Vardø Tamil Sangam - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-04-24T13:11:58Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 13:11
Linje 38:		Linje 38:
	*{{Umapalan 2016}}		*{{Umapalan 2016}}

	[[Kategori:~~Foreninger~~]]		[[Kategori:Tamilske foreninger]]
	[[Kategori:Etableringer i 1991]]		[[Kategori:Etableringer i 1991]]
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]

Ola Alsvik: Korrektur

2022-04-27T09:34:08Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2022 kl. 09:34
Linje 25:		Linje 25:
	== Tamilene flytter ==		== Tamilene flytter ==

	Annen halvdel av 1990-åra var en krisetid for fiskeriindustrien, preget av stadig redusert lønnsomhet og sviktende tilgang på råstoff. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 ble antall bedrifter i Finnmark redusert fra 19 til 8, og antall sysselsatt i filetindustrien gikk i samme periode ned fra 1923 personer til 641.<ref>Bendiksen 2009: s. 7f.</ref> Tamilenes ensidige sysselsetting i fiskeribedriftene i Vardø, gjorde dem særlig utsatt i denne situasjonen. Og i løpet av noen få år ble antall norsk-tamiler i byen redusert fra ca. 300 til omtrent 50.<ref>Bersvendsen 2002: s. 37.</ref> Migrasjonsbølgen gjorde at det ble vanskelig å opprettholde det rike, interne og nettverkspregede organisasjonslivet som tamilene hadde bygd opp siden begynnelsen av 90-åra. Vardø Tamil Sangam ble praksis nedlagt på noen år etter årtusenskiftet.		Annen halvdel av 1990-åra var en krisetid for fiskeriindustrien, preget av stadig redusert lønnsomhet og sviktende tilgang på råstoff. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 ble antall bedrifter i Finnmark redusert fra 19 til 8, og antall sysselsatt i filetindustrien gikk i samme periode ned fra 1923 personer til 641.<ref>Bendiksen 2009: s. 7f.</ref> Tamilenes ensidige sysselsetting i fiskeribedriftene i Vardø, gjorde dem særlig utsatt i denne situasjonen. Og i løpet av noen få år ble antall norsk-tamiler i byen redusert fra ca. 300 til omtrent 50.<ref>Bersvendsen 2002: s. 37.</ref> Migrasjonsbølgen gjorde at det ble vanskelig å opprettholde det rike, interne og nettverkspregede organisasjonslivet som tamilene hadde bygd opp siden begynnelsen av 90-åra. Vardø Tamil Sangam ble praksis nedlagt noen år etter årtusenskiftet.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Marianne Wiig: kat.

2021-06-21T12:26:57Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 12:26
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	~~[[Kategori:Sri Lanka]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1991]]		[[Kategori:Etableringer i 1991]]
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]

Ola Alsvik: Lagt inn kilde

2021-01-11T12:12:39Z

Lagt inn kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2021 kl. 12:12
Linje 36:		Linje 36:
	*Bersvendsen, Hilde Skjerven: Vardø-tamilene. ''Ottar''. Populærvitenskapelig tidsskrift for Tromsø museum. Tromsø: Tromsø museum. 2002.		*Bersvendsen, Hilde Skjerven: Vardø-tamilene. ''Ottar''. Populærvitenskapelig tidsskrift for Tromsø museum. Tromsø: Tromsø museum. 2002.
	*Fuglerud, Øivind: ''Life on the outside. The Tamil Diaspora and Long Distance Nationalism''. London, Ann Arbor MI: Pluto Press. 1999.		*Fuglerud, Øivind: ''Life on the outside. The Tamil Diaspora and Long Distance Nationalism''. London, Ann Arbor MI: Pluto Press. 1999.
			*{{Umapalan 2016}}

	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]

Olve Utne: {{bm}}

2020-12-24T16:41:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2020 kl. 16:41
Linje 44:		Linje 44:

	{{Tamiler i Norge2}}		{{Tamiler i Norge2}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: mal2

2020-12-07T12:40:36Z

mal2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 12:40
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]

	{{Tamiler i ~~Norge~~}}		{{Tamiler i Norge2}}

Marianne Wiig: overskriftsnivå

2020-12-07T12:39:20Z

overskriftsnivå

Ola Alsvik: Korr.

