene var vanskelige tider for saltverket, blant annet fordi innførselstollen på engelsk og lüneburgsk salt ble kraftig redusert. I 1831 forlangte staten, som den største kreditor, auksjon over saltverket. De nye eiere ble det sveitsiske handelshuset [[Blumer & Tschudy]] i [[Kristiania]]. Saltverket ble satt i gang igjen med tre kontorbetjenter, åtte saltmestere, 101 faste arbeidere og en del dagarbeidere.		1820-årene var vanskelige tider for saltverket, blant annet fordi innførselstollen på engelsk og lüneburgsk salt ble kraftig redusert. I 1831 forlangte staten, som den største kreditor, auksjon over saltverket. De nye eiere ble det sveitsiske handelshuset [[Blumer & Tschudy]] i [[Kristiania]]. Saltverket ble satt i gang igjen med tre kontorbetjenter, åtte saltmestere, 101 faste arbeidere og en del dagarbeidere.
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Etableringer i 1739]]		[[Kategori:Etableringer i 1739]]
	[[Kategori:Opphør i 1861]]		[[Kategori:Opphør i 1861]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Litteratur */

2022-01-24T11:11:20Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2022 kl. 11:11
Linje 28:		Linje 28:
	* David Eberhard Bradt: ''Beskrivelse over Walløe-Saltverk'', J.F. Schultz, København, 1790. (Faksimileutgave, Trondheim, 1968) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071105077}}.		* David Eberhard Bradt: ''Beskrivelse over Walløe-Saltverk'', J.F. Schultz, København, 1790. (Faksimileutgave, Trondheim, 1968) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071105077}}.
	* Ude Jacob Høst: ''Beskrivelse over Walløe Saltverk i Jarlsberg Grevskab'', F.T. Steen, Christiania, 1831		* Ude Jacob Høst: ''Beskrivelse over Walløe Saltverk i Jarlsberg Grevskab'', F.T. Steen, Christiania, 1831
	* Harry ~~Fedt~~: ''Industriredet fra enevoldstiden'', Grøndahl, Oslo, 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050804002}}.		* Harry Fett: ''Industriredet fra enevoldstiden'', Grøndahl, Oslo, 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050804002}}.
	* Torleiv Birkeland: ''Vallø saltverk: en studie i dansk-norsk bedriftshistorie 1739–1807'', hovedoppgave, Oslo, 1979.		* Torleiv Birkeland: ''Vallø saltverk: en studie i dansk-norsk bedriftshistorie 1739–1807'', hovedoppgave, Oslo, 1979.
	* Ulf Erichsen og Jon Erik Berg-Hansen: ''Vallø, verket og menneskene: en historisk oversikt over Vallø'', Tønsberg, 1995.		* Ulf Erichsen og Jon Erik Berg-Hansen: ''Vallø, verket og menneskene: en historisk oversikt over Vallø'', Tønsberg, 1995.

	== Utgående lenker ==		== Utgående lenker ==

Amundn: Litt om saltmester Steen, link til kilder på nb.no

2022-01-24T09:13:55Z

Litt om saltmester Steen, link til kilder på nb.no

PaulVIF på 21. jul. 2016 kl. 09:59

2016-07-21T09:59:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2016 kl. 09:59
Linje 14:		Linje 14:

	Saltproduksjonen ved verket var betydelig frem til 1840, men senere gikk den sterkt tilbake. I 1849 ble det ene gradérhus revet ned og i 1853 opphørte saltproduksjonen helt. Blumer & Tschudy oppga sitt bo 1861.		Saltproduksjonen ved verket var betydelig frem til 1840, men senere gikk den sterkt tilbake. I 1849 ble det ene gradérhus revet ned og i 1853 opphørte saltproduksjonen helt. Blumer & Tschudy oppga sitt bo 1861.

			I årene [[1874]] til lokalene brant [[29. mai]] [[1889]] drev [[Eduard Fett]] en takpapp- og tapetfabrikk i lokalene til det tidligere saltverket.

