Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255) - Sideversjonshistorikk

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 18:09

2023-07-26T18:09:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 18:09
Linje 90:		Linje 90:
	6. juni 1939 ble bnr. 4 ''Slettnes ''skilt ut fra bnr. 3 med 0,03 mark i skyld. Etter eier Tina Pedersens bortgang ble skjøtet på begge brukene overført til Mikkel Andreassen, den 19. februar 1947. Samtidig som han ble eier av de to brukene valgte han å få eiendommene sammenført igjen. Bnr. 4 ''Slettnes ''gikk dermed ut av matrikkelsystemet for godt. Den nye eieren Mikkel Andreassen ble med tida bosatt i Musken. I 2009 var det hans arvinger som sto oppført som eiere av det 0,23 mark store bruket i ''Vasja østre''.		6. juni 1939 ble bnr. 4 ''Slettnes ''skilt ut fra bnr. 3 med 0,03 mark i skyld. Etter eier Tina Pedersens bortgang ble skjøtet på begge brukene overført til Mikkel Andreassen, den 19. februar 1947. Samtidig som han ble eier av de to brukene valgte han å få eiendommene sammenført igjen. Bnr. 4 ''Slettnes ''gikk dermed ut av matrikkelsystemet for godt. Den nye eieren Mikkel Andreassen ble med tida bosatt i Musken. I 2009 var det hans arvinger som sto oppført som eiere av det 0,23 mark store bruket i ''Vasja østre''.

	== Fotnoter ==		= Fotnoter =
	<references />		<references />
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 17:50

2023-07-26T17:50:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 17:50
Linje 35:		Linje 35:
	Ettersom ''Vasja østre ''var uten permanente bosettere fram til 1830-tallet, er det lite skriftlige kilder å finne om gården før denne tid. I forbindelse med matrikkel-arbeidet i 1802, forklarte allmuen at ”Inner-Vasja” var en rydningsplass med mye tilhørende skog, som var egnet til fedrift. Verdien ble derfor satt til 15 riksdaler. I 1818 ble statens rydningsplass i Vasja på ny gjennomgått i forbindelse med matrikkelarbeid. Eiendommen var fremdeles umatrikulert og ubebodd. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at ”Inner-Vasja”, på samme måte som ”Ytter-Vasja”, kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Plassen forble ei uskyldsatt rydning, og ble tildelt proporsjonstallet 1 ½, noe som sammen med ''Vasja vestre ''var det laveste i Tysfjord.		Ettersom ''Vasja østre ''var uten permanente bosettere fram til 1830-tallet, er det lite skriftlige kilder å finne om gården før denne tid. I forbindelse med matrikkel-arbeidet i 1802, forklarte allmuen at ”Inner-Vasja” var en rydningsplass med mye tilhørende skog, som var egnet til fedrift. Verdien ble derfor satt til 15 riksdaler. I 1818 ble statens rydningsplass i Vasja på ny gjennomgått i forbindelse med matrikkelarbeid. Eiendommen var fremdeles umatrikulert og ubebodd. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at ”Inner-Vasja”, på samme måte som ”Ytter-Vasja”, kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Plassen forble ei uskyldsatt rydning, og ble tildelt proporsjonstallet 1 ½, noe som sammen med ''Vasja vestre ''var det laveste i Tysfjord.

	== VASJA ØSTRE ==		= VASJA ØSTRE =

	* Gnr. 55 Bnr. 1 med 0,90 mark i skyld		* Gnr. 55 Bnr. 1 med 0,90 mark i skyld
Linje 63:		Linje 63:
	23. juli 1921 ble ''Vasja østre ''delt i to bruk ved at bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut med 0,23 mark i skyld og Tina Pedersen som eier. Johan, som hadde vært enkemann siden 1916, drev bruket fram til sin bortgang i 1934. Ettersom deres to gjenlevende døtre flyttet til Drag, ble skjøtet overdratt til Tysfjord fattigstyre. I 1972 ble Johan og Ingers datter, Karen Johnsen tildelt skjøtet på eiendommen. I 2009 var det hennes arvinger som sto oppført som eiere av gnr. 55, bnr. 1 i Hellemofjorden.		23. juli 1921 ble ''Vasja østre ''delt i to bruk ved at bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut med 0,23 mark i skyld og Tina Pedersen som eier. Johan, som hadde vært enkemann siden 1916, drev bruket fram til sin bortgang i 1934. Ettersom deres to gjenlevende døtre flyttet til Drag, ble skjøtet overdratt til Tysfjord fattigstyre. I 1972 ble Johan og Ingers datter, Karen Johnsen tildelt skjøtet på eiendommen. I 2009 var det hennes arvinger som sto oppført som eiere av gnr. 55, bnr. 1 i Hellemofjorden.

