Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254) - Sideversjonshistorikk

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 18:09

2023-07-26T18:09:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 18:09
Linje 73:		Linje 73:
	Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja vestre''.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja vestre''.

	== Fotnoter ==		= Fotnoter =
	<references />		<references />
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 17:50

2023-07-26T17:50:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 17:50
Linje 30:		Linje 30:
	Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.		Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.

	== VASJA VESTRE ==		= VASJA VESTRE =

	* Gnr. 54 Bnr. 1 med 0,65 mark i skyld		* Gnr. 54 Bnr. 1 med 0,65 mark i skyld
Linje 64:		Linje 64:
	Pr. 2009 sto Ander og Peder Pedersens arvinger oppført som eiere av det 0,60 mark store bnr. 1 ''Vasja vestre ''i Hellemofjorden.		Pr. 2009 sto Ander og Peder Pedersens arvinger oppført som eiere av det 0,60 mark store bnr. 1 ''Vasja vestre ''i Hellemofjorden.

	== VESTRE VASJAELVA ==		= VESTRE VASJAELVA =

	* Gnr. 54 Bnr. 2 med 0,05 mark i skyld		* Gnr. 54 Bnr. 2 med 0,05 mark i skyld

Skalltje på 26. jul. 2023 kl. 17:43

2023-07-26T17:43:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 17:43
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[kategori:lulesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.868067\|N\|16.314581\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.868067\|N\|16.314581\|Ø}}

Marianne Wiig: mellomtitler, formatering

2023-01-03T14:14:35Z

mellomtitler, formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2023 kl. 14:14
Linje 27:		Linje 27:
	Jordsmonnet i ''Vasja vestre'' består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.		Jordsmonnet i ''Vasja vestre'' består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.

			== Vasja vestre i de eldste tider ==
	~~'''~~Vasja vestre i de eldste tider~~'''~~

	Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.		Gården'' Vasja'', som ligger i den indre delen av Hellemofjorden, er en av de yngste rydningsplassene i Tysfjord kommune. Ettersom jordsmonnet var skrint, vinterkulda bitende, og fisket i fjorden begrenset, var det først i nyere tid at gården fikk permanent bosetning. Fram til 1800-tallet ble ''Vasja ''derfor hovedsakelig benyttet som sommersæter for gårdene lenger ut i fjorden og for reindriftssamene som trakk ned fra fjellet i sommerhalvåret. Med de dårlige tidene i reindriftsnæringa på 1800-tallet, ble det stadig flere av dem som ble værende igjen ved fjorden når vinteren kom. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802, ble det om Ytter-Vasja sagt at plassen ”var en Rydning hvortil ligger betydelig Brændeskov og bequem til Fæedrift”. Gårdens verdi ble derfor satt til 15 riksdaler. 16 år senere var den ubebodde rydningsplassen i Hellemofjorden fremdeles statens eie. Det steinete jordsmonnet medførte at korn ikke trivdes, men gården hadde et godt utmarksbeite og skog. Det ble derfor anslått at Ytter-Vasja kunne fø 1 ku, 1 kalv og 6 småfe. Den uskyldsatte plassen ble derfor gitt proporsjonstallet 1 ½, noe som den gang var i det laveste skiktet i Tysfjorden.

			== VASJA VESTRE ==

	~~<center>'''VASJA VESTRE'''</center>~~		* Gnr. 54 Bnr. 1 med 0,65 mark i skyld
	~~<center>~~Gnr. 54 Bnr. 1~~</center>~~		* Matr.nr. 136 L.nr. 226 med 11 skilling i skyld
	~~<center>~~med 0,65 mark i skyld~~</center>~~
	~~<center>~~Matr.nr. 136 L.nr. 226~~</center>~~
	~~<center>~~med 11 skilling i skyld~~</center>~~


