Veideristninger langs Mjøsa - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Utdrag og F-merking

2020-04-14T07:58:43Z

Utdrag og F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Helleristninger Glemmastadstranda.jpg\|Helleristningene på Glemmastadstranda.\|[[Mjøsmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Helleristninger Glemmastadstranda.jpg\|Helleristningene på Glemmastadstranda i Østre Toten.\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Veideristninger langs Mjøsa\|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[steinalderen]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa\|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune\|Fåberg]].		'''[[Veideristninger langs Mjøsa\|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[steinalderen]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa\|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune\|Fåberg]]. </onlyinclude>

	== Veideristninger og jordbruksristninger ==		== Veideristninger og jordbruksristninger ==
Linje 31:		Linje 31:
	== Elg som motiv ==		== Elg som motiv ==

	Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra [[Alstad (Østre Toten)\|Alstad]] (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder.		<onlyinclude>Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene, er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra [[Alstad (Østre Toten)\|Alstad]] (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder.</onlyinclude>

	== Møte mellom vann, land og himmel ==		== Møte mellom vann, land og himmel ==
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Helleristninger]]		[[Kategori:Helleristninger]]
			{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-14T07:31:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 07:31
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Helleristninger]]		[[Kategori:Helleristninger]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Stein (Ringsaker) */

2018-06-27T10:49:45Z

Stein (Ringsaker)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2018 kl. 10:49
Linje 13:		Linje 13:

	== Stein (Ringsaker) ==		== Stein (Ringsaker) ==
	{{thumb\|Helleristning-stein-jpg.jpg\|Veideristningene på Stein i Ringsaker\|Lars Mæhlum}}		{{thumb\|Helleristning-stein-jpg.jpg\|Veideristningene på Stein i Ringsaker.\|Lars Mæhlum}}
	Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [[Mjøskastellet]] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.		Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [[Mjøskastellet]] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.

Kallrustad: /* Stein (Ringsaker) */

2018-06-27T10:49:04Z

Stein (Ringsaker)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2018 kl. 10:49
Linje 14:		Linje 14:
	== Stein (Ringsaker) ==		== Stein (Ringsaker) ==
	{{thumb\|Helleristning-stein-jpg.jpg\|Veideristningene på Stein i Ringsaker\|Lars Mæhlum}}		{{thumb\|Helleristning-stein-jpg.jpg\|Veideristningene på Stein i Ringsaker\|Lars Mæhlum}}
	Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [~~https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8skastellet~~ Mjøskastellet] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.		Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [[Mjøskastellet]] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.

	Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.		Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.

Kallrustad: bilde, forenkler overskrifter

2018-06-27T10:48:37Z

bilde, forenkler overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2018 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Helleristninger Glemmastadstranda.jpg\|Helleristningene på Glemmastadstranda.\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Veideristninger langs Mjøsa\|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[steinalderen]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa\|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune\|Fåberg]].		'''[[Veideristninger langs Mjøsa\|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[steinalderen]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa\|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune\|Fåberg]].

Linje 11:		Linje 12:
	En annen metode er å sammenligne motivene på ristningene med innrissede figurer på kjente oldsaker, eventuelt miniatyrfigurer. Til slutt kan også ristningenes innbyrdes alder regnes ut ved å sette opp stilistisk-typologiske rekker over motivene. Det er likevel vanskeligere å datere veideristninger enn jordbruksristninger, der mange av motivene (båtfigurer, skip med mer), forekommer på blant annet rakekniver og sverd av bronse der alderen kan avgjøres relativt nøyaktig. Trolig er de fleste veideristningene på Østlandet fra eldre [[steinalder]] (9500-4000 f.Kr). Dette var en periode da levesettet var basert på jakt, fangst, fiske og sanking av planter. Ingen trekk ved disse helleristningene viser tilknytning til jordbruk eller husdyrhold.		En annen metode er å sammenligne motivene på ristningene med innrissede figurer på kjente oldsaker, eventuelt miniatyrfigurer. Til slutt kan også ristningenes innbyrdes alder regnes ut ved å sette opp stilistisk-typologiske rekker over motivene. Det er likevel vanskeligere å datere veideristninger enn jordbruksristninger, der mange av motivene (båtfigurer, skip med mer), forekommer på blant annet rakekniver og sverd av bronse der alderen kan avgjøres relativt nøyaktig. Trolig er de fleste veideristningene på Østlandet fra eldre [[steinalder]] (9500-4000 f.Kr). Dette var en periode da levesettet var basert på jakt, fangst, fiske og sanking av planter. Ingen trekk ved disse helleristningene viser tilknytning til jordbruk eller husdyrhold.

	== Stein, Ringsaker~~, Hedmark~~ ==		== Stein (Ringsaker) ==
	{{thumb\|Helleristning-stein-jpg.jpg\|Veideristningene på Stein i Ringsaker\|Lars Mæhlum}}		{{thumb\|Helleristning-stein-jpg.jpg\|Veideristningene på Stein i Ringsaker\|Lars Mæhlum}}
	Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8skastellet Mjøskastellet] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.		Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8skastellet Mjøskastellet] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.
Linje 17:		Linje 18:
	Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.		Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.

	== ~~Glemmestad,~~ Østre Toten~~, Oppland~~ ==		== Glemmastad (Østre Toten) ==
	Helleristningene ble funnet på ei strand med små og mellomstore rundkamp omtrent 500 meter nordvest for tunet på [[~~Glemmestad~~]]. Helleristningene på [[~~Glemmestadstranda~~]] er fordelt på tre steinblokker som måler henholdsvis 1,90 x 0,96 meter; 1,85 x 1,30 meter og 1,85 x 0,90 meter. Steinblokka med felt 1 ble funnet i 1969, mens blokkene med felt 2 og 3 ble funnet i 1973. Da de første helleristningene ble funnet, var det ikke kjent slike fra Toten, men lokalitetene på Drotten og Stein var allerede kjent. Helleristningene lå i reguleringssona til Mjøsa og var derfor utsatt for både frostsprengning og isskuring. De var kun synlige noen få uker hver vår før vannstanden begynte å stige. I 1975 ble de derfor flyttet til hageanlegget på [[Toten Museum]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Stenberg]]. I 1995 ble de flyttet videre til [[Kapp Melkefabrikk]] slik at de skulle komme under tak.		Helleristningene ble funnet på ei strand med små og mellomstore rundkamp omtrent 500 meter nordvest for tunet på [[Glemmastad]]. Helleristningene på [[Glemmastadstranda]] er fordelt på tre steinblokker som måler henholdsvis 1,90 x 0,96 meter; 1,85 x 1,30 meter og 1,85 x 0,90 meter. Steinblokka med felt 1 ble funnet i 1969, mens blokkene med felt 2 og 3 ble funnet i 1973. Da de første helleristningene ble funnet, var det ikke kjent slike fra Toten, men lokalitetene på Drotten og Stein var allerede kjent. Helleristningene lå i reguleringssona til Mjøsa og var derfor utsatt for både frostsprengning og isskuring. De var kun synlige noen få uker hver vår før vannstanden begynte å stige. I 1975 ble de derfor flyttet til hageanlegget på [[Toten Museum]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Stenberg]]. I 1995 ble de flyttet videre til [[Kapp Melkefabrikk]] slik at de skulle komme under tak.

	På felt 1 (forekomst I) er det avbildet tre dyr. To av dem er elger, mens det ikke kan bestemmes hva den tredje er. På felt 2 (forekomst II) er det to hjortefigurer, hvorav den ene er en elg. Den andre kan ikke avgjøres med sikkerhet, men det dreier seg trolig om en elg i dette tilfellet også. På felt 3 (forekomst III) er det tre figurer; en elg, en figur som ikke kan bestemmes nærmere, samt en menneskefigur med framhevet skjelett. Alle elgfigurene vender hodet mot land, og det kan derfor se ut som om de går vekk fra Mjøsa. Den mulige menneskefiguren på felt 3 har hodet mot Mjøsa og beina mot land. Det er mange lignende blokker på ~~Glemmestadstranda~~, og det er vanskelig å si hvorfor akkurat disse tre ble valgt. En medvirkende faktor kan være at alle ligger i et vannsig som kommer fra land og går ut i Mjøsa. Kanskje er det flere helleristninger i området som enda ikke er oppdaget?		På felt 1 (forekomst I) er det avbildet tre dyr. To av dem er elger, mens det ikke kan bestemmes hva den tredje er. På felt 2 (forekomst II) er det to hjortefigurer, hvorav den ene er en elg. Den andre kan ikke avgjøres med sikkerhet, men det dreier seg trolig om en elg i dette tilfellet også. På felt 3 (forekomst III) er det tre figurer; en elg, en figur som ikke kan bestemmes nærmere, samt en menneskefigur med framhevet skjelett. Alle elgfigurene vender hodet mot land, og det kan derfor se ut som om de går vekk fra Mjøsa. Den mulige menneskefiguren på felt 3 har hodet mot Mjøsa og beina mot land. Det er mange lignende blokker på Glemmastadstranda, og det er vanskelig å si hvorfor akkurat disse tre ble valgt. En medvirkende faktor kan være at alle ligger i et vannsig som kommer fra land og går ut i Mjøsa. Kanskje er det flere helleristninger i området som enda ikke er oppdaget?

	== Drotten, Fåberg~~, Oppland~~ ==		== Drotten (Fåberg) ==
	{{thumb\|Drotten petroglyphs.jpg\|Veideristningene ved Drotten på Fåberg\|Jan-Tore Egge 2008}}		{{thumb\|Drotten petroglyphs.jpg\|Veideristningene ved Drotten på Fåberg.\|[[Jan-Tore Egge]]\|2008}}
	[[Helleristningene på Drotten]] ligger ikke ved selve Mjøsa, men 5-6 kilometer oppover [[Gudbrandsdalslågen]] fra utløpet ved [[Lillehammer]]. Figurene er her risset inn i en loddrett bergvegg ned i elva, og når det er mye vann i Lågen, kan det være vanskelig å komme seg bort til feltet. Den loddrette bergveggen kan ha vært et egnet sted for styrtfangst av elg, mens ei lun vik rett sør for feltet danner en fin fiskeplass. Hele området kan ha vært brukt aktivt i forhistorisk tid. Ristningene er fordelt på tre steinblokker i bergveggen.		[[Helleristningene på Drotten]] ligger ikke ved selve Mjøsa, men 5-6 kilometer oppover [[Gudbrandsdalslågen]] fra utløpet ved [[Lillehammer]]. Figurene er her risset inn i en loddrett bergvegg ned i elva, og når det er mye vann i Lågen, kan det være vanskelig å komme seg bort til feltet. Den loddrette bergveggen kan ha vært et egnet sted for styrtfangst av elg, mens ei lun vik rett sør for feltet danner en fin fiskeplass. Hele området kan ha vært brukt aktivt i forhistorisk tid. Ristningene er fordelt på tre steinblokker i bergveggen.

Linje 39:		Linje 40:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Unni Tveiten Grøtberg: "Veideristningene langs Mjøsa" ([[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] Årbok 2009) Hun bygger på:		*Unni Tveiten Grøtberg: "Veideristningene langs Mjøsa" ([[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] Årbok 2009) Hun bygger på:
	**Gihle, Pål: "Helleristning på Glemmestadstranda" (TOTN tidsskrift hefte 5, 1970)		**[[Gihle, Pål]]: "Helleristning på Glemmestadstranda" (TOTN tidsskrift hefte 5, 1970)
	**Gihle, Pål: "Flere helleristninger på Glemmestradstranda" (TOTN tidsskrift hefte 6, 1973)		**Gihle, Pål: "Flere helleristninger på Glemmestradstranda" (TOTN tidsskrift hefte 6, 1973)
	**Gjessing, Gutorm: "Veideristningen på Stein i Ringsaker" (Universitetets Oldsakssamlings Årbok 1935–1936)		**Gjessing, Gutorm: "Veideristningen på Stein i Ringsaker" (Universitetets Oldsakssamlings Årbok 1935–1936)

Mjosmusole på 5. jun. 2018 kl. 09:32

2018-06-05T09:32:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 09:32
Linje 12:		Linje 12:

	== Stein, Ringsaker, Hedmark ==		== Stein, Ringsaker, Hedmark ==
			{{thumb\|Helleristning-stein-jpg.jpg\|Veideristningene på Stein i Ringsaker\|Lars Mæhlum}}
	Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8skastellet Mjøskastellet] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.		Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8skastellet Mjøskastellet] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.

