Varteig Bygdemuseum - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T10:58:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 10:58
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Etableringer i 1933]]		[[Kategori:Etableringer i 1933]]
	{{artikkelkoord\|59.351052\|N\|11.182751\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.351052\|N\|11.182751\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF på 12. jul. 2017 kl. 20:56

2017-07-12T20:56:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2017 kl. 20:56
Linje 6:		Linje 6:

	Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. Østfold fylkes antikvariske bygningsnevnd beskrev på side 89 i årsberetningen for 1923 bygningen slik:		Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. Østfold fylkes antikvariske bygningsnevnd beskrev på side 89 i årsberetningen for 1923 bygningen slik:
	: «''Brunsby;'' hovedbygningen er et laftet tømmerhus med staaende panel med indklædd svalgang paa ⅔ av langsiden og en stor stue indenfor denne, mens der i den øvrige del av 1. etage ved en letvæg er avdelt kjøkken og kammer; 2. etage har en tilsvarende inddeling; huset viser en fast opbygning og en klar, harmonisk utformet gaardsfaçade er angivelig opført kort før 1814.»		: «''Brunsby;'' hovedbygningen er et laftet tømmerhus med staaende panel med indklædd [[svalgang]] paa ⅔ av langsiden og en stor stue indenfor denne, mens der i den øvrige del av 1. etage ved en letvæg er avdelt kjøkken og kammer; 2. etage har en tilsvarende inddeling; huset viser en fast opbygning og en klar, harmonisk utformet gaardsfaçade er angivelig opført kort før 1814.»

	I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.		I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.

Siri J: layout

2016-07-15T01:08:45Z

layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2016 kl. 01:08
Linje 5:		Linje 5:
	Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>		Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>

	Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. Østfold fylkes antikvariske bygningsnevnd beskrev på side 89 i årsberetningen for 1923 bygningen slik: «''Brunsby;'' hovedbygningen er et laftet tømmerhus med staaende panel med indklædd svalgang paa ⅔ av langsiden og en stor stue indenfor denne, mens der i den øvrige del av 1. etage ved en letvæg er avdelt kjøkken og kammer; 2. etage har en tilsvarende inddeling; huset viser en fast opbygning og en klar, harmonisk utformet gaardsfaçade er angivelig opført kort før 1814.» I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.		Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. Østfold fylkes antikvariske bygningsnevnd beskrev på side 89 i årsberetningen for 1923 bygningen slik:
			: «''Brunsby;'' hovedbygningen er et laftet tømmerhus med staaende panel med indklædd svalgang paa ⅔ av langsiden og en stor stue indenfor denne, mens der i den øvrige del av 1. etage ved en letvæg er avdelt kjøkken og kammer; 2. etage har en tilsvarende inddeling; huset viser en fast opbygning og en klar, harmonisk utformet gaardsfaçade er angivelig opført kort før 1814.»

			I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.

	Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.		Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.

Siri J: litt mer om bygningen

2016-07-15T01:07:54Z

litt mer om bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2016 kl. 01:07
Linje 5:		Linje 5:
	Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>		Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>

	Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.		Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. Østfold fylkes antikvariske bygningsnevnd beskrev på side 89 i årsberetningen for 1923 bygningen slik: «''Brunsby;'' hovedbygningen er et laftet tømmerhus med staaende panel med indklædd svalgang paa ⅔ av langsiden og en stor stue indenfor denne, mens der i den øvrige del av 1. etage ved en letvæg er avdelt kjøkken og kammer; 2. etage har en tilsvarende inddeling; huset viser en fast opbygning og en klar, harmonisk utformet gaardsfaçade er angivelig opført kort før 1814.» I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.

	Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.		Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.
Linje 16:		Linje 16:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{Spydevold 1956}}		* {{Spydevold 1956}}
			* Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring: ''Aarsberetning for 1923'': «Indberetning fra den antikvariske bygningsnevnd, Østfold fylke», Kristiania 1924. Grøndahl & søns boktrykkeri.
	* [https://www.sarpsborg.com/byen-og-kommunen/opplev-sarpsborg/ Sarpsborg kommune: «Opplev Sarpsborg»]		* [https://www.sarpsborg.com/byen-og-kommunen/opplev-sarpsborg/ Sarpsborg kommune: «Opplev Sarpsborg»]
	* [http://www.varteig-historielag.no/bygdemuseet.html Varteig Historielags side om bygdemuseet]		* [http://www.varteig-historielag.no/bygdemuseet.html Varteig Historielags side om bygdemuseet]

Siri J: noe mer

2016-06-16T22:00:14Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2016 kl. 22:00
Linje 9:		Linje 9:
	Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.		Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.

