Varteig sokn - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T10:59:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 10:59
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Varteig]]		[[Kategori:Varteig]]
	[[Kategori:Borg bispedømme]]		[[Kategori:Borg bispedømme]]
			{{bm}}

Siri J: internlenke

2020-09-03T15:46:51Z

internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 15:46
Linje 6:		Linje 6:
	I forbindelse med [[bybrannen i Sarpsborg 1567]] blir det fortalt av Varteig sokn var en del av Sarpsborg prestegjeld, og at det hadde vært slik siden middelalderen. Det sies ikke noe spesifikt om dette i ''Røde bok'', men i og med at Varteig da hadde egen prestegård på Bergerud ser det ut til at soknet rundt 1400 fortsatt var selvstendig. Muligens var det først ved [[reformasjonen]] i 1537 at prestegjeldet ble oppretta; det bodde da få mennesker i soknet, og det var prestemangel. På grunn av at Sarpsborg ble ødelagt i brannen, og det ble beslutta å grunnlegge [[Fredrikstad]] i stedet, ble Varteig med på lasset over til Fredrikstad prestegjeld.		I forbindelse med [[bybrannen i Sarpsborg 1567]] blir det fortalt av Varteig sokn var en del av Sarpsborg prestegjeld, og at det hadde vært slik siden middelalderen. Det sies ikke noe spesifikt om dette i ''Røde bok'', men i og med at Varteig da hadde egen prestegård på Bergerud ser det ut til at soknet rundt 1400 fortsatt var selvstendig. Muligens var det først ved [[reformasjonen]] i 1537 at prestegjeldet ble oppretta; det bodde da få mennesker i soknet, og det var prestemangel. På grunn av at Sarpsborg ble ødelagt i brannen, og det ble beslutta å grunnlegge [[Fredrikstad]] i stedet, ble Varteig med på lasset over til Fredrikstad prestegjeld.

	Biskop [[Jens Nilssøn]] omtaler Varteig som et [[annekssokn]] i Fredrikstad prestegjeld, tidligere under Sarpsborg. Han forteller at det fortsatt holdes gudstjenester der. Han nevner noe som er viktig for den senere utviklinga: Det var to mil fra byen til Varteig kirke, men bare en mil fra [[Tune kirke]] til Varteig.		Biskop [[Jens Nilssøn]] omtaler Varteig som et [[annekssokn]] i Fredrikstad prestegjeld, tidligere under Sarpsborg. Han forteller at det fortsatt holdes gudstjenester der. Han nevner noe som er viktig for den senere utviklinga: Det var to mil fra byen til [[Varteig kirke]], men bare en mil fra [[Tune kirke]] til Varteig.

	I tida som annekssokn til Fredrikstad ble flere gårder i Varteig lagt til Fredrikstad prestegjeld, noe som ikke ble endra før langt ut på 1800-tallet. I referater fra formannskapet fra 1873 og 1874 er dette noe som ble tatt opp, og som vakte misstemning i Varteig.		I tida som annekssokn til Fredrikstad ble flere gårder i Varteig lagt til Fredrikstad prestegjeld, noe som ikke ble endra før langt ut på 1800-tallet. I referater fra formannskapet fra 1873 og 1874 er dette noe som ble tatt opp, og som vakte misstemning i Varteig.

Siri J: kat

2016-07-15T17:38:23Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2016 kl. 17:38
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Sokn]]		[[Kategori:Sokn]]
	[[Kategori:Sarpsborg kommune]]		[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
			[[Kategori:Tune]]
	[[Kategori:Varteig]]		[[Kategori:Varteig]]
	[[Kategori:Borg bispedømme]]		[[Kategori:Borg bispedømme]]

Cnyborg: lenkefiks

2016-03-04T13:50:52Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2016 kl. 13:50
Linje 10:		Linje 10:
	I tida som annekssokn til Fredrikstad ble flere gårder i Varteig lagt til Fredrikstad prestegjeld, noe som ikke ble endra før langt ut på 1800-tallet. I referater fra formannskapet fra 1873 og 1874 er dette noe som ble tatt opp, og som vakte misstemning i Varteig.		I tida som annekssokn til Fredrikstad ble flere gårder i Varteig lagt til Fredrikstad prestegjeld, noe som ikke ble endra før langt ut på 1800-tallet. I referater fra formannskapet fra 1873 og 1874 er dette noe som ble tatt opp, og som vakte misstemning i Varteig.

