Veianlegg og velferdsteori – paradigmeskiftet på 1960-tallet - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 23. mai 2023 kl. 08:43

2023-05-23T08:43:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:43
Linje 1:		Linje 1:
			{{Sjanger}}
	'''Vegplanlegging, velferdsteori og paradigmeskifte på 1960-tallet.		'''Vegplanlegging, velferdsteori og paradigmeskifte på 1960-tallet.
	Emnevalget og gjennomføringen av artikkelen'''		Emnevalget og gjennomføringen av artikkelen'''

Steinar Bunæs: Fjernet {{Under arbeid}}

2022-07-04T08:17:11Z

Fjernet {{Under arbeid}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2022 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	'''Vegplanlegging, velferdsteori og paradigmeskifte på 1960-tallet.		'''Vegplanlegging, velferdsteori og paradigmeskifte på 1960-tallet.
	Emnevalget og gjennomføringen av artikkelen'''		Emnevalget og gjennomføringen av artikkelen'''
Linje 362:		Linje 360:
	* Vegplanutvalget (1973), Sammenlikningsmetoder. Retningslinjer. 5. Vegplanutvalget		* Vegplanutvalget (1973), Sammenlikningsmetoder. Retningslinjer. 5. Vegplanutvalget
	* Vegplanutvalget (1977), Norsk vegplan II. Trafikk og bymiljø. Norges offentlige utredninger NOU 1977:40A. ISBN 82-00-70385-1		* Vegplanutvalget (1977), Norsk vegplan II. Trafikk og bymiljø. Norges offentlige utredninger NOU 1977:40A. ISBN 82-00-70385-1
	Weseth, Henning (2022) Kommentarer til Dag Bjørnlands artikkel (Utkast)		* Weseth, Henning (2022) Kommentarer til Dag Bjørnlands artikkel (Utkast)


	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]		[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]

Steinar Bunæs: /* Kilder */ Lagt til kilder.

2022-07-04T08:14:55Z

Kilder: Lagt til kilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2022 kl. 08:14
Linje 337:		Linje 337:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Arbetsgruppen för bättre kommunikationer Oslo – Göteborg (2000), Sammandrag från Trafiksymposium i Strömstad 000204. Strömstad		* Arbetsgruppen för bättre kommunikationer Oslo – Göteborg (2000), Sammandrag från Trafiksymposium i Strömstad 000204. Strömstad
			* Bjørnland, Dag (1989), Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125årsjubileum 1864-1989. ISBN 82+7133-617-7
	* Bjørnland, Dag (1996), Når alle vil bedre transportadgangen til Europa, så får vi vel det da? Sammendrag fra innlegg holdt på en konferanse i Fredrikstad i mai 1996. Ideforum (1996) 6		* Bjørnland, Dag (1996), Når alle vil bedre transportadgangen til Europa, så får vi vel det da? Sammendrag fra innlegg holdt på en konferanse i Fredrikstad i mai 1996. Ideforum (1996) 6
	* Bjørnland, Dag (2018), Transport i det 20. århundre. Braut 4. Norsk vegmuseum. ISBN-978-82-91130-46-0		* Bjørnland, Dag (2018), Transport i det 20. århundre. Braut 4. Norsk vegmuseum. ISBN-978-82-91130-46-0
Linje 354:		Linje 355:
	* Schreiner, Per (1967), Samfunnsøkonomiske investeringskriterier. Sosialøkonomen april 1967		* Schreiner, Per (1967), Samfunnsøkonomiske investeringskriterier. Sosialøkonomen april 1967
	* Sætre, Olav (2022), Kommentarer til Dag Bjørnlands artikkel (Utkast).		* Sætre, Olav (2022), Kommentarer til Dag Bjørnlands artikkel (Utkast).
			* Søfteland, Olav (1973), Veg- og trafikkplanlegging. Artikkel i jubileumsskriftet til Vegingeniørenes avdeling i Norske sivilingeniørers forening
			* Søfteland, Olav (2022), Kommentarer til Dag Bjørnlands artikkel (Utkast)
			* Transport gjennom det 20. århundret (Braut 4) av Dag Bjørnland. Norsk Vegmuseum 2018.
	* Transportøkonomisk utvalg (1962), Håndbok for beregning av kjørekostnader på veg. Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF)		* Transportøkonomisk utvalg (1962), Håndbok for beregning av kjørekostnader på veg. Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF)
	* Vegplankomiteen (1970), Norsk vegplan. Prioritering og finansiering av veginvesteringer. Komitédokument nr. 9		* Vegplankomiteen (1970), Norsk vegplan. Prioritering og finansiering av veginvesteringer. Komitédokument nr. 9
	* Vegplanutvalget (1973), Sammenlikningsmetoder. Retningslinjer. 5. Vegplanutvalget		* Vegplanutvalget (1973), Sammenlikningsmetoder. Retningslinjer. 5. Vegplanutvalget
	* ~~Transport gjennom det 20~~. ~~århundret~~ (~~Braut 4~~) av Dag ~~Bjørnland. Norsk Vegmuseum 2018.~~		* Vegplanutvalget (1977), Norsk vegplan II. Trafikk og bymiljø. Norges offentlige utredninger NOU 1977:40A. ISBN 82-00-70385-1
			Weseth, Henning (2022) Kommentarer til Dag Bjørnlands artikkel (Utkast)


