Vaterland skole - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Riving */

2022-02-23T15:44:24Z

Riving

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 15:44
Linje 22:		Linje 22:

	== Riving ==		== Riving ==
	Framhaldskolen ble nedlagt i 1964, og Oslo elementærtekniske skole flyttet til [[Sofienberg skole]]. Kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen ~~«Et~~ sted å ~~være»~~ hadde en aksjon i skolens tomme lokaler i perioden 14.–30. april 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971.		Framhaldskolen ble nedlagt i 1964, og Oslo elementærtekniske skole flyttet til [[Sofienberg skole]]. Kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «[[Et sted å være]]» hadde en aksjon i skolens tomme lokaler i perioden 14.–30. april 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971.

	== Lærere ==		== Lærere ==

PaulVIF: justert koord

2022-02-23T15:43:41Z

justert koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 15:43
Linje 34:		Linje 34:
	* [https://byantikvaren.no/2020/01/10/vaterland-skole/ Vaterland skole] hos [[Oslo byantikvar]]		* [https://byantikvaren.no/2020/01/10/vaterland-skole/ Vaterland skole] hos [[Oslo byantikvar]]
	* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Vaterland_skole Vaterland skole] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Vaterland_skole Vaterland skole] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	{{Artikkelkoord\|59.~~913240~~\|N\|10.~~753734~~\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91335\|N\|10.75492\|Ø}}
	[[Kategori:Grunnskole]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Framhaldsskole]]		[[Kategori:Framhaldsskole]]

PaulVIF: /* Nybygg */

2022-02-23T14:43:32Z

Nybygg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 14:43
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}		{{thumb\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}
	Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor sukkerraffineriet «Sukkerhuset» hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var [[Hans Jacob Sparre\|H. J. Sparre]].		Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor sukkerraffineriet «Sukkerhuset» hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var [[Hans Jacob Sparre\|H. J. Sparre]]. I dag dekkes dette området av de østlige/nordøstlige delen av Oslo Spektrum.

	Den nye bygningen, som hadde adresse Stenersgata 15, var oppført i [[jugendstil]], med mange fine detaljer i fasadene. Kaserneprinsippet var forlatt og bygningen hadde to innganger som lå på hver sin kortside, og med trapprom opp til de åtte klasserommene i hver etasje i bygningens kjerne. Loftetasjen hadde tegnesaler med overlys.		Den nye bygningen, som hadde adresse Stenersgata 15, var oppført i [[jugendstil]], med mange fine detaljer i fasadene. Kaserneprinsippet var forlatt og bygningen hadde to innganger som lå på hver sin kortside, og med trapprom opp til de åtte klasserommene i hver etasje i bygningens kjerne. Loftetasjen hadde tegnesaler med overlys.

PaulVIF på 23. feb. 2022 kl. 11:26

2022-02-23T11:26:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vaterland skole eldste.jpg\|Skolebygningen fra 1873.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1910}}		{{thumb\|Vaterland skole eldste.jpg\|Skolebygningen fra 1873.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1910}}
	'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]], med adresse Stenergata 11. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.		'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk.

			== Bygningen fra 1873 ==
			Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]], med adresse Stenergata 11. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.

	Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på [[Oslo Spektrum]] med publikumsutgangene.		Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på [[Oslo Spektrum]] med publikumsutgangene.

PaulVIF: /* Nybygg */

2022-02-23T10:40:20Z

Nybygg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 10:40
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}		{{thumb\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}
	Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor ~~sukkerrafineriet~~ «Sukkerhuset» hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var [[Hans Jacob Sparre\|H. J. Sparre]].		Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor sukkerraffineriet «Sukkerhuset» hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var [[Hans Jacob Sparre\|H. J. Sparre]].