	I 1685 sendte sokneprest i Fredrikstad [[Laurits Jensen Dahl]] en søknad om å bytte annekssokn med sokneprest [[Niels Mogensen (prest)\|Niels Mogensen]] i [[Tune prestegjeld]]. Varteig lå nærmere Tune, mens [[Glemmen sokn]] rett ved Fredrikstad tilhørte Tune. Laurits Dahl fortalte at den lange veien førte til 2-3 dagers fravær hver gang han skulle til Varteig, og at veien ofte var stengt på grunn av is eller andre forhold. Han skrev sin søknad 2. juni 1685, og bare fire dager senere ble det bestemt av [[Just Høeg]] og biskop [[Hans Rosing]] at dette soknebyttet skulle foretas.<ref>''Norske kongebrev'' b. III, 1685:158.</ref> Først ni måneder senere, den 3. september 1686, kom det bekreftelse på dette.<ref>''Norske kongebrev'' b. IV, 1686:114.</ref>		I 1685 sendte sokneprest i Fredrikstad [[Laurits Jensen Dahl]] en søknad om å bytte annekssokn med sokneprest [[Niels Mogensen (prest)\|Niels Mogensen]] i [[Tune prestegjeld]]. Varteig lå nærmere Tune, mens [[Glemmen sokn]] rett ved Fredrikstad tilhørte Tune. Laurits Dahl fortalte at den lange veien førte til 2-3 dagers fravær hver gang han skulle til Varteig, og at veien ofte var stengt på grunn av is eller andre forhold. Han skrev sin søknad 2. juni 1685, og bare fire dager senere ble det bestemt av [[Just Høeg]] og biskop [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]] at dette soknebyttet skulle foretas.<ref>''Norske kongebrev'' b. III, 1685:158.</ref> Først ni måneder senere, den 3. september 1686, kom det bekreftelse på dette.<ref>''Norske kongebrev'' b. IV, 1686:114.</ref>

	Varteig var annekssokn under Tune fram til 1860, da soknet ble utskilt som eget prestegjeld den 11. juli det året. Året etter ble Varteig kommune oppretta med samme areal.		Varteig var annekssokn under Tune fram til 1860, da soknet ble utskilt som eget prestegjeld den 11. juli det året. Året etter ble Varteig kommune oppretta med samme areal.

Siri J: puss

2016-02-29T18:07:29Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 18:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Varteig sokn]]''' er et av [[Den norske kirke]]s sokn, og tilhører [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. Soknets historie går tilbake til [[middelalderen]]. Det lå en tid under [[Sarpsborg prestegjeld]], så under [[Fredrikstad prestegjeld]], fra 1686 under [[Tune prestegjeld]] og til slutt var det eneste sokn i [[Varteig prestegjeld]] fra 1860 til nedlegginga av prestegjelda i 2000-åra. Soknet tilsvarer i utstrekning tidligere [[Varteig kommune]].		'''[[Varteig sokn]]''' er et av [[Den norske kirke]]s sokn, og tilhører [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. Soknets historie går tilbake til [[middelalderen]]. Det lå en tid under [[Sarpsborg prestegjeld]], så under [[Fredrikstad prestegjeld]], fra 1686 under [[Tune prestegjeld]] og til slutt var det eneste sokn i [[Varteig prestegjeld]] fra 1860 til nedlegginga av prestegjelda i 2000-åra. Soknet tilsvarer i utstrekning tidligere [[Varteig kommune]].

