Varteig Bygdelag - Sideversjonshistorikk

Siri J: bytter til byline for å unngå brekking på forsider

2018-01-26T00:17:45Z

bytter til byline for å unngå brekking på forsider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2018 kl. 00:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Varteig Bygdemuseum (forside Inga 1986).jpg\|Varteig Bygdemuseum på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.<br><small>''Tegner: Anne Sofie Bergerud'' (1986)</small>}}		{{thumb\|Varteig Bygdemuseum (forside Inga 1986).jpg\|Varteig Bygdemuseum på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.<br><small>''Tegner: Anne Sofie Bergerud'' (1986)</small>}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Breidablikk (Varteig), faksimile fra Norske gardsbruk, 1942.jpg\|Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag.\|Ukjent / ''Norske gardsbruk : Østfold''\|1942}}		<onlyinclude>{{thumb\|Breidablikk (Varteig), faksimile fra Norske gardsbruk, 1942.jpg\|Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag.{{byline\|Ukjent / ''Norske gardsbruk : Østfold''\|1942}}}}
	'''[[Varteig Bygdelag]]''' ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved [[Ise]]. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i ''[[Glommen]]'' om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører [[Jacob Nygaard (f. 1875)\|Jacob Nygaard]] innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i ''Glommen''. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.</onlyinclude>		'''[[Varteig Bygdelag]]''' ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved [[Ise]]. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i ''[[Glommen]]'' om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører [[Jacob Nygaard (f. 1875)\|Jacob Nygaard]] innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i ''Glommen''. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.</onlyinclude>

Siri J: /* Kilder */

2018-01-25T20:06:51Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 20:06
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Opphør i 1976]]		[[Kategori:Opphør i 1976]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}
			{{ikke koord}}

Siri J: +bilde

2016-06-17T15:13:21Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2016 kl. 15:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Varteig Bygdemuseum (forside Inga 1986).jpg\|Varteig Bygdemuseum på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.<br><small>''Tegner: Anne Sofie Bergerud'' (1986)</small>}}		{{thumb\|Varteig Bygdemuseum (forside Inga 1986).jpg\|Varteig Bygdemuseum på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.<br><small>''Tegner: Anne Sofie Bergerud'' (1986)</small>}}
	'''[[Varteig Bygdelag]]''' ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved [[Ise]]. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel».		<onlyinclude>{{thumb\|Breidablikk (Varteig), faksimile fra Norske gardsbruk, 1942.jpg\|Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag.\|Ukjent / ''Norske gardsbruk : Østfold''\|1942}}
			'''[[Varteig Bygdelag]]''' ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved [[Ise]]. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i ''[[Glommen]]'' om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører [[Jacob Nygaard (f. 1875)\|Jacob Nygaard]] innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i ''Glommen''. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.</onlyinclude>
	Initiativtager var lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i ''[[Glommen]]'' om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører [[Jacob Nygaard (f. 1875)\|Jacob Nygaard]] innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i ''Glommen''. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.

	Det første styret var bygd opp av to menn fra hver krets, og de utarbeidet et forslag til statutter som ble godkjent på bygdedagen:		Det første styret var bygd opp av to menn fra hver krets, og de utarbeidet et forslag til statutter som ble godkjent på bygdedagen:
Linje 9:		Linje 8:
	:[[Østaskogs (Varteig)\|Østaskogs]] av smedmester [[Julius N. Bergby]] og lensmann Næss (formann i laget).		:[[Østaskogs (Varteig)\|Østaskogs]] av smedmester [[Julius N. Bergby]] og lensmann Næss (formann i laget).

	Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte Bygdelaget den første [[bygdedagen i Varteig]], 16. september. I tiden før stevnet hadde flere artikler om [[Varteig]]s historie blitt trykket i ''[[Glommen]]'' i Sarpsborg. Forfatterne var [[Olav Spydevold]], O. Brusevold, [[Edvard Mathisen Heden (1855–1924)\|E.M. Heden]] og Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere.		<onlyinclude>Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte Bygdelaget den første [[bygdedagen i Varteig]], 16. september. I tiden før stevnet hadde flere artikler om [[Varteig]]s historie blitt trykket i ''[[Glommen]]'' i Sarpsborg. Forfatterne var [[Olav Spydevold]], O. Brusevold, [[Edvard Mathisen Heden (1855–1924)\|E.M. Heden]] og Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere.</onlyinclude>

	Den gode oppslutningen rundt bygdedagene gjorde at det ble behov for et nytt og stort forsamlingslokale. Planer ble utarbeidet av Bygdelaget, og det første orienteringsmøtet ble avholdt 3. oktober 1921. Under det første møtet ble 4 400,- kroner samlet inn, noe som viste bygdefolkets tilslutning til planene. Etter dette ble gavelister sendt rundt, og per 31. oktober var 15680,- samlet inn. Bygdelaget med Næss i spissen stod for byggingen av [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]] som ble innviet i 1923. Inntil 1927 var Bygdelaget ansvarlige for utleie og drift, men de foreslo da at kommunen skulle overta eiendommen dersom restgjelden på 30 000 kroner ble dekket slik:		Den gode oppslutningen rundt bygdedagene gjorde at det ble behov for et nytt og stort forsamlingslokale. Planer ble utarbeidet av Bygdelaget, og det første orienteringsmøtet ble avholdt 3. oktober 1921. Under det første møtet ble 4 400,- kroner samlet inn, noe som viste bygdefolkets tilslutning til planene. Etter dette ble gavelister sendt rundt, og per 31. oktober var 15680,- samlet inn. Bygdelaget med Næss i spissen stod for byggingen av [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]] som ble innviet i 1923. Inntil 1927 var Bygdelaget ansvarlige for utleie og drift, men de foreslo da at kommunen skulle overta eiendommen dersom restgjelden på 30 000 kroner ble dekket slik:
Linje 44:		Linje 43:
	[[Kategori:Etableringer i 1917]]		[[Kategori:Etableringer i 1917]]
	[[Kategori:Opphør i 1976]]		[[Kategori:Opphør i 1976]]
			{{F1}}

Siri J: Siri J flyttet siden Varteig bygdelag til Varteig Bygdelag over en omdirigering

2016-06-16T14:28:16Z

Siri J flyttet siden Varteig bygdelag til Varteig Bygdelag over en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. jun. 2016 kl. 14:28
(Ingen forskjell)

Siri J: ++

2016-06-16T14:26:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2016 kl. 14:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Varteig Bygdemuseum (forside Inga 1986).jpg\|Varteig Bygdemuseum på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.<br><small>''Tegner: Anne Sofie Bergerud'' (1986)</small>}}		{{thumb\|Varteig Bygdemuseum (forside Inga 1986).jpg\|Varteig Bygdemuseum på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.<br><small>''Tegner: Anne Sofie Bergerud'' (1986)</small>}}
	'''[[Varteig ~~bygdelag~~]]''' ble stiftet 1. august 1917 på ~~Vestvold~~ ved [[Ise]]. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel».		'''[[Varteig Bygdelag]]''' ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved [[Ise]]. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel».

	Initiativtager var lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. ~~Det første styret~~ var ~~bygd opp av to menn fra hver krets:~~		Initiativtager var lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i ''[[Glommen]]'' om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører [[Jacob Nygaard (f. 1875)\|Jacob Nygaard]] innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i ''Glommen''. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.
	:[[~~Ovaskogs (Varteig)\|Ovaskogs~~]] ~~ble representert av~~ [[~~Jakob~~ Nygaard (f. 1875)\|~~ordfører~~ Nygaard]] og ~~handelsbestyrer J. Andersen,~~
	~~:[[Neaskogs (Varteig)\|Neaskogs]] av gårdbruker [[Ole Larsen Smaaberg]]~~ og ~~lærer [[Peder Gresset (f. 1871)\|Peder Gresset]]~~, og
	~~:[[Østaskogs (Varteig)\|Østaskogs]] av smedmester [[Julius N. Berby]] og lensmann Næss~~.