	== Se også ==		== Se også ==

Stigrp på 10. mar. 2014 kl. 13:36

2014-03-10T13:36:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2014 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Jacob Lerche miniature.jpg\|Saltforvalter Jacob Lerche}}		{{thumb høyre\|Jacob Lerche miniature.jpg\|Saltforvalter Jacob Lerche}}
	{{thumb høyre\| Vallø kirke Tønsberg kommune 2013.jpg\|Vallø kirke i dagens Tønsberg kommune ble anlagt som verkskirke for Vallø saltverk i ~~i 1792~~.\|\|Stig Rune Pedersen (~~2014~~)}}		{{thumb høyre\| Vallø kirke Tønsberg kommune 2013.jpg\|Vallø kirke i dagens Tønsberg kommune ble anlagt som verkskirke for Vallø saltverk i 1782.\|\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	'''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861.		'''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861.

Stigrp: større hovedbilde pluss annet bilde

2014-03-10T13:33:24Z

større hovedbilde pluss annet bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2014 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Jacob Lerche miniature.jpg~~\|thumb~~\|Saltforvalter Jacob Lerche]]		{{thumb høyre\|Jacob Lerche miniature.jpg\|Saltforvalter Jacob Lerche}}
			{{thumb høyre\| Vallø kirke Tønsberg kommune 2013.jpg\|Vallø kirke i dagens Tønsberg kommune ble anlagt som verkskirke for Vallø saltverk i i 1792.\|\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	'''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861.		'''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861.

Mbakkel2: /* Utgående lenker */

2014-03-10T10:38:45Z

Utgående lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2014 kl. 10:38
Linje 32:		Linje 32:

	*[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#VALLSALTVERK Oscar A. Johnsen: ''Sem og Slagen bygdebok'', 1963] (Hovedkilde for denne artikkelen)		*[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#VALLSALTVERK Oscar A. Johnsen: ''Sem og Slagen bygdebok'', 1963] (Hovedkilde for denne artikkelen)
	*[http://miljolare.no/karlsvika/lokalhistorie/valloe/vallosaltverk.php miljolare.no]

	{{Wikipedia\|no\|Vallø saltverk}}		{{Wikipedia\|no\|Vallø saltverk}}

Mbakkel2: /* Utgående lenker */

2014-03-10T10:38:26Z

Utgående lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2014 kl. 10:38
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Industri]]		[[Kategori:Industri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1739]]		[[Kategori:Etableringer i 1739]]
	[[~~KategoriOpphør~~ i 1861]]		[[Kategori:Opphør i 1861]]

Mbakkel2: Ny side: Saltforvalter Jacob Lerche '''Vallø saltverk''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sj...

2014-03-10T10:37:59Z

Ny side: thumb|Saltforvalter Jacob Lerche '''Vallø saltverk''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sj...

Ny side

[[Fil:Jacob Lerche miniature.jpg|thumb|Saltforvalter Jacob Lerche]]
'''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861.

Tyskeren [[Joachim Fridrich von Beust]] fikk den [[30. april]] [[1739]] kontrakt på å anlegge et nytt saltverk på Valløy til erstatning for et lite anlegg på [[Narverød]]. Det var et stort byggeprosjekt, og for å få teglstein nok ble det anlagt et teglverk på [[Heimdal (Tønsberg)|Heimdal]]. Det ble bygget to store graderhus, hvert av dem var ca. 600 meter langt og 10 meter høyt. Det første gradérhuset kom i drift i 1744, og begge var i full drift fra 1751. I bygningsmassen inngikk også forvalterbolig, bokholdergård og kirke. Innen 1820 var det oppført over 70 bygninger, inkludert boliger.

Von Beust var direktør for saltverket fra etableringen og frem til 1758. Den første saltforvalteren var [[Christian Gottlieb Crell]] fra [[Eisenach]], men etter overbergamtets inspeksjon i 1761 ble han avsatt grunnet manko i saltbeholdningen og saltverkets dårlige forfatning. Kruttmaler [[Johan Michael Preuss]] fra [[Kongsberg]] ble ansatt som ny forvalter, men i 1776 ble også han avsatt. Hans etterfølger ble [[Jacob Lerche]], og med ham inntrådte en stor forandring i verkets drift. Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet.

Valløsaltet var i de første tretti år for svakt til salting av fisk, men det var godt egnet til smørsalting. Bøndene i Norge ville ikke kjøpe annet enn spansk og fransk salt, og det største markedet for saltet var i [[Sverige|Sør-Sverige]] og i [[Danmark]]. Omsetningen innenlands bedret seg etter at saltets styrke ble forbedret gjennom tilsetting av engelsk steinsalt i 1770-årene.