	Første gang soknet er nevnt er i ''[[Biskop Eysteins jordebok]]'' (''Røde bok'') fra 1397–1400. Da eide soknet en rekke gårder, og det må ha blitt etablert en god stund tidligere. I ''Røde bok'' nevnes 38 gårder der kirken var eier eller deleier, inkludert prestegården [[Bergerud (Sarpsborg gnr 3008)\|Bergerud]].<ref>''Røde bok'': 498.</ref> I tillegg var de ni gårder som betalte for vedlikehold av kirka. En slik ~~eiendommssamling~~ må det ha tatt tid å bygge opp. Varteig kirke nevnes ikke i sagaene, men Varteig nevnes som et såpass viktig sted, rett ved [[Olav den hellige]]s [[Sarpsborg\|Borg]], at en må gå ut fra at det var kirke der i hvert fall før eller rundt 1200. Det er ikke funnet spor etter noen trekirke, så man må anta at det hele tida har vært trekirke i soknet. [[Olav Spydevold]] siterer i bygdeboka en teori fra [[Oluf Kolsrud]] om at den første kirka sto på gården [[Varteig (gård)\|Varteig]], en av de tapte middelaldergårdene i området, og at den opprinnelig kan ha vært privatkirke for gårdsfolket der.		Første gang soknet er nevnt er i ''[[Biskop Eysteins jordebok]]'' (''Røde bok'') fra 1397–1400. Da eide soknet en rekke gårder, og det må ha blitt etablert en god stund tidligere. I ''Røde bok'' nevnes 38 gårder der kirken var eier eller deleier, inkludert prestegården [[Bergerud (Sarpsborg gnr 3008)\|Bergerud]].<ref>''Røde bok'': 498.</ref> I tillegg var det ni gårder som betalte for vedlikehold av kirka. En slik eiendomssamling må det ha tatt tid å bygge opp. Varteig kirke nevnes ikke i sagaene, men Varteig nevnes som et såpass viktig sted, rett ved [[Olav den hellige]]s [[Sarpsborg\|Borg]], at en må gå ut fra at det var kirke der i hvert fall før eller rundt 1200. Det er ikke funnet spor etter noen trekirke, så man må anta at det hele tida har vært trekirke i soknet. [[Olav Spydevold]] siterer i bygdeboka en teori fra [[Oluf Kolsrud]] om at den første kirka sto på gården [[Varteig (gård)\|Varteig]], en av de tapte middelaldergårdene i området, og at den opprinnelig kan ha vært privatkirke for gårdsfolket der.

	I forbindelse med [[bybrannen i Sarpsborg 1567]] blir det fortalt av Varteig sokn var en del av Sarpsborg prestegjeld, og at det hadde vært slik siden middelalderen. Det sies ikke noe spesifikt om dette i ''Røde bok'', men i og med at Varteig da hadde egen prestegård på Bergerud ser det ut til at soknet rundt 1400 fortsatt var selvstendig. Muligens var det først ved [[reformasjonen]] i 1537 at prestegjeldet ble oppretta; det bodde da få mennesker i soknet, og det var prestemangel. På grunn av at Sarpsborg ble ødelagt i brannen, og det ble beslutta å grunnlegge [[Fredrikstad]] i stedet, ble Varteig med på lasset over til Fredrikstad prestegjeld.		I forbindelse med [[bybrannen i Sarpsborg 1567]] blir det fortalt av Varteig sokn var en del av Sarpsborg prestegjeld, og at det hadde vært slik siden middelalderen. Det sies ikke noe spesifikt om dette i ''Røde bok'', men i og med at Varteig da hadde egen prestegård på Bergerud ser det ut til at soknet rundt 1400 fortsatt var selvstendig. Muligens var det først ved [[reformasjonen]] i 1537 at prestegjeldet ble oppretta; det bodde da få mennesker i soknet, og det var prestemangel. På grunn av at Sarpsborg ble ødelagt i brannen, og det ble beslutta å grunnlegge [[Fredrikstad]] i stedet, ble Varteig med på lasset over til Fredrikstad prestegjeld.