	Den nye bygningen, som hadde adresse Stenersgata 15, var oppført i [[jugendstil]], med mange fine detaljer i fasadene. Kaserneprinsippet var forlatt og bygningen hadde to innganger som lå på hver sin kortside, og med trapprom opp til de åtte klasserommene i hver etasje i bygningens kjerne. Loftetasjen hadde tegnesaler med overlys.		Den nye bygningen, som hadde adresse Stenersgata 15, var oppført i [[jugendstil]], med mange fine detaljer i fasadene. Kaserneprinsippet var forlatt og bygningen hadde to innganger som lå på hver sin kortside, og med trapprom opp til de åtte klasserommene i hver etasje i bygningens kjerne. Loftetasjen hadde tegnesaler med overlys.

	En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.		En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.

	== Andre skoletyper ==		== Andre skoletyper ==

PaulVIF på 23. feb. 2022 kl. 10:28

2022-02-23T10:28:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 10:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vaterland skole eldste.jpg\|Skolebygningen fra 1873.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1910}}		{{thumb\|Vaterland skole eldste.jpg\|Skolebygningen fra 1873.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1910}}
	'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.		'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]], med adresse Stenergata 11. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.

	Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på [[Oslo Spektrum]] med publikumsutgangene.		Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på [[Oslo Spektrum]] med publikumsutgangene.
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}		{{thumb\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}
	Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor sukkerrafineriet «Sukkerhuset» hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var [[Hans ~~Jakob~~ Sparre\|H. J. Sparre]]. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.		Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor sukkerrafineriet «Sukkerhuset» hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var [[Hans Jacob Sparre\|H. J. Sparre]].

			Den nye bygningen, som hadde adresse Stenersgata 15, var oppført i [[jugendstil]], med mange fine detaljer i fasadene. Kaserneprinsippet var forlatt og bygningen hadde to innganger som lå på hver sin kortside, og med trapprom opp til de åtte klasserommene i hver etasje i bygningens kjerne. Loftetasjen hadde tegnesaler med overlys.

			En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.

	== Andre skoletyper ==		== Andre skoletyper ==
Linje 20:		Linje 24:
	*[[Tilla Valstad]] (1898-1920)		*[[Tilla Valstad]] (1898-1920)
	*[[Johan Sethne]] (1910-åra)		*[[Johan Sethne]] (1910-åra)
			*[[Dagny Solberg]] (1920-åra)
	*[[Jakob Aaby]] (1927-31), overlærer		*[[Jakob Aaby]] (1927-31), overlærer
	*[[Kristian Aakvåg]] (1930-32)		*[[Kristian Aakvåg]] (1930-32)

PaulVIF på 23. feb. 2022 kl. 10:14

2022-02-23T10:14:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 10:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vaterland skole eldste.jpg\|Skolebygningen fra 1873.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1910}}		{{thumb\|Vaterland skole eldste.jpg\|Skolebygningen fra 1873.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1910}}
	~~{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}~~
	~~{{thumb\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}~~
	'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.		'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.

	Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på [[Oslo Spektrum]] med publikumsutgangene.		Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på [[Oslo Spektrum]] med publikumsutgangene.

	Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor ~~Sukkerhuset~~ hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var [[Hans Jakob Sparre\|H. J. Sparre]]. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.		== Nybygg ==
			{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
			{{thumb\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}
			Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor sukkerrafineriet «Sukkerhuset» hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var [[Hans Jakob Sparre\|H. J. Sparre]]. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.

			== Andre skoletyper ==
	Folkeskolen ble nedlagt i 1932, og den kommunale [[fortsettelsesskole]]n (fra 1946 «framhaldskolen») for gutter flytta inn i lokalene i den eldste skolebygningen. I skolebygningen fra 1913 startet Oslo elementærtekniske skole.		Folkeskolen ble nedlagt i 1932, og den kommunale [[fortsettelsesskole]]n (fra 1946 «framhaldskolen») for gutter flytta inn i lokalene i den eldste skolebygningen. I skolebygningen fra 1913 startet Oslo elementærtekniske skole.

