Vardøhus festning - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 14. des. 2021 kl. 00:50

2021-12-14T00:50:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 00:50
Linje 10:		Linje 10:
	Den [[9. november]] [[1940]] ble kommandanten arrestert. Festningen hadde da hatt det norske flagget oppe hele tiden etter kapitulasjonen [[10. juni]]. Ved et tilfelle, den [[4. juni]], ble den angrepet av et tysk fly, som ble skadet av ildgivning fra festningen. Det var således den siste festningen som måtte stryke flagget for okkupasjonsmakten. Tyskerne tok den senere i bruk som forlegning for kystbatterier på [[Vårberget batteri\|Vårberget]] og [[Skagen batteri\|Skagen]]. Da tyskerne evakuerte området etter den russiske bombingen av Vardø [[23. august]] [[1944]] ble Skagen og Vårberget batterier ødelagt, men de hadde ikke tid til å ødelegge festningen.		Den [[9. november]] [[1940]] ble kommandanten arrestert. Festningen hadde da hatt det norske flagget oppe hele tiden etter kapitulasjonen [[10. juni]]. Ved et tilfelle, den [[4. juni]], ble den angrepet av et tysk fly, som ble skadet av ildgivning fra festningen. Det var således den siste festningen som måtte stryke flagget for okkupasjonsmakten. Tyskerne tok den senere i bruk som forlegning for kystbatterier på [[Vårberget batteri\|Vårberget]] og [[Skagen batteri\|Skagen]]. Da tyskerne evakuerte området etter den russiske bombingen av Vardø [[23. august]] [[1944]] ble Skagen og Vårberget batterier ødelagt, men de hadde ikke tid til å ødelegge festningen.

	Fra [[1945]] til [[1947]] var [[rettsoppgjøret\|landsviktiltalte]] internert på festningen. Den fikk så igjen militær besetningen. Denne har hele tiden vært svært liten, en beordret kommandant og noen få menige. Per 2009 tilhører festningen [[~~Kysteksadren~~]], og har en besetning på kommandanten og fire menige.		Fra [[1945]] til [[1947]] var [[rettsoppgjøret\|landsviktiltalte]] internert på festningen. Den fikk så igjen militær besetningen. Denne har hele tiden vært svært liten, en beordret kommandant og noen få menige. Per 2009 tilhører festningen [[Kysteskadren]] og har en besetning på kommandanten og fire menige.

	På festningsområdet finner man Kongestokken, en eikestokk hvor flere norske konger har risset inn navnet sitt under besøk på Vardøhus.		På festningsområdet finner man Kongestokken, en eikestokk hvor flere norske konger har risset inn navnet sitt under besøk på Vardøhus.

PaulVIF på 21. aug. 2021 kl. 08:34

2021-08-21T08:34:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2021 kl. 08:34
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]
			[[Kategori:Varanger Museum]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T22:31:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 22:31
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad på 14. okt. 2019 kl. 09:22

2019-10-14T09:22:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vardøhus festning i Vardø sett fra lufteb.jpg\|Flyfoto av ~~festnningen~~ fra 2013\|Timo Noko}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vardøhus festning i Vardø sett fra lufteb.jpg\|Flyfoto av festningen fra 2013.\|Timo Noko}}
	'''[[Vardøhus festning]]''' er et festningsverk i [[Vardø]] i [[Finnmark]]. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under [[Håkon V Magnusson]], tidlig på [[1300-tallet]]. Dagens festning ble anlagt fra [[1734]] til [[1738]] for å markere [[Danmark-Norge]]s kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra. </onlyinclude>		'''[[Vardøhus festning]]''' er et festningsverk i [[Vardø]] i [[Finnmark]]. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under [[Håkon V Magnusson]], tidlig på [[1300-tallet]]. Dagens festning ble anlagt fra [[1734]] til [[1738]] for å markere [[Danmark-Norge]]s kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra. </onlyinclude>

