Vegnavn i Gjøvik kommune - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: fletter sammen med ny artikkel

2014-05-26T08:54:04Z

fletter sammen med ny artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2014 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}~~		#REDIRECT [[Gater og veger på Gjøvik]]
	~~'''~~[[Vegnavn i Gjøvik kommune]]'''. I [[Gjøvik kommune]] har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og ~~[[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).~~


	~~== Bystyrevedtaket i 1901 ==~~

	~~I 1901 vedtok bystyret navn~~ på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]], hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. Dette året var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].

	Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk i 1901 med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]], [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]

	~~== Kilder og litteratur ==~~

	*[[Samhold (avis)\|Samhold]], 9. og 19. november 1901.

	~~[[Kategori:Veger\|Gjøvik]]~~
	~~[[kategori:~~Gjøvik ~~kommune~~]]

Kallrustad: lenke

2014-05-14T08:15:58Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2014 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).		{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}
			'''[[Vegnavn i Gjøvik kommune]]'''. I [[Gjøvik kommune]] har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).


Linje 7:		Linje 8:

	Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk i 1901 med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]], [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]		Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk i 1901 med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]], [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]



	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 30. apr. 2013 kl. 11:01

2013-04-30T11:01:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 11:01
Linje 14:		Linje 14:
	*[[Samhold (avis)\|Samhold]], 9. og 19. november 1901.		*[[Samhold (avis)\|Samhold]], 9. og 19. november 1901.

	[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Veger\|Gjøvik]]
			[[kategori:Gjøvik kommune]]

Kallrustad på 2. apr. 2009 kl. 19:44

2009-04-02T19:44:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2009 kl. 19:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).		{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).

Linje 14:		Linje 12:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Samhold (avis)\|Samhold]], 19. november 1901.		*[[Samhold (avis)\|Samhold]], 9. og 19. november 1901.

	[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]

Kallrustad på 22. mar. 2009 kl. 19:10

2009-03-22T19:10:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2009 kl. 19:10
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).		{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).

	I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].

	Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]		== Bystyrevedtaket i 1901 ==

			I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]], hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. Dette året var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].

			Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk i 1901 med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]], [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]



			== Kilder og litteratur ==

			*[[Samhold (avis)\|Samhold]], 19. november 1901.

	[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]

Kallrustad på 20. mar. 2009 kl. 12:52

2009-03-20T12:52:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2009 kl. 12:52
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).		{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).

	I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].		I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].

	Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]		Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]

	[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]

Kallrustad på 20. mar. 2009 kl. 12:52

2009-03-20T12:52:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2009 kl. 12:52
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).		{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).

	I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate \|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale Stiklestadgata ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].		I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].

	Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet ~~ble~~ erstatta harde ~~konsonaanter~~ de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale Alf Mjøen, som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate.		Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]

	[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]

Kallrustad på 20. mar. 2009 kl. 12:45

2009-03-20T12:45:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2009 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}

	'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).		{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).

	I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901.		I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate \|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale Stiklestadgata ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].

			Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet ble erstatta harde konsonaanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale Alf Mjøen, som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate.

	[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]

Kallrustad på 20. mar. 2009 kl. 11:45

2009-03-20T11:45:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2009 kl. 11:45
Linje 4:		Linje 4:

	I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901.		I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901.

			[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]

Kallrustad: Ny side: {{under arbeid}} '''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I Vardal, som ble sl...

2009-03-20T11:44:17Z

Ny side: {{under arbeid}} '''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I Vardal, som ble sl...

Ny side

{{under arbeid}}

'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).

I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2009 kl. 19:10
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).		{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).

	I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].

	Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]		== Bystyrevedtaket i 1901 ==

			I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]], hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. Dette året var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].

			Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk i 1901 med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]], [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]



			== Kilder og litteratur ==

			*[[Samhold (avis)\|Samhold]], 19. november 1901.

	[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2009 kl. 12:52
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).		{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).

	I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].		I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].

	Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]		Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]

	[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2009 kl. 12:52
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).		{{thumb høyre\|Gatenavn Samhold 1901.jpg\|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).

	I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate \|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale Stiklestadgata ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].		I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)\|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate\|Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate\|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale [[Stiklestadgata (Gjøvik)\|Stiklestadgata]] ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)\|Marcus Thrane]].

	Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet ~~ble~~ erstatta harde ~~konsonaanter~~ de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale Alf Mjøen, som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate.		Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet erstatta harde konsonanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale [[Alf Mjøen]], som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate. Bare to av representantene stemte for forma gade. Mjøen fikk også gjennomslag for nasjonalt klingende navn som [[Svolders gate (Gjøvik)\|Svolders gate]] og [[Sverres gate (Gjøvik)\|Sverres gate]]

	[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]		[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune\| ]]