	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]		[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2022-07-02T08:28:03Z

Justert tekst.

Vis endringer

Steinar Bunæs: Revidering 1. juli 2022.

2022-07-01T18:00:35Z

Revidering 1. juli 2022.

Vis endringer

Steinar Bunæs: Redigering.

2022-07-01T17:34:02Z

Redigering.

Vis endringer

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-03-28T11:23:54Z

Lagt inn foto. Redigert.

Vis endringer

Steinar Bunæs: Redigering. Ordnet tabeller.

2022-03-28T09:50:49Z

Redigering. Ordnet tabeller.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2022 kl. 09:50
Linje 100:		Linje 100:
	Det var sikkert en bevisst politisk tanke bak etablering av en liten komité som dermed burde bli effektiv. For en bred samfunnsmessig forankring etablerte regjeringen et planråd på nærmere 20 medlemmer for å gi råd til komiteen. Komiteen skulle legge frem for rådet alle viktige plandokumenter. Rådet omfattet representanter for Stortinget, Vegdirektoratet, departementer, fylker, transportutøvere, transportbrukere, fagforeninger, vitenskapelige miljøer og forsvar.		Det var sikkert en bevisst politisk tanke bak etablering av en liten komité som dermed burde bli effektiv. For en bred samfunnsmessig forankring etablerte regjeringen et planråd på nærmere 20 medlemmer for å gi råd til komiteen. Komiteen skulle legge frem for rådet alle viktige plandokumenter. Rådet omfattet representanter for Stortinget, Vegdirektoratet, departementer, fylker, transportutøvere, transportbrukere, fagforeninger, vitenskapelige miljøer og forsvar.

	30. juni 1969 leverte Vegplankomiteen sin innstilling, et beskjedent dokument med hensyn på antall sider (144 sider). Komiteen hadde imidlertid sørget for en omfattende dokumentasjon av planarbeidet ved å utgi 10 komitedokumenter. Dokumentene uttrykker hver for seg og samlet innretningen og gjennomføringen av planarbeidet. Disse 10 dokumentene var:		30. juni 1969 leverte Vegplankomiteen sin innstilling, et beskjedent dokument med hensyn på antall sider (144 sider). Komiteen hadde imidlertid sørget for en omfattende dokumentasjon av planarbeidet ved å utgi 10 komitedokumenter. Dokumentene uttrykker hver for seg og samlet innretningen og gjennomføringen av planarbeidet. Disse 10 dokumentene var:<br>
	Nr. 1: Bilprognoser for landet som helhet og for de enkelte vegplansoner.
	Nr. 2: Akseltrykk, boggitrykk, totalvekter, kjøretøylengde og -bredde i fullgod standard.		Nr. 1: Bilprognoser for landet som helhet og for de enkelte vegplansoner.<br>
	Nr. 3: Næringsliv, yrkesstruktur og befolkningsforhold i Norge.
	Nr. 4: Veg- og brutekniske registreringer.		Nr. 2: Akseltrykk, boggitrykk, totalvekter, kjøretøylengde og -bredde i fullgod standard.<br>
	Nr. 5: Trafikkundersøkelser 1965.
	Nr. 6: Trafikkprognoser 1965-1990.		Nr. 3: Næringsliv, yrkesstruktur og befolkningsforhold i Norge.<br>
	Nr. 7: Vegutforming og dimensjonering.
	Nr. 8: Investerings- og driftskostnader for veger.		Nr. 4: Veg- og brutekniske registreringer.<br>
	Nr. 9: Prioritering og finansiering av veginvesteringer
			Nr. 5: Trafikkundersøkelser 1965.<br>

			Nr. 6: Trafikkprognoser 1965-1990.<br>

			Nr. 7: Vegutforming og dimensjonering.<br>

			Nr. 8: Investerings- og driftskostnader for veger.<br>

			Nr. 9: Prioritering og finansiering av veginvesteringer<br>

	Nr.10: Personalprognose for Statens vegvesen.		Nr.10: Personalprognose for Statens vegvesen.

Linje 129:		Linje 139:
	Foran er det redegjort for valg av kalkulasjonsrente på 10 % på grunnlag av en utredning for Finansdepartementet. Professor Leif Johansen som hadde skrevet utredningen, mente at kalkulasjonsrenten burde ligge i området 10-13 %. Komiteen valgte 10 % med den begrunnelse at det var flere viktige komponenter i en lønnsomhetsanalyse hos Norsk vegplan som ikke var kommet med, jfr. avsnittene foran. Det ville trekke lønnsomheten ned. Derfor mente komiteen at laveste kalkylerente i intervallet burde kunne anvendes, men henvendte seg til Finansdepartementet for synspunkter. Departementet hadde ingen innvendinger. Den høye kalkulasjonsrenten ble etter få år satt ned først til 8 % og deretter til 7 %, noe som ble beholdt til etter nittenhundre tallet.		Foran er det redegjort for valg av kalkulasjonsrente på 10 % på grunnlag av en utredning for Finansdepartementet. Professor Leif Johansen som hadde skrevet utredningen, mente at kalkulasjonsrenten burde ligge i området 10-13 %. Komiteen valgte 10 % med den begrunnelse at det var flere viktige komponenter i en lønnsomhetsanalyse hos Norsk vegplan som ikke var kommet med, jfr. avsnittene foran. Det ville trekke lønnsomheten ned. Derfor mente komiteen at laveste kalkylerente i intervallet burde kunne anvendes, men henvendte seg til Finansdepartementet for synspunkter. Departementet hadde ingen innvendinger. Den høye kalkulasjonsrenten ble etter få år satt ned først til 8 % og deretter til 7 %, noe som ble beholdt til etter nittenhundre tallet.

	== Paradigmeskiftet i elektronisk databehandling på 1960-tallet ==		=== Paradigmeskiftet i elektronisk databehandling på 1960-tallet ===
	På sekstitallet kom gjennombruddet for elektronisk databehandling og stormaskiner. Norsk vegplan ville med det innhold og den form den fikk, vært utenkelig uten gjennombruddet.		På sekstitallet kom gjennombruddet for elektronisk databehandling og stormaskiner. Norsk vegplan ville med det innhold og den form den fikk, vært utenkelig uten gjennombruddet.

	I Samkult vil paradigme bety en samferdselsfaglig problemløsning som slår gjennom og aksepteres av et fagfellesskap. Problemløsningen kan omfatte grunnleggende forutsetninger for teknikk, teknologi, vitenskap, organisering, planlegging og økonomi. Med års mellomrom kan disse forutsetningene bli dramatisk forandret, mer eller mindre sammenfallende i tid. Det er dette som skjedde på femti- og sekstitallet.		I [[Samkult]] vil paradigme bety en samferdselsfaglig problemløsning som slår gjennom og aksepteres av et fagfellesskap. Problemløsningen kan omfatte grunnleggende forutsetninger for teknikk, teknologi, vitenskap, organisering, planlegging og økonomi. Med års mellomrom kan disse forutsetningene bli dramatisk forandret, mer eller mindre sammenfallende i tid. Det er dette som skjedde på femti- og sekstitallet.