PaulVIF på 30. sep. 2017 kl. 14:18

2017-09-30T14:18:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2017 kl. 14:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Vardøhus festning]]''' er et festningsverk i [[Vardø]] i [[Finnmark]]. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under [[Håkon V Magnusson]], tidlig på [[1300-tallet]]. Dagens festning ble anlagt fra [[1734]] til [[1738]] for å markere [[Danmark-Norge]]s kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Vardøhus festning i Vardø sett fra lufteb.jpg\|Flyfoto av festnningen fra 2013\|Timo Noko}}
			'''[[Vardøhus festning]]''' er et festningsverk i [[Vardø]] i [[Finnmark]]. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under [[Håkon V Magnusson]], tidlig på [[1300-tallet]]. Dagens festning ble anlagt fra [[1734]] til [[1738]] for å markere [[Danmark-Norge]]s kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Jansen Sundt]]. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra [[Bergens garnisonskompani]] og etterhvert også femti fra [[Trondhjemske garnisonskompani]]. Inne i [[skanse]]n ble det reist kommandantbolig, ''[[corps de garde]]'', proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. </onlyinclude> Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.		<onlyinclude>Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Jansen Sundt]]. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra [[Bergens garnisonskompani]] og etterhvert også femti fra [[Trondhjemske garnisonskompani]]. Inne i [[skanse]]n ble det reist kommandantbolig, ''[[corps de garde]]'', proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. </onlyinclude> Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.

Kallrustad: korr.

2014-01-24T15:01:55Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2014 kl. 15:01
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Jansen Sundt]]. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra [[Bergens garnisonskompani]] og etterhvert også femti fra [[Trondhjemske garnisonskompani]]. Inne i [[skanse]]n ble det reist kommandantbolig, ''[[corps de garde]]'', proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. </onlyinclude> Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.		<onlyinclude>Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Jansen Sundt]]. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra [[Bergens garnisonskompani]] og etterhvert også femti fra [[Trondhjemske garnisonskompani]]. Inne i [[skanse]]n ble det reist kommandantbolig, ''[[corps de garde]]'', proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. </onlyinclude> Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.

	<onlyinclude>De største ombyggingene skjedde under [[Napoleonskrigene]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. I [[1790-åra]] var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand. </onlyinclude> Ettersom man hadde en stabil situasjon i Norden ble den derfor nedlagt i [[1793]]. Men i årene som fulgte ble Finnmarkskysten utsatt for russiske herkinger, og i [[1800]] ble den tatt i bruk igjen. Murene hadde da begynt å rase ut, men man måtte prioritere bygningene. I [[1808]] ble festningen forsterket med [[Gullringneset batteri]], noe som betydde en kraftig forbedring av forsvarsevnen. I [[1809]] angrep britiske [[kaperfart\|kaperskip]] Finnmarkskysten, og [[Hammerfest]] ble plyndret]]. [[Vardø]] holdt på å lide samme skjebne, men da festningens batterier åpnet ild bøyde de av.		<onlyinclude>De største ombyggingene skjedde under [[Napoleonskrigene]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. I [[1790-åra]] var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand. </onlyinclude> Ettersom man hadde en stabil situasjon i Norden ble den derfor nedlagt i [[1793]]. Men i årene som fulgte ble Finnmarkskysten utsatt for russiske herkinger, og i [[1800]] ble den tatt i bruk igjen. Murene hadde da begynt å rase ut, men man måtte prioritere bygningene. I [[1808]] ble festningen forsterket med [[Gullringneset batteri]], noe som betydde en kraftig forbedring av forsvarsevnen. I [[1809]] angrep britiske [[kaperfart\|kaperskip]] Finnmarkskysten, og [[Hammerfest]] ble plyndret. [[Vardø]] holdt på å lide samme skjebne, men da festningens batterier åpnet ild bøyde de av.

	Da man kom inn på [[1900-tallet]] hadde artilleriet utviklet seg så sterkt at festningen praktisk talt ikke hadde noen betydning som forsvarsverk lenger. I tillegg var det en sterkt antimilitaristisk arbeiderbevegelse i Vardø som krevde nedleggelse av festningen. I [[1933]] ble den overført til Marinen og tatt ut av aktiv bruk. Den ble beholdt på militære hender, i reserve.		Da man kom inn på [[1900-tallet]] hadde artilleriet utviklet seg så sterkt at festningen praktisk talt ikke hadde noen betydning som forsvarsverk lenger. I tillegg var det en sterkt antimilitaristisk arbeiderbevegelse i Vardø som krevde nedleggelse av festningen. I [[1933]] ble den overført til Marinen og tatt ut av aktiv bruk. Den ble beholdt på militære hender, i reserve.