Ved etableringen av verket var hensikten å danne et interesseselskap med private investorer. Det var imidlertid ikke mulig å få dette i stand. Innskyterne ble innløst, og verket tilhørte deretter i sin helhet kongen. Kong [[Fredrik V]] besøkte Vallø saltverk i 1749. I 1813 ble Vallø saltverk pantsatt til den danske auditør [[Steen Andersen Bille]] som samme år overdro sitt pant til [[Peter Wilhelm Berg]] i [[Göteborg]]. Den norske stat overtok driften av verket etter freden i 1814. Etter realisasjon av konkursboet etter Berg, fikk saltverket lokalt eierskap i 1819 ved kjøpmennene [[Carl Stoltenberg]] og [[Niels Otto Bull]] og apoteker N. J. Conradi i Tønsberg.

1820-årene var vanskelige tider for saltverket, blant annet fordi innførselstollen på engelsk og lüneburgsk salt ble kraftig redusert. I 1831 forlangte staten, som den største kreditor, auksjon over saltverket. De nye eiere ble det sveitsiske handelshuset [[Blumer & Tschudy]] i [[Kristiania]]. Saltverket ble satt i gang igjen med tre kontorbetjenter, åtte saltmestere, 101 faste arbeidere og en del dagarbeidere.

Saltproduksjonen ved verket var betydelig frem til 1840, men senere gikk den sterkt tilbake. I 1849 ble det ene gradérhus revet ned og i 1853 opphørte saltproduksjonen helt. Blumer & Tschudy oppga sitt bo 1861.

== Se også ==

* [[Vallø kirke]]
* [[Vallø glassverk]]
* [[Vallø tapetfabrik]]
* [[Vallø oljeraffineri]]

== Litteratur ==

* David Eberhard Bradt: ''Beskrivelse over Walløe-Saltverk'', J.F. Schultz, København, 1790. (Faksimileutgave, Trondheim, 1968)
* Ude Jacob Høst: ''Beskrivelse over Walløe Saltverk i Jarlsberg Grevskab'', F.T. Steen, Christiania, 1831
* Harry Fedt: ''Industriredet fra enevoldstiden'', Grøndahl, Oslo, 1953.
* Torleiv Birkeland: ''Vallø saltverk: en studie i dansk-norsk bedriftshistorie 1739–1807'', hovedoppgave, Oslo, 1979.
* Ulf Erichsen og Jon Erik Berg-Hansen: ''Vallø, verket og menneskene: en historisk oversikt over Vallø'', Tønsberg, 1995.

== Utgående lenker ==

*[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#VALLSALTVERK Oscar A. Johnsen: ''Sem og Slagen bygdebok'', 1963] (Hovedkilde for denne artikkelen)
*[http://miljolare.no/karlsvika/lokalhistorie/valloe/vallosaltverk.php miljolare.no]

{{Wikipedia|no|Vallø saltverk}}

[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Industri]]
[[Kategori:Etableringer i 1739]]
[[KategoriOpphør i 1861]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2022 kl. 09:13
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861.		'''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861.

	Tyskeren [[Joachim Fridrich von Beust]] fikk den [[30. april]] [[1739]] kontrakt på å anlegge et nytt saltverk på Valløy til erstatning for et lite anlegg på [[Narverød]]. Det var et stort byggeprosjekt, og for å få teglstein nok ble det anlagt et teglverk på [[Heimdal (Tønsberg)\|Heimdal]]. Det ble bygget to store graderhus, hvert av dem var ca. 600 meter langt og 10 meter høyt. Det første gradérhuset kom i drift i 1744, og begge var i full drift fra 1751. I bygningsmassen inngikk også forvalterbolig, bokholdergård og kirke. Innen 1820 var det oppført over 70 bygninger, inkludert boliger.		Tyskeren [[Joachim Fridrich von Beust]] fikk den [[30. april]] [[1739]] kontrakt på å anlegge et nytt saltverk på Valløy til erstatning for et lite anlegg på [[Narverød]]. Det offisielle navnet var "Det kongelige norske saltverk", men det alminnelige ble Vallø Saltverk. Tyskeren [[Jørgen Eliassen Steen]], som hadde vært saltmester på Narverud, fulgte med til det nye verket sammen med utstyret som hadde vært i bruk der. Hvilken stilling han hadde på Vallø er usikker, men lønnen hans gikk opp til 5 rdl pr uke, så det er sannsynlig at han kan ha vært saltmester på Vallø også. Han døde der i 1753. Det var et stort byggeprosjekt, og for å få teglstein nok ble det anlagt et teglverk på [[Heimdal (Tønsberg)\|Heimdal]]. Det ble bygget to store graderhus, hvert av dem var ca. 600 meter langt og 10 meter høyt. Det første gradérhuset kom i drift i 1744, og begge var i full drift fra 1751. I bygningsmassen inngikk også forvalterbolig, bokholdergård og kirke. Innen 1820 var det oppført over 70 bygninger, inkludert boliger.

