Vegkontoret i Harstad - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 26. aug. 2020 kl. 11:54

2020-08-26T11:54:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset~~, som sto i Hålogalands gate 20 i Harstad,~~ ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}

Kallrustad på 26. aug. 2020 kl. 11:53

2020-08-26T11:53:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset, som sto i Hålogalands gate 20 i Harstad, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}

Kallrustad på 26. aug. 2020 kl. 11:52

2020-08-26T11:52:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:52
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24. mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>

	== Kontoret etableres i Harstad ==		== Kontoret etableres i Harstad ==
Linje 35:		Linje 35:
	\|-		\|-
	\|Fotgjengere		\|Fotgjengere
	\|align="right"\| 813		\| align="right" \| 813
	\|align="right"\| 673		\| align="right" \| 673
	\|-		\|-
	\|Syklister		\|Syklister
	\|align="right"\| 376		\| align="right" \| 376
	\|align="right"\| 327		\| align="right" \| 327
	\|-		\|-
	\|Håndkjerrer		\|Håndkjerrer
	\|align="right"\| 5		\| align="right" \| 5
	\|align="right"\| 8		\| align="right" \| 8
	\|-		\|-
	\|Hestekjøretøyer		\|Hestekjøretøyer
	\|align="right"\| 24		\| align="right" \| 24
	\|align="right"\| 63		\| align="right" \| 63
	\|-		\|-
	\|Motorsykler		\|Motorsykler
	\|align="right"\| 17		\| align="right" \| 17
	\|align="right"\| 23		\| align="right" \| 23
	\|-		\|-
	\|Personbiler		\|Personbiler
	\|align="right"\| 127		\| align="right" \| 127
	\|align="right"\| 256		\| align="right" \| 256
	\|-		\|-
	\|Busser		\|Busser
	\|align="right"\| 5		\| align="right" \| 5
	\|align="right"\| 10		\| align="right" \| 10
	\|-		\|-
	\|Lastebiler		\|Lastebiler
	\|align="right"\| 56		\| align="right" \| 56
	\|align="right"\| 74		\| align="right" \| 74
	\|}		\|}

Linje 86:		Linje 86:
	== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 ==		== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 ==
	En fortegnelse over personer som har vært knyttet til vegkontoret gjennom årene. I tillegg var det personer knyttet til avdelingskontorer, vegoppsynsmenn og utearbeidere. Noen navn kan mangle, og enkelte årstall for tjenestetiden er stipulerte.		En fortegnelse over personer som har vært knyttet til vegkontoret gjennom årene. I tillegg var det personer knyttet til avdelingskontorer, vegoppsynsmenn og utearbeidere. Noen navn kan mangle, og enkelte årstall for tjenestetiden er stipulerte.
	{\|class="wikitable" style="font-size: 95%"		{\| class="wikitable" style="font-size: 95%"
	\|-valign="top"		\|- valign="top"
	\|		\|
	*Akselsen, Einar, kontor 1947-		*Akselsen, Einar, kontor 1947-

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms fylke» til «[[Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

2020-01-02T10:12:58Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Troms fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:12
Linje 187:		Linje 187:
	[[Kategori:Statlige etater]]		[[Kategori:Statlige etater]]
	[[Kategori:Etableringer i 1859]]		[[Kategori:Etableringer i 1859]]
	[[Kategori:Troms fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Troms]]
	{{F2}}		{{F2}}

Gunnar Reppen: /* Historiske vegprosjekter i Harstad-området */ Tillegg.

2018-08-13T13:51:55Z

Historiske vegprosjekter i Harstad-området: Tillegg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 13:51
Linje 78:		Linje 78:
	*'''Vegen over Kvæfjordeidet''' (mellom Harstad og [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]]) hørte til de første vegene som fikk status som bygdeveger i [[1826]]. Formålet var å gjøre veien farbar med «hjulredskaper». Tross dårlig beskaffenhet fikk vegen i [[1914]] status som hovedveg, men fullgod for biltrafikk ble den først etter vegarbeidene [[1926]]-[[1932]]. I forbindelse med dette prosjektet var det at [[Bergsbrua (Harstad)\|Bergsbrua]] ble bygd.<br />		*'''Vegen over Kvæfjordeidet''' (mellom Harstad og [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]]) hørte til de første vegene som fikk status som bygdeveger i [[1826]]. Formålet var å gjøre veien farbar med «hjulredskaper». Tross dårlig beskaffenhet fikk vegen i [[1914]] status som hovedveg, men fullgod for biltrafikk ble den først etter vegarbeidene [[1926]]-[[1932]]. I forbindelse med dette prosjektet var det at [[Bergsbrua (Harstad)\|Bergsbrua]] ble bygd.<br />
	*'''Vegen Harstad-Fauskevåg''' ble opparbeidet i årene [[1882]]-[[1891]]. ([[Fauskevåg (Harstad)\|Fauskevåg]] var et viktig handelssted.) Vegen videre til [[Sandtorg]] kom inn på vegbudsjettet i [[1907]]. Samtidig med dette anleggsarbeidet ble det opparbeidet veg til [[Sørvikmark (Harstad)\|Sørvikmark]] og forlengelse av vegen fra Sandtorg til fylkesgrensen mot [[Nordland fylke\|Nordland fylke]]. I [[1924]] var hele dette anlegget ferdig.<br />		*'''Vegen Harstad-Fauskevåg''' ble opparbeidet i årene [[1882]]-[[1891]]. ([[Fauskevåg (Harstad)\|Fauskevåg]] var et viktig handelssted.) Vegen videre til [[Sandtorg]] kom inn på vegbudsjettet i [[1907]]. Samtidig med dette anleggsarbeidet ble det opparbeidet veg til [[Sørvikmark (Harstad)\|Sørvikmark]] og forlengelse av vegen fra Sandtorg til fylkesgrensen mot [[Nordland fylke\|Nordland fylke]]. I [[1924]] var hele dette anlegget ferdig.<br />
	*'''Vegen Harstad-Kasfjord''' med en arm til Stornes ble påbegynt ca. [[1892]]. Det er uvisst når [[Kulsengbrua]] og [[Ervikbrua]] ble bygd.<br />		*'''Vegen Harstad-Kasfjord''' med en arm til Stornes ble påbegynt ca. [[1892]]. Det er uvisst når [[Kulsengbrua]] og [[Ervikbrua]] ble bygd for biltrafikk.<br />
	*'''Vegen Stensland-Evenes''' (fylkesgrensen) ble opparbeidet i tiden [[1900]]-[[1907]]. (Stensland var fergested på fastlandssida av Tjeldsundet.)<br />		*'''Vegen Stensland-Evenes''' (fylkesgrensen) ble opparbeidet i tiden [[1900]]-[[1907]]. (Stensland var fergested på fastlandssida av Tjeldsundet.)<br />
	*'''Vegen fra Stensland til Grovfjord''' ble gjennomført over flere perioder. Først mellom Tennevik og Renså i årene [[1909]]-[[1915]], deretter Stensland-Tennevik i [[1923]]-[[1938]]. Vegen videre fra Renså til Grov rakk så vidt å være påbegynt med nødsmidler da krigen kom i [[1940]].<br />		*'''Vegen fra Stensland til Grovfjord''' ble gjennomført over flere perioder. Først mellom Tennevik og Renså i årene [[1909]]-[[1915]], deretter Stensland-Tennevik i [[1923]]-[[1938]]. Vegen videre fra Renså til Grov rakk så vidt å være påbegynt med nødsmidler da krigen kom i [[1940]].<br />
			*'''Øvre del av Skolegata''' (Ramsundet) ble ferdig i 1937, og det er sannsynlig at den rette strekningen av Saamagata derfra til øvre Sama ble bygd i den forbindelse.<br />
			*'''Vegen Ervik-Sollia''' kom på statbudsjettet 1951.

	== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 ==		== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 ==

Gunnar Reppen: /* Forsterkninger på kontoret */

2016-10-20T13:44:56Z

Forsterkninger på kontoret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2016 kl. 13:44
Linje 24:		Linje 24:
	I [[1930-åra]] hadde hovedtyngden av anlegg flyttet seg nordover, og det kom signaler om at vegkontoret burde flyttes til Tromsø og det ble opprettet avdelingskontorer i tilknytning med større anlegg.		I [[1930-åra]] hadde hovedtyngden av anlegg flyttet seg nordover, og det kom signaler om at vegkontoret burde flyttes til Tromsø og det ble opprettet avdelingskontorer i tilknytning med større anlegg.

	Kontoret ble i [[1922]] flyttet til Smith Sundes bolig i Hans Egedes gate 30, og i begynnelsen av [[1937]] ble det flyttet til Saue-gården ([[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 4) etter at man hadde hatt tilbud om å flytte til Harstad Kjølelagers nybygg på kaia som var ferdig det året.		Kontoret ble i [[1922]] flyttet til Smith Sundes bolig i Hans Egedes gate 38, og i begynnelsen av [[1937]] ble det flyttet til Saue-gården ([[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 4) etter at man hadde hatt tilbud om å flytte til Harstad Kjølelagers nybygg på kaia som var ferdig det året.
	Overingeniør Smith Sunde sluttet [[1938]] og ble erstattet av Arne Leonhard Nilsen fra Kristiansand. I [[1943]] sluttet Arne Nilsen og flyttet til Aust-Agder vegvesen og ble erstattet av Helge Skagseth. Han kom fra Møre og Romsdal vegkontor. Helge Skagseth slutter som veisjef og Leif Moi overtar i [[1955]].		Overingeniør Smith Sunde sluttet [[1938]] og ble erstattet av Arne Leonhard Nilsen fra Kristiansand. I [[1943]] sluttet Arne Nilsen og flyttet til Aust-Agder vegvesen og ble erstattet av Helge Skagseth. Han kom fra Møre og Romsdal vegkontor. Helge Skagseth slutter som veisjef og Leif Moi overtar i [[1955]].

Kallrustad: F2

2015-10-06T09:41:34Z

Kallrustad: Solid artikkel som må F-merkes

2015-10-05T10:55:58Z

Solid artikkel som må F-merkes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2015 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]] 2014.}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008.}}		{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde.		'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde.

Kallrustad: Forenkling

2015-10-05T10:52:30Z

Forenkling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2015 kl. 10:52
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}
	{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008.}}		{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008.}}
	'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt ~~– (i [[1919]] ble betegnelsen amt erstattet med fylke~~). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde.		'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde.

	== Kontoret etableres i Harstad ==		== Kontoret etableres i Harstad ==

Gunnar Reppen: /* Historiske vegprosjekter i Harstad-området */

2014-12-10T14:13:00Z

Historiske vegprosjekter i Harstad-området

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2014 kl. 14:13
Linje 74:		Linje 74:

	== Historiske vegprosjekter i Harstad-området ==		== Historiske vegprosjekter i Harstad-området ==
	'''Vegen Sama-Seljestad om Harstadgården''' ble bygd 1850.<br />		*'''Vegen Sama-Seljestad om Harstadgården''' ble bygd 1850.<br />
	'''Vegen over Kvæfjordeidet''' (mellom Harstad og [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]]) hørte til de første vegene som fikk status som bygdeveger i [[1826]]. Formålet var å gjøre veien farbar med «hjulredskaper». Tross dårlig beskaffenhet fikk vegen i [[1914]] status som hovedveg, men fullgod for biltrafikk ble den først etter vegarbeidene [[1926]]-[[1932]]. I forbindelse med dette prosjektet var det at [[Bergsbrua (Harstad)\|Bergsbrua]] ble bygd.<br />		*'''Vegen over Kvæfjordeidet''' (mellom Harstad og [[Kvæfjord kommune\|Kvæfjord]]) hørte til de første vegene som fikk status som bygdeveger i [[1826]]. Formålet var å gjøre veien farbar med «hjulredskaper». Tross dårlig beskaffenhet fikk vegen i [[1914]] status som hovedveg, men fullgod for biltrafikk ble den først etter vegarbeidene [[1926]]-[[1932]]. I forbindelse med dette prosjektet var det at [[Bergsbrua (Harstad)\|Bergsbrua]] ble bygd.<br />
	'''Vegen Harstad-Fauskevåg''' ble opparbeidet i årene [[1882]]-[[1891]]. ([[Fauskevåg (Harstad)\|Fauskevåg]] var et viktig handelssted.) Vegen videre til [[Sandtorg]] kom inn på vegbudsjettet i [[1907]]. Samtidig med dette anleggsarbeidet ble det opparbeidet veg til [[Sørvikmark (Harstad)\|Sørvikmark]] og forlengelse av vegen fra Sandtorg til fylkesgrensen mot [[Nordland fylke\|Nordland fylke]]. I [[1924]] var hele dette anlegget ferdig.<br />		*'''Vegen Harstad-Fauskevåg''' ble opparbeidet i årene [[1882]]-[[1891]]. ([[Fauskevåg (Harstad)\|Fauskevåg]] var et viktig handelssted.) Vegen videre til [[Sandtorg]] kom inn på vegbudsjettet i [[1907]]. Samtidig med dette anleggsarbeidet ble det opparbeidet veg til [[Sørvikmark (Harstad)\|Sørvikmark]] og forlengelse av vegen fra Sandtorg til fylkesgrensen mot [[Nordland fylke\|Nordland fylke]]. I [[1924]] var hele dette anlegget ferdig.<br />
	'''Vegen Harstad-Kasfjord''' med en arm til Stornes ble påbegynt ca. [[1892]]. Det er uvisst når [[Kulsengbrua]] og [[Ervikbrua]] ble bygd.<br />		*'''Vegen Harstad-Kasfjord''' med en arm til Stornes ble påbegynt ca. [[1892]]. Det er uvisst når [[Kulsengbrua]] og [[Ervikbrua]] ble bygd.<br />
	'''Vegen Stensland-Evenes''' (fylkesgrensen) ble opparbeidet i tiden [[1900]]-[[1907]]. (Stensland var fergested på fastlandssida av Tjeldsundet.)<br />		*'''Vegen Stensland-Evenes''' (fylkesgrensen) ble opparbeidet i tiden [[1900]]-[[1907]]. (Stensland var fergested på fastlandssida av Tjeldsundet.)<br />
	'''Vegen fra Stensland til Grovfjord''' ble gjennomført over flere perioder. Først mellom Tennevik og Renså i årene [[1909]]-[[1915]], deretter Stensland-Tennevik i [[1923]]-[[1938]]. Vegen videre fra Renså til Grov rakk så vidt å være påbegynt med nødsmidler da krigen kom i [[1940]].<br />		*'''Vegen fra Stensland til Grovfjord''' ble gjennomført over flere perioder. Først mellom Tennevik og Renså i årene [[1909]]-[[1915]], deretter Stensland-Tennevik i [[1923]]-[[1938]]. Vegen videre fra Renså til Grov rakk så vidt å være påbegynt med nødsmidler da krigen kom i [[1940]].<br />

	== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 ==		== Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960 ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset~~, som sto i Hålogalands gate 20 i Harstad,~~ ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, [[Nicolai Saxegaard]], bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset, som sto i Hålogalands gate 20 i Harstad, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2015 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]] 2014.}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|[[Gunnar Reppen]]\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008.}}		{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde.		'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2015 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|~~Ukjent~~ fotograf.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg\|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann\|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].\|ukjent fotograf}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}		{{thumb høyre\|Hans Egedes gate 38.jpg\|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937\|[[Gunnar Reppen]]\|2014}}
	{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Strandgata 4, Harstad.jpg\|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}		{{thumb høyre\|Harstad raadhus.jpg\|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.\|Gunnar Reppen\|2008}}
	'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde.		<onlyinclude>'''[[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune\|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune\|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. </onlyinclude>

	== Kontoret etableres i Harstad ==		== Kontoret etableres i Harstad ==
	Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret november [[1884]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.		<onlyinclude>Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i [[Trondenes]], [[Rikard Kaarbø]], ble kontoret november [[1884]] flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.</onlyinclude>

	I begynnelsen av Holsts bestyrertid var ett av de største veiprosjektene langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord.		I begynnelsen av Holsts bestyrertid var ett av de største veiprosjektene langs [[Tjeldsundet]] mot [[Harstad]]. Veien til [[Kvæfjord]] og flere andre veier i Troms hadde i [[1826]] fått status som offentlige veier, og i [[1847]] kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord.
	Vegarbeidene hadde vært viktige oppgaver for samfunnet og hadde krevd mye arbeidskraft, og det hdde vært alminnelig å ta i bruk ubetalt pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente at veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet.		Vegarbeidene hadde vært viktige oppgaver for samfunnet og hadde krevd mye arbeidskraft, og det hdde vært alminnelig å ta i bruk ubetalt pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente at veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet.
Linje 184:		Linje 185:
	[[Kategori:Statlige etater]]		[[Kategori:Statlige etater]]
	[[Kategori:Etableringer i 1859]]		[[Kategori:Etableringer i 1859]]
			[[Kategori:Troms fylke]]
			{{F2}}