Vannforsyningen til Kjeller flyplass - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Korr

2021-07-30T05:15:42Z

Korr

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2021-07-05T13:51:52Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 13:51
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kjeller flom flyfoto 1934.PNG\|thumb\|400px\|Kjeller flyplass støtte på problemer både med vannforsyning og flomvann. Her fra flommen 1934.]]		[[Bilde:Kjeller flom flyfoto 1934.PNG\|thumb\|400px\|Kjeller flyplass støtte på problemer både med vannforsyning og flomvann. Her fra flommen 1934.]]
	[[Bilde:Kjeller og Lillestrøm Torvmose.png\|thumb\|200px\|Denne enkle kartskissen fra 1920 illustrerer det markante bekkedraget som krysset flyplassområdet.]]		[[Bilde:Kjeller og Lillestrøm Torvmose.png\|thumb\|200px\|Denne enkle kartskissen fra 1920 illustrerer det markante bekkedraget som krysset flyplassområdet.]]
	'''Vannforsyningen til Kjeller flyplass''' ble ikke berørt da [[Stortinget]] i [[1912]] vedtok etableringen av [[Kjeller flyplass]]. Flere viktige forhold ble forbigått i stillhet eller glemt. Først i 1918 måtte Stortinget nokså motvillig behandle en sak om vannforsyning til flyplasen~~. Dette er nærmere omtalt i artikkelen [[Vannforsyningen til Kjeller flyplass]]~~.		'''Vannforsyningen til Kjeller flyplass''' ble ikke berørt da [[Stortinget]] i [[1912]] vedtok etableringen av [[Kjeller flyplass]]. Flere viktige forhold ble forbigått i stillhet eller glemt. Først i 1918 måtte Stortinget nokså motvillig behandle en sak om vannforsyning til flyplasen.

	== Sak nr. 73 om ”Vandanlæg paa Kjeller flyveplads” i Stortinget 21. mars 1918 ==		== Sak nr. 73 om ”Vandanlæg paa Kjeller flyveplads” i Stortinget 21. mars 1918 ==

Steinar Bunæs: Ny side.

2021-06-25T18:55:50Z

Ny side.

Ny side

[[Bilde:Kjeller flom flyfoto 1934.PNG|thumb|400px|Kjeller flyplass støtte på problemer både med vannforsyning og flomvann. Her fra flommen 1934.]]
[[Bilde:Kjeller og Lillestrøm Torvmose.png|thumb|200px|Denne enkle kartskissen fra 1920 illustrerer det markante bekkedraget som krysset flyplassområdet.]]
'''Vannforsyningen til Kjeller flyplass''' ble ikke berørt da [[Stortinget]] i [[1912]] vedtok etableringen av [[Kjeller flyplass]]. Flere viktige forhold ble forbigått i stillhet eller glemt. Først i 1918 måtte Stortinget nokså motvillig behandle en sak om vannforsyning til flyplasen. Dette er nærmere omtalt i artikkelen [[Vannforsyningen til Kjeller flyplass]].

== Sak nr. 73 om ”Vandanlæg paa Kjeller flyveplads” i Stortinget 21. mars 1918 ==
Den meget pågående representanten Ole Martin Gausdal ba straks om ordet da ordskiftet begynte.

”Jeg er under denne saks behandling nødt til at gjøre Stortinget oppmerksom paa et forhold, hvor jeg synes Stortinget har al grund til at ta affære. Da denne sak var under behandling i komiteen, forlangte jeg fra forsvarsdepartementet at faa overlevert alle sakens dokumenter, som angikk kjøp og leie av hele eller delvise parceller av Kjeller flyveplads. ….. Men det staar klart for min hukommelse, at det gjentagende i begyndelsen blev reist tvil om vandforholdene på Kjeller flyveplads, og vi vet at Kjeller flyveplads, som jeg har anført i mit særvotum i indstillingen, er paatvunget Stortinget, uten at det har været spurt om det, idet administrasjonen har handlet paa egne vegne uten at forelegge saken for denne forsamling.” – Hvorpå han fremmet et utsettelsesforslag.

== Sak nr 73 ble tatt opp til votering 20. april samme år. ==
Under debatten sa Gausdal bl. a. dette:
”…. erhvervelsen av Kjeller som flyveplads er en stor feil. Jo mer forholdene utvikles der oppe, desto mer klart blir det, at kjøpet av Kjeller som flyveplads er en feil, og at man ikke kan opnaa det, man har ventet av den plads. …..Imidlertid er det ikke bare vandforsyningen der oppe som er en vanskelig ting at løse, men plassen er heller ikke av den beskaffenhet, at den tilfredsstiller de fordringer, som utviklingen av et flyvevæsen maa kreve. Jeg skal peke paa enkelte ting. Den lille slette man hadde til at begynde med kunde tjene sit formaal saalænge landet ikke eiet mer end 1 eller 2 flyvemaskine, og der ikke var mer end 1 eller 2 flyvere, som skulde øve sig nu og da, men hvis flyvevæsenet skal kunde utvikle sig tilfredsstillende – og det militære flyvevæsen vil kanske komme til at danne grundlaget for et flyvevæsen, som i fremtiden skal tjene landets kommunikationer som grundlag – sa er pladsen ikke engang tjenlig som flyveplads. For det første er den for liten. Det areal, som staten har sikret sig, er ca. 700 maal. Men størsteparten av dette areal maa paakostes betydelige summer til drænering, planering osv, hvis det skal bli tjenlig som øvelsesplads.
Men der er endnu andre mangler. Flyvepladsen paa Kjeller ligger saa lavt i terrænget, at vand fra Øieren og tilstøtende elver saa at si har gjennomsyret hele jordbunden, saa det er i grunden en myr altsammen, hvilket har tilfølge, at der over Kjeller flyveplads, specielt da om morgenen fr kl 4 og utover til henimot middag, ligger taake over pladsen, og ingenting vil være verre end taake over flyveplads.”

Etter en meget lang debatt endte det med at komiteens innstilling ble vedtatt mot 15 stemmer. Innstillingens ordlyd var slik:
”Stortinget samtykker i, at de nødvendige anlæg for forsyning av Kjeller flyveplads med vand fra Lillestrøms vandverk utføres, og at der hertil bevilges paa det ekstraordinære statsbudget for terminen 1918-1919 kr. 100.000,00.

[[Bilde:Dietrich - Army version 1905.PNG|thumb|200px|Den første lastebilen var av samme merke som denne Dietrich Army version fra 1905.]]
== Lastebilanskaffelse ==
Det hører med å se litt på det rullende materiellet på bakken. For midler som ble stilt til rådighet av den omfattende landsinnsamlingen til flyplassen ble det tidlig kjøpt inn en lastebil av merket Lorraine-Dietrich. Kjøpet ble begrunnet slik:
”Verkstedautomobilen mener generalstaben er helt paakrævet, idet denne ved at følge flyvegruppen kan sætte sidstnævnte i stand til at foreta mindre reparationer i tilfælde av uheld og bræk, hvorved man undgaar at fragte en maskine helt til hovedstationen.”
Det var et paradoks at vektrestriksjoner på den tiden ikke tillot lastebiler å benytte Skedsmos veinett.

== Kilder ==
* Stortingsreferatene.

{{Mal: Kjellerhistorien}}
[[Kategori:Kjellerhistorien]]
[[Kategori:Kjeller flyplass]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori:Lillestrøm]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2021 kl. 05:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kjeller flom flyfoto 1934.PNG\|thumb\|400px\|Kjeller flyplass støtte på problemer både med vannforsyning og flomvann. Her fra flommen 1934.]]		[[Bilde:Kjeller flom flyfoto 1934.PNG\|thumb\|400px\|Kjeller flyplass støtte på problemer både med vannforsyning og flomvann. Her fra flommen 1934. Foto: Forsvaret.]]
	[[Bilde:Kjeller og Lillestrøm Torvmose.png\|thumb\|200px\|Denne enkle kartskissen fra 1920 illustrerer det markante bekkedraget som krysset flyplassområdet.]]		[[Bilde:Kjeller og Lillestrøm Torvmose.png\|thumb\|200px\|Denne enkle kartskissen fra 1920 illustrerer det markante bekkedraget som krysset flyplassområdet.]]
	'''Vannforsyningen til Kjeller flyplass''' ble ikke berørt da [[Stortinget]] i [[1912]] vedtok etableringen av [[Kjeller flyplass]]. Flere viktige forhold ble forbigått i stillhet eller glemt. Først i 1918 måtte Stortinget nokså motvillig behandle en sak om vannforsyning til flyplasen.		'''Vannforsyningen til Kjeller flyplass''' ble ikke berørt da Stortinget i 1912 vedtok etableringen av [[Kjeller flyplass]]. Flere viktige forhold ble forbigått i stillhet eller glemt. Først i 1918 måtte Stortinget nokså motvillig behandle en sak om vannforsyning til flyplasen.

