Vatnås kirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 12. jun. 2023 kl. 07:31

2023-06-12T07:31:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2023 kl. 07:31
Linje 56:		Linje 56:
	* {{Jens Nilssøn 1981}}.		* {{Jens Nilssøn 1981}}.

	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker fra 1600-tallet]]
	[[Kategori:Sigdal kommune]]		[[Kategori:Sigdal kommune]]
			{{bm}}

Niillas4 på 29. jan. 2020 kl. 07:33

2020-01-29T07:33:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2020 kl. 07:33
Linje 35:		Linje 35:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	'''[[Vatnås kirke]]''' ligger i [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune]]. Ved kirken ligger den hellige [[Olavskilden (Sigdal)\|Olavskilden]] som er kjent for sitt ~~helbredede~~ vann.		'''[[Vatnås kirke]]''' ligger i [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune]]. Ved kirken ligger den hellige [[Olavskilden (Sigdal)\|Olavskilden]] som er kjent for sitt helbredende vann.
	Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner. Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter [[Vatnås gamle kirke\|en middelalderkirke]] i de historiske kildene.		Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner. Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter [[Vatnås gamle kirke\|en middelalderkirke]] i de historiske kildene.

Jan-Tore: Bilde

2018-06-23T14:04:17Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2018 kl. 14:04
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Vatnås kirke		\| navn = Vatnås kirke
	\| bilde =		\| bilde = Vatnås kirke.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| sted =		\| sted =

Cnyborg på 16. okt. 2017 kl. 12:44

2017-10-16T12:44:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2017 kl. 12:44
Linje 42:		Linje 42:
	Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer sannsynligvis fra den eldre kirka. Altertavla ble skåret av [[Christoffer Ridder]], og er datert 1665. Det er satt opp ei sølvplate merka «Maren Povels Datter 1677» på altertavla; dette er trolig ei minneplate som har blitt satt der langt senere. Lysestakene på alteret ble gitt av lensmann [[Bjørn Flågan]] i 1672. Prekestolen er merka «O:A:S J:A:D 1694». Andreas Mørch har i bygdeboka ikke klart å spore giverne, trolig et ektepar – i initialene står S for sønn og D for datter.		Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer sannsynligvis fra den eldre kirka. Altertavla ble skåret av [[Christoffer Ridder]], og er datert 1665. Det er satt opp ei sølvplate merka «Maren Povels Datter 1677» på altertavla; dette er trolig ei minneplate som har blitt satt der langt senere. Lysestakene på alteret ble gitt av lensmann [[Bjørn Flågan]] i 1672. Prekestolen er merka «O:A:S J:A:D 1694». Andreas Mørch har i bygdeboka ikke klart å spore giverne, trolig et ektepar – i initialene står S for sønn og D for datter.

	Et relikvieskrin i kapellet overlevde [[reformasjonen]], og sto på alteret i lang tid – til tross for at dette var en påminnelse om katolske skikker. Først i 1748 ble det sendt til Nationalmuseum i [[København]], der det fortsatt befinner seg.		Et relikvieskrin i kapellet overlevde [[reformasjonen]], og sto på alteret i lang tid – til tross for at dette var en påminnelse om katolske skikker. Først i 1748 ble det sendt til Nationalmuseum i [[København]], der det fortsatt befinner seg. I dag står en kopi av skrinet på alteret.

	Kirkeklokkene ble støpt i 1687. Det finnes et sagn om dem: En gang da svenskene kom inn i landet ble de flytta i sikkerhet, og den største klokka falt i ei myr. Det som nå er den store klokka var opprinnelige vesleklokka, og ei ny, mindre ble laget som erstatning for den tapte. Ifølge sagnet kan man bare få opp klokka om sju brødre gjør jobben, og den ene av dem kommer til å måtte bøte med livet og bli igjen i myra.		Kirkeklokkene ble støpt i 1687. Det finnes et sagn om dem: En gang da svenskene kom inn i landet ble de flytta i sikkerhet, og den største klokka falt i ei myr. Det som nå er den store klokka var opprinnelige vesleklokka, og ei ny, mindre ble laget som erstatning for den tapte. Ifølge sagnet kan man bare få opp klokka om sju brødre gjør jobben, og den ene av dem kommer til å måtte bøte med livet og bli igjen i myra.

Cnyborg på 16. okt. 2017 kl. 12:40

2017-10-16T12:40:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2017 kl. 12:40
Linje 38:		Linje 38:
	Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner. Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter [[Vatnås gamle kirke\|en middelalderkirke]] i de historiske kildene.		Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner. Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter [[Vatnås gamle kirke\|en middelalderkirke]] i de historiske kildene.

	Første gang kirken blir nevnt er i 1663, da presten herr Peder møtte på bygdetinget og spurte allmuen om soknegrensene. Han fikk konstatert at Vatnås ikke var et [[annekssokn]], men alltid hadde vært kapell i hovedsoknet, og at gamlekirka trolig hadde vært bygd som [[lovekirke]].		Første gang kirken blir nevnt er i 1663, da presten herr Peder møtte på bygdetinget og spurte allmuen om soknegrensene. Han fikk konstatert at Vatnås ikke var et [[annekssokn]], men alltid hadde vært kapell i hovedsoknet, og at gamlekirka trolig hadde vært bygd som [[lovekirke]]. Det skal ha vært to eller tre messer i året i katolsk tid, og i nykirka var det en eller to gudstjenester i året. På 1800-tallet ble antallet økt til fire i året. Rundt 1900 økte det igjen til seks i året.

	Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer sannsynligvis fra den eldre kirka. Altertavla ble skåret av [[Christoffer Ridder]], og er datert 1665. Det er satt opp ei sølvplate merka «Maren Povels Datter 1677» på altertavla; dette er trolig ei minneplate som har blitt satt der langt senere. Lysestakene på alteret ble gitt av lensmann [[Bjørn Flågan]] i 1672. Prekestolen er merka «O:A:S J:A:D 1694». Andreas Mørch har i bygdeboka ikke klart å spore giverne, trolig et ektepar – i initialene står S for sønn og D for datter.		Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer sannsynligvis fra den eldre kirka. Altertavla ble skåret av [[Christoffer Ridder]], og er datert 1665. Det er satt opp ei sølvplate merka «Maren Povels Datter 1677» på altertavla; dette er trolig ei minneplate som har blitt satt der langt senere. Lysestakene på alteret ble gitt av lensmann [[Bjørn Flågan]] i 1672. Prekestolen er merka «O:A:S J:A:D 1694». Andreas Mørch har i bygdeboka ikke klart å spore giverne, trolig et ektepar – i initialene står S for sønn og D for datter.

Cnyborg på 16. okt. 2017 kl. 12:38

2017-10-16T12:38:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2017 kl. 12:38
Linje 7:		Linje 7:
	\| sted =		\| sted =
	\| byggeår = omkr. 1660		\| byggeår = omkr. 1660
	\| endringer =		\| endringer = Restaurert 1948
	\| kirkesamfunn = [[Den norske kirke]]		\| kirkesamfunn = [[Den norske kirke]]
	\| bispedømme = [[Tunsberg bispedømme\|Tunsberg]]		\| bispedømme = [[Tunsberg bispedømme\|Tunsberg]]
Linje 13:		Linje 13:
	\| prestegjeld = [[Sigdal prestegjeld\|Sigdal]]		\| prestegjeld = [[Sigdal prestegjeld\|Sigdal]]
	\| fellesråd = [[Sigdal kirkelige fellesråd\|Sigdal]]		\| fellesråd = [[Sigdal kirkelige fellesråd\|Sigdal]]
	\| sokn =		\| sokn = [[Sigdal sokn\|Sigdal]]
	\| menighet =		\| menighet =
	\| viet til =		\| viet til =
Linje 28:		Linje 28:
	\| kor =		\| kor =
	\| skip =		\| skip =
	\| prekestol =		\| prekestol = 1694
	\| døpefont =		\| døpefont =
	\| alter =		\| alter =
	\| altertavle =		\| altertavle = 1665, skåret av [[Christoffer Ridder]]
	\| sitteplasser =		\| sitteplasser =
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	'''[[Vatnås kirke]]''' ligger i [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune]]. Ved kirken ligger den hellige [[Olavskilden (Sigdal)\|Olavskilden]] som er kjent for sitt helbredede vann.		'''[[Vatnås kirke]]''' ligger i [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune]]. Ved kirken ligger den hellige [[Olavskilden (Sigdal)\|Olavskilden]] som er kjent for sitt helbredede vann.
	Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner.		Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner. Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter [[Vatnås gamle kirke\|en middelalderkirke]] i de historiske kildene.
	Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter [[Vatnås gamle kirke\|en middelalderkirke]] i de historiske kildene. Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer trolig ~~fra~~ ei ~~eldre kirke samme sted~~.
			Første gang kirken blir nevnt er i 1663, da presten herr Peder møtte på bygdetinget og spurte allmuen om soknegrensene. Han fikk konstatert at Vatnås ikke var et [[annekssokn]], men alltid hadde vært kapell i hovedsoknet, og at gamlekirka trolig hadde vært bygd som [[lovekirke]].

			Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer sannsynligvis fra den eldre kirka. Altertavla ble skåret av [[Christoffer Ridder]], og er datert 1665. Det er satt opp ei sølvplate merka «Maren Povels Datter 1677» på altertavla; dette er trolig ei minneplate som har blitt satt der langt senere. Lysestakene på alteret ble gitt av lensmann [[Bjørn Flågan]] i 1672. Prekestolen er merka «O:A:S J:A:D 1694». Andreas Mørch har i bygdeboka ikke klart å spore giverne, trolig et ektepar – i initialene står S for sønn og D for datter.

			Et relikvieskrin i kapellet overlevde [[reformasjonen]], og sto på alteret i lang tid – til tross for at dette var en påminnelse om katolske skikker. Først i 1748 ble det sendt til Nationalmuseum i [[København]], der det fortsatt befinner seg.

			Kirkeklokkene ble støpt i 1687. Det finnes et sagn om dem: En gang da svenskene kom inn i landet ble de flytta i sikkerhet, og den største klokka falt i ei myr. Det som nå er den store klokka var opprinnelige vesleklokka, og ei ny, mindre ble laget som erstatning for den tapte. Ifølge sagnet kan man bare få opp klokka om sju brødre gjør jobben, og den ene av dem kommer til å måtte bøte med livet og bli igjen i myra.

	==Se også==		==Se også==
Linje 46:		Linje 53:

	* {{kulturminne\|85783}}.		* {{kulturminne\|85783}}.
			* Mørch, Andreas: ''Sigdal og Eggedal. 4-5 5: Bygdehistorie''. Utg. Sigdal og Eggedal historielag. 1965. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017010348067}}.
	* {{Jens Nilssøn 1981}}.		* {{Jens Nilssøn 1981}}.

	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[Kategori:Sigdal kommune]]		[[Kategori:Sigdal kommune]]

Cnyborg på 16. okt. 2017 kl. 12:18

2017-10-16T12:18:24Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Vatnås kirke''' ligger i [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune]]. Ved kirken ligger den hellige [[Olavskilden (Sigdal)|Olavskilden]] som er kjent for sitt helbredede vann.
+{{Infoboks kirke
 Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner.
-Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter en middelalderkirke i de historiske kildene. Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer trolig fra ei eldre kirke samme sted.
+Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter [[Vatnås gamle kirke|en middelalderkirke]] i de historiske kildene. Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer trolig fra ei eldre kirke samme sted.
-Biskop [[Jens Nilssøn]] nevner kirken i forbindelse med sin visitasreise i 1595. Han omtaler den som «Vassaas kircke», og forteller at den er øde og at det tidligere var «meget avguderj der vdj met deris helligdom. Thj der komme de sammen 3. gangen om aarit alt der omkring.». Det ser altså ut til at historien om Olavskilden var kjent for ham, og at det tidligere hadde vært samlinger ved den tre ganger i året - noe Nilssøn regnet som katolsk avguderi.
+==Se også==
 ==Eksterne lenker==

Cnyborg på 16. okt. 2017 kl. 12:10

2017-10-16T12:10:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2017 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vatnås kirke''' ligger i [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune]]. Ved kirken ligger den hellige [[Olavskilden (Sigdal)\|Olavskilden]] som er kjent for sitt helbredede vann.		'''Vatnås kirke''' ligger i [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune]]. Ved kirken ligger den hellige [[Olavskilden (Sigdal)\|Olavskilden]] som er kjent for sitt helbredede vann.
	Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner.		Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner.
	Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter en middelalderkirke i de historiske kildene.		Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter en middelalderkirke i de historiske kildene. Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer trolig fra ei eldre kirke samme sted.

			Biskop [[Jens Nilssøn]] nevner kirken i forbindelse med sin visitasreise i 1595. Han omtaler den som «Vassaas kircke», og forteller at den er øde og at det tidligere var «meget avguderj der vdj met deris helligdom. Thj der komme de sammen 3. gangen om aarit alt der omkring.». Det ser altså ut til at historien om Olavskilden var kjent for ham, og at det tidligere hadde vært samlinger ved den tre ganger i året - noe Nilssøn regnet som katolsk avguderi.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{kulturminne\|85783}}		* {{kulturminne\|85783}}.
			* {{Jens Nilssøn 1981}}.

	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[Kategori:Sigdal kommune]]		[[Kategori:Sigdal kommune]]

Cnyborg på 18. okt. 2013 kl. 09:26

2013-10-18T09:26:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2013 kl. 09:26
Linje 2:		Linje 2:
	Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner.		Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner.
	Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter en middelalderkirke i de historiske kildene.		Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter en middelalderkirke i de historiske kildene.

			==Eksterne lenker==

			* {{kulturminne\|85783}}

	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[Kategori:Sigdal kommune]]		[[Kategori:Sigdal kommune]]

Cnyborg på 18. okt. 2013 kl. 09:26

2013-10-18T09:26:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2013 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vatnås kirke''' ligger i Grenskogen i Sigdal kommune. Ved kirken ligger den hellige Olavskilden som er kjent for sitt helbredede vann.		'''Vatnås kirke''' ligger i [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune]]. Ved kirken ligger den hellige [[Olavskilden (Sigdal)\|Olavskilden]] som er kjent for sitt helbredede vann.
	Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner.		Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner.
	Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter en middelalderkirke i de historiske kildene.		Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter en middelalderkirke i de historiske kildene.

			[[Kategori:Kirker]]
			[[Kategori:Sigdal kommune]]