	~~Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte bygdelaget den~~ første [[~~bygdedagen i~~ Varteig]]~~, 16~~. ~~september~~. ~~I tiden før stevnet hadde flere artikler om~~ [[Varteig]]~~s historie blitt trykket i ''~~[[~~Glommen~~]]~~'' i Sarpsborg. Forfatterne var~~ [[~~Olav Spydevold~~]], ~~O. Brusevold,~~ [[~~Edvard Mathisen Heden~~ (~~1855–1924~~)\|~~E.M~~. ~~Heden~~]] og ~~Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere~~.		Det første styret var bygd opp av to menn fra hver krets, og de utarbeidet et forslag til statutter som ble godkjent på bygdedagen:
			:[[Ovaskogs (Varteig)\|Ovaskogs]] ble representert av ordfører J. Nygaard (viseformann i laget) og handelsbestyrer J. Andersen (Tangen),
			:[[Neaskogs (Varteig)\|Neaskogs]] av gårdbruker [[Ole Larsen Smaaberg]] og lærer og kirkesanger [[Peder Gresset (f. 1871)\|Peder Gresset]], og
			:[[Østaskogs (Varteig)\|Østaskogs]] av smedmester [[Julius N. Bergby]] og lensmann Næss (formann i laget).

	Bygdelaget ~~med Næss i spissen stod for byggingen av~~ [[~~Bygdehallen (~~Varteig~~)\|Bygdehallen~~]] ~~som ble innviet i 1923~~. ~~Bygdelaget fikk 10 000 kroner av brukseier A~~. ~~Næs og frue til avdrag på gjelden de~~ hadde ~~på Bygdehallen~~ i ~~1927~~. ~~Den~~ var ~~da på 80 000 kroner~~, og ~~det~~ ble ~~satt som betingelse at kommunen skulle bidra med 10 000 kroner~~ og ~~at resten av skylden skulle omgjøres til lån. Dessuten skulle gården gå over i herredets eie. Næs ga også møblene i bygdehallens peisestue til herredet~~.		Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte Bygdelaget den første [[bygdedagen i Varteig]], 16. september. I tiden før stevnet hadde flere artikler om [[Varteig]]s historie blitt trykket i ''[[Glommen]]'' i Sarpsborg. Forfatterne var [[Olav Spydevold]], O. Brusevold, [[Edvard Mathisen Heden (1855–1924)\|E.M. Heden]] og Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere.

	~~I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving~~ for ~~3000~~ kroner, ~~men bygdehistorisk interesserte mobiliserte~~. De samlet inn ~~800 kroner~~ og ~~ba om å få rivingen utsatt~~, ~~og la gården bli midlertidig reparert for~~ de ~~innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret~~ at ~~huset~~ skulle ~~overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de~~ skulle overta ~~gården~~ og ~~sette den istand~~. 20. ~~august 1933 åpnet [[Varteig Bygdemuseum]]~~.		Den gode oppslutningen rundt bygdedagene gjorde at det ble behov for et nytt og stort forsamlingslokale. Planer ble utarbeidet av Bygdelaget, og det første orienteringsmøtet ble avholdt 3. oktober 1921. Under det første møtet ble 4 400,- kroner samlet inn, noe som viste bygdefolkets tilslutning til planene. Etter dette ble gavelister sendt rundt, og per 31. oktober var 15680,- samlet inn. Bygdelaget med Næss i spissen stod for byggingen av [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]] som ble innviet i 1923. Inntil 1927 var Bygdelaget ansvarlige for utleie og drift, men de foreslo da at kommunen skulle overta eiendommen dersom restgjelden på 30 000 kroner ble dekket slik:
			:Varteig kommune skulle bidra med 10 000 kroner, og overta et lån på 10 000 kroner, og brukseier og lensmann A. Næss og frue skulle gi en gave på 10 000 kroner. I tillegg ga Næss også møblene i bygdehallens peisestue til kommunen.

	Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod ~~styret, som mest trolig var~~ styret i bygdemuseet, av [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]] (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. ~~Berby~~ og Ole Hansen ~~Berby~~. Spydevold vet i bygdeboken å fortelle at bygdelaget lå nede fra 1933 til 1943, mens det er ''Sarpsborg Arbeiderblad'' som angir at dette var bygdelagets styre.		I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving for 3000 kroner, men bygdehistorisk interesserte mobiliserte. De samlet inn 800 kroner og ba om å få rivingen utsatt, og la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 18. august samme år vedtok Bygdelaget etter en livlig diskusjon at de skulle overta gården og sette den istand. På bygdedagen 20. august 1933 åpnet [[Varteig Bygdemuseum]].

			Fra 1933 til 1940 var driften av Bygdelaget dårlig, og museumsstyret tok seg av bygdedagen. Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod styret i bygdemuseet av [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]] (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. Bergby og Ole Hansen Bergby. Spydevold vet i bygdeboken å fortelle at bygdelaget lå nede fra 1933 til 1943, mens det er ''Sarpsborg Arbeiderblad'' som angir at dette var bygdelagets styre.

			Etter krigen våknet interessen igjen, og ved 30-årsjubileet i 1947 ble en ny tradisjon grunnlagt: 50-års-konfirmantene ble spesielt innbudt til å delta på bygdedagen.

			Økonomien gikk fra å ha vært ganske god de første årene, trass i at Bygdelaget aldri hadde en medlemskontingent eller et fast medlemstall, til å bli tape seg år for år etter krigen. Det endte med at laget var helt avhengig av kommunale tilskudd, samtidig som interessen for laget avtok. I mange år var bygdedagen det eneste arrangementet som laget stod for. Et forsøk på å vekke laget til liv igjen fant sted i 1960-årene, men også det feilet og laget ble formelt oppløst i 1976.

			I tillegg til Bygdehallen og Bygdemuseet har laget stått for eller støttet reisingen av to bautaer i Varteig. De støttet reisingen av bautaen over [[Oluf Davidsen Ulvetangen]], og la bygdedagen til Klemsdal i 1930 da den ble avduket der, og de stod bak reisingen av Inga-støtten ved Bygdehallen i 1935.

	== Bygdelagets formenn ==		== Bygdelagets formenn ==
Linje 19:		Linje 28:
	* 1927–1943: [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]], må også ha vært formann i bygdemuseet fra 1933.		* 1927–1943: [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]], må også ha vært formann i bygdemuseet fra 1933.
	* 1943–1956: [[Arnt Oskar Bergby (1883–1956)\|Arnt Bergby]]<!--http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/8576-stemning-ved-pianoet-->		* 1943–1956: [[Arnt Oskar Bergby (1883–1956)\|Arnt Bergby]]<!--http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/8576-stemning-ved-pianoet-->
			* 1956–1962: Ole Dalene
			* 1962–1976: Einar Brusevold

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 27:		Linje 38:
	*[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/8576-stemning-ved-pianoet ''Varteig Historielag'': «Arnt Bergby ved pianoet»].		*[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/8576-stemning-ved-pianoet ''Varteig Historielag'': «Arnt Bergby ved pianoet»].
	*[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/10955-inga-og-julius-lindemark ''Varteig Historielag'': «Inga og Julius Lindemark»].		*[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/10955-inga-og-julius-lindemark ''Varteig Historielag'': «Inga og Julius Lindemark»].
			*[http://www.varteig-historielag.no/documents/Inga1987.pdf ''Varteig Historielag'': «Varteig Bygdelag stiftet 1917.»] i ''[[Inga (årbok for Varteig Historielag)\|Inga]]'' 1987.

	[[Kategori:Varteig]]		[[Kategori:Varteig]]
	[[Kategori:Sarpsborg kommune]]		[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1917]]		[[Kategori:Etableringer i 1917]]
			[[Kategori:Opphør i 1976]]

Siri J: ++

2016-05-06T05:57:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 05:57
Linje 18:		Linje 18:
	* 1917–1927: lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]		* 1917–1927: lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]
	* 1927–1943: [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]], må også ha vært formann i bygdemuseet fra 1933.		* 1927–1943: [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]], må også ha vært formann i bygdemuseet fra 1933.
	* 1943–?: [[Arnt Oskar Bergby (1883–1956)\|Arnt Bergby]]		* 1943–1956: [[Arnt Oskar Bergby (1883–1956)\|Arnt Bergby]]<!--http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/8576-stemning-ved-pianoet-->

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 25:		Linje 25:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19271008_22_228_1#3 ''Smaalenenes Social-Demokrat'': «En stor gave til Varteig bygdelag»], side 4, 8. oktober 1927.		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19271008_22_228_1#3 ''Smaalenenes Social-Demokrat'': «En stor gave til Varteig bygdelag»], side 4, 8. oktober 1927.
	* {{Spydevold 1956}}		* {{Spydevold 1956}}
			*[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/8576-stemning-ved-pianoet ''Varteig Historielag'': «Arnt Bergby ved pianoet»].
	*[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/10955-inga-og-julius-lindemark ''Varteig Historielag'': «Inga og Julius Lindemark»].		*[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/10955-inga-og-julius-lindemark ''Varteig Historielag'': «Inga og Julius Lindemark»].

Siri J: ++

2016-05-06T05:51:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 05:51
Linje 13:		Linje 13:
	I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving for 3000 kroner, men bygdehistorisk interesserte mobiliserte. De samlet inn 800 kroner og ba om å få rivingen utsatt, og la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de skulle overta gården og sette den istand. 20. august 1933 åpnet [[Varteig Bygdemuseum]].		I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving for 3000 kroner, men bygdehistorisk interesserte mobiliserte. De samlet inn 800 kroner og ba om å få rivingen utsatt, og la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de skulle overta gården og sette den istand. 20. august 1933 åpnet [[Varteig Bygdemuseum]].

	Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod styret, som mest trolig var styret i bygdemuseet, av [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]] (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. Berby og Ole Hansen Berby. Spydevold vet i ~~bygdebokent~~ å fortelle at bygdelaget lå nede fra 1933 til 1943, mens det er ''Sarpsborg Arbeiderblad'' som angir at dette var bygdelagets styre.		Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod styret, som mest trolig var styret i bygdemuseet, av [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]] (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. Berby og Ole Hansen Berby. Spydevold vet i bygdeboken å fortelle at bygdelaget lå nede fra 1933 til 1943, mens det er ''Sarpsborg Arbeiderblad'' som angir at dette var bygdelagets styre.

	== Bygdelagets formenn ==		== Bygdelagets formenn ==
	* 1917–1927: lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]		* 1917–1927: lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]
	* 1927–1943: [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]]		* 1927–1943: [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]], må også ha vært formann i bygdemuseet fra 1933.
	* 1943–?: [[Arnt Oskar Bergby (1883–1956)\|Arnt Bergby]]		* 1943–?: [[Arnt Oskar Bergby (1883–1956)\|Arnt Bergby]]

Linje 24:		Linje 24:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpsborgarbeiderbla_null_null_19370910_9_209_1#3 ''Sarpsborg Arbeiderblad'': «Varteig Bygdelag 20 år»], 10. september 1937, side 4.		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpsborgarbeiderbla_null_null_19370910_9_209_1#3 ''Sarpsborg Arbeiderblad'': «Varteig Bygdelag 20 år»], 10. september 1937, side 4.
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19271008_22_228_1#3 ''Smaalenenes Social-Demokrat'': «En stor gave til Varteig bygdelag»], side 4, 8. oktober 1927.		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19271008_22_228_1#3 ''Smaalenenes Social-Demokrat'': «En stor gave til Varteig bygdelag»], side 4, 8. oktober 1927.
	*[[Spydevold~~, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', side 378, [Varteig] : [Varteig kommune],~~ 1956.		* {{Spydevold 1956}}
	*[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/10955-inga-og-julius-lindemark ''Varteig Historielag'': «Inga og Julius Lindemark»].		*[http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/10955-inga-og-julius-lindemark ''Varteig Historielag'': «Inga og Julius Lindemark»].

Siri J: tydeliggjøring

2016-05-06T05:49:52Z

tydeliggjøring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 05:49
Linje 13:		Linje 13:
	I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving for 3000 kroner, men bygdehistorisk interesserte mobiliserte. De samlet inn 800 kroner og ba om å få rivingen utsatt, og la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de skulle overta gården og sette den istand. 20. august 1933 åpnet [[Varteig Bygdemuseum]].		I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving for 3000 kroner, men bygdehistorisk interesserte mobiliserte. De samlet inn 800 kroner og ba om å få rivingen utsatt, og la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de skulle overta gården og sette den istand. 20. august 1933 åpnet [[Varteig Bygdemuseum]].

	Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod styret av [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]] (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. Berby og Ole Hansen Berby.		Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod styret, som mest trolig var styret i bygdemuseet, av [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]] (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. Berby og Ole Hansen Berby. Spydevold vet i bygdebokent å fortelle at bygdelaget lå nede fra 1933 til 1943, mens det er ''Sarpsborg Arbeiderblad'' som angir at dette var bygdelagets styre.

	== Bygdelagets formenn ==		== Bygdelagets formenn ==

Siri J: puss

2016-05-06T04:26:27Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 04:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Varteig ~~bygdemuseum~~ (forside Inga 1986).jpg\|Varteig ~~bygdemuseum~~ på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.<br><small>''Tegner: Anne Sofie Bergerud'' (1986)</small>}}		{{thumb\|Varteig Bygdemuseum (forside Inga 1986).jpg\|Varteig Bygdemuseum på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.<br><small>''Tegner: Anne Sofie Bergerud'' (1986)</small>}}
	'''[[Varteig bygdelag]]''' ble stiftet 1. august 1917 på Vestvold ved [[Ise]]. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel».		'''[[Varteig bygdelag]]''' ble stiftet 1. august 1917 på Vestvold ved [[Ise]]. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel».

Linje 11:		Linje 11:
	Bygdelaget med Næss i spissen stod for byggingen av [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]] som ble innviet i 1923. Bygdelaget fikk 10 000 kroner av brukseier A. Næs og frue til avdrag på gjelden de hadde på Bygdehallen i 1927. Den var da på 80 000 kroner, og det ble satt som betingelse at kommunen skulle bidra med 10 000 kroner og at resten av skylden skulle omgjøres til lån. Dessuten skulle gården gå over i herredets eie. Næs ga også møblene i bygdehallens peisestue til herredet.		Bygdelaget med Næss i spissen stod for byggingen av [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]] som ble innviet i 1923. Bygdelaget fikk 10 000 kroner av brukseier A. Næs og frue til avdrag på gjelden de hadde på Bygdehallen i 1927. Den var da på 80 000 kroner, og det ble satt som betingelse at kommunen skulle bidra med 10 000 kroner og at resten av skylden skulle omgjøres til lån. Dessuten skulle gården gå over i herredets eie. Næs ga også møblene i bygdehallens peisestue til herredet.

	I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving for 3000 kroner, men bygdehistorisk interesserte mobiliserte. De samlet inn 800 kroner og ba om å få rivingen utsatt, og la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de skulle overta gården og sette den istand. 20. august 1933 åpnet [[Varteig ~~bygdemuseum~~]].		I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving for 3000 kroner, men bygdehistorisk interesserte mobiliserte. De samlet inn 800 kroner og ba om å få rivingen utsatt, og la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de skulle overta gården og sette den istand. 20. august 1933 åpnet [[Varteig Bygdemuseum]].

	Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod styret av [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]] (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. Berby og Ole Hansen Berby.		Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod styret av [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]] (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. Berby og Ole Hansen Berby.

Siri J: puss

2016-05-05T18:45:05Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2016 kl. 18:45
Linje 11:		Linje 11:
	Bygdelaget med Næss i spissen stod for byggingen av [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]] som ble innviet i 1923. Bygdelaget fikk 10 000 kroner av brukseier A. Næs og frue til avdrag på gjelden de hadde på Bygdehallen i 1927. Den var da på 80 000 kroner, og det ble satt som betingelse at kommunen skulle bidra med 10 000 kroner og at resten av skylden skulle omgjøres til lån. Dessuten skulle gården gå over i herredets eie. Næs ga også møblene i bygdehallens peisestue til herredet.		Bygdelaget med Næss i spissen stod for byggingen av [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]] som ble innviet i 1923. Bygdelaget fikk 10 000 kroner av brukseier A. Næs og frue til avdrag på gjelden de hadde på Bygdehallen i 1927. Den var da på 80 000 kroner, og det ble satt som betingelse at kommunen skulle bidra med 10 000 kroner og at resten av skylden skulle omgjøres til lån. Dessuten skulle gården gå over i herredets eie. Næs ga også møblene i bygdehallens peisestue til herredet.

	I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving for 3000 kroner, men bygdehistorisk interesserte mobiliserte. De samlet inn 800 kroner og ba om å få rivingen utsatt, og gården midlertidig reparert for de innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de skulle overta gården og sette den istand. 20. august 1933 åpnet [[Varteig bygdemuseum]].		I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving for 3000 kroner, men bygdehistorisk interesserte mobiliserte. De samlet inn 800 kroner og ba om å få rivingen utsatt, og la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de skulle overta gården og sette den istand. 20. august 1933 åpnet [[Varteig bygdemuseum]].

	Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod styret av [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]] (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. Berby og Ole Hansen Berby.		Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod styret av [[Julius Lindemark (1870–1943)\|Julius Lindemark]] (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. Berby og Ole Hansen Berby.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2018 kl. 00:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Varteig Bygdemuseum (forside Inga 1986).jpg\|Varteig Bygdemuseum på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.<br><small>''Tegner: Anne Sofie Bergerud'' (1986)</small>}}		{{thumb\|Varteig Bygdemuseum (forside Inga 1986).jpg\|Varteig Bygdemuseum på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.<br><small>''Tegner: Anne Sofie Bergerud'' (1986)</small>}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Breidablikk (Varteig), faksimile fra Norske gardsbruk, 1942.jpg\|Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag.\|Ukjent / ''Norske gardsbruk : Østfold''\|1942}}		<onlyinclude>{{thumb\|Breidablikk (Varteig), faksimile fra Norske gardsbruk, 1942.jpg\|Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag.{{byline\|Ukjent / ''Norske gardsbruk : Østfold''\|1942}}}}
	'''[[Varteig Bygdelag]]''' ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved [[Ise]]. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i ''[[Glommen]]'' om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører [[Jacob Nygaard (f. 1875)\|Jacob Nygaard]] innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i ''Glommen''. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.</onlyinclude>		'''[[Varteig Bygdelag]]''' ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved [[Ise]]. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann [[Anders Antonsen Næss (1876–1938)\|Anders Antonsen Næss]]. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i ''[[Glommen]]'' om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører [[Jacob Nygaard (f. 1875)\|Jacob Nygaard]] innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i ''Glommen''. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.</onlyinclude>