Ved egne krefter - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: digital versjon

2020-04-24T11:33:01Z

digital versjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2020 kl. 11:33
Linje 47:		Linje 47:
	For å skape en grunnleggende positiv holdning til Harstad, kan det være en god idé å anskaffe, lese og reflektere over den livsvisdom som ligger i kunnskapen om vår egen historiske bakgrunn. Derfor bør denne boken ha en naturlig plass så vel i bokhyllen som i hjertet hos hver enkelt som har sine aner i Harstad.		For å skape en grunnleggende positiv holdning til Harstad, kan det være en god idé å anskaffe, lese og reflektere over den livsvisdom som ligger i kunnskapen om vår egen historiske bakgrunn. Derfor bør denne boken ha en naturlig plass så vel i bokhyllen som i hjertet hos hver enkelt som har sine aner i Harstad.
	''(Anmeldelsen er skrevet av [[Gunnar Reppen]])''		''(Anmeldelsen er skrevet av [[Gunnar Reppen]])''

			==Digital utgave==
			*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Utg. Harstad kommune. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071106160}}.

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]		[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]

PaulVIF: /* Utdrag fra boka */

2017-08-26T08:50:03Z

Utdrag fra boka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 08:50
Linje 27:		Linje 27:

	Spørsmålet blir hvilke forutsetninger som lå til grunn for at det skulle vokse frem en by rundt Harstadsjøen fra [[1870]]-årene, en by som til overmål skulle vise seg å ha livets rett.		Spørsmålet blir hvilke forutsetninger som lå til grunn for at det skulle vokse frem en by rundt Harstadsjøen fra [[1870]]-årene, en by som til overmål skulle vise seg å ha livets rett.
	En rekke andre steder, som for eksempel Melbu og Sigerfjord, vokste også frem til 1920, men da var det slutt. De forble mellomstore nordnorske tettsteder.		En rekke andre steder, som for eksempel [[Melbu]] og [[Sigerfjord]], vokste også frem til 1920, men da var det slutt. De forble mellomstore nordnorske tettsteder.

	Harstad er derimot en mellomstor norsk by hundre år senere.		Harstad er derimot en mellomstor norsk by hundre år senere.

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 12:18

2013-04-23T12:18:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 12:18
Linje 48:		Linje 48:
	''(Anmeldelsen er skrevet av [[Gunnar Reppen]])''		''(Anmeldelsen er skrevet av [[Gunnar Reppen]])''

	[[Kategori:~~Kultur i~~ Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur ~~i Harstad kommune~~]]		[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]

Gunnar E. Kristiansen: Endret kategori til Kultur i Harstad kommune

2012-12-17T16:09:48Z

Endret kategori til Kultur i Harstad kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2012 kl. 16:09
Linje 48:		Linje 48:
	''(Anmeldelsen er skrevet av [[Gunnar Reppen]])''		''(Anmeldelsen er skrevet av [[Gunnar Reppen]])''

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Kultur i Harstad kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur i Harstad kommune]]		[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur i Harstad kommune]]

Siri J: /* Fakta om Boka */ B -> b

2010-06-03T11:40:22Z

Fakta om Boka: B -> b

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2010 kl. 11:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''Ved egne krefter''' – [[Harstad]]s egen historie utgitt i forbindelse med 100 års jubileet 2004.		'''Ved egne krefter''' – [[Harstad]]s egen historie utgitt i forbindelse med 100 års jubileet 2004.

	== Fakta om ~~Boka~~ ==		== Fakta om boka ==

	*Utgiver: [[Harstad kommune]] 2003.		*Utgiver: [[Harstad kommune]] 2003.

Siri J: /* Bokanmeldelse */ katkorr

2009-12-03T20:09:23Z

Bokanmeldelse: katkorr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2009 kl. 20:09
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]		[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur i Harstad kommune]]

Cnyborg på 4. apr. 2009 kl. 11:44

2009-04-04T11:44:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2009 kl. 11:44
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:~~Lokalhistoriske publikasjoner~~]]		[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]

Cnyborg på 4. apr. 2009 kl. 11:43

2009-04-04T11:43:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2009 kl. 11:43
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske ~~tidsskrifter]]~~		[[Kategori:Lokalhistoriske publikasjoner]]
	~~[[Kategori:Lokalhistorisk~~ publikasjoner]]