2020-10-06T11:46:28Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 11:46
Linje 20:		Linje 20:

	=== Tamilene flytter ===		=== Tamilene flytter ===
	Annen halvdel av 1990-åra var en krisetid for fiskeriindustrien, preget av stadig redusert lønnsomhet og sviktende tilgang på råstoff. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 ble antall bedrifter i Finnmark redusert fra 19 til 8, og antall sysselsatt i filetindustrien gikk i samme periode ned fra 1923 personer til 641.<ref>Bendiksen 2009: s. 7f.</ref> Tamilenes ensidige sysselsetting i fiskeribedriftene i Vardø, gjorde dem særlig utsatt i denne situasjonen. Og i løpet av noen få år ble antall norsk-tamiler i byen redusert fra ca. 300 til omtrent 50.<ref>Bersvendsen 2002: s. 37.</ref> Migrasjonsbølgen gjorde at det ble vanskelig å opprettholde det rike, interne og nettverkspregede organisasjonslivet som tamilene hadde bygd opp siden begynnelsen av 90-åra. Vardø Tamil Sangam ble praksis nedlagt på noen år etter ~~årtusenskriftet~~.		Annen halvdel av 1990-åra var en krisetid for fiskeriindustrien, preget av stadig redusert lønnsomhet og sviktende tilgang på råstoff. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 ble antall bedrifter i Finnmark redusert fra 19 til 8, og antall sysselsatt i filetindustrien gikk i samme periode ned fra 1923 personer til 641.<ref>Bendiksen 2009: s. 7f.</ref> Tamilenes ensidige sysselsetting i fiskeribedriftene i Vardø, gjorde dem særlig utsatt i denne situasjonen. Og i løpet av noen få år ble antall norsk-tamiler i byen redusert fra ca. 300 til omtrent 50.<ref>Bersvendsen 2002: s. 37.</ref> Migrasjonsbølgen gjorde at det ble vanskelig å opprettholde det rike, interne og nettverkspregede organisasjonslivet som tamilene hadde bygd opp siden begynnelsen av 90-åra. Vardø Tamil Sangam ble praksis nedlagt på noen år etter årtusenskiftet.

	=== Referanser ===		=== Referanser ===

Ola Alsvik: Korrektur

2020-10-06T09:15:35Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 09:15
Linje 20:		Linje 20:

	=== Tamilene flytter ===		=== Tamilene flytter ===
	Annen halvdel av 1990-åra var en krisetid for fiskeriindustrien, preget av stadig redusert lønnsomhet og sviktende tilgang på råstoff. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 ble antall bedrifter i Finnmark redusert fra 19 til 8, og antall sysselsatt i filetindustrien gikk i samme periode ned fra ~~over~~ 1923 personer til ~~omkring~~ 641.<ref>Bendiksen 2009: s. 7f.</ref> Tamilenes ensidige sysselsetting i fiskeribedriftene i Vardø, gjorde dem særlig utsatt i denne situasjonen. Og i løpet av noen få år ble antall norsk-tamiler i byen redusert fra ca. 300 til omtrent 50.<ref>Bersvendsen 2002: s. 37.</ref> Migrasjonsbølgen gjorde at det ble vanskelig å opprettholde det rike, interne og nettverkspregede organisasjonslivet som tamilene hadde bygd opp siden begynnelsen av 90-åra. Vardø Tamil Sangam ble praksis nedlagt på noen år etter årtusenskriftet.		Annen halvdel av 1990-åra var en krisetid for fiskeriindustrien, preget av stadig redusert lønnsomhet og sviktende tilgang på råstoff. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 ble antall bedrifter i Finnmark redusert fra 19 til 8, og antall sysselsatt i filetindustrien gikk i samme periode ned fra 1923 personer til 641.<ref>Bendiksen 2009: s. 7f.</ref> Tamilenes ensidige sysselsetting i fiskeribedriftene i Vardø, gjorde dem særlig utsatt i denne situasjonen. Og i løpet av noen få år ble antall norsk-tamiler i byen redusert fra ca. 300 til omtrent 50.<ref>Bersvendsen 2002: s. 37.</ref> Migrasjonsbølgen gjorde at det ble vanskelig å opprettholde det rike, interne og nettverkspregede organisasjonslivet som tamilene hadde bygd opp siden begynnelsen av 90-åra. Vardø Tamil Sangam ble praksis nedlagt på noen år etter årtusenskriftet.