	Biskop [[Jens Nilssøn]] omtaler Varteig som et annekssokn i Fredrikstad prestegjeld, tidligere under Sarpsborg. Han forteller at det fortsatt holdes gudstjenester der. Han nevner noe som er viktig for den senere utviklinga: Det var to mil fra byen til Varteig kirke, men bare en mil fra [[Tune kirke]] til Varteig.		Biskop [[Jens Nilssøn]] omtaler Varteig som et [[annekssokn]] i Fredrikstad prestegjeld, tidligere under Sarpsborg. Han forteller at det fortsatt holdes gudstjenester der. Han nevner noe som er viktig for den senere utviklinga: Det var to mil fra byen til Varteig kirke, men bare en mil fra [[Tune kirke]] til Varteig.

	I tida som annekssokn til Fredrikstad ble flere gårder i Varteig lagt til Fredrikstad prestegjeld, noe som ikke ble endra før langt ut på 1800-tallet. I referater fra formannskapet fra 1873 og 1874 er dette noe som ble tatt opp, og som vakte misstemning i Varteig.		I tida som annekssokn til Fredrikstad ble flere gårder i Varteig lagt til Fredrikstad prestegjeld, noe som ikke ble endra før langt ut på 1800-tallet. I referater fra formannskapet fra 1873 og 1874 er dette noe som ble tatt opp, og som vakte misstemning i Varteig.
Linje 15:		Linje 15:

	==Referanser==		==Referanser==
			<references />
	<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* ''Norske kongebrev : med innlegg : regester. 3 : Kongebrev under Christian V 1681-1685''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1983. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014101508073}}.		* ''Norske kongebrev : med innlegg : regester. 3 : Kongebrev under Christian V 1681-1685''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1983. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014101508073}}.
	* ''Norske kongebrev. B. IV. Kongebrev under Christian V 1686–1689''. Utg. [[Norsk lokalhistorisk institutt]], Oslo, 1989.		* ''Norske kongebrev. B. IV. Kongebrev under Christian V 1686–1689''. Utg. [[Norsk lokalhistorisk institutt]], Oslo, 1989.

Cnyborg på 29. feb. 2016 kl. 13:36

2016-02-29T13:36:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 13:36
Linje 20:		Linje 20:
	==Litteratur==		==Litteratur==

			* ''Norske kongebrev : med innlegg : regester. 3 : Kongebrev under Christian V 1681-1685''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1983. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014101508073}}.
	* ''Norske kongebrev. B. IV. Kongebrev under Christian V 1686–1689''. Utg. [[Norsk lokalhistorisk institutt]], Oslo, 1989.		* ''Norske kongebrev. B. IV. Kongebrev under Christian V 1686–1689''. Utg. [[Norsk lokalhistorisk institutt]], Oslo, 1989.
	* {{Prestegjeld og sokn i Østfold}}		* {{Prestegjeld og sokn i Østfold}}

Cnyborg på 29. feb. 2016 kl. 13:29

2016-02-29T13:29:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 13:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Varteig sokn]]''' er et av [[Den norske kirke]]s sokn, og tilhører [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. Soknets historie går tilbake til [[middelalderen]]. Det lå en tid under [[Sarpsborg prestegjeld]], så under [[Fredrikstad prestegjeld]], fra 1686 under [[Tune prestegjeld]] og til slutt var det eneste sokn i [[Varteig prestegjeld]] fra 1860 til nedlegginga av prestegjelda i 2000-åra. Soknet tilsvarer i utstrekning tidligere [[Varteig kommune]].		'''[[Varteig sokn]]''' er et av [[Den norske kirke]]s sokn, og tilhører [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. Soknets historie går tilbake til [[middelalderen]]. Det lå en tid under [[Sarpsborg prestegjeld]], så under [[Fredrikstad prestegjeld]], fra 1686 under [[Tune prestegjeld]] og til slutt var det eneste sokn i [[Varteig prestegjeld]] fra 1860 til nedlegginga av prestegjelda i 2000-åra. Soknet tilsvarer i utstrekning tidligere [[Varteig kommune]].