	~~'''Gårdshistorie for Vasja vestre'''~~

			== Gårdshistorie for Vasja vestre ==
	Fram til 1830-tallet ble ''Vasja ''trolig brukt som sommerboplass, beite for nabogårdene, og som reservelager for hugging av nødvendig brensel. At gården ble benevnt som ”rydning” allerede rundt århundreskiftet beretter at det var aktivitet på plassen, men at det manglet permanente oppsittere. I 1838 ble Anders Andersen f. 1806, oppført som bygselsmann i ''Vasja''. Han drev her gården sammen med kona Kirsten Petersdatter f. 1811, som var oppvokst i Steigen. Etter at de giftet seg i 1830, kom sønnen Peder til verden i oktober 1833. Flere barn fikk ikke de to før Kirsten gikk bort i 1842.		Fram til 1830-tallet ble ''Vasja ''trolig brukt som sommerboplass, beite for nabogårdene, og som reservelager for hugging av nødvendig brensel. At gården ble benevnt som ”rydning” allerede rundt århundreskiftet beretter at det var aktivitet på plassen, men at det manglet permanente oppsittere. I 1838 ble Anders Andersen f. 1806, oppført som bygselsmann i ''Vasja''. Han drev her gården sammen med kona Kirsten Petersdatter f. 1811, som var oppvokst i Steigen. Etter at de giftet seg i 1830, kom sønnen Peder til verden i oktober 1833. Flere barn fikk ikke de to før Kirsten gikk bort i 1842.

Linje 48:		Linje 42:
	Selv om Peder var ungkar, var han ikke alene på gården. Det forekom ofte at folk bosatte seg på gården for en kortere periode. Folketellinga for 1865 forteller blant annet at reindriftssamen Nils Johnsen losjerte hos Peder sammen med sin kone Inger Andersdatter og de tre barn. Fra Sverige hadde familien tatt med seg 45 reinsdyr.		Selv om Peder var ungkar, var han ikke alene på gården. Det forekom ofte at folk bosatte seg på gården for en kortere periode. Folketellinga for 1865 forteller blant annet at reindriftssamen Nils Johnsen losjerte hos Peder sammen med sin kone Inger Andersdatter og de tre barn. Fra Sverige hadde familien tatt med seg 45 reinsdyr.

			== Gårdsdrifta legges om ==
	~~'''~~Gårdsdrifta legges om~~'''~~

	Årene mellom 1860 og 1880 markerte den endelige nedgangen for reindriftsnæringa i Hellemofjorden. Folketellinga for 1875 forteller oss at også Peder Andersen gikk fra å være reindriver til ei mer tradisjonell gårdsdrift i denne perioden. Fra å ha 120 rein i 1865, satt han igjen med bare 15 i 1875. Til å kompensere inntektstapet ble skogen nå drevet som et økonomisk geskjeft, mens den ene kua, de tre sauene og reinsdyrene sørget for mat på bordet. Av andre folk på gården var Per Johnsen f. 1815, losjert som innerst, og bidro til lønnsomhet i skogsdrifta. I 1875 var det bosatt 7 personer i ''Vasja vestre''.		Årene mellom 1860 og 1880 markerte den endelige nedgangen for reindriftsnæringa i Hellemofjorden. Folketellinga for 1875 forteller oss at også Peder Andersen gikk fra å være reindriver til ei mer tradisjonell gårdsdrift i denne perioden. Fra å ha 120 rein i 1865, satt han igjen med bare 15 i 1875. Til å kompensere inntektstapet ble skogen nå drevet som et økonomisk geskjeft, mens den ene kua, de tre sauene og reinsdyrene sørget for mat på bordet. Av andre folk på gården var Per Johnsen f. 1815, losjert som innerst, og bidro til lønnsomhet i skogsdrifta. I 1875 var det bosatt 7 personer i ''Vasja vestre''.

	I 1878 ble Peder Andersen gift for andre gang, nå med Ellen Pedersdatter f. 1854. I de påfølgende årene fikk familien barna; John Anders f. 1880, Kirsten f. 1882, Inga f. 1884, Anders f. 1887, Peder Amund f. 1890, og Anders f. 1893.		I 1878 ble Peder Andersen gift for andre gang, nå med Ellen Pedersdatter f. 1854. I de påfølgende årene fikk familien barna; John Anders f. 1880, Kirsten f. 1882, Inga f. 1884, Anders f. 1887, Peder Amund f. 1890, og Anders f. 1893.