	== VASJA ØSTRE ==		= VASJA ØSTRE =

	* Gnr. 55 Bnr. 2 med 0,45 mark i skyld		* Gnr. 55 Bnr. 2 med 0,45 mark i skyld
Linje 81:		Linje 81:
	Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 ''Vasja østre ''i Hellemofjorden.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 ''Vasja østre ''i Hellemofjorden.

	== BAKKEBØ ==		= BAKKEBØ =

	* Gnr. 55 Bnr. 3 med 0,23 mark i skyld		* Gnr. 55 Bnr. 3 med 0,23 mark i skyld

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 17:43

2023-07-26T17:43:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 17:43
Linje 97:		Linje 97:
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[kategori:lulesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.847014\|N\|16.380139\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.847014\|N\|16.380139\|Ø}}

Marianne Wiig: overskrifter, formatering

2023-01-03T14:18:55Z

overskrifter, formatering

Vis endringer

Skalltje på 22. nov. 2021 kl. 20:30

2021-11-22T20:30:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 20:30
Linje 23:		Linje 23:
	''Vasja østre'' ligger i den innerste delen av Hellemofjorden, langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 54 ''Vasja vestre'', mens statsallmenningen utgjør grensa mot sørøst. Gården strekker seg mot høyfjellet i sørvest, men de nøyaktige grensene mot statsgrunn er uklare.		''Vasja østre'' ligger i den innerste delen av Hellemofjorden, langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 54 ''Vasja vestre'', mens statsallmenningen utgjør grensa mot sørøst. Gården strekker seg mot høyfjellet i sørvest, men de nøyaktige grensene mot statsgrunn er uklare.

	Gårdsnavnet, som uttales ''vass’ja'', er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.		Gårdsnavnet, som uttales ''vass’ja'', er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.</ref>

	Jordsmonnet i ''Vasja østre'' består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.		Jordsmonnet i ''Vasja østre'' består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.
Linje 32:		Linje 32:
	Gårdsnummer 55, ''Vasja østre'', er en matrikulert eiendom av den tidligere statsallmenningen i Hellemofjorden. Før skylddelinga av gården ble området hovedsakelig benyttet som sommerboplass for reindriftssamer i Hellemofeltet, og som sommersæter for de sjøsamiske gård-brukerne lenger ut i fjorden. I perioden 1815 til 1865 ble påvirkninga østfra betraktelig styrket, noe som også markerer den sjøsamiske kulturens tilbakegang i fjorden.		Gårdsnummer 55, ''Vasja østre'', er en matrikulert eiendom av den tidligere statsallmenningen i Hellemofjorden. Før skylddelinga av gården ble området hovedsakelig benyttet som sommerboplass for reindriftssamer i Hellemofeltet, og som sommersæter for de sjøsamiske gård-brukerne lenger ut i fjorden. I perioden 1815 til 1865 ble påvirkninga østfra betraktelig styrket, noe som også markerer den sjøsamiske kulturens tilbakegang i fjorden.