	Første gang soknet er nevnt er i ''[[Biskop Eysteins jordebok]]'' (''Røde bok'') fra 1397–1400. Da eide soknet en rekke gårder, og det må ha blitt etablert en god stund tidligere. I ''Røde bok'' nevnes 38 gårder der kirken var eier eller deleier, inkludert prestegården [[Bergerud (Sarpsborg gnr 3008)\|Bergerud]].<ref>''Røde bok'': 498.</ref> I tillegg var de ni gårder som betalte for vedlikehold av kirka. En slik eiendommssamling må det ha tatt tid å bygge opp. Varteig kirke nevnes ikke i sagaene, men Varteig nevnes som et såpass viktig sted, rett ved [[Olav den hellige]]s [[Sarpsborg\|Borg]], at en må gå ut fra at det var kirke der i hvert fall før eller rundt 1200. Det er ikke funnet spor etter noen trekirke, så man må anta at det hele tida har vært trekirke i soknet. [[Olav ~~Spydevol~~]] siterer i bygdeboka en teori fra [[Oluf Kolsrud]] om at den første kirka sto på gården [[Varteig (gård)\|Varteig]], en av de tapte middelaldergårdene i området, og at den opprinnelig kan ha vært privatkirke for gårdsfolket der.		Første gang soknet er nevnt er i ''[[Biskop Eysteins jordebok]]'' (''Røde bok'') fra 1397–1400. Da eide soknet en rekke gårder, og det må ha blitt etablert en god stund tidligere. I ''Røde bok'' nevnes 38 gårder der kirken var eier eller deleier, inkludert prestegården [[Bergerud (Sarpsborg gnr 3008)\|Bergerud]].<ref>''Røde bok'': 498.</ref> I tillegg var de ni gårder som betalte for vedlikehold av kirka. En slik eiendommssamling må det ha tatt tid å bygge opp. Varteig kirke nevnes ikke i sagaene, men Varteig nevnes som et såpass viktig sted, rett ved [[Olav den hellige]]s [[Sarpsborg\|Borg]], at en må gå ut fra at det var kirke der i hvert fall før eller rundt 1200. Det er ikke funnet spor etter noen trekirke, så man må anta at det hele tida har vært trekirke i soknet. [[Olav Spydevold]] siterer i bygdeboka en teori fra [[Oluf Kolsrud]] om at den første kirka sto på gården [[Varteig (gård)\|Varteig]], en av de tapte middelaldergårdene i området, og at den opprinnelig kan ha vært privatkirke for gårdsfolket der.

	I forbindelse med [[bybrannen i Sarpsborg 1567]] blir det fortalt av Varteig sokn var en del av Sarpsborg prestegjeld, og at det hadde vært slik siden middelalderen. Det sies ikke noe spesifikt om dette i ''Røde bok'', men i og med at Varteig da hadde egen prestegård på Bergerud ser det ut til at soknet rundt 1400 fortsatt var selvstendig. Muligens var det først ved [[reformasjonen]] i 1537 at prestegjeldet ble oppretta; det bodde da få mennesker i soknet, og det var prestemangel. På grunn av at Sarpsborg ble ødelagt i brannen, og det ble beslutta å grunnlegge [[Fredrikstad]] i stedet, ble Varteig med på lasset over til Fredrikstad prestegjeld.		I forbindelse med [[bybrannen i Sarpsborg 1567]] blir det fortalt av Varteig sokn var en del av Sarpsborg prestegjeld, og at det hadde vært slik siden middelalderen. Det sies ikke noe spesifikt om dette i ''Røde bok'', men i og med at Varteig da hadde egen prestegård på Bergerud ser det ut til at soknet rundt 1400 fortsatt var selvstendig. Muligens var det først ved [[reformasjonen]] i 1537 at prestegjeldet ble oppretta; det bodde da få mennesker i soknet, og det var prestemangel. På grunn av at Sarpsborg ble ødelagt i brannen, og det ble beslutta å grunnlegge [[Fredrikstad]] i stedet, ble Varteig med på lasset over til Fredrikstad prestegjeld.