	=== Referanser ===		=== Referanser ===

Ola Alsvik: Redigering, korr.

2020-10-06T09:11:59Z

Redigering, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 09:11
Linje 22:		Linje 22:
	Annen halvdel av 1990-åra var en krisetid for fiskeriindustrien, preget av stadig redusert lønnsomhet og sviktende tilgang på råstoff. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 ble antall bedrifter i Finnmark redusert fra 19 til 8, og antall sysselsatt i filetindustrien gikk i samme periode ned fra over 1923 personer til omkring 641.<ref>Bendiksen 2009: s. 7f.</ref> Tamilenes ensidige sysselsetting i fiskeribedriftene i Vardø, gjorde dem særlig utsatt i denne situasjonen. Og i løpet av noen få år ble antall norsk-tamiler i byen redusert fra ca. 300 til omtrent 50.<ref>Bersvendsen 2002: s. 37.</ref> Migrasjonsbølgen gjorde at det ble vanskelig å opprettholde det rike, interne og nettverkspregede organisasjonslivet som tamilene hadde bygd opp siden begynnelsen av 90-åra. Vardø Tamil Sangam ble praksis nedlagt på noen år etter årtusenskriftet.		Annen halvdel av 1990-åra var en krisetid for fiskeriindustrien, preget av stadig redusert lønnsomhet og sviktende tilgang på råstoff. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 ble antall bedrifter i Finnmark redusert fra 19 til 8, og antall sysselsatt i filetindustrien gikk i samme periode ned fra over 1923 personer til omkring 641.<ref>Bendiksen 2009: s. 7f.</ref> Tamilenes ensidige sysselsetting i fiskeribedriftene i Vardø, gjorde dem særlig utsatt i denne situasjonen. Og i løpet av noen få år ble antall norsk-tamiler i byen redusert fra ca. 300 til omtrent 50.<ref>Bersvendsen 2002: s. 37.</ref> Migrasjonsbølgen gjorde at det ble vanskelig å opprettholde det rike, interne og nettverkspregede organisasjonslivet som tamilene hadde bygd opp siden begynnelsen av 90-åra. Vardø Tamil Sangam ble praksis nedlagt på noen år etter årtusenskriftet.

	Referanser		=== Referanser ===
	<references/>		<references/>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vardø Tamil Sangam''' var en velferdsorganisasjon for tamiler i [[Vardø]] kommune. Organisasjonen ble opprettet i 1991 og utviklet i løpet av 1990-åra et bredt aktivitetsspekter, som blant annet inkluderte skole for tamilske barn og en rekke idretts- og kulturaktiviteter. På begynnelsen av 2000-tallet kulminerte aktiviteten og ble etter hvert sterkt redusert, som følge av at de fleste tamilene flyttet fra byen.		'''Vardø Tamil Sangam''' var en velferdsorganisasjon for tamiler i [[Vardø]] kommune. Organisasjonen ble opprettet i 1991 og utviklet i løpet av 1990-åra et bredt aktivitetsspekter, som blant annet inkluderte skole for tamilske barn og en rekke idretts- og kulturaktiviteter. På begynnelsen av 2000-tallet kulminerte aktiviteten og ble etter hvert sterkt redusert, som følge av at de fleste tamilene flyttet fra byen.