Linje 23:		Linje 23:

	== Drotten, Fåberg, Oppland ==		== Drotten, Fåberg, Oppland ==
			{{thumb\|Drotten petroglyphs.jpg\|Veideristningene ved Drotten på Fåberg\|Jan-Tore Egge 2008}}
	[[Helleristningene på Drotten]] ligger ikke ved selve Mjøsa, men 5-6 kilometer oppover [[Gudbrandsdalslågen]] fra utløpet ved [[Lillehammer]]. Figurene er her risset inn i en loddrett bergvegg ned i elva, og når det er mye vann i Lågen, kan det være vanskelig å komme seg bort til feltet. Den loddrette bergveggen kan ha vært et egnet sted for styrtfangst av elg, mens ei lun vik rett sør for feltet danner en fin fiskeplass. Hele området kan ha vært brukt aktivt i forhistorisk tid. Ristningene er fordelt på tre steinblokker i bergveggen.		[[Helleristningene på Drotten]] ligger ikke ved selve Mjøsa, men 5-6 kilometer oppover [[Gudbrandsdalslågen]] fra utløpet ved [[Lillehammer]]. Figurene er her risset inn i en loddrett bergvegg ned i elva, og når det er mye vann i Lågen, kan det være vanskelig å komme seg bort til feltet. Den loddrette bergveggen kan ha vært et egnet sted for styrtfangst av elg, mens ei lun vik rett sør for feltet danner en fin fiskeplass. Hele området kan ha vært brukt aktivt i forhistorisk tid. Ristningene er fordelt på tre steinblokker i bergveggen.

Mjosmusole på 5. jun. 2018 kl. 09:04

2018-06-05T09:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 09:04
Linje 2:		Linje 2:

	== Veideristninger og jordbruksristninger ==		== Veideristninger og jordbruksristninger ==
	Helleristninger er bildefremstillinger som er hugget (prikkhugget) eller risset inn i stein. Det kan være isskurte svaberg eller løse steiner slik som store flyttblokker de store isbreene la igjen etter siste istid. Det er også bevart enkelte hellemalinger i Norge, men ingen slike er kjent fra Mjøsområdet. Helleristningene har blitt delt inn i to kategorier; veideristninger og jordbruksristninger (også kalt bronsealderristninger). Veideristningene er blitt knyttet sammen med grupper med jeger-samlere fra eldre og yngre steinalder (fra ca 9500 f.Kr. og ca 5500 år framover i tid), mens jordbruksristningene helst er noe yngre, og har blitt satt i sammenheng med de første jordbrukerne i yngre steinalder og bronsealder (ca 4000 f.Kr – 500 f.Kr). Det som i hovedsak skiller veideristningene fra [[jordbruksristninger\|jordbruksristningene]] er motivet. På veideristningene finner man avbildninger av dyr (elg, hjort, rein, hval, fisk og vannfugl), som kan være både naturalistiske eller mer abstrakte. Av og til kan det se ut som om indre organer er markert og bundet sammen med en såkalt «livslinje». Det kan dreie seg om enkeltfigurer, eller flere samlet som for eksempel kan vise en jaktsituasjon. Også geometriske og abstrakte figurer kan opptre blant ~~veideristninger\|~~veideristningene. Mens skip, vogner, våpen, dyr (hester, okser og lignende), sol og hjulfigurer, [[lur\|lurer]], [[ard]], geometriske figurer og menneskefigurer er de vanligste motivene på jordbruksristningene. En type geometriske figurer er skålgroper. Disse er den vanligste form for helleristning i Skandinavia. Det er kjent flere jordbruksristninger i Mjøsregionen, blant annet skålgroper på Toten~~, men jeg vil i denne artikkelen konsentrere meg om de veideristningene som finnes langs [[Mjøsa]]~~.		Helleristninger er bildefremstillinger som er hugget (prikkhugget) eller risset inn i stein. Det kan være isskurte svaberg eller løse steiner slik som store flyttblokker de store isbreene la igjen etter siste istid. Det er også bevart enkelte hellemalinger i Norge, men ingen slike er kjent fra Mjøsområdet. Helleristningene har blitt delt inn i to kategorier; veideristninger og jordbruksristninger (også kalt bronsealderristninger). Veideristningene er blitt knyttet sammen med grupper med jeger-samlere fra eldre og yngre steinalder (fra ca 9500 f.Kr. og ca 5500 år framover i tid), mens jordbruksristningene helst er noe yngre, og har blitt satt i sammenheng med de første jordbrukerne i yngre steinalder og bronsealder (ca 4000 f.Kr – 500 f.Kr). Det som i hovedsak skiller veideristningene fra [[jordbruksristninger\|jordbruksristningene]] er motivet.