Cnyborg: korr

2016-02-29T13:28:48Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2016 kl. 13:28
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Varteig sokn]]''' er et av [[Den norske kirke]]s sokn, og tilhører [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. Soknets historie går tilbake til [[middelalderen]]. Det lå en tid under [[Sarpsborg prestegjeld]], så under [[Fredrikstad prestegjeld]], fra 1686 under [[Tune prestegjeld]] og til slutt var det eneste sokn i [[Varteig prestegjeld]] fra 1860 til nedlegginga av prestegjelda i 2000-åra. Soknet tilsvarer i utstrekning tidligere [[Varteig kommune]].		'''[[Varteig sokn]]''' er et av [[Den norske kirke]]s sokn, og tilhører [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. Soknets historie går tilbake til [[middelalderen]]. Det lå en tid under [[Sarpsborg prestegjeld]], så under [[Fredrikstad prestegjeld]], fra 1686 under [[Tune prestegjeld]] og til slutt var det eneste sokn i [[Varteig prestegjeld]] fra 1860 til nedlegginga av prestegjelda i 2000-åra. Soknet tilsvarer i utstrekning tidligere [[Varteig kommune]].

	Første gang soknet er nevnt er i ''[[Biskop Eysteins jordebok'' (''Røde bok'') fra 1397–1400. Da eide soknet en rekke gårder, og det må ha blitt etablert en god stund tidligere. I ''Røde bok'' nevnes 38 gårder der kirken var eier eller deleier, inkludert prestegården [[Bergerud (Sarpsborg gnr 3008)\|Bergerud]].<ref>''Røde bok'': 498.</ref> I tillegg var de ni gårder som betalte for vedlikehold av kirka. En slik eiendommssamling må det ha tatt tid å bygge opp. Varteig kirke nevnes ikke i sagaene, men Varteig nevnes som et såpass viktig sted, rett ved [[Olav den hellige]]s [[Sarpsborg\|Borg]], at en må gå ut fra at det var kirke der i hvert fall før eller rundt 1200. Det er ikke funnet spor etter noen trekirke, så man må anta at det hele tida har vært trekirke i soknet. [[Olav Spydevol]] siterer i bygdeboka en teori fra [[Oluf Kolsrud]] om at den første kirka sto på gården [[Varteig (gård)\|Varteig]], en av de tapte middelaldergårdene i området, og at den opprinnelig kan ha vært privatkirke for gårdsfolket der.		Første gang soknet er nevnt er i ''[[Biskop Eysteins jordebok]]'' (''Røde bok'') fra 1397–1400. Da eide soknet en rekke gårder, og det må ha blitt etablert en god stund tidligere. I ''Røde bok'' nevnes 38 gårder der kirken var eier eller deleier, inkludert prestegården [[Bergerud (Sarpsborg gnr 3008)\|Bergerud]].<ref>''Røde bok'': 498.</ref> I tillegg var de ni gårder som betalte for vedlikehold av kirka. En slik eiendommssamling må det ha tatt tid å bygge opp. Varteig kirke nevnes ikke i sagaene, men Varteig nevnes som et såpass viktig sted, rett ved [[Olav den hellige]]s [[Sarpsborg\|Borg]], at en må gå ut fra at det var kirke der i hvert fall før eller rundt 1200. Det er ikke funnet spor etter noen trekirke, så man må anta at det hele tida har vært trekirke i soknet. [[Olav Spydevol]] siterer i bygdeboka en teori fra [[Oluf Kolsrud]] om at den første kirka sto på gården [[Varteig (gård)\|Varteig]], en av de tapte middelaldergårdene i området, og at den opprinnelig kan ha vært privatkirke for gårdsfolket der.