Cnyborg på 4. apr. 2009 kl. 11:43

2009-04-04T11:43:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2009 kl. 11:43
Linje 13:		Linje 13:
	*Design og produksjon: [[Vizuelli AS]], Harstad		*Design og produksjon: [[Vizuelli AS]], Harstad

	== ~~UTDRAG FRA BOKA~~ ==		== Utdrag fra boka ==
	«Natt til 1. januar [[1904]] dukket det opp levende lys i mange vinduer i Harstad. Det ble skutt opp fyrverkeri, lykkeønsket og utbrakt skåler – alt sammen akkompagnert av en stor fest i det fire år gamle Arbeidersamfundet.		«Natt til 1. januar [[1904]] dukket det opp levende lys i mange vinduer i Harstad. Det ble skutt opp fyrverkeri, lykkeønsket og utbrakt skåler – alt sammen akkompagnert av en stor fest i det fire år gamle Arbeidersamfundet.

Linje 46:		Linje 46:

	For å skape en grunnleggende positiv holdning til Harstad, kan det være en god idé å anskaffe, lese og reflektere over den livsvisdom som ligger i kunnskapen om vår egen historiske bakgrunn. Derfor bør denne boken ha en naturlig plass så vel i bokhyllen som i hjertet hos hver enkelt som har sine aner i Harstad.		For å skape en grunnleggende positiv holdning til Harstad, kan det være en god idé å anskaffe, lese og reflektere over den livsvisdom som ligger i kunnskapen om vår egen historiske bakgrunn. Derfor bør denne boken ha en naturlig plass så vel i bokhyllen som i hjertet hos hver enkelt som har sine aner i Harstad.
	''(Anmeldelsen er skrevet av [[Gunnar Reppen]])'' ~~{{DEFAULTSORT:Ved egne krefter}}~~		''(Anmeldelsen er skrevet av [[Gunnar Reppen]])''

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistoriske tidsskrifter]]		[[Kategori:Lokalhistoriske tidsskrifter]]
	[[Kategori:Lokalhistorisk ~~litteratur~~]]		[[Kategori:Lokalhistorisk publikasjoner]]

Gunnar Reppen: Mye omredigering.

2009-04-04T09:38:34Z

Mye omredigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2009 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Ved egne krefter.jpg\|Harstads ~~store historiebok er på 620 sider med over 600 historiske bilder~~.}}		{{thumb høyre\|Ved egne krefter.jpg\|Boka «Ved egne krefter» gle utgitt i forbindelse med Harstads 100 års jubileum i 2004.}}
			'''Ved egne krefter''' – [[Harstad]]s egen historie utgitt i forbindelse med 100 års jubileet 2004.

	Boka '''Ved egne krefter''' som ble gitt ut i forbindelse med [[Harstad]]s [[Harstads 100 års-jubileum\|100 års-jubileum]] som by. Forfatter er historikeren [[Kristian Steinnes]]. Dette er blitt en praktbok for alle som har sine aner i Harstad. Omfanget er på 620 sider. Formatet er 28 x 22 cm og boken er illustrert med over 600 bilder.		== Fakta om Boka ==

			*Utgiver: [[Harstad kommune]] 2003.
			*ISBN: 82-996787-0-6
			*Forfatter: [[Kristian Steinnes]].
			*Format: 22 x 28 cm Innbundet
			*Antall sider: 624
			*Antall bilder: Ca. 600
			*Inndeling: 33 kapitler.
			*Design og produksjon: [[Vizuelli AS]], Harstad

	~~Det er knapt noen som bestrider at vår identitet er sterkt knyttet~~ til ~~våre forfedres levemåte og deres forutsetninger for å bygge og utvikle byen~~. ~~Derfor utgir de fleste byer sin historie mellom to permer~~. Det ~~er vel også den tanken som ligger til grunn for at Harstads folkevalgte har satset på å utgi denne praktboken om byens historie~~.		== UTDRAG FRA BOKA ==
			«Natt til 1. januar [[1904]] dukket det opp levende lys i mange vinduer i Harstad. Det ble skutt opp fyrverkeri, lykkeønsket og utbrakt skåler – alt sammen akkompagnert av en stor fest i det fire år gamle Arbeidersamfundet.