			På veideristningene finner man avbildninger av dyr (elg, hjort, rein, hval, fisk og vannfugl), som kan være både naturalistiske eller mer abstrakte. Av og til kan det se ut som om indre organer er markert og bundet sammen med en såkalt «livslinje». Det kan dreie seg om enkeltfigurer, eller flere samlet som for eksempel kan vise en jaktsituasjon. Også geometriske og abstrakte figurer kan opptre blant veideristningene. Mens skip, vogner, våpen, dyr (hester, okser og lignende), sol og hjulfigurer, [[lur\|lurer]], [[ard]], geometriske figurer og menneskefigurer er de vanligste motivene på jordbruksristningene. En type geometriske figurer er skålgroper. Disse er den vanligste form for helleristning i Skandinavia. Det er kjent flere jordbruksristninger i Mjøsregionen, blant annet skålgroper på Toten.

	== Datering ==		== Datering ==
	Å datere helleristninger er ingen enkel sak. Arkeologer bruker derfor forskjellige metoder, ofte i kombinasjon med hverandre, for å få en mest mulig sikker alder på ristningene. Dersom ristningene har ligget tett ved en strand i sin samtid, kan såkalte [[strandlinjekurver]], det vil si oversikter over hvor mye landet har hevet seg etter at isen smeltet etter [[den siste istida\|siste istid]], gi en indikasjon på alderen. Denne metoden kan brukes på lokaliteter som har ligget ved sjøen. Også dateringer av avsetninger (det vil si jord, grus og stein), som har dekket til helleristninger, kan gi en minimumsverdi for alderen til ristningene. En annen metode er å sammenligne motivene på ristningene med innrissede figurer på kjente oldsaker, eventuelt miniatyrfigurer. Til slutt kan også ristningenes innbyrdes alder regnes ut ved å sette opp stilistisk-typologiske rekker over motivene. Det er likevel vanskeligere å datere veideristninger enn jordbruksristninger, der mange av motivene (båtfigurer, skip med mer), forekommer på blant annet rakekniver og sverd av bronse der alderen kan avgjøres relativt nøyaktig. Trolig er de fleste veideristningene på Østlandet fra eldre [[steinalder]] (9500-4000 f.Kr). Dette var en periode da levesettet var basert på jakt, fangst, fiske og sanking av planter. Ingen trekk ved disse helleristningene viser tilknytning til jordbruk eller husdyrhold.		Å datere helleristninger er ingen enkel sak. Arkeologer bruker derfor forskjellige metoder, ofte i kombinasjon med hverandre, for å få en mest mulig sikker alder på ristningene. Dersom ristningene har ligget tett ved en strand i sin samtid, kan såkalte ''strandlinjekurver'', det vil si oversikter over hvor mye landet har hevet seg etter at isen smeltet etter [[den siste istida\|siste istid]], gi en indikasjon på alderen. Denne metoden kan brukes på lokaliteter som har ligget ved sjøen. Også dateringer av avsetninger (det vil si jord, grus og stein), som har dekket til helleristninger, kan gi en minimumsverdi for alderen til ristningene.

			En annen metode er å sammenligne motivene på ristningene med innrissede figurer på kjente oldsaker, eventuelt miniatyrfigurer. Til slutt kan også ristningenes innbyrdes alder regnes ut ved å sette opp stilistisk-typologiske rekker