	Von Beust var direktør for saltverket fra etableringen og frem til 1758. Den første saltforvalteren var [[Christian Gottlieb Crell]] fra [[Eisenach]], men etter overbergamtets inspeksjon i 1761 ble han avsatt grunnet manko i saltbeholdningen og saltverkets dårlige forfatning. Kruttmaler [[Johan Michael Preuss]] fra [[Kongsberg]] ble ansatt som ny forvalter, men i 1776 ble også han avsatt. Hans etterfølger ble [[Jacob Lerche]], og med ham inntrådte en stor forandring i verkets drift. Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet.		Von Beust var direktør for saltverket fra etableringen og frem til 1758. Den første saltforvalteren var [[Christian Gottlieb Crell]] fra [[Eisenach]], men etter overbergamtets inspeksjon i 1761 ble han avsatt grunnet manko i saltbeholdningen og saltverkets dårlige forfatning. Kruttmaler [[Johan Michael Preuss]] fra [[Kongsberg]] ble ansatt som ny forvalter, men i 1776 ble også han avsatt. Hans etterfølger ble [[Jacob Lerche]], og med ham inntrådte en stor forandring i verkets drift. Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet.
Linje 26:		Linje 26:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==

	* David Eberhard Bradt: ''Beskrivelse over Walløe-Saltverk'', J.F. Schultz, København, 1790. (Faksimileutgave, Trondheim, 1968)		* David Eberhard Bradt: ''Beskrivelse over Walløe-Saltverk'', J.F. Schultz, København, 1790. (Faksimileutgave, Trondheim, 1968) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071105077}}.
	* Ude Jacob Høst: ''Beskrivelse over Walløe Saltverk i Jarlsberg Grevskab'', F.T. Steen, Christiania, 1831		* Ude Jacob Høst: ''Beskrivelse over Walløe Saltverk i Jarlsberg Grevskab'', F.T. Steen, Christiania, 1831
	* Harry Fedt: ''Industriredet fra enevoldstiden'', Grøndahl, Oslo, 1953.		* Harry Fedt: ''Industriredet fra enevoldstiden'', Grøndahl, Oslo, 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008050804002}}.
	* Torleiv Birkeland: ''Vallø saltverk: en studie i dansk-norsk bedriftshistorie 1739–1807'', hovedoppgave, Oslo, 1979.		* Torleiv Birkeland: ''Vallø saltverk: en studie i dansk-norsk bedriftshistorie 1739–1807'', hovedoppgave, Oslo, 1979.
	* Ulf Erichsen og Jon Erik Berg-Hansen: ''Vallø, verket og menneskene: en historisk oversikt over Vallø'', Tønsberg, 1995.		* Ulf Erichsen og Jon Erik Berg-Hansen: ''Vallø, verket og menneskene: en historisk oversikt over Vallø'', Tønsberg, 1995.

	== Utgående lenker ==		== Utgående lenker ==

	*[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#VALLSALTVERK Oscar A. Johnsen: ''Sem og Slagen bygdebok'', 1963] (Hovedkilde for denne artikkelen)		*[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#VALLSALTVERK Oscar A. Johnsen: ''Sem og Slagen bygdebok'', 1963] (Hovedkilde for denne artikkelen)
			*[https://www.miljolare.no/karlsvika/lokalhistorie/valloe/vallosaltverk.php Om Vallø Saltverk på Miljølære.no]

	{{Wikipedia\|no\|Vallø saltverk}}		{{Wikipedia\|no\|Vallø saltverk}}