	~~Boken har fått god mottakelse hos de fleste kritikere, selv om~~ det ~~selvsagt fremkom spredte innsigelser mot stoffprioriteringen~~. ~~Direkte feil er det få~~ som ~~har påpekt (selv om noen vil oppdage at Måga er feilplassert på en kartskisse)~~. ~~Men slik må det alltid bli~~, ~~for helt feilfrie historiebøker finnes vel knapt. Det er derfor betryggende~~ at ~~«Harstad-historien» er skrevet~~ av ~~en utenbys, uhildet faghistoriker~~. ~~Alle kritikere er da også enige om at arbeidet med boken er imponerende~~. ~~Det gjelder både teksten~~ og ~~bildene~~, som ~~det er over 600 av. Sistnevnte er en skatt i seg selv, innsamlet fra flere kilder~~, ~~bl.a. fra tyske krigsarkiver~~.		Det lå mer i luften enn en tradisjonell nyttårsfeiring – det var Harstads formelle fødsel. Stortinget hadde vel et halvt år tidligere vedtatt å gi Harstad by- og kommunestatus som ladested. I [[1957]] skrev Oscar Sund: «Denne by skylder intet kongebud, intet komitéforslag at den ble til, den vokste ganske naturlig og stillferdig opp av seg selv».
			Akkurat dette illustrerer et sentralt trekk i Harstads utvikling. I motsetning til blant annet Tromsø ([[1794]]) og Bodø ([[1816]]), som var blitt opprettet nettopp ved kongebud, hadde byen vokst frem ved egne krefter.

	~~Tittelen~~ på ~~boken innbyr~~ i ~~seg selv til~~ en ~~optimistisk holdning for fremtidig utvikling av byen. Byen er~~ bygd ~~opp ved borgernes egne krefter, ikke~~ på ~~statlige overføringer~~. ~~Det går altså an å bygge et~~ [[~~lokalsamfunn~~]] ~~på idealisme~~, ~~samhold~~ og ~~positiv energi hos innbyggerne~~.		Det var ingen stor by som så dagens lys, med et samlet areal på 0.67 km2 og ca. 1.240 innbyggere. Men den skulle til gjengjeld vise seg å være livskraftig.
			På den tiden var [[Nord-Norge]] i hovedsak et jordbruks- og fiskersamfunn, riktignok med fem byer – Bodø, Tromsø, Hammerfest, Vardø og Vadsø. Men disse var små.
			Et par mannsaldre før Harstad ble født var [[Trondenes]] med Harstad en bygd på linje med andre bygder i Norge. Inntil [[1860]] bodde det bare en enslig husmann i [[Harstadsjøen]] - det som i dag er bysentrum.

			Området ble betraktet som lite verdifullt der det lå, myrlendt med bergrabber. Strandlinjen bestod av småskjær og svaberg.
			Men så begynte stedet å vokse. Ryktet gikk. Her var det muligheter. Folk flyttet til med håp om en god framtid. De fikk seg tomter, boliger og forretninger, og det ble skapt grunnlag for handel, håndverk, service og industri. Tettstedet begynte å ta form.

	~~For enkelte av oss er det særlig interessant å lese om historiske og nålevende personer~~ som ~~har betydd noe spesielt~~ for ~~byen, selv om vi vet~~ at ~~enkeltpersoner aldri kan utrette storverk uten et nettverk av positiv innstilling~~ rundt ~~seg. Det var antakelig denne innstillingen som gjorde det mulig for våre forfedre i~~ [[~~Harstad~~]] ~~å bygge opp det vi dag kan nyte godt av~~, ~~men~~ som ~~vi i stor grad later~~ til å ta som ~~en selvfølge. Mange vil mene at vi ikke er flinke nok~~ til ~~å bygge videre på disse verdiene~~, men ~~at vi i stedet lager konflikter der vi heller burde samles og «ved egne krefter» å møte de utfordringene som nye tider krever av oss~~.		Spørsmålet blir hvilke forutsetninger som lå til grunn for at det skulle vokse frem en by rundt Harstadsjøen fra [[1870]]-årene, en by som til overmål skulle vise seg å ha livets rett.
			En rekke andre steder, som for eksempel Melbu og Sigerfjord, vokste også frem til 1920, men da var det slutt. De forble mellomstore nordnorske tettsteder.