	I forbindelse med [[bybrannen i Sarpsborg 1567]] blir det fortalt av Varteig sokn var en del av Sarpsborg prestegjeld, og at det hadde vært slik siden middelalderen. Det sies ikke noe spesifikt om dette i ''Røde bok'', men i og med at Varteig da hadde egen prestegård på Bergerud ser det ut til at soknet rundt 1400 fortsatt var selvstendig. Muligens var det først ved [[reformasjonen]] i 1537 at prestegjeldet ble oppretta; det bodde da få mennesker i soknet, og det var prestemangel. På grunn av at Sarpsborg ble ødelagt i brannen, og det ble beslutta å grunnlegge [[Fredrikstad]] i stedet, ble Varteig med på lasset over til Fredrikstad prestegjeld.		I forbindelse med [[bybrannen i Sarpsborg 1567]] blir det fortalt av Varteig sokn var en del av Sarpsborg prestegjeld, og at det hadde vært slik siden middelalderen. Det sies ikke noe spesifikt om dette i ''Røde bok'', men i og med at Varteig da hadde egen prestegård på Bergerud ser det ut til at soknet rundt 1400 fortsatt var selvstendig. Muligens var det først ved [[reformasjonen]] i 1537 at prestegjeldet ble oppretta; det bodde da få mennesker i soknet, og det var prestemangel. På grunn av at Sarpsborg ble ødelagt i brannen, og det ble beslutta å grunnlegge [[Fredrikstad]] i stedet, ble Varteig med på lasset over til Fredrikstad prestegjeld.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Varteig kirke (Sarpsborg) 02-2016.JPG|Varteig kirke fra 1859 er soknekirke.|Siri Johannessen|2016}} '''Varteig sokn''' er et av Den norske kirkes sokn, og tilhører Sar...

2016-02-29T13:28:38Z

Ny side: {{thumb|Varteig kirke (Sarpsborg) 02-2016.JPG|Varteig kirke fra 1859 er soknekirke.|Siri Johannessen|2016}} '''Varteig sokn''' er et av Den norske kirkes sokn, og tilhører Sar...

Ny side

{{thumb|Varteig kirke (Sarpsborg) 02-2016.JPG|Varteig kirke fra 1859 er soknekirke.|Siri Johannessen|2016}}
'''[[Varteig sokn]]''' er et av [[Den norske kirke]]s sokn, og tilhører [[Sarpsborg kirkelige fellesråd]]. Soknets historie går tilbake til [[middelalderen]]. Det lå en tid under [[Sarpsborg prestegjeld]], så under [[Fredrikstad prestegjeld]], fra 1686 under [[Tune prestegjeld]] og til slutt var det eneste sokn i [[Varteig prestegjeld]] fra 1860 til nedlegginga av prestegjelda i 2000-åra. Soknet tilsvarer i utstrekning tidligere [[Varteig kommune]].

Første gang soknet er nevnt er i ''[[Biskop Eysteins jordebok'' (''Røde bok'') fra 1397–1400. Da eide soknet en rekke gårder, og det må ha blitt etablert en god stund tidligere. I ''Røde bok'' nevnes 38 gårder der kirken var eier eller deleier, inkludert prestegården [[Bergerud (Sarpsborg gnr 3008)|Bergerud]].<ref>''Røde bok'': 498.</ref> I tillegg var de ni gårder som betalte for vedlikehold av kirka. En slik eiendommssamling må det ha tatt tid å bygge opp. Varteig kirke nevnes ikke i sagaene, men Varteig nevnes som et såpass viktig sted, rett ved [[Olav den hellige]]s [[Sarpsborg|Borg]], at en må gå ut fra at det var kirke der i hvert fall før eller rundt 1200. Det er ikke funnet spor etter noen trekirke, så man må anta at det hele tida har vært trekirke i soknet. [[Olav Spydevol]] siterer i bygdeboka en teori fra [[Oluf Kolsrud]] om at den første kirka sto på gården [[Varteig (gård)|Varteig]], en av de tapte middelaldergårdene i området, og at den opprinnelig kan ha vært privatkirke for gårdsfolket der.