	== Sak nr. 73 om ~~”Vandanlæg~~ paa Kjeller ~~flyveplads”~~ i Stortinget 21. mars 1918 ==		== Sak nr. 73 om «Vandanlæg paa Kjeller flyveplads» i Stortinget 21. mars 1918 ==
	Den meget pågående representanten Ole Martin Gausdal ba straks om ordet da ordskiftet begynte.		Den meget pågående representanten Ole Martin Gausdal ba straks om ordet da ordskiftet begynte.

	~~”Jeg~~ er under denne saks behandling nødt til at gjøre Stortinget oppmerksom paa et forhold, hvor jeg synes Stortinget har al grund til at ta affære. Da denne sak var under behandling i komiteen, forlangte jeg fra forsvarsdepartementet at faa overlevert alle sakens dokumenter, som angikk kjøp og leie av hele eller delvise parceller av Kjeller flyveplads. ….. Men det staar klart for min hukommelse, at det gjentagende i begyndelsen blev reist tvil om vandforholdene på Kjeller flyveplads, og vi vet at Kjeller flyveplads, som jeg har anført i mit særvotum i indstillingen, er paatvunget Stortinget, uten at det har været spurt om det, idet administrasjonen har handlet paa egne vegne uten at forelegge saken for denne forsamling.” – Hvorpå han fremmet et utsettelsesforslag.		«Jeg er under denne saks behandling nødt til at gjøre Stortinget oppmerksom paa et forhold, hvor jeg synes Stortinget har al grund til at ta affære. Da denne sak var under behandling i komiteen, forlangte jeg fra forsvarsdepartementet at faa overlevert alle sakens dokumenter, som angikk kjøp og leie av hele eller delvise parceller av Kjeller flyveplads. [...] Men det staar klart for min hukommelse, at det gjentagende i begyndelsen blev reist tvil om vandforholdene på Kjeller flyveplads, og vi vet at Kjeller flyveplads, som jeg har anført i mit særvotum i indstillingen, er paatvunget Stortinget, uten at det har været spurt om det, idet administrasjonen har handlet paa egne vegne uten at forelegge saken for denne forsamling.» – Hvorpå han fremmet et utsettelsesforslag.

	== Sak nr 73 ble tatt opp til votering 20. april samme år. ==		== Sak nr 73 ble tatt opp til votering 20. april samme år. ==
	Under debatten sa Gausdal bl. a. dette:		Under debatten sa Gausdal bl. a. dette:
	”…. erhvervelsen av Kjeller som flyveplads er en stor feil. Jo mer forholdene utvikles der oppe, desto mer klart blir det, at kjøpet av Kjeller som flyveplads er en feil, og at man ikke kan opnaa det, man har ventet av den plads. …..Imidlertid er det ikke bare vandforsyningen der oppe som er en vanskelig ting at løse, men plassen er heller ikke av den beskaffenhet, at den tilfredsstiller de fordringer, som utviklingen av et flyvevæsen maa kreve. Jeg skal peke paa enkelte ting. Den lille slette man hadde til at begynde med kunde tjene sit formaal saalænge landet ikke eiet mer end 1 eller 2 flyvemaskine, og der ikke var mer end 1 eller 2 flyvere, som skulde øve sig nu og da, men hvis flyvevæsenet skal kunde utvikle sig tilfredsstillende – og det militære flyvevæsen vil kanske komme til at danne grundlaget for et flyvevæsen, som i fremtiden skal tjene landets kommunikationer som grundlag – sa er pladsen ikke engang tjenlig som flyveplads. For det første er den for liten. Det areal, som staten har sikret sig, er ca. 700 maal. Men størsteparten av dette areal maa paakostes betydelige summer til drænering, planering osv, hvis det skal bli tjenlig som øvelsesplads.		«[...] erhvervelsen av Kjeller som flyveplads er en stor feil. Jo mer forholdene utvikles der oppe, desto mer klart blir det, at kjøpet av Kjeller som flyveplads er en feil, og at man ikke kan opnaa det, man har ventet av den plads. [...] Imidlertid er det ikke bare vandforsyningen der oppe som er en vanskelig ting at løse, men plassen er heller ikke av den beskaffenhet, at den tilfredsstiller de fordringer, som utviklingen av et flyvevæsen maa kreve. Jeg skal peke paa enkelte ting. Den lille slette man hadde til at begynde med kunde tjene sit formaal saalænge landet ikke eiet mer end 1 eller 2 flyvemaskine, og der ikke var mer end 1 eller 2 flyvere, som skulde øve sig nu og da, men hvis flyvevæsenet skal kunde utvikle sig tilfredsstillende – og det militære flyvevæsen vil kanske komme til at danne grundlaget for et flyvevæsen, som i fremtiden skal tjene landets kommunikationer som grundlag – sa er pladsen ikke engang tjenlig som flyveplads. For det første er den for liten. Det areal, som staten har sikret sig, er ca. 700 maal. Men størsteparten av dette areal maa paakostes betydelige summer til drænering, planering osv, hvis det skal bli tjenlig som øvelsesplads.
	Men der er endnu andre mangler. Flyvepladsen paa Kjeller ligger saa lavt i terrænget, at vand fra Øieren og tilstøtende elver saa at si har gjennomsyret hele jordbunden, saa det er i grunden en myr altsammen, hvilket har tilfølge, at der over Kjeller flyveplads, specielt da om morgenen fr kl 4 og utover til henimot middag, ligger taake over pladsen, og ingenting vil være verre end taake over flyveplads.”		Men der er endnu andre mangler. Flyvepladsen paa Kjeller ligger saa lavt i terrænget, at vand fra Øieren og tilstøtende elver saa at si har gjennomsyret hele jordbunden, saa det er i grunden en myr altsammen, hvilket har tilfølge, at der over Kjeller flyveplads, specielt da om morgenen fr kl 4 og utover til henimot middag, ligger taake over pladsen, og ingenting vil være verre end taake over flyveplads.»