	~~For å skape~~ en ~~grunnleggende positiv holdning til Harstad, kan det være~~ en ~~god idé å anskaffe~~, ~~lese~~ og reflektere over den livsvisdom som ligger i kunnskapen om vår egen historiske bakgrunn. Derfor bør denne boken ha en naturlig plass så vel i bokhyllen som i hjertet hos hver enkelt som har sine aner i Harstad. <sub>(Fra bokanmeldelse av Gunnar Reppen.)</sub>		Harstad er derimot en mellomstor norsk by hundre år senere.
			Selv om en peker på en rekke nødvendige betingelser for tettstedveksten, blir likevel et spørsmål hengende igjen: Hvorfor begynte husmannsplassen og strandstedet Harstadsjøen å vokse akkurat på dette tidspunktet?»

	~~<blockquote>~~		== Bokanmeldelse ==
	~~'''«Lokalhistorisk kunnskap handler om å forstå seg selv og ha evnen til å orientere seg i sin egen samtid.»'''</blockquote>~~

	{{DEFAULTSORT:~~krefter,~~ Ved egne}}		'''Praktbok for alle som har sine aner i Harstad'''
			<br />«Lokalhistorisk kunnskap handler om å forstå seg selv og ha evnen til å orientere seg i sin egen samtid», heter det i annonsen for historikeren [[Kristian Steinnes]]’ bok «Ved egne krefter» som ble gitt ut i forbindelse med Harstads 100 års byjubileum.
			Utsagnet er mye brukt i forbindelse med den aktuelle debatt om hva historieundervisningen i den videregående skolen skal inneholde.

			Og det er knapt noen som bestrider at vår identitet er sterkt knyttet til våre forfedres levemåte og deres forutsetninger for å bygge og utvikle byen. Derfor utgir de fleste byer sin historie mellom to permer. Det er vel også den tanken som ligger til grunn for at Harstads folkevalgte har satset på å utgi denne praktboken om byens historie.

			Boken har fått god mottakelse hos de fleste kritikere, selv om det selvsagt fremkom spredte innsigelser mot stoffprioriteringen. Direkte feil er det få som har påpekt (selv om noen vil oppdage at [[Måga]] er feilplassert på en kartskisse). Men slik må det alltid bli, for helt feilfrie historiebøker finnes vel knapt. Det er derfor betryggende at «Harstad-historien» er skrevet av en utenbys, uhildet faghistoriker. Alle kritikere er da også enige om at arbeidet med boken er imponerende. Det gjelder både teksten og bildene, som det er over 600 av. Sistnevnte er en skatt i seg selv, innsamlet fra flere kilder, bl.a. fra tyske krigsarkiver.

			Tittelen på boka innbyr i seg selv til en optimistisk holdning for fremtidig utvikling av byen. Byen er bygd opp ved borgernes egne krefter, ikke på statlige overføringer. Det går altså an å bygge et lokalsamfunn på idealisme, samhold og positiv energi hos innbyggerne.
			For enkelte av oss er det særlig interessant å lese om historiske og nålevende personer som har betydd noe spesielt for byen, selv om vi vet at enkeltpersoner aldri kan utrette storverk uten et nettverk av positiv innstilling rundt seg. Det var antakelig denne innstillingen som gjorde det mulig for våre forfedre i [[Harstad]] å bygge opp det vi dag kan nyte godt av, men som vi i stor grad later til å ta som en selvfølge. Mange vil mene at vi ikke er flinke nok til å bygge videre på disse verdiene, men at vi i stedet lager konflikter der vi heller burde samles og «Ved egne krefter» å møte de utfordringene som nye tider krever av oss.

			For å skape en grunnleggende positiv holdning til Harstad, kan det være en god idé å anskaffe, lese og reflektere over den livsvisdom som ligger i kunnskapen om vår egen historiske bakgrunn. Derfor bør denne boken ha en naturlig plass så vel i bokhyllen som i hjertet hos hver enkelt som har sine aner i Harstad.
			''(Anmeldelsen er skrevet av [[Gunnar Reppen]])'' {{DEFAULTSORT:Ved egne krefter}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Lokalhistoriske tidsskrifter]]
	[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]		[[Kategori:Lokalhistorisk litteratur]]