Olve Utne: utvalg & f1

2010-11-18T00:08:04Z

utvalg & f1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2010 kl. 00:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vardøhus festning''' er et festningsverk i [[Vardø]] i [[Finnmark]]. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under [[Håkon V Magnusson]], tidlig på [[1300-tallet]]. Dagens festning ble anlagt fra [[1734]] til [[1738]] for å markere [[Danmark-Norge]]s kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra.		<onlyinclude>'''[[Vardøhus festning]]''' er et festningsverk i [[Vardø]] i [[Finnmark]]. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under [[Håkon V Magnusson]], tidlig på [[1300-tallet]]. Dagens festning ble anlagt fra [[1734]] til [[1738]] for å markere [[Danmark-Norge]]s kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra. </onlyinclude>

	Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Jansen Sundt]]. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra [[Bergens garnisonskompani]] og etterhvert også femti fra [[Trondhjemske garnisonskompani]]. Inne i [[skanse]]n ble det reist kommandantbolig, ''[[corps de garde]]'', proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.		<onlyinclude>Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Jansen Sundt]]. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra [[Bergens garnisonskompani]] og etterhvert også femti fra [[Trondhjemske garnisonskompani]]. Inne i [[skanse]]n ble det reist kommandantbolig, ''[[corps de garde]]'', proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. </onlyinclude> Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.

	De største ombyggingene skjedde under [[Napoleonskrigene]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. I [[1790-åra]] var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand. Ettersom man hadde en stabil situasjon i Norden ble den derfor nedlagt i [[1793]]. Men i årene som fulgte ble Finnmarkskysten utsatt for russiske herkinger, og i [[1800]] ble den tatt i bruk igjen. Murene hadde da begynt å rase ut, men man måtte prioritere bygningene. I [[1808]] ble festningen forsterket med [[Gullringneset batteri]], noe som betydde en kraftig forbedring av forsvarsevnen. I [[1809]] angrep britiske [[kaperfart\|kaperskip]] Finnmarkskysten, og [[Hammerfest]] ble plyndret]]. [[Vardø]] holdt på å lide samme skjebne, men da festningens batterier åpnet ild bøyde de av.		<onlyinclude>De største ombyggingene skjedde under [[Napoleonskrigene]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. I [[1790-åra]] var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand. </onlyinclude> Ettersom man hadde en stabil situasjon i Norden ble den derfor nedlagt i [[1793]]. Men i årene som fulgte ble Finnmarkskysten utsatt for russiske herkinger, og i [[1800]] ble den tatt i bruk igjen. Murene hadde da begynt å rase ut, men man måtte prioritere bygningene. I [[1808]] ble festningen forsterket med [[Gullringneset batteri]], noe som betydde en kraftig forbedring av forsvarsevnen. I [[1809]] angrep britiske [[kaperfart\|kaperskip]] Finnmarkskysten, og [[Hammerfest]] ble plyndret]]. [[Vardø]] holdt på å lide samme skjebne, men da festningens batterier åpnet ild bøyde de av.

	Da man kom inn på [[1900-tallet]] hadde artilleriet utviklet seg så sterkt at festningen praktisk talt ikke hadde noen betydning som forsvarsverk lenger. I tillegg var det en sterkt antimilitaristisk arbeiderbevegelse i Vardø som krevde nedleggelse av festningen. I [[1933]] ble den overført til Marinen og tatt ut av aktiv bruk. Den ble beholdt på militære hender, i reserve.		Da man kom inn på [[1900-tallet]] hadde artilleriet utviklet seg så sterkt at festningen praktisk talt ikke hadde noen betydning som forsvarsverk lenger. I tillegg var det en sterkt antimilitaristisk arbeiderbevegelse i Vardø som krevde nedleggelse av festningen. I [[1933]] ble den overført til Marinen og tatt ut av aktiv bruk. Den ble beholdt på militære hender, i reserve.
Linje 22:		Linje 22:
	*Verneplan for Vardøhus festning, Nasjonale Festningsverk[http://www.verneplaner.no/?f=vardohus&id=106704&a=2]		*Verneplan for Vardøhus festning, Nasjonale Festningsverk[http://www.verneplaner.no/?f=vardohus&id=106704&a=2]

			{{f1}}
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]

Ida Tolgensbakk: Lenking og pirk.

2010-02-08T09:59:38Z

Lenking og pirk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2010 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vardøhus festning''' er et festningsverk i [[Vardø]] i [[Finnmark]]. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under [[Håkon V Magnusson]], tidlig på [[1300-tallet]]. Dagens festning ble anlagt fra [[1734]] til [[1738]] for å markere [[Danmark-Norge]]s kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra.		'''Vardøhus festning''' er et festningsverk i [[Vardø]] i [[Finnmark]]. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under [[Håkon V Magnusson]], tidlig på [[1300-tallet]]. Dagens festning ble anlagt fra [[1734]] til [[1738]] for å markere [[Danmark-Norge]]s kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra.

	Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Jansen Sundt]]. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra Bergens garnisonskompani og etterhvert også femti fra Trondhjemske garnisonskompani. Inne i ~~skansen~~ ble det reist kommandantbolig, ''[[corps de garde]]'', proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.		Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Jansen Sundt]]. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra [[Bergens garnisonskompani]] og etterhvert også femti fra [[Trondhjemske garnisonskompani]]. Inne i [[skanse]]n ble det reist kommandantbolig, ''[[corps de garde]]'', proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.

	De største ombyggingene skjedde under [[Napoleonskrigene]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. I [[1790-åra]] var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand. Ettersom man hadde en stabil situasjon i Norden ble den derfor nedlagt i [[1793]]. Men i årene som fulgte ble Finnmarkskysten utsatt for russiske herkinger, og i [[1800]] ble den tatt i bruk igjen. Murene hadde da begynt å rase ut, men man måtte prioritere bygningene. I [[1808]] ble festningen forsterket med [[Gullringneset batteri]], noe som betydde en kraftig forbedring av forsvarsevnen. I [[1809]] angrep britiske [[kaperfart\|kaperskip]] Finnmarkskysten, og [[Hammerfest]] ble plyndret]]. Vardø holdt på å lide samme skjebne, men da festningens batterier åpnet ild bøyde de av.		De største ombyggingene skjedde under [[Napoleonskrigene]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. I [[1790-åra]] var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand. Ettersom man hadde en stabil situasjon i Norden ble den derfor nedlagt i [[1793]]. Men i årene som fulgte ble Finnmarkskysten utsatt for russiske herkinger, og i [[1800]] ble den tatt i bruk igjen. Murene hadde da begynt å rase ut, men man måtte prioritere bygningene. I [[1808]] ble festningen forsterket med [[Gullringneset batteri]], noe som betydde en kraftig forbedring av forsvarsevnen. I [[1809]] angrep britiske [[kaperfart\|kaperskip]] Finnmarkskysten, og [[Hammerfest]] ble plyndret]]. [[Vardø]] holdt på å lide samme skjebne, men da festningens batterier åpnet ild bøyde de av.

	Da man kom inn på [[1900-tallet]] hadde artilleriet utviklet seg så sterkt at festningen praktisk talt ikke hadde noen betydning som forsvarsverk lenger. I tillegg var det en sterkt antimilitaristisk arbeiderbevegelse i Vardø som krevde nedleggelse av festningen. I [[1933]] ble den overført til Marinen og tatt ut av aktiv bruk. Den ble beholdt på militære hender, i reserve.		Da man kom inn på [[1900-tallet]] hadde artilleriet utviklet seg så sterkt at festningen praktisk talt ikke hadde noen betydning som forsvarsverk lenger. I tillegg var det en sterkt antimilitaristisk arbeiderbevegelse i Vardø som krevde nedleggelse av festningen. I [[1933]] ble den overført til Marinen og tatt ut av aktiv bruk. Den ble beholdt på militære hender, i reserve.
Linje 9:		Linje 9:
	Den [[9. november]] [[1940]] ble kommandanten arrestert. Festningen hadde da hatt det norske flagget oppe hele tiden etter kapitulasjonen [[10. juni]]. Ved et tilfelle, den [[4. juni]], ble den angrepet av et tysk fly, som ble skadet av ildgivning fra festningen. Det var således den siste festningen som måtte stryke flagget for okkupasjonsmakten. Tyskerne tok den senere i bruk som forlegning for kystbatterier på [[Vårberget batteri\|Vårberget]] og [[Skagen batteri\|Skagen]]. Da tyskerne evakuerte området etter den russiske bombingen av Vardø [[23. august]] [[1944]] ble Skagen og Vårberget batterier ødelagt, men de hadde ikke tid til å ødelegge festningen.		Den [[9. november]] [[1940]] ble kommandanten arrestert. Festningen hadde da hatt det norske flagget oppe hele tiden etter kapitulasjonen [[10. juni]]. Ved et tilfelle, den [[4. juni]], ble den angrepet av et tysk fly, som ble skadet av ildgivning fra festningen. Det var således den siste festningen som måtte stryke flagget for okkupasjonsmakten. Tyskerne tok den senere i bruk som forlegning for kystbatterier på [[Vårberget batteri\|Vårberget]] og [[Skagen batteri\|Skagen]]. Da tyskerne evakuerte området etter den russiske bombingen av Vardø [[23. august]] [[1944]] ble Skagen og Vårberget batterier ødelagt, men de hadde ikke tid til å ødelegge festningen.