	I flere år mellom åpningen og 1970-årene gjorde imidlertid bygningen tjeneste som sosialbolig, og dette førte til at en omfattende utvendig og innvendig restaurering var nødvendig. Etter at ~~arbeidene~~ ble avsluttet i 1978 har bygningen ~~kun vært museum~~.		I flere år mellom åpningen og 1970-årene gjorde imidlertid bygningen tjeneste som sosialbolig, og dette førte til at en omfattende utvendig og innvendig restaurering var nødvendig. Samtidig hadde også interessene for bygdelaget blitt så lav at det ble formelt nedlagt i 1976, heldigvis hadde kommunen oppnevnt et kulturstyre i 1975. Dette ble ledet av Egil Nordengen fra KrF, og i 1976 oppnevnte kommunen en egen arbeidsgruppe for museet med Oddveig L. Oland, Einar Bergerud og Arnfinn Kullerud som medlemmer. Etter at omfattende arbeider på museet ble avsluttet i 1978 har bygningen ikke hatt andre funksjoner.

	== Åpningstider ==		== Åpningstider ==

Siri J: lenkefiks

2016-06-16T14:36:42Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2016 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bygdemuseet i Varteig på Brunsby 01.JPG\|Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.\|Chris Nyborg\|2016}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bygdemuseet i Varteig på Brunsby 01.JPG\|Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.\|Chris Nyborg\|2016}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Varteig Bygdemuseums styre 1933 (Spydevold 1956, 382).jpg\|Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.\|Ukjent}}		{{thumb\|Varteig Bygdemuseums styre 1933 (Spydevold 1956, 382).jpg\|Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.\|Ukjent}}
	<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander, og under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ fra bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig ~~bygdelag~~]]. I museet finnes rundt 500 gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen.		<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander, og under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ fra bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig Bygdelag]]. I museet finnes rundt 500 gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen.

	Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>		Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>

Siri J på 6. mai 2016 kl. 15:46

2016-05-06T15:46:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 15:46
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander, og under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ fra bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig bygdelag]]. I museet finnes rundt 500 gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen.		<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander, og under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ fra bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig bygdelag]]. I museet finnes rundt 500 gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen.

	Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn ~~Mathiesen~~, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>		Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>

	Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.		Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.

Siri J: ++

2016-05-06T15:19:31Z

Siri J på 6. mai 2016 kl. 06:48

2016-05-06T06:48:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bygdemuseet i Varteig på Brunsby 01.JPG\|Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.\|Chris Nyborg\|2016}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bygdemuseet i Varteig på Brunsby 01.JPG\|Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.\|Chris Nyborg\|2016}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Varteig Bygdemuseums styre 1933 (Spydevold 1956, 382).jpg\|Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.\|Ukjent}}		{{thumb\|Varteig Bygdemuseums styre 1933 (Spydevold 1956, 382).jpg\|Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.\|Ukjent}}
	<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. I museet finnes gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander. Under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. ~~Det~~ ble opprettet etter initiativ av bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig bygdelag]].		<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. I museet finnes gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander. Under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ av bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig bygdelag]].

	Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathiesen, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved bygdehallen i 1935.</onlyinclude>		Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathiesen, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved bygdehallen i 1935.</onlyinclude>

Siri J på 6. mai 2016 kl. 06:27

2016-05-06T06:27:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 06:27
Linje 5:		Linje 5:
	Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathiesen, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved bygdehallen i 1935.</onlyinclude>		Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathiesen, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved bygdehallen i 1935.</onlyinclude>

	Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929. ~~Etter at Bygdehallen ble innviet i 1923 ble bygningen~~ blant annet brukt til sosialbolig, og i løpet av 1920-årene ~~forfalt den~~. I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.		Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929. Det hadde også blant annet brukt til sosialbolig, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.

	Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.		Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2016 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bygdemuseet i Varteig på Brunsby 01.JPG\|Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.\|Chris Nyborg\|2016}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bygdemuseet i Varteig på Brunsby 01.JPG\|Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.\|Chris Nyborg\|2016}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Varteig Bygdemuseums styre 1933 (Spydevold 1956, 382).jpg\|Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.\|Ukjent}}		{{thumb\|Varteig Bygdemuseums styre 1933 (Spydevold 1956, 382).jpg\|Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.\|Ukjent}}
	<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander, og under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ fra bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig ~~bygdelag~~]]. I museet finnes rundt 500 gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen.		<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander, og under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ fra bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig Bygdelag]]. I museet finnes rundt 500 gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen.

	Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>		Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bygdemuseet i Varteig på Brunsby 01.JPG\|Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.\|Chris Nyborg\|2016}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bygdemuseet i Varteig på Brunsby 01.JPG\|Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.\|Chris Nyborg\|2016}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Varteig Bygdemuseums styre 1933 (Spydevold 1956, 382).jpg\|Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.\|Ukjent}}		{{thumb\|Varteig Bygdemuseums styre 1933 (Spydevold 1956, 382).jpg\|Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.\|Ukjent}}
	<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. I museet finnes gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander. Under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. ~~Det~~ ble opprettet etter initiativ av bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig bygdelag]].		<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. I museet finnes gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander. Under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ av bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig bygdelag]].

	Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathiesen, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved bygdehallen i 1935.</onlyinclude>		Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathiesen, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved bygdehallen i 1935.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2016 kl. 15:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bygdemuseet i Varteig på Brunsby 01.JPG\|Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.\|Chris Nyborg\|2016}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Bygdemuseet i Varteig på Brunsby 01.JPG\|Våningshuset fra 1812 på Brunsby i Varteig er hovedbygningen til Varteig Bygdemuseum.\|Chris Nyborg\|2016}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Varteig Bygdemuseums styre 1933 (Spydevold 1956, 382).jpg\|Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.\|Ukjent}}		{{thumb\|Varteig Bygdemuseums styre 1933 (Spydevold 1956, 382).jpg\|Styret i 1933, fra venstre Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Arnt Bergby, Gunerius Furuholmen, Johs. Klemsdal og Ole Brunsby.\|Ukjent}}
	<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]~~. I museet finnes gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen~~. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander~~. Under~~ [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ av bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig bygdelag]].		<onlyinclude>'''[[Varteig Bygdemuseum]]''' befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på [[Brunsby (Sarpsborg gnr 3007/3)\|Brunsby Vestre]], og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak [[Bygdehallen (Varteig)\|Bygdehallen]], like ved [[Varteig kirke]] og [[Varteig skole]]. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander, og under [[annen verdenskrig\|krigen]] «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ fra bygdehistorisk interesserte vartinger og [[Varteig bygdelag]]. I museet finnes rundt 500 gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen.

	Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathiesen, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved ~~bygdehallen~~ i 1935.</onlyinclude>		Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathiesen, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig\|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude>

	Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929~~. Det hadde også blant annet brukt til sosialbolig~~, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.		Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.

	Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.		Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag\|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.

			I flere år mellom åpningen og 1970-årene gjorde imidlertid bygningen tjeneste som sosialbolig, og dette førte til at en omfattende utvendig og innvendig restaurering var nødvendig. Etter at arbeidene ble avsluttet i 1978 har bygningen kun vært museum.

	== Åpningstider ==		== Åpningstider ==
Linje 16:		Linje 18:
	* [https://www.sarpsborg.com/byen-og-kommunen/opplev-sarpsborg/ Sarpsborg kommune: «Opplev Sarpsborg»]		* [https://www.sarpsborg.com/byen-og-kommunen/opplev-sarpsborg/ Sarpsborg kommune: «Opplev Sarpsborg»]
	* [http://www.varteig-historielag.no/bygdemuseet.html Varteig Historielags side om bygdemuseet]		* [http://www.varteig-historielag.no/bygdemuseet.html Varteig Historielags side om bygdemuseet]
			* [http://www.varteig-historielag.no/VHigalerie/?q=image/10408-museet-og-kommunestallen Varteig Historielags fotosamling: «Museet og kommunestallen»]

	[[Kategori:Sarpsborg kommune]]		[[Kategori:Sarpsborg kommune]]