			Begge skolebygningene var rekvirert og brukt som kaserne for [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]].

			== Riving ==
	Framhaldskolen ble nedlagt i 1964, og Oslo elementærtekniske skole flyttet til [[Sofienberg skole]]. Kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «Et sted å være» hadde en aksjon i skolens tomme lokaler i perioden 14.–30. april 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971.		Framhaldskolen ble nedlagt i 1964, og Oslo elementærtekniske skole flyttet til [[Sofienberg skole]]. Kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «Et sted å være» hadde en aksjon i skolens tomme lokaler i perioden 14.–30. april 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971.

PaulVIF på 23. feb. 2022 kl. 10:10

2022-02-23T10:10:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 10:10
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Vaterland skole eldste.jpg\|Skolebygningen fra 1873.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1910}}
	{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}		{{thumb\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}
	'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.		'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.

PaulVIF på 23. feb. 2022 kl. 09:59

2022-02-23T09:59:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb høyre\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}		{{thumb høyre\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}
	'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.		'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.
Linje 5:		Linje 5:
	Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på [[Oslo Spektrum]] med publikumsutgangene.		Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på [[Oslo Spektrum]] med publikumsutgangene.

	Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg, og det ble anlagt en park mellom bygningene. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.		Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg på den andre siden av Sukkerhusgata hvor Sukkerhuset hadde ligget, og det ble anlagt en park mellom bygningene. Arkitekt for den nye skolebygningen var [[Hans Jakob Sparre\|H. J. Sparre]]. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.

	Folkeskolen ble nedlagt i 1932, og den kommunale [[fortsettelsesskole]]n (fra 1946 «framhaldskolen») for gutter flytta inn i lokalene. ~~Denne~~ ble så nedlagt i 1964, og ~~kommunen~~ ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «Et sted å være» hadde en aksjon i skolens tomme lokaler i perioden 14.–30. april 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971.		Folkeskolen ble nedlagt i 1932, og den kommunale [[fortsettelsesskole]]n (fra 1946 «framhaldskolen») for gutter flytta inn i lokalene i den eldste skolebygningen. I skolebygningen fra 1913 startet Oslo elementærtekniske skole.

			Framhaldskolen ble nedlagt i 1964, og Oslo elementærtekniske skole flyttet til [[Sofienberg skole]]. Kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «Et sted å være» hadde en aksjon i skolens tomme lokaler i perioden 14.–30. april 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971.

	== Lærere ==		== Lærere ==

PaulVIF: ikke okkupasjon

2022-02-23T09:44:19Z

ikke okkupasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 09:44
Linje 7:		Linje 7:
	Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg, og det ble anlagt en park mellom bygningene. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.		Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg, og det ble anlagt en park mellom bygningene. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong.

	Folkeskolen ble nedlagt i 1932, og den kommunale [[fortsettelsesskole]]n (fra 1946 «framhaldskolen») for gutter flytta inn i lokalene. Denne ble så nedlagt i 1964, og kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «Et sted å være» ~~okkuperte de~~ tomme ~~skolelokalene~~ i 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971.		Folkeskolen ble nedlagt i 1932, og den kommunale [[fortsettelsesskole]]n (fra 1946 «framhaldskolen») for gutter flytta inn i lokalene. Denne ble så nedlagt i 1964, og kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «Et sted å være» hadde en aksjon i skolens tomme lokaler i perioden 14.–30. april 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971.

	== Lærere ==		== Lærere ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 10:10
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Vaterland skole eldste.jpg\|Skolebygningen fra 1873.\|[[Oslo Museum]]\|ant. 1910}}
	{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|2785 Vaterlands skole - no-nb digifoto 20151014 00111 bldsa PK11815.jpg\|Vaterland skole, nybygget fra 1913.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}		{{thumb\|Barn Vaterland skole.jpg\|Barn leker ved Vaterland skole, ca. 1925.\|Oslobilder}}
	'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.		'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)\|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland.