Vei- og gatedekker - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. mai 2022 kl. 13:09

2022-05-11T13:09:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 13:09
Linje 28:		Linje 28:
	{{thumb\|OB.F01851a.jpg\|Kampesteinsbrolegning i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på Grønland ca. 1900. Brolegning av 1700-talls type med rennestein midt i gaten og hellelagt fortau noen få steder.\|[[Caroline Colditz]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1900}}		{{thumb\|OB.F01851a.jpg\|Kampesteinsbrolegning i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på Grønland ca. 1900. Brolegning av 1700-talls type med rennestein midt i gaten og hellelagt fortau noen få steder.\|[[Caroline Colditz]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1900}}

	Gjennom 1600- og 1700-årene ble det bare brukt «kampestein» eller «kuppelstein», utilhugget strand- eller morenestein med egnet form, og ikke større enn at den lett kunne håndteres. Steinene ble selvfølgelig lagt med flateste side opp. Dekket hadde fall fra begge sider til rennesteinen i midten. Herfra måtte vannet finne avløp til fjorden som best det kunne, med det naturlige terrengfallet til hjelp. I regnvær var det ikke enkelt å krysse gatene tørrskodd. Den engelske reiseskildrer Edward Daniel Clarke (1769ꟷ1822) besøkte byen i 1799 og skrev i beretningen som ble utgitt i 1824: «The pavement, as in some of our old towns where improvement has not been attended to, slopes towards a filthy sewer in the midway. Into this channel, of course, is cast all the dirt and drainage of the houses, where it is left to stagnate.»¹ Langs husveggene ble fortauene lagt på litt høyere nivå, men trapper, kjellerhalser og ~~karnapper~~ gjorde dem til hinderløyper.		Gjennom 1600- og 1700-årene ble det bare brukt «kampestein» eller «kuppelstein», utilhugget strand- eller morenestein med egnet form, og ikke større enn at den lett kunne håndteres. Steinene ble selvfølgelig lagt med flateste side opp. Dekket hadde fall fra begge sider til rennesteinen i midten. Herfra måtte vannet finne avløp til fjorden som best det kunne, med det naturlige terrengfallet til hjelp. I regnvær var det ikke enkelt å krysse gatene tørrskodd. Den engelske reiseskildrer Edward Daniel Clarke (1769ꟷ1822) besøkte byen i 1799 og skrev i beretningen som ble utgitt i 1824: «The pavement, as in some of our old towns where improvement has not been attended to, slopes towards a filthy sewer in the midway. Into this channel, of course, is cast all the dirt and drainage of the houses, where it is left to stagnate.»¹ Langs husveggene ble fortauene lagt på litt høyere nivå, men trapper, kjellerhalser og [[karnapp]]er gjorde dem til hinderløyper.

	Mot slutten av 1700-årene ble det gjort anstrengelser for å bedre forholdene, og alle gater i selve byen fikk noenlunde ordentlig brolegning. Fortauene fikk kanter av trebjelker og belegg av skiferheller. Men i 1814 løp rennesteinen stadig midt i alle gater, unntatt Storgata, noe som i datiden ble sett på som sørgelig gammelmodig. Kampestein og midtrenner ble langsomt fordrevet, men det siste dekket av denne typen, i Smalgangen på Grønland, forsvant ikke før i mellomkrigstiden, få år før hele gaten ble «sanert» bort. Brolegningen her var forbildet da [[Norsk Folkemuseum]] anla sin «1700-talls» gate i «Gamlebyen» i friluftsmuseet. Men dette dekket ble lagt med rund morenestein, ubekvemt å trafikkere både for fotgjengere og kjøretøyer. Det gir et uhistorisk og misvisende bilde av hvordan datidens brolegning faktisk så ut. Folkemuseet kan ha bidratt til å befeste den uheldige betegnelsen «kuppelstein» om steinene som i virkeligheten ga en temmelig plan brolegning, bedre enn sitt rykte.		Mot slutten av 1700-årene ble det gjort anstrengelser for å bedre forholdene, og alle gater i selve byen fikk noenlunde ordentlig brolegning. Fortauene fikk kanter av trebjelker og belegg av skiferheller. Men i 1814 løp rennesteinen stadig midt i alle gater, unntatt Storgata, noe som i datiden ble sett på som sørgelig gammelmodig. Kampestein og midtrenner ble langsomt fordrevet, men det siste dekket av denne typen, i Smalgangen på Grønland, forsvant ikke før i mellomkrigstiden, få år før hele gaten ble «sanert» bort. Brolegningen her var forbildet da [[Norsk Folkemuseum]] anla sin «1700-talls» gate i «Gamlebyen» i friluftsmuseet. Men dette dekket ble lagt med rund morenestein, ubekvemt å trafikkere både for fotgjengere og kjøretøyer. Det gir et uhistorisk og misvisende bilde av hvordan datidens brolegning faktisk så ut. Folkemuseet kan ha bidratt til å befeste den uheldige betegnelsen «kuppelstein» om steinene som i virkeligheten ga en temmelig plan brolegning, bedre enn sitt rykte.

PaulVIF: /* Bygater */

2021-11-23T14:10:30Z

Bygater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2021 kl. 14:10
Linje 34:		Linje 34:
	Eidsvollsmannen [[Fredrik Meltzer]] fra Bergen ble senere stortingsmann, best kjent for å ha tegnet flagget vi fremdeles bruker. I 1822 rapporterte han i dagboken fra Christiania: «Gaderne ere brolagte for en Deel ned ny huggen Steen. De hugges af Slaverne som oplæres af danske Brolæggere».² Overgang fra kampestein til huggen stein var altså allerede påbegynt.		Eidsvollsmannen [[Fredrik Meltzer]] fra Bergen ble senere stortingsmann, best kjent for å ha tegnet flagget vi fremdeles bruker. I 1822 rapporterte han i dagboken fra Christiania: «Gaderne ere brolagte for en Deel ned ny huggen Steen. De hugges af Slaverne som oplæres af danske Brolæggere».² Overgang fra kampestein til huggen stein var altså allerede påbegynt.

	Ansvaret for kommunalteknikken i byens første 200 år hadde det statlige embetet [[magistrat]]en, assistert av kommisjoner bemannet med valgte borgere og noen oppnevnte embetsmenn. Bare brannvesenet og vannverket hadde faste ledere. Brolegning og veibygging var underlagt hver sin administrasjon. Brolegning var fra gammelt av et offentlig ansvar, og dekkene ble lagt for byens regning av innleid mannskap ledet av brolegningskommisjonen. Veibestyrelsen besto av magistraten og politimesteren, men utførelsen var pliktarbeid for huseierne under ledelse av en inspektør valgt for tre år. Det var altså amatører som skulle forestå anlegg av gater og veier, og det ble derfor lite effektivt. Den siste veiinspektøren etter denne ordningen, O.M. Hauge, klaget over den umulige oppgaven: «Den nye Veiinpektør har […] intet at begynde med og mangler desuden al Saggkundskab, der kun kan samles ved Erfaring og Praxis, og saaledes kan man antage, at det første Aar som mindst gaar tabt uden virkelig Nytte for de Sysler, dere ere ham overdragne.»³		Ansvaret for kommunalteknikken i byens første 200 år hadde det statlige embetet [[magistrat]]en, assistert av kommisjoner bemannet med valgte borgere og noen oppnevnte embetsmenn. Bare brannvesenet og vannverket hadde faste ledere. Brolegning og veibygging var underlagt hver sin administrasjon. Brolegning var fra gammelt av et offentlig ansvar, og dekkene ble lagt for byens regning av innleid mannskap ledet av brolegningskommisjonen. Veibestyrelsen besto av magistraten og politimesteren, men utførelsen var pliktarbeid for huseierne under ledelse av en inspektør valgt for tre år. Det var altså amatører som skulle forestå anlegg av gater og veier, og det ble derfor lite effektivt. Den siste veiinspektøren etter denne ordningen, [[Ole Mathæus Hauge\|O.M. Hauge]], klaget over den umulige oppgaven: «Den nye Veiinpektør har […] intet at begynde med og mangler desuden al Saggkundskab, der kun kan samles ved Erfaring og Praxis, og saaledes kan man antage, at det første Aar som mindst gaar tabt uden virkelig Nytte for de Sysler, dere ere ham overdragne.»³

	==Kommunalt selvstyre==		==Kommunalt selvstyre==

PaulVIF: /* Bygater */

2021-06-23T10:15:52Z

Bygater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 10:15
Linje 26:		Linje 26:

	{{thumb\|Brolegning Festningsplassen.jpg\|Kampesteinsbrolegning av ukjent alder på [[Festningsplassen (Akershus festning)\|Festningsplassen]] foran Kommandantboligen på Akershus.\|Lars Roede (ca. 2005).}}		{{thumb\|Brolegning Festningsplassen.jpg\|Kampesteinsbrolegning av ukjent alder på [[Festningsplassen (Akershus festning)\|Festningsplassen]] foran Kommandantboligen på Akershus.\|Lars Roede (ca. 2005).}}
	{{thumb\|OB.F01851a.jpg\|Kampesteinsbrolegning i Smalgangen på Grønland ca. 1900. Brolegning av 1700-talls type med rennestein midt i gaten og hellelagt fortau noen få steder.\|[[Caroline Colditz]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1900}}		{{thumb\|OB.F01851a.jpg\|Kampesteinsbrolegning i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på Grønland ca. 1900. Brolegning av 1700-talls type med rennestein midt i gaten og hellelagt fortau noen få steder.\|[[Caroline Colditz]]/[[Oslo Museum]]\|ca. 1900}}

	Gjennom 1600- og 1700-årene ble det bare brukt «kampestein» eller «kuppelstein», utilhugget strand- eller morenestein med egnet form, og ikke større enn at den lett kunne håndteres. Steinene ble selvfølgelig lagt med flateste side opp. Dekket hadde fall fra begge sider til rennesteinen i midten. Herfra måtte vannet finne avløp til fjorden som best det kunne, med det naturlige terrengfallet til hjelp. I regnvær var det ikke enkelt å krysse gatene tørrskodd. Den engelske reiseskildrer Edward Daniel Clarke (1769ꟷ1822) besøkte byen i 1799 og skrev i beretningen som ble utgitt i 1824: «The pavement, as in some of our old towns where improvement has not been attended to, slopes towards a filthy sewer in the midway. Into this channel, of course, is cast all the dirt and drainage of the houses, where it is left to stagnate.»¹ Langs husveggene ble fortauene lagt på litt høyere nivå, men trapper, kjellerhalser og karnapper gjorde dem til hinderløyper.		Gjennom 1600- og 1700-årene ble det bare brukt «kampestein» eller «kuppelstein», utilhugget strand- eller morenestein med egnet form, og ikke større enn at den lett kunne håndteres. Steinene ble selvfølgelig lagt med flateste side opp. Dekket hadde fall fra begge sider til rennesteinen i midten. Herfra måtte vannet finne avløp til fjorden som best det kunne, med det naturlige terrengfallet til hjelp. I regnvær var det ikke enkelt å krysse gatene tørrskodd. Den engelske reiseskildrer Edward Daniel Clarke (1769ꟷ1822) besøkte byen i 1799 og skrev i beretningen som ble utgitt i 1824: «The pavement, as in some of our old towns where improvement has not been attended to, slopes towards a filthy sewer in the midway. Into this channel, of course, is cast all the dirt and drainage of the houses, where it is left to stagnate.»¹ Langs husveggene ble fortauene lagt på litt høyere nivå, men trapper, kjellerhalser og karnapper gjorde dem til hinderløyper.

PaulVIF på 23. jun. 2021 kl. 10:14

2021-06-23T10:14:37Z

PaulVIF: iht Kulturhistorisk museum

2021-03-31T11:39:46Z

iht Kulturhistorisk museum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 11:39
Linje 44:		Linje 44:
	Kommunen maktet aldri å opparbeide nye gater i takt med byggevirksomheten. I beretningen for de første 50 år klaget man over at «det siden 1837 nybrolagte Areal forsvinder aldeles i sammenligning med, hvorledes Byens Folkemængde, Areal og Veilængde – og dermed selvfølgelig også Færselen – har tiltaget i de samme 50 Aar». Bedre ble det ikke av at kravene til kvalitet var blitt mye høyere i samme tidsrom, og utgiftene med dem. Derfor formådde man ikke stort mer enn «at ombytte den ældre Brolægning med ny og mere tidsmæssig».		Kommunen maktet aldri å opparbeide nye gater i takt med byggevirksomheten. I beretningen for de første 50 år klaget man over at «det siden 1837 nybrolagte Areal forsvinder aldeles i sammenligning med, hvorledes Byens Folkemængde, Areal og Veilængde – og dermed selvfølgelig også Færselen – har tiltaget i de samme 50 Aar». Bedre ble det ikke av at kravene til kvalitet var blitt mye høyere i samme tidsrom, og utgiftene med dem. Derfor formådde man ikke stort mer enn «at ombytte den ældre Brolægning med ny og mere tidsmæssig».

	Dårlig kampesteinsbelegg ble målbevisst skiftet ut, men fantes ennå i 1885 i Nedre Slottsgate og i forstedene. Ved fornyelsen fikk gatene rennesteiner langs fortauskantene med avløp etter hvert som kloakknettet ble utbygget. Til brolegning ble det brukt huggen grønnstein eller diabas fra ganger i den lokale fjellgrunnen av sedimentær kalk- og leirskifer. Grønnstein ble brutt i «Wergelandsgrotten» i Slottsparken, i «Dragehullene» i Akersberget, hvor den tidligere sølvgruven [[~~Akersbergets gruve~~]] hadde vært, og i en tilsvarende diabasgang i skrenten nedenfor Geitmyrsveien ved [[St. Hanshaugen]]. De første årene ble det bevilget 1500 spd. til innkjøp av brostein, nok til å brolegge 1800 m².		Dårlig kampesteinsbelegg ble målbevisst skiftet ut, men fantes ennå i 1885 i Nedre Slottsgate og i forstedene. Ved fornyelsen fikk gatene rennesteiner langs fortauskantene med avløp etter hvert som kloakknettet ble utbygget. Til brolegning ble det brukt huggen grønnstein eller diabas fra ganger i den lokale fjellgrunnen av sedimentær kalk- og leirskifer. Grønnstein ble brutt i «Wergelandsgrotten» i Slottsparken, i «Dragehullene» i Akersberget, hvor den tidligere sølvgruven [[Akersberget gruver]] hadde vært, og i en tilsvarende diabasgang i skrenten nedenfor Geitmyrsveien ved [[St. Hanshaugen]]. De første årene ble det bevilget 1500 spd. til innkjøp av brostein, nok til å brolegge 1800 m².

	{{thumb\|Brostein av diabas.jpg\|Brostein fra Christiania av grønnstein eller diabas, med mer enn vanlig skråhugne sidekanter. Antagelig fra 1840-årene.\|Lars Roede (2017).}}		{{thumb\|Brostein av diabas.jpg\|Brostein fra Christiania av grønnstein eller diabas, med mer enn vanlig skråhugne sidekanter. Antagelig fra 1840-årene.\|Lars Roede (2017).}}

PaulVIF på 31. mar. 2021 kl. 08:13

2021-03-31T08:13:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Kleinpflaster Detmold.JPG\|Brolegning av små gatestein i buemønster ble standard gatedekke i norske byer i på 1900-tallet. Bildet er fra Tyskland, hvor ''Kleinpflaster'' ble funnet opp i 1885.\|Lars Roede (2017).}}'''[[Vei- og gatedekker]]'''		{{thumb\|Kleinpflaster Detmold.JPG\|Brolegning av små gatestein i buemønster ble standard gatedekke i norske byer i på 1900-tallet. Bildet er fra Tyskland, hvor ''Kleinpflaster'' ble funnet opp i 1885.\|Lars Roede (2017).}}'''[[Vei- og gatedekker]]'''

	==Samferdsel==		==Samferdsel==
Linje 44:		Linje 44:
	Kommunen maktet aldri å opparbeide nye gater i takt med byggevirksomheten. I beretningen for de første 50 år klaget man over at «det siden 1837 nybrolagte Areal forsvinder aldeles i sammenligning med, hvorledes Byens Folkemængde, Areal og Veilængde – og dermed selvfølgelig også Færselen – har tiltaget i de samme 50 Aar». Bedre ble det ikke av at kravene til kvalitet var blitt mye høyere i samme tidsrom, og utgiftene med dem. Derfor formådde man ikke stort mer enn «at ombytte den ældre Brolægning med ny og mere tidsmæssig».		Kommunen maktet aldri å opparbeide nye gater i takt med byggevirksomheten. I beretningen for de første 50 år klaget man over at «det siden 1837 nybrolagte Areal forsvinder aldeles i sammenligning med, hvorledes Byens Folkemængde, Areal og Veilængde – og dermed selvfølgelig også Færselen – har tiltaget i de samme 50 Aar». Bedre ble det ikke av at kravene til kvalitet var blitt mye høyere i samme tidsrom, og utgiftene med dem. Derfor formådde man ikke stort mer enn «at ombytte den ældre Brolægning med ny og mere tidsmæssig».

	Dårlig kampesteinsbelegg ble målbevisst skiftet ut, men fantes ennå i 1885 i Nedre Slottsgate og i forstedene. Ved fornyelsen fikk gatene rennesteiner langs fortauskantene med avløp etter hvert som kloakknettet ble utbygget. Til brolegning ble det brukt huggen grønnstein eller diabas fra ganger i den lokale fjellgrunnen av sedimentær kalk- og leirskifer. Grønnstein ble brutt i «Wergelandsgrotten» i Slottsparken, i «Dragehullene» i Akersberget, hvor ~~det~~ tidligere hadde vært ~~sølvgruver~~, og i en tilsvarende diabasgang i skrenten nedenfor Geitmyrsveien ved [[~~Sankthanshaugen~~]]. De første årene ble det bevilget 1500 spd. til innkjøp av brostein, nok til å brolegge 1800 m².		Dårlig kampesteinsbelegg ble målbevisst skiftet ut, men fantes ennå i 1885 i Nedre Slottsgate og i forstedene. Ved fornyelsen fikk gatene rennesteiner langs fortauskantene med avløp etter hvert som kloakknettet ble utbygget. Til brolegning ble det brukt huggen grønnstein eller diabas fra ganger i den lokale fjellgrunnen av sedimentær kalk- og leirskifer. Grønnstein ble brutt i «Wergelandsgrotten» i Slottsparken, i «Dragehullene» i Akersberget, hvor den tidligere sølvgruven [[Akersbergets gruve]] hadde vært, og i en tilsvarende diabasgang i skrenten nedenfor Geitmyrsveien ved [[St. Hanshaugen]]. De første årene ble det bevilget 1500 spd. til innkjøp av brostein, nok til å brolegge 1800 m².

	{{thumb\|Brostein av diabas.jpg\|Brostein fra Christiania av grønnstein eller diabas, med mer enn vanlig skråhugne sidekanter. Antagelig fra 1840-årene.\|Lars Roede (2017).}}		{{thumb\|Brostein av diabas.jpg\|Brostein fra Christiania av grønnstein eller diabas, med mer enn vanlig skråhugne sidekanter. Antagelig fra 1840-årene.\|Lars Roede (2017).}}
Linje 199:		Linje 199:
	[[Kategori:Kongeveger]]		[[Kategori:Kongeveger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF på 17. des. 2019 kl. 09:23

2019-12-17T09:23:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 09:23
Linje 25:		Linje 25:
	Middelalderbyenes «broer» av tømmer eller planker ble etter hvert avløst av steinbrolegning. Da Oslo brant i 1624 og Christiania ble anlagt på motsatt side av [[Bjørvika]], tok det lang tid å opparbeide gatene som kong Christian 4. selv skal ha vært med på å stikke ut. Kronens soldater og leilendinger ble utkommandert til å planere og brolegge gatene med stein, men de var og ble lenge dårlige. Byfogd Boyesen skrev i 1648 at visse gater var «fast som et morads uden fyld og sten, som spotteligt er af fremmede at sees … ». Vedlikeholdet var det gårdeierne som skulle ta seg av, hver utenfor sin gård til gatens midtlinje. Den plikten tok de like alvorlig som gårdeiere i nyere tid tar snørydding på fortauene.		Middelalderbyenes «broer» av tømmer eller planker ble etter hvert avløst av steinbrolegning. Da Oslo brant i 1624 og Christiania ble anlagt på motsatt side av [[Bjørvika]], tok det lang tid å opparbeide gatene som kong Christian 4. selv skal ha vært med på å stikke ut. Kronens soldater og leilendinger ble utkommandert til å planere og brolegge gatene med stein, men de var og ble lenge dårlige. Byfogd Boyesen skrev i 1648 at visse gater var «fast som et morads uden fyld og sten, som spotteligt er af fremmede at sees … ». Vedlikeholdet var det gårdeierne som skulle ta seg av, hver utenfor sin gård til gatens midtlinje. Den plikten tok de like alvorlig som gårdeiere i nyere tid tar snørydding på fortauene.

	{{thumb ~~høyre~~\|Brolegning Festningsplassen.jpg\|Kampesteinsbrolegning av ukjent alder på Festningsplassen foran Kommandantboligen på Akershus.\|Lars Roede (ca. 2005).}}		{{thumb\|Brolegning Festningsplassen.jpg\|Kampesteinsbrolegning av ukjent alder på [[Festningsplassen (Akershus festning)\|Festningsplassen]] foran Kommandantboligen på Akershus.\|Lars Roede (ca. 2005).}}
	{{thumb ~~høyre~~\|OB.F01851a.jpg\|Kampesteinsbrolegning i Smalgangen på Grønland ca. 1900. Brolegning av 1700-talls type med rennestein midt i gaten og hellelagt fortau noen få steder.\|Caroline Coditz(ca. 1900, Oslo Museum).}}		{{thumb\|OB.F01851a.jpg\|Kampesteinsbrolegning i Smalgangen på Grønland ca. 1900. Brolegning av 1700-talls type med rennestein midt i gaten og hellelagt fortau noen få steder.\|Caroline Coditz(ca. 1900, Oslo Museum).}}

	Gjennom 1600- og 1700-årene ble det bare brukt «kampestein» eller «kuppelstein», utilhugget strand- eller morenestein med egnet form, og ikke større enn at den lett kunne håndteres. Steinene ble selvfølgelig lagt med flateste side opp. Dekket hadde fall fra begge sider til rennesteinen i midten. Herfra måtte vannet finne avløp til fjorden som best det kunne, med det naturlige terrengfallet til hjelp. I regnvær var det ikke enkelt å krysse gatene tørrskodd. Den engelske reiseskildrer Edward Daniel Clarke (1769ꟷ1822) besøkte byen i 1799 og skrev i beretningen som ble utgitt i 1824: «The pavement, as in some of our old towns where improvement has not been attended to, slopes towards a filthy sewer in the midway. Into this channel, of course, is cast all the dirt and drainage of the houses, where it is left to stagnate.»¹ Langs husveggene ble fortauene lagt på litt høyere nivå, men trapper, kjellerhalser og karnapper gjorde dem til hinderløyper.		Gjennom 1600- og 1700-årene ble det bare brukt «kampestein» eller «kuppelstein», utilhugget strand- eller morenestein med egnet form, og ikke større enn at den lett kunne håndteres. Steinene ble selvfølgelig lagt med flateste side opp. Dekket hadde fall fra begge sider til rennesteinen i midten. Herfra måtte vannet finne avløp til fjorden som best det kunne, med det naturlige terrengfallet til hjelp. I regnvær var det ikke enkelt å krysse gatene tørrskodd. Den engelske reiseskildrer Edward Daniel Clarke (1769ꟷ1822) besøkte byen i 1799 og skrev i beretningen som ble utgitt i 1824: «The pavement, as in some of our old towns where improvement has not been attended to, slopes towards a filthy sewer in the midway. Into this channel, of course, is cast all the dirt and drainage of the houses, where it is left to stagnate.»¹ Langs husveggene ble fortauene lagt på litt høyere nivå, men trapper, kjellerhalser og karnapper gjorde dem til hinderløyper.

PaulVIF på 26. jun. 2019 kl. 15:42

2019-06-26T15:42:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 15:42
Linje 135:		Linje 135:
	Mønsteret ble oppfunnet i 1885 av ingeniør og «Baurat» Heinrich Ludwig Dietrich Friedrich Gravenhorst (1835–1915) fra [[Holstein]], som i 1873 ble «Wegebauinspektor» og leder for veibygging i «Landesbauamt» i hansabyen Stade ved [[Elben]] i [[Niedersachsen]], den gang innlemmet i kongeriket [[Preussen]]. Hans mønster for legging av «Kleinpflaster» ble første gang brukt i januar 1885 på en prøvestrekning av Ritzebütteler Chaussee ved [[Cuxhaven]].⁸ Gravenhorst anvendte da kubisk brostein av mindre format omkring 5 cm, som var mye brukt i Tyskland. Mønsteret ble snart tatt i bruk over hele verden, men oftest med stein av større format. Det vant frem fordi det var billig, solid, rasjonelt og raskt å legge.		Mønsteret ble oppfunnet i 1885 av ingeniør og «Baurat» Heinrich Ludwig Dietrich Friedrich Gravenhorst (1835–1915) fra [[Holstein]], som i 1873 ble «Wegebauinspektor» og leder for veibygging i «Landesbauamt» i hansabyen Stade ved [[Elben]] i [[Niedersachsen]], den gang innlemmet i kongeriket [[Preussen]]. Hans mønster for legging av «Kleinpflaster» ble første gang brukt i januar 1885 på en prøvestrekning av Ritzebütteler Chaussee ved [[Cuxhaven]].⁸ Gravenhorst anvendte da kubisk brostein av mindre format omkring 5 cm, som var mye brukt i Tyskland. Mønsteret ble snart tatt i bruk over hele verden, men oftest med stein av større format. Det vant frem fordi det var billig, solid, rasjonelt og raskt å legge.

	I Norge har vi feilaktig kalt det «Wienermønster». Ja, det finnes også i Wien som i nesten alle verdens byer, men det ble oppfunnet i Nord-Tyskland som det perfekte veidekket for de lange chausseene mellom tettstedene på slettelandet. I Kristiania ble «Kleinpflaster» vanligvis lagt med Gravenhorsts buemønster, men i Storgata lå gatesteinene i rader diagonalt på gatens retning og bøyde av i bue for å møte rennesteinen i rett vinkel. «Smaastensbrolægning» ble i 1910 tatt i bruk for alvor og ble først lagt på sterkt trafikkerte gater som Drammensveien og Oslo gate. I mellomkrigstiden ble det standard-dekket i bygater og på innfartsveier. I 1930-årene ble enkelte riksveier brolagt med smågatestein i buemønster som nødsarbeid for arbeidsløse.		I Norge har vi feilaktig kalt det «Wienermønster». Ja, det finnes også i Wien som i nesten alle verdens byer, men det ble oppfunnet i Nord-Tyskland som det perfekte veidekket for de lange chausseene mellom tettstedene på slettelandet. I Kristiania ble «Kleinpflaster» vanligvis lagt med Gravenhorsts buemønster, men i Storgata lå gatesteinene i rader diagonalt på gatens retning og bøyde av i bue for å møte rennesteinen i rett vinkel. «Smaastensbrolægning» ble i 1910 tatt i bruk for alvor og ble først lagt på sterkt trafikkerte gater som Drammensveien og Oslo gate. I mellomkrigstiden ble det standard-dekket i bygater og på innfartsveier. I 1930-årene ble enkelte riksveier brolagt med smågatestein i buemønster som [[nødsarbeid]] for arbeidsløse.

	Dette ble gatedekket for første bolk av bilens tidsalder, før asfalten seiret. Asfalt ble første gang lagt på kjørebaner i 1922, men brolegning ble liggende der den fantes, fordi den var mer holdbar enn asfalt. Enda mer slitesterke var betongdekker, som Aker kommune la på de mest trafikkerte hovedveiene fra 1925. Grusdekkene ble liggende på villaveier i Aker, men forsvant stort sett fra bygatene i mellomkrigstiden. Så sent som i 1947 var over halvparten av byens kjørebaner brolagt, og bare 18 % asfaltert.⁹		Dette ble gatedekket for første bolk av bilens tidsalder, før asfalten seiret. Asfalt ble første gang lagt på kjørebaner i 1922, men brolegning ble liggende der den fantes, fordi den var mer holdbar enn asfalt. Enda mer slitesterke var betongdekker, som Aker kommune la på de mest trafikkerte hovedveiene fra 1925. Grusdekkene ble liggende på villaveier i Aker, men forsvant stort sett fra bygatene i mellomkrigstiden. Så sent som i 1947 var over halvparten av byens kjørebaner brolagt, og bare 18 % asfaltert.⁹

Roede: /* Kilder */

2019-01-08T16:52:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 16:52
Linje 144:		Linje 144:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Bassøe, P.: «En sammenligning mellen de i Kristiania anvendte Veidækker særlig hvad den økonomiske Side av Saken angaar.». ''Teknisk Ukeblad'' 1910, a. 254–256.		*Bassøe, P.: «En sammenligning mellen de i Kristiania anvendte Veidækker særlig hvad den økonomiske Side av Saken angaar.» ''Teknisk Ukeblad'' 1910, a. 254–256.

	*''Beretning om Kristiania Kommune 1886ꟷ1911''. Kristiania 1911, s. 209–224.		*''Beretning om Kristiania Kommune 1886ꟷ1911''. Kristiania 1911, s. 209–224.
Linje 154:		Linje 154:
	*''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune 1837ꟷ1886''. Christiania 1892, s. 192–249.		*''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune 1837ꟷ1886''. Christiania 1892, s. 192–249.

	*Helland, Amund: ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania''. Kristiania 1918,		*Helland, Amund: ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania''. Kristiania 1918, s. 89–96.
	s. 89–96.

	*Lütken, André (red.): «Anlæg af Stæder». ''Opfindelsernes Bog''. København 1900. Bind II,		*Lütken, André (red.): «Anlæg af Stæder». ''Opfindelsernes Bog''. København 1900. Bind II, s. 5ꟷ38.
	s. 5ꟷ38.

	*Veivesenets protokoll «Gader og Veie i Christiania». Samferdselsetaten, Oslo kommune.		*Veivesenets protokoll «Gader og Veie i Christiania». Samferdselsetaten, Oslo kommune.
Linje 166:		Linje 164:
	*Roede, Lars: «Gatelangs i Christiania». ''Byminner'' nr. 1 2008, s. 2–23.		*Roede, Lars: «Gatelangs i Christiania». ''Byminner'' nr. 1 2008, s. 2–23.

	*Roshauw, J.C.: «Gader og Sporveie. Spredte Meddelelser fra en Stipendiereise». ''Teknisk		*Roshauw, J.C.: «Gader og Sporveie. Spredte Meddelelser fra en Stipendiereise». ''Teknisk Ukeblad'' 1908, s. 55ꟷ56.
	Ukeblad'' 1908, s. 55ꟷ56.

	*Roshauw, J.C.: «Gatebygning og Trafikforholdene i Kristiania». ''Teknisk Ukeblad'' 1917,		*Roshauw, J.C.: «Gatebygning og Trafikforholdene i Kristiania». ''Teknisk Ukeblad'' 1917, s. 100–102.
	s. 100–102.

	*Thingsrud, Leif: «Kristianias gater – Gjørmehav og kampestein». ''Tobias'' nr. 2 1997, s. 14–15.		*Thingsrud, Leif: «Kristianias gater – Gjørmehav og kampestein». ''Tobias'' nr. 2 1997, s. 14–15.

Steinar Bunæs på 8. jan. 2019 kl. 16:32

2019-01-08T16:32:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 16:32
Linje 75:		Linje 75:
	Nå skulle man tro at alt var godt,<br />og det var jo dog kvintessensen.<br />Men så er det hele for trangt og smått,<br />og sporvogn' må flyttes til Grensen.<br />Gud trøste oss – hvor skal vi så gå hen?<br />Nå må jo alt graves opp igjen!<br />		Nå skulle man tro at alt var godt,<br />og det var jo dog kvintessensen.<br />Men så er det hele for trangt og smått,<br />og sporvogn' må flyttes til Grensen.<br />Gud trøste oss – hvor skal vi så gå hen?<br />Nå må jo alt graves opp igjen!<br />
	\|}		\|}


	==Stadsingeniøren i storstaden==		==Stadsingeniøren i storstaden==