	Mikal Urheim belyste i 1995 en side ved gårdens historie som til da var lite allment kjent. Ved utskiftinga av gården ''Hellemofjord ''<nowiki>[Musken] i 1776, skal grensene innover i fjorden ha strekt seg helt til </nowiki>''Hellemobotn''. Den unge Ole Nisen, som fikk kongeskjøte på eiendommen i 1805, var trolig ikke en skolelærd mann, og forstod dermed ikke at staten utstykket hans eiendom i fjorden. Da Vasja-gårdene ble solgt på 1850-tallet hadde Ole Nilsen gått bort, og mulighetene for å forsvare gårdens eiendomsrettigheter var dermed begrensede.		Mikal Urheim belyste i 1995 en side ved gårdens historie som til da var lite allment kjent. Ved utskiftinga av gården ''Hellemofjord ''<nowiki>[Musken] i 1776, skal grensene innover i fjorden ha strekt seg helt til </nowiki>''Hellemobotn''. Den unge Ole Nisen, som fikk kongeskjøte på eiendommen i 1805, var trolig ikke en skolelærd mann, og forstod dermed ikke at staten utstykket hans eiendom i fjorden. Da Vasja-gårdene ble solgt på 1850-tallet hadde Ole Nilsen gått bort, og mulighetene for å forsvare gårdens eiendomsrettigheter var dermed begrensede.<ref>Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 79</ref>



Linje 71:		Linje 72:
	Folketellinga for 1900 er vår neste kilde til innsikt over livet i Vasja. Bnr. 1 ''Vasja østre'' ble bygslet og drevet av Peder Andersen f. 1840, og kona Ellen Johnsdatter f. 1859, som sammen hadde fem barn. Overgangen fra ei gårdsdrift med fokus mot høyfjellet til ei tradisjonell fiskerbondedrift hadde fortsatt siden 1870-tallet. Bruker Peder Andersens virke som fisker var i så måte en naturlig del av denne utviklinga. I tillegg til å fiske holdt familien husdyr og dyrket korn og potet. Etter Peders bortgang i 1903, flyttet John P. Johnsen og familien til gården, mens enka Ellen Johnsdatter ble boende her fram til sin død i 1911.		Folketellinga for 1900 er vår neste kilde til innsikt over livet i Vasja. Bnr. 1 ''Vasja østre'' ble bygslet og drevet av Peder Andersen f. 1840, og kona Ellen Johnsdatter f. 1859, som sammen hadde fem barn. Overgangen fra ei gårdsdrift med fokus mot høyfjellet til ei tradisjonell fiskerbondedrift hadde fortsatt siden 1870-tallet. Bruker Peder Andersens virke som fisker var i så måte en naturlig del av denne utviklinga. I tillegg til å fiske holdt familien husdyr og dyrket korn og potet. Etter Peders bortgang i 1903, flyttet John P. Johnsen og familien til gården, mens enka Ellen Johnsdatter ble boende her fram til sin død i 1911.

	Folketellinga for 1910 forteller at Johan P. Johnsen f. 1864, var gift med tidligere eier Iver Mathisens datter, Inger f. 1865. I løpet av tida i Vasja fikk de i alt seks barn; Inga Karen f. 1892, Ivar Anders f. 1895, Peder Jeremias Ole Amund f. 1897, Karen f. 1899, Lars Edvard f. 1900 og Anders Viktor f. 1904. Johan, som hadde vokst opp i Ankenes, livnærte seg i Hellemofjorden som fisker og gårdbruker. ''Karen Johnsen'', Johan og Ingers datter, fortalte i 1976 at gårdens viktigste slåtteområder var Barajeke, Biekert og Huitak, samt at en del høy ble slått nede ved sjøen. Skogen utgjorde fremdeles en viktig del av gårdsdrifta, hvor det ble hentet ved, og never fra skogen i Biekert og Huitag. Fiske i vannene på fjellet var en viktig ressurs. Dette ble drevet med snøre og garn i elver og vann helt opp til Gitstudalen. Når familien var ute for å høste av fjellets ressurser bodde de i ofte oppe i ei jakt- og fiskebu som de hadde satt opp på sørsida av Biekertvannene. Herifra kunne de også høste det viktige sennegresset og syregresset som man fant i Biekert, Barajeke og Juopmorida.		Folketellinga for 1910 forteller at Johan P. Johnsen f. 1864, var gift med tidligere eier Iver Mathisens datter, Inger f. 1865. I løpet av tida i Vasja fikk de i alt seks barn; Inga Karen f. 1892, Ivar Anders f. 1895, Peder Jeremias Ole Amund f. 1897, Karen f. 1899, Lars Edvard f. 1900 og Anders Viktor f. 1904. Johan, som hadde vokst opp i Ankenes, livnærte seg i Hellemofjorden som fisker og gårdbruker. ''Karen Johnsen'', Johan og Ingers datter, fortalte i 1976 at gårdens viktigste slåtteområder var Barajeke, Biekert og Huitak, samt at en del høy ble slått nede ved sjøen.<ref>Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref> Skogen utgjorde fremdeles en viktig del av gårdsdrifta, hvor det ble hentet ved, og never fra skogen i Biekert og Huitag. Fiske i vannene på fjellet var en viktig ressurs. Dette ble drevet med snøre og garn i elver og vann helt opp til Gitstudalen. Når familien var ute for å høste av fjellets ressurser bodde de i ofte oppe i ei jakt- og fiskebu som de hadde satt opp på sørsida av Biekertvannene. Herifra kunne de også høste det viktige sennegresset og syregresset som man fant i Biekert, Barajeke og Juopmorida.