	Fra [[1945]] til [[1947]] var [[rettsoppgjøret\|landsviktiltalte]] internert på festningen. Den fikk så igjen militær besetningen. Denne har hele tiden vært svært liten, en beordret kommandant og noen få menige. ~~Pr.~~ 2009 tilhører festningen [[Kysteksadren]], og har en besetning på kommandanten og fire menige.		Fra [[1945]] til [[1947]] var [[rettsoppgjøret\|landsviktiltalte]] internert på festningen. Den fikk så igjen militær besetningen. Denne har hele tiden vært svært liten, en beordret kommandant og noen få menige. Per 2009 tilhører festningen [[Kysteksadren]], og har en besetning på kommandanten og fire menige.

	På festningsområdet finner man Kongestokken, en eikestokk hvor flere norske konger har risset inn navnet sitt under besøk på Vardøhus.		På festningsområdet finner man Kongestokken, en eikestokk hvor flere norske konger har risset inn navnet sitt under besøk på Vardøhus.
Linje 17:		Linje 17:
	[[Nasjonale Festningsverk]] har ansvar for bevaring av festningen.		[[Nasjonale Festningsverk]] har ansvar for bevaring av festningen.

	==~~litteratur~~==		==Litteratur==

	* [http://www.nasjonalefestningsverk.no/vardohus/Artikler/Historie Vardøhus festnings historie] på Nasjonale Festningsverks hjemmesider		* [http://www.nasjonalefestningsverk.no/vardohus/Artikler/Historie Vardøhus festnings historie] på Nasjonale Festningsverks hjemmesider

Dagstr: /* litteratur */

2010-02-07T18:36:26Z

litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2010 kl. 18:36
Linje 20:		Linje 20:

	* [http://www.nasjonalefestningsverk.no/vardohus/Artikler/Historie Vardøhus festnings historie] på Nasjonale Festningsverks hjemmesider		* [http://www.nasjonalefestningsverk.no/vardohus/Artikler/Historie Vardøhus festnings historie] på Nasjonale Festningsverks hjemmesider
			*Verneplan for Vardøhus festning, Nasjonale Festningsverk[http://www.verneplaner.no/?f=vardohus&id=106704&a=2]

	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]

Cnyborg på 20. feb. 2009 kl. 22:42

2009-02-20T22:42:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2009 kl. 22:42
Linje 13:		Linje 13:
	På festningsområdet finner man Kongestokken, en eikestokk hvor flere norske konger har risset inn navnet sitt under besøk på Vardøhus.		På festningsområdet finner man Kongestokken, en eikestokk hvor flere norske konger har risset inn navnet sitt under besøk på Vardøhus.

	En spesiell tradisjon knyttet til festningen er [[Solsalutten]]. Når solen kommer tilbake etter mørketiden avfyres to skudd, og alle skoleelever i Vardø får fri resten av dagen.		En spesiell tradisjon knyttet til festningen er [[Solsalutten]]. Når solen kommer tilbake etter mørketiden avfyres to skudd, og alle skoleelever i Vardø får fri resten av dagen.

			[[Nasjonale Festningsverk]] har ansvar for bevaring av festningen.

	==litteratur==		==litteratur==