			== 1900-tallet ==
	~~'''~~1900-tallet~~'''~~

	I 1900 besto ''Vasja vestre ''av to bruk, Peder Andersens hovedbruk, og en husmannsplass drevet av Anders Andersen og Anna Johnsdatter. Elen og Peder drev nå gården sammen med de eldste barna. Av driftsmåten ser vi at de gamle reindriftstradisjonene fullstendig var byttet ut, for inntektsgrunnlaget besto nå av en kombinasjon av gårdsbruk og fiske. I tillegg til Peder selv, var sønnen John og losjerende Ivar Andersen aktive på havet.		I 1900 besto ''Vasja vestre ''av to bruk, Peder Andersens hovedbruk, og en husmannsplass drevet av Anders Andersen og Anna Johnsdatter. Elen og Peder drev nå gården sammen med de eldste barna. Av driftsmåten ser vi at de gamle reindriftstradisjonene fullstendig var byttet ut, for inntektsgrunnlaget besto nå av en kombinasjon av gårdsbruk og fiske. I tillegg til Peder selv, var sønnen John og losjerende Ivar Andersen aktive på havet.

	Om gårdsdrifta på 1900-tallet, har ''Peder O. Paulsen ''berettet at utmarksbeitet foregikk i skogen utenfor innmarken, og i Vasjagoppe, men geitene beitet helst utover mot Kjeldridelva. Om våren ble også sauene ført hit på beite med båt. På sommerstid lå sauenes beste beiteplasser på vestsida av elva i Rombodalen. Om sommeren kunne man også finne buskap fra Musken i dette området, for selv om det aldri ble inngått noen skriftlig avtale, fikk nabogården lov til å ha dyrene sine gående på beite her. Rombodalen bød ellers på fiskemuligheter ettersom Peder Andersen hadde sørget for å plante fisk i vannene her i siste del av 1800-tallet. Selv om skogsdrifta var trappet ned, lot skogens seg likevel utnytte til ulik formål. I Trombodalen kunne en finne seg både stokker til både gjerdestolper og gammebygging. Ellers ble skogen lenger ned dalen utnyttet til favnved.		Om gårdsdrifta på 1900-tallet, har ''Peder O. Paulsen ''berettet at utmarksbeitet foregikk i skogen utenfor innmarken, og i Vasjagoppe, men geitene beitet helst utover mot Kjeldridelva. Om våren ble også sauene ført hit på beite med båt. På sommerstid lå sauenes beste beiteplasser på vestsida av elva i Rombodalen. Om sommeren kunne man også finne buskap fra Musken i dette området, for selv om det aldri ble inngått noen skriftlig avtale, fikk nabogården lov til å ha dyrene sine gående på beite her. Rombodalen bød ellers på fiskemuligheter ettersom Peder Andersen hadde sørget for å plante fisk i vannene her i siste del av 1800-tallet. Selv om skogsdrifta var trappet ned, lot skogens seg likevel utnytte til ulik formål. I Trombodalen kunne en finne seg både stokker til både gjerdestolper og gammebygging. Ellers ble skogen lenger ned dalen utnyttet til favnved.

			== Nye krefter overtar ==
	~~'''~~Nye krefter overtar~~'''~~

	I 1909 gikk Peder Andersen bort, og kona Ellen satt dermed igjen med ansvaret for gårdsdrifta. Folketellinga for 1910 forteller at hun i de påfølgende årene fikk hjelp til drifta av fem av barna.		I 1909 gikk Peder Andersen bort, og kona Ellen satt dermed igjen med ansvaret for gårdsdrifta. Folketellinga for 1910 forteller at hun i de påfølgende årene fikk hjelp til drifta av fem av barna.

	14. august 1913 ble bnr. 2 ''Vestre Vasjaelva'' skilt ut med 0,05 mark i skyld. Kjøper var J. Dahl fra Kristiania, som betalte 500,- kr for rettighetene til å starte opp med kraftproduksjon og industri i Vasja.		14. august 1913 ble bnr. 2 ''Vestre Vasjaelva'' skilt ut med 0,05 mark i skyld. Kjøper var J. Dahl fra Kristiania, som betalte 500,- kr for rettighetene til å starte opp med kraftproduksjon og industri i Vasja.

			== Vasja i den nyere tid ==
	~~'''~~Vasja i den nyere tid ~~'''~~

	Pantebøkene forteller oss at gården ble drevet av Peder og Ellens sønner, John, Peder og Anders gjennom mellomkrigstida. I løpet av 1930-tallet ble de sønnene også eiere av gården. De drev ''Vasja vestre ''på samme vis som sin far, hvor det marginale jordbruket ble kombinert med skogbruk, fiske og annen ressursutnytting av utmarka på gården.		Pantebøkene forteller oss at gården ble drevet av Peder og Ellens sønner, John, Peder og Anders gjennom mellomkrigstida. I løpet av 1930-tallet ble de sønnene også eiere av gården. De drev ''Vasja vestre ''på samme vis som sin far, hvor det marginale jordbruket ble kombinert med skogbruk, fiske og annen ressursutnytting av utmarka på gården.

Linje 78:		Linje 64:
	Pr. 2009 sto Ander og Peder Pedersens arvinger oppført som eiere av det 0,60 mark store bnr. 1 ''Vasja vestre ''i Hellemofjorden.		Pr. 2009 sto Ander og Peder Pedersens arvinger oppført som eiere av det 0,60 mark store bnr. 1 ''Vasja vestre ''i Hellemofjorden.

			== VESTRE VASJAELVA ==

	~~<center>'''VESTRE VASJAELVA'''</center>~~		* Gnr. 54 Bnr. 2 med 0,05 mark i skyld
	~~<center>~~Gnr. 54 Bnr. 2~~</center>~~
	~~<center>~~med 0,05 mark i skyld~~</center>~~


Linje 88:		Linje 73:
	Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja vestre''.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja vestre''.

			== Fotnoter ==
			<references />
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Kallrustad på 23. nov. 2021 kl. 07:54

2021-11-23T07:54:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2021 kl. 07:54
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	Matrikkelgården '''[[Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254)\|Vasja vestre]]''' i [[Hamarøy kommune]] ligger i den innerste delen av [[Hellemofjorden]], langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 256 ''Hellemofjord'' (Musken) og gnr. 257 ''Hedningjord'', mens gnr. 255 [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. ~~257~~)\|Vasja østre]] er nærmeste nabo i sørøst.		Matrikkelgården '''[[Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254)\|Vasja vestre]]''' i [[Hamarøy kommune]] ligger i den innerste delen av [[Hellemofjorden]], langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 256 ''Hellemofjord'' (Musken) og gnr. 257 ''Hedningjord'', mens gnr. 255 [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 255)\|Vasja østre]] er nærmeste nabo i sørøst.

	Gårdsnavnet, som uttales ''vass’ja'', er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt. 2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref>		Gårdsnavnet, som uttales ''vass’ja'', er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt. 2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref>

Kallrustad: lenker, nye gårdsnummer

2021-11-23T07:53:45Z

lenker, nye gårdsnummer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2021 kl. 07:53
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	''Vasja vestre'' ligger i den innerste delen av Hellemofjorden, langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 56 ''Hellemofjord ''~~<nowiki>[~~Musken] og gnr. ~~57 </nowiki>~~''Hedningjord'', mens gnr. ~~55 ''~~Vasja østre'' er nærmeste nabo i sørøst.		Matrikkelgården '''[[Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254)\|Vasja vestre]]''' i [[Hamarøy kommune]] ligger i den innerste delen av [[Hellemofjorden]], langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 256 ''Hellemofjord'' (Musken) og gnr. 257 ''Hedningjord'', mens gnr. 255 [[Vasja Østre (Hamarøy gnr. 257)\|Vasja østre]] er nærmeste nabo i sørøst.