	=== Tamiler i Vardøs fiskeindustri ===		== Tamiler i Vardøs fiskeindustri ==

	De første tamilene kom til Vardø i 1986. Ifølge sosialantropologen [[Hilde Skjerven Bersvendsen]] var pionerene «6 unge menn som umiddelbart etter ankomst begynte å arbeide i fiskeindustrien». I løpet av 1990-åra skjedde en kraftig vekst, og på slutten av tiåret var det omkring 300 tamiler i byen. Mange av dem var barnefamilier. De fleste fikk arbeid i fiskeindustrien, først og fremst i filethallen, som var et særlig krevende arbeid, og et arbeid som også var sosialt stigmatiserende og ble beskrevet som «kvinnfolkarbeid». Begge deler gjorde det vanskelig å rekruttere norsk arbeidskraft til filethallen. Tamilene hadde imidlertid ingen fordommer mot filetarbeidet, og de var dessuten betydelig mer produktive enn sine norske kolleger, ifølge arbeidsgiverne: Mens en norsk arbeider i gjennomsnitt var i stand til å filetere 3-400 kilo fisk i løpet av en arbeidsdag, greide en tamil å gjøre unna nesten ett tonn fisk – «and afterwards might ask to work overtime», forteller [[Øivind Fuglerud]].<ref>Fuglerud 1999: s. 96.</ref> De tamilske flyktningene var dermed ettertraktet arbeidskraft, noe som representerte et avgjort integreringsfortrinn.		De første tamilene kom til Vardø i 1986. Ifølge sosialantropologen [[Hilde Skjerven Bersvendsen]] var pionerene «6 unge menn som umiddelbart etter ankomst begynte å arbeide i fiskeindustrien». I løpet av 1990-åra skjedde en kraftig vekst, og på slutten av tiåret var det omkring 300 tamiler i byen. Mange av dem var barnefamilier. De fleste fikk arbeid i fiskeindustrien, først og fremst i filethallen, som var et særlig krevende arbeid, og et arbeid som også var sosialt stigmatiserende og ble beskrevet som «kvinnfolkarbeid». Begge deler gjorde det vanskelig å rekruttere norsk arbeidskraft til filethallen. Tamilene hadde imidlertid ingen fordommer mot filetarbeidet, og de var dessuten betydelig mer produktive enn sine norske kolleger, ifølge arbeidsgiverne: Mens en norsk arbeider i gjennomsnitt var i stand til å filetere 3-400 kilo fisk i løpet av en arbeidsdag, greide en tamil å gjøre unna nesten ett tonn fisk – «and afterwards might ask to work overtime», forteller [[Øivind Fuglerud]].<ref>Fuglerud 1999: s. 96.</ref> De tamilske flyktningene var dermed ettertraktet arbeidskraft, noe som representerte et avgjort integreringsfortrinn.

	=== På fritida: Skole, idrett og kafé ===		== På fritida: Skole, idrett og kafé ==

	Fra Tamil Eelam – det tamilske hjemlandet på [[Sri Lanka]] – hadde de også med seg en tradisjon for å etablere frivillige organisasjoner, ikke minst sosiale velferdsorganisasjoner, noe som også kunne fungere som et integreringsinstrument i det norske samfunn. Vardø Tamil Sangam ble opprettet i 1991, som nevnt, og markerte seg fra begynnelsen med stor aktivitet på to områder, skole og idrett. Allerede i 1992 opprettet foreningen en tamilsk kulturskole, som særlig konsentrerte seg om morsmålsundervisning og opplæring i tamilsk musikk og dans. Barna opptrådte både i forbindelse med interne, tamilske begivenheter og overfor et større lokalt, norsk publikum. Vardø Tamil Sangam etablerte omtrent på samme tid volleyball- og fotballag for tamilske ungdommer. Lagene deltok i turneringer mot andre tamilske lag fra andre steder langs finnmarkskysten. Ved siden av disse regelmessige aktivitetene organiserte foreningen en rekke arrangementer i forbindelse med tamilske høytidsdager, siden 1994 har Vardø Tamil Sangam markert Maaveerar Naal (De falnes dag). Dessuten medvirket den ved feiringen av bryllup og fødselsdager. Et viktig kontaktskapende tiltak overfor det norske samfunn var en kafé som serverte tamilsk mat (visstnok tilpasset norske ganer) til en rimelig pris.<ref>Bersvendsen 2002: s. 35.</ref>		Fra Tamil Eelam – det tamilske hjemlandet på [[Sri Lanka]] – hadde de også med seg en tradisjon for å etablere frivillige organisasjoner, ikke minst sosiale velferdsorganisasjoner, noe som også kunne fungere som et integreringsinstrument i det norske samfunn. Vardø Tamil Sangam ble opprettet i 1991, som nevnt, og markerte seg fra begynnelsen med stor aktivitet på to områder, skole og idrett. Allerede i 1992 opprettet foreningen en tamilsk kulturskole, som særlig konsentrerte seg om morsmålsundervisning og opplæring i tamilsk musikk og dans. Barna opptrådte både i forbindelse med interne, tamilske begivenheter og overfor et større lokalt, norsk publikum. Vardø Tamil Sangam etablerte omtrent på samme tid volleyball- og fotballag for tamilske ungdommer. Lagene deltok i turneringer mot andre tamilske lag fra andre steder langs finnmarkskysten. Ved siden av disse regelmessige aktivitetene organiserte foreningen en rekke arrangementer i forbindelse med tamilske høytidsdager, siden 1994 har Vardø Tamil Sangam markert Maaveerar Naal (De falnes dag). Dessuten medvirket den ved feiringen av bryllup og fødselsdager. Et viktig kontaktskapende tiltak overfor det norske samfunn var en kafé som serverte tamilsk mat (visstnok tilpasset norske ganer) til en rimelig pris.<ref>Bersvendsen 2002: s. 35.</ref>