	På noen områder kan paradigmeskifte komme til å skje vedvarende og dramatisk, slik som med datateknologi som fortsatt forandres. På andre områder kan forandringer skjer mindre iøynefallende, men likevel over lang tid som i godstransport.		På noen områder kan paradigmeskifte komme til å skje vedvarende og dramatisk, slik som med datateknologi som fortsatt forandres. På andre områder kan forandringer skjer mindre iøynefallende, men likevel over lang tid som i godstransport.
Linje 164:		Linje 174:

	Investeringsbehov ifølge Vegplankomiteen i millioner kroner 1968-priser samlet for 1970-1977		Investeringsbehov ifølge Vegplankomiteen i millioner kroner 1968-priser samlet for 1970-1977
	Lønnsomhetsberegnet vegnett som gir 10 % forrentning 2 476
	Justering av beregningsresultatene 1 734		{\| class="wikitable"
	Eksisterende riksveger som ikke er lønnsomhetsberegnet 750		\|+ Vegplankomiteen
	Riksveger i byer og tettsteder 1 750		\|-
	Vedtatte veganlegg 370		! Investeringsbehov !! Mill.kr. 1968-priser
	Nye vegprosjekter 1 000		\|-
	Refusjoner 120		\| Lønnsomhetsberegnet vegnett som gir 10 % forrentning \|\| 2 476
	I alt 8 200		\|-
			\| Justering av beregningsresultatene \|\| 1 734
			\|-
			\| Eksisterende riksveger som ikke er lønnsomhetsberegnet \|\| 750
			\|-
			\| Riksveger i byer og tettsteder \|\| 1 750
			\|-
			\| Vedtatte veganlegg \|\| 370
			\|-
			\| Nye vegprosjekter \|\| 1 000
			\|-
			\| Refusjoner \|\| 120
			\|-
			\| I alt \|\| 8 200
			\|}

	Utover de to første beløpene var nok de resterende mer eller mindre kvalifisert gjetning. Spesielt beløpet til nye prosjekter virker meget spekulativt og er kanskje en viktig grunn til den politiske striden om bevilgningenes geografiske fordeling som fulgte. Ett eksempel kan belyse omfanget av slike prosjekter. I [[Finnmark]] fylke slynget [[E6]] seg som en dårlig sommerveg gjennom fylket. Over Sennalandet, Børselv og Ifjord var vegen stengt flere måneder hvert år. Dagens indre riksveg fantes ikke. De mange byene og tettstedene langs kysten manglet fast forbindelse inn til E6. Fylket følte at Norsk vegplan hadde liten betydning for folk og næringsliv i Finnmark, for da Norsk vegplan var overlevert Samferdselsdepartementet, spurte fylket staten om utredningsmidler for en relevant transportplanlegging. Departementet gikk med på dette, og TØI ble forespurt om å gjennomføre planleggingen. Svaret var ja, og Dag Bjørnland ledet dette planleggingsarbeidet.		Utover de to første beløpene var nok de resterende mer eller mindre kvalifisert gjetning. Spesielt beløpet til nye prosjekter virker meget spekulativt og er kanskje en viktig grunn til den politiske striden om bevilgningenes geografiske fordeling som fulgte. Ett eksempel kan belyse omfanget av slike prosjekter. I [[Finnmark]] fylke slynget [[E6]] seg som en dårlig sommerveg gjennom fylket. Over Sennalandet, Børselv og Ifjord var vegen stengt flere måneder hvert år. Dagens indre riksveg fantes ikke. De mange byene og tettstedene langs kysten manglet fast forbindelse inn til E6. Fylket følte at Norsk vegplan hadde liten betydning for folk og næringsliv i Finnmark, for da Norsk vegplan var overlevert Samferdselsdepartementet, spurte fylket staten om utredningsmidler for en relevant transportplanlegging. Departementet gikk med på dette, og TØI ble forespurt om å gjennomføre planleggingen. Svaret var ja, og Dag Bjørnland ledet dette planleggingsarbeidet.

Steinar Bunæs: Lagt inn tekst og foto.

2022-03-28T09:26:04Z

Lagt inn tekst og foto.

Vis endringer

Steinar Bunæs: Lagt inn tekst og foto.

2022-03-28T08:20:56Z

Lagt inn tekst og foto.

Vis endringer