I forbindelse med [[bybrannen i Sarpsborg 1567]] blir det fortalt av Varteig sokn var en del av Sarpsborg prestegjeld, og at det hadde vært slik siden middelalderen. Det sies ikke noe spesifikt om dette i ''Røde bok'', men i og med at Varteig da hadde egen prestegård på Bergerud ser det ut til at soknet rundt 1400 fortsatt var selvstendig. Muligens var det først ved [[reformasjonen]] i 1537 at prestegjeldet ble oppretta; det bodde da få mennesker i soknet, og det var prestemangel. På grunn av at Sarpsborg ble ødelagt i brannen, og det ble beslutta å grunnlegge [[Fredrikstad]] i stedet, ble Varteig med på lasset over til Fredrikstad prestegjeld.

Biskop [[Jens Nilssøn]] omtaler Varteig som et annekssokn i Fredrikstad prestegjeld, tidligere under Sarpsborg. Han forteller at det fortsatt holdes gudstjenester der. Han nevner noe som er viktig for den senere utviklinga: Det var to mil fra byen til Varteig kirke, men bare en mil fra [[Tune kirke]] til Varteig.

I tida som annekssokn til Fredrikstad ble flere gårder i Varteig lagt til Fredrikstad prestegjeld, noe som ikke ble endra før langt ut på 1800-tallet. I referater fra formannskapet fra 1873 og 1874 er dette noe som ble tatt opp, og som vakte misstemning i Varteig.

I 1685 sendte sokneprest i Fredrikstad [[Laurits Jensen Dahl]] en søknad om å bytte annekssokn med sokneprest [[Niels Mogensen (prest)|Niels Mogensen]] i [[Tune prestegjeld]]. Varteig lå nærmere Tune, mens [[Glemmen sokn]] rett ved Fredrikstad tilhørte Tune. Laurits Dahl fortalte at den lange veien førte til 2-3 dagers fravær hver gang han skulle til Varteig, og at veien ofte var stengt på grunn av is eller andre forhold. Han skrev sin søknad 2. juni 1685, og bare fire dager senere ble det bestemt av [[Just Høeg]] og biskop [[Hans Rosing]] at dette soknebyttet skulle foretas.<ref>''Norske kongebrev'' b. III, 1685:158.</ref> Først ni måneder senere, den 3. september 1686, kom det bekreftelse på dette.<ref>''Norske kongebrev'' b. IV, 1686:114.</ref>

Varteig var annekssokn under Tune fram til 1860, da soknet ble utskilt som eget prestegjeld den 11. juli det året. Året etter ble Varteig kommune oppretta med samme areal.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* ''Norske kongebrev. B. IV. Kongebrev under Christian V 1686–1689''. Utg. [[Norsk lokalhistorisk institutt]], Oslo, 1989.
* {{Prestegjeld og sokn i Østfold}}
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=biskop ''Rødeboken'' : Biskop Eysteins jordebok], bearbeidet av H.J. Huitfeldt, Christiania : Gundersens bogtrykkeri, 1879.
* [[Spydevold, Olav]]: ''Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager'', [Varteig] : [Varteig kommune], 1956.
* {{Årbok for Den norske kirke 2004}}

[[Kategori:Sokn]]
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Varteig]]
[[Kategori:Borg bispedømme]]