	Etter en meget lang debatt endte det med at komiteens innstilling ble vedtatt mot 15 stemmer. Innstillingens ordlyd var slik:		Etter en meget lang debatt endte det med at komiteens innstilling ble vedtatt mot 15 stemmer. Innstillingens ordlyd var slik:
	~~”Stortinget~~ samtykker i, at de nødvendige anlæg for forsyning av Kjeller flyveplads med vand fra Lillestrøms vandverk utføres, og at der hertil bevilges paa det ekstraordinære statsbudget for terminen 1918-1919 kr. 100.000,00.		«Stortinget samtykker i, at de nødvendige anlæg for forsyning av Kjeller flyveplads med vand fra Lillestrøms vandverk utføres, og at der hertil bevilges paa det ekstraordinære statsbudget for terminen 1918-1919 kr. 100.000,00.»

	[[Bilde:Dietrich - Army version 1905.PNG\|thumb\|200px\|Den første lastebilen var av samme merke som denne Dietrich Army version fra 1905.]]		[[Bilde:Dietrich - Army version 1905.PNG\|thumb\|200px\|Den første lastebilen var av samme merke som denne Dietrich Army version fra 1905. Foto: Ukjent fotograf.]]
	== Lastebilanskaffelse ==		== Lastebilanskaffelse ==
	Det hører med å se litt på det rullende materiellet på bakken. For midler som ble stilt til rådighet av den omfattende landsinnsamlingen til flyplassen ble det tidlig kjøpt inn en lastebil av merket Lorraine-Dietrich. Kjøpet ble begrunnet slik:		Det hører med å se litt på det rullende materiellet på bakken. For midler som ble stilt til rådighet av den omfattende landsinnsamlingen til flyplassen ble det tidlig kjøpt inn en lastebil av merket Lorraine-Dietrich. Kjøpet ble begrunnet slik:
	~~”Verkstedautomobilen~~ mener generalstaben er helt paakrævet, idet denne ved at følge flyvegruppen kan sætte sidstnævnte i stand til at foreta mindre reparationer i tilfælde av uheld og bræk, hvorved man undgaar at fragte en maskine helt til hovedstationen.”		«Verkstedautomobilen mener generalstaben er helt paakrævet, idet denne ved at følge flyvegruppen kan sætte sidstnævnte i stand til at foreta mindre reparationer i tilfælde av uheld og bræk, hvorved man undgaar at fragte en maskine helt til hovedstationen.»
	Det var et paradoks at vektrestriksjoner på den tiden ikke tillot lastebiler å benytte Skedsmos veinett.		Det var et paradoks at vektrestriksjoner på den tiden ikke tillot lastebiler å benytte Skedsmos veinett.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~Stortingsreferatene~~.		* Stortingsreferat av 21. mars og 20. april 1918.