	Gårdsnavnet, som uttales ''vass’ja'', er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt. 2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref>		Gårdsnavnet, som uttales ''vass’ja'', er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt. 2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref>

Skalltje på 22. nov. 2021 kl. 20:32

2021-11-22T20:32:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 20:32
Linje 23:		Linje 23:
	''Vasja vestre'' ligger i den innerste delen av Hellemofjorden, langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 56 ''Hellemofjord ''<nowiki>[Musken] og gnr. 57 </nowiki>''Hedningjord'', mens gnr. 55 ''Vasja østre'' er nærmeste nabo i sørøst.		''Vasja vestre'' ligger i den innerste delen av Hellemofjorden, langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 56 ''Hellemofjord ''<nowiki>[Musken] og gnr. 57 </nowiki>''Hedningjord'', mens gnr. 55 ''Vasja østre'' er nærmeste nabo i sørøst.

	Gårdsnavnet, som uttales ''vass’ja'', er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.		Gårdsnavnet, som uttales ''vass’ja'', er i følge Olaf Rygh av samisk opprinnelse, men betydningen er ukjent.<ref>Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt. 2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''</ref>

	Jordsmonnet i ''Vasja vestre'' består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.		Jordsmonnet i ''Vasja vestre'' består av mineraljord fra is- og elvemorener. Plassen har derfor middels bonitet.
Linje 87:		Linje 87:

	Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja vestre''.		Matrikkelutkastet for 1950 forteller at J. Dahl fremdeles satt som eier av bruket. Pr. 2009 var Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger; Tone Kvittingen og Liv, Truls og Kjell Rogstad oppført som eiere av bnr. 2 i ''Vasja vestre''.


	~~SLUTTNOTER:~~

	~~1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.~~
	~~2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''~~

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Skalltje på 22. nov. 2021 kl. 20:20

2021-11-22T20:20:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 20:20
Linje 10:		Linje 10:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sokn =		\| sokn =
	\| sted = ~~Tysfjord~~		\| sted =
	\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]]		\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]]
	\| fylke = [[Nordland]]		\| fylke = [[Nordland]]
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~<center>'''GNR. 54 VASJA VESTRE'''</center>~~


	''Vasja vestre'' ligger i den innerste delen av Hellemofjorden, langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 56 ''Hellemofjord ''<nowiki>[Musken] og gnr. 57 </nowiki>''Hedningjord'', mens gnr. 55 ''Vasja østre'' er nærmeste nabo i sørøst.		''Vasja vestre'' ligger i den innerste delen av Hellemofjorden, langs fjordens sørvestlige bredd. I nordvest grenser gården mot gnr. 56 ''Hellemofjord ''<nowiki>[Musken] og gnr. 57 </nowiki>''Hedningjord'', mens gnr. 55 ''Vasja østre'' er nærmeste nabo i sørøst.

Skalltje: koord

2021-11-15T18:32:59Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 18:32
Linje 101:		Linje 101:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|67.868067\|N\|16.314581\|Ø}}

Skalltje på 15. nov. 2021 kl. 17:33

2021-11-15T17:33:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2021 kl. 17:33
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}

	<center>'''GNR. 54 VASJA VESTRE'''</center>		<center>'''GNR. 54 VASJA VESTRE'''</center>

Linje 38:		Linje 37:

	<center>'''VASJA VESTRE'''</center>		<center>'''VASJA VESTRE'''</center>

	<center>Gnr. 54 Bnr. 1</center>		<center>Gnr. 54 Bnr. 1</center>

	<center>med 0,65 mark i skyld</center>		<center>med 0,65 mark i skyld</center>

	<center>Matr.nr. 136 L.nr. 226</center>		<center>Matr.nr. 136 L.nr. 226</center>

	<center>med 11 skilling i skyld</center>		<center>med 11 skilling i skyld</center>

Linje 88:		Linje 83:

	<center>'''VESTRE VASJAELVA'''</center>		<center>'''VESTRE VASJAELVA'''</center>

	<center>Gnr. 54 Bnr. 2</center>		<center>Gnr. 54 Bnr. 2</center>

	<center>med 0,05 mark i skyld</center>		<center>med 0,05 mark i skyld</center>

Linje 102:		Linje 95:

	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

	2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''		2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''