Linje 98:		Linje 99:
	'''Gårdsdrifta i mellomkrigstida'''		'''Gårdsdrifta i mellomkrigstida'''

	I Pedersønnenes epoke i Vasja lå de viktigste beiteområder for storfeet i skogen nede ved gården. Sauene, som var mer beinføre enn kyrne, ble sendt opp på fjellet opp mot Huitakjavrre. Terrenget bød likevel på farer, for i denne tida var faren for rovdyrangrep reell. I perioder der denne var overhengende, ble barna sendt opp på fjellet til å jage sauene ned til bebyggelsen. Fiske, i vannene over gården, var et viktig bidrag til matauka. Giellajavrre, Huitakjavrre, Bekert og i Kjerristjavvre var de viktigste fiskeområdene. Skogen hadde også stor betydning, hvor man utnytt skogen nede ved husene til oppvarming, mens den oppe på fjellet ved Huitakjavrre og Biekert ble brukt til reingjerdemateriale, gammebygging, neverløyping og bark-løyping. Produksjonen av reingjerde-materialer og never var spesielt lukrative da disse sørget for pengeinntekter.		I Pedersønnenes epoke i Vasja lå de viktigste beiteområder for storfeet i skogen nede ved gården. Sauene, som var mer beinføre enn kyrne, ble sendt opp på fjellet opp mot Huitakjavrre. Terrenget bød likevel på farer, for i denne tida var faren for rovdyrangrep reell. I perioder der denne var overhengende, ble barna sendt opp på fjellet til å jage sauene ned til bebyggelsen. Fiske, i vannene over gården, var et viktig bidrag til matauka. Giellajavrre, Huitakjavrre, Bekert og i Kjerristjavvre var de viktigste fiskeområdene. Skogen hadde også stor betydning, hvor man utnytt skogen nede ved husene til oppvarming, mens den oppe på fjellet ved Huitakjavrre og Biekert ble brukt til reingjerdemateriale, gammebygging, neverløyping og bark-løyping.<ref>Ibid.</ref> Produksjonen av reingjerde-materialer og never var spesielt lukrative da disse sørget for pengeinntekter.

	Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 ''Vasja østre ''i Hellemofjorden.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 ''Vasja østre ''i Hellemofjorden.
Linje 108:		Linje 109:


	Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog. Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.		Bnr. 3 ''Bakkebø ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 23. juli 1921 med Tina Pedersen som eier. ''Mikkel Andreassen'' fortalte i 1975 at bruket besto av 80 dekar dyrket mark, som inkluderte 60 dekar skog.<ref>Ibid.</ref> Plassen kunne fø 2 kyr, 1 okse og 12 sauer, med beiteområder for hest og sau i Huitakvannet og i hestdalen. Om fiske og jakt opplyste ''Mikkel ''at brukerne fisket med garn og båt om sommeren til husbruk. Fisket foregikk i elvene og i vannene som tilhørte gården, og man hadde ei jakt og fiskegamme ved Biekert. I nyere tid hadde man også båt i Huitakvannet. Folket i ''Bakkebø ''var blant de siste til å holde reinsdyr. Drifta foregikk fra skylddelinga i 1921 og fram til 1942, med Huitak og Biekert som de viktigste beiteområdene. Her oppe ble det også sanket sennegress og plukket multer i høstsesongen.

	6. juni 1939 ble bnr. 4 ''Slettnes ''skilt ut fra bnr. 3 med 0,03 mark i skyld. Etter eier Tina Pedersens bortgang ble skjøtet på begge brukene overført til Mikkel Andreassen, den 19. februar 1947. Samtidig som han ble eier av de to brukene valgte han å få eiendommene sammenført igjen. Bnr. 4 ''Slettnes ''gikk dermed ut av matrikkelsystemet for godt. Den nye eieren Mikkel Andreassen ble med tida bosatt i Musken. I 2009 var det hans arvinger som sto oppført som eiere av det 0,23 mark store bruket i ''Vasja østre''.		6. juni 1939 ble bnr. 4 ''Slettnes ''skilt ut fra bnr. 3 med 0,03 mark i skyld. Etter eier Tina Pedersens bortgang ble skjøtet på begge brukene overført til Mikkel Andreassen, den 19. februar 1947. Samtidig som han ble eier av de to brukene valgte han å få eiendommene sammenført igjen. Bnr. 4 ''Slettnes ''gikk dermed ut av matrikkelsystemet for godt. Den nye eieren Mikkel Andreassen ble med tida bosatt i Musken. I 2009 var det hans arvinger som sto oppført som eiere av det 0,23 mark store bruket i ''Vasja østre''.

	~~SLUTTNOTER:~~

	~~1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.~~

	~~2 Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 79~~

	~~3 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''~~

	~~4 Ibid.~~

	~~5 Ibid.~~

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Skalltje på 22. nov. 2021 kl. 20:23

2021-11-22T20:23:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 20:23
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Vasja Østre		\| navn = Vasja Østre
	\| bilde = Vasja Østre. Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø		\| bilde = Vasja Østre. Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Indre Vasja. Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø		\| bildetekst = Indre Vasja. Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø

Skalltje på 22. nov. 2021 kl. 20:22

2021-11-22T20:22:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 20:22
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Vasja Østre		\| navn = Vasja Østre
	\| bilde =		\| bilde = Vasja Østre. Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Indre Vasja. Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 26:		Linje 26:

	Jordsmonnet i ''Vasja østre'' består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.		Jordsmonnet i ''Vasja østre'' består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.
	~~[[Fil:Vasja Østre. Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø.jpg\|miniatyr\|''Foto: Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø'']]~~

Skalltje på 22. nov. 2021 kl. 20:21

2021-11-22T20:21:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 20:21
Linje 10:		Linje 10:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sokn =		\| sokn =
	\| sted = ~~Tysfjord~~		\| sted =
	\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]]		\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]]
	\| fylke = [[Nordland]]		\| fylke = [[Nordland]]
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~<center>'''GNR. 55 VASJA ØSTRE'''</center>~~


	''Vasja østre'' ligger i den innerste delen av Hellemofjorden, langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 54 ''Vasja vestre'', mens statsallmenningen utgjør grensa mot sørøst. Gården strekker seg mot høyfjellet i sørvest, men de nøyaktige grensene mot statsgrunn er uklare.		''Vasja østre'' ligger i den innerste delen av Hellemofjorden, langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 54 ''Vasja vestre'', mens statsallmenningen utgjør grensa mot sørøst. Gården strekker seg mot høyfjellet i sørvest, men de nøyaktige grensene mot statsgrunn er uklare.

Skalltje: koord

2021-11-15T18:34:29Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:34
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|67.847014\|N\|16.380139\|Ø}}

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 18:13

2021-11-15T18:13:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:13
Linje 119:		Linje 119:

	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

	2 Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 79		2 Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 79

	3 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''		3 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''

	4 Ibid.		4 Ibid.

	5 Ibid.		5 Ibid.

Linje 128:		Linje 132:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}