	=== Lokalpolitisk engasjement ===		== Lokalpolitisk engasjement ==

	På slutten av 1990-åra utgjorde norsk-tamilene i Vardø omtrent 10 prosent av befolkningen i byen, og fra ulike politiske partier ble det tatt initiativer til å gi tamilene posisjoner i lokalpolitiske organer. Kommunens ordfører [[Rolf E. Mortensen]] har sagt at uten den tamilske arbeidskraften som kommunen ble tilført, ville fiskeriindustrien hatt store bemannings- og produksjonsproblemer. I 1998 stilte to tamiler til kommunevalg. [[Kuberan Thurairajah]] ble innvalgt på listen til Vardø SV, og ble nestleder i Komité for pleie, omsorg, helse og sosial. [[Sivayogam Sivanesan]] ble innvalgt fra Vardø KrF til Komité for teknisk, næring, plan og kultur.		På slutten av 1990-åra utgjorde norsk-tamilene i Vardø omtrent 10 prosent av befolkningen i byen, og fra ulike politiske partier ble det tatt initiativer til å gi tamilene posisjoner i lokalpolitiske organer. Kommunens ordfører [[Rolf E. Mortensen]] har sagt at uten den tamilske arbeidskraften som kommunen ble tilført, ville fiskeriindustrien hatt store bemannings- og produksjonsproblemer. I 1998 stilte to tamiler til kommunevalg. [[Kuberan Thurairajah]] ble innvalgt på listen til Vardø SV, og ble nestleder i Komité for pleie, omsorg, helse og sosial. [[Sivayogam Sivanesan]] ble innvalgt fra Vardø KrF til Komité for teknisk, næring, plan og kultur.

	=== Tamiler og andre finnmarkinger ===		== Tamiler og andre finnmarkinger ==

	Relasjonen mellom tamilene og resten av det norske samfunnet i Vardø kan beskrives som ambivalent. På den ene siden var den tamilske minoriteten kjennetegnet av høy deltakelse i arbeidslivet og skolesystemet, og de organiserte egne velferds- og kulturtilbud, som gjorde at presset på kommunale velferdsordninger var relativt lite. Fra lokale bedriftseiere og kommunale myndigheters side var forholdet til tamilene tvers gjennom positivt. Dette var del av et større og landsdekkende mønster. Tamilene ble beskrevet som «superinnvandrere» av offentlige instanser. Samtidig innebar de sterke selvhjelpsholdningene og de tette nettverkene tamilene imellom, at kontakten med befolkningen for øvrig var relativt liten. Hilde Skjerven Bersvendsen oppsummerte forholden i Vardø på denne måten:		Relasjonen mellom tamilene og resten av det norske samfunnet i Vardø kan beskrives som ambivalent. På den ene siden var den tamilske minoriteten kjennetegnet av høy deltakelse i arbeidslivet og skolesystemet, og de organiserte egne velferds- og kulturtilbud, som gjorde at presset på kommunale velferdsordninger var relativt lite. Fra lokale bedriftseiere og kommunale myndigheters side var forholdet til tamilene tvers gjennom positivt. Dette var del av et større og landsdekkende mønster. Tamilene ble beskrevet som «superinnvandrere» av offentlige instanser. Samtidig innebar de sterke selvhjelpsholdningene og de tette nettverkene tamilene imellom, at kontakten med befolkningen for øvrig var relativt liten. Hilde Skjerven Bersvendsen oppsummerte forholden i Vardø på denne måten:

Linje 19:		Linje 23:
	{{sitat\|Det e ingen som prate stygt om tamilan. Vi prate ikke om dæm i det hele tatt.<ref>Bersvendsen 2002: s. 36.</ref>}}		{{sitat\|Det e ingen som prate stygt om tamilan. Vi prate ikke om dæm i det hele tatt.<ref>Bersvendsen 2002: s. 36.</ref>}}

	=== Tamilene flytter ===		== Tamilene flytter ==

	Annen halvdel av 1990-åra var en krisetid for fiskeriindustrien, preget av stadig redusert lønnsomhet og sviktende tilgang på råstoff. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 ble antall bedrifter i Finnmark redusert fra 19 til 8, og antall sysselsatt i filetindustrien gikk i samme periode ned fra 1923 personer til 641.<ref>Bendiksen 2009: s. 7f.</ref> Tamilenes ensidige sysselsetting i fiskeribedriftene i Vardø, gjorde dem særlig utsatt i denne situasjonen. Og i løpet av noen få år ble antall norsk-tamiler i byen redusert fra ca. 300 til omtrent 50.<ref>Bersvendsen 2002: s. 37.</ref> Migrasjonsbølgen gjorde at det ble vanskelig å opprettholde det rike, interne og nettverkspregede organisasjonslivet som tamilene hadde bygd opp siden begynnelsen av 90-åra. Vardø Tamil Sangam ble praksis nedlagt på noen år etter årtusenskiftet.		Annen halvdel av 1990-åra var en krisetid for fiskeriindustrien, preget av stadig redusert lønnsomhet og sviktende tilgang på råstoff. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 ble antall bedrifter i Finnmark redusert fra 19 til 8, og antall sysselsatt i filetindustrien gikk i samme periode ned fra 1923 personer til 641.<ref>Bendiksen 2009: s. 7f.</ref> Tamilenes ensidige sysselsetting i fiskeribedriftene i Vardø, gjorde dem særlig utsatt i denne situasjonen. Og i løpet av noen få år ble antall norsk-tamiler i byen redusert fra ca. 300 til omtrent 50.<ref>Bersvendsen 2002: s. 37.</ref> Migrasjonsbølgen gjorde at det ble vanskelig å opprettholde det rike, interne og nettverkspregede organisasjonslivet som tamilene hadde bygd opp siden begynnelsen av 90-åra. Vardø Tamil Sangam ble praksis nedlagt på noen år etter årtusenskiftet.

	=== Referanser ===		== Referanser ==

	<references/>		<references/>

	=== Litteratur ===		== Litteratur ==

	*Bendiksen, Bjørn Inge: Fiskeindustrien i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Endringer i struktur, sysselsetting og produksjon. Nofima. Rapport 10/2009.		*Bendiksen, Bjørn Inge: Fiskeindustrien i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Endringer i struktur, sysselsetting og produksjon. Nofima. Rapport 10/2009.
	*Bersvendsen, Hilde Skjerven: Vardø-tamilene. ''Ottar''. Populærvitenskapelig tidsskrift for Tromsø museum. Tromsø: Tromsø museum. 2002.		*Bersvendsen, Hilde Skjerven: Vardø-tamilene. ''Ottar''. Populærvitenskapelig tidsskrift for Tromsø museum. Tromsø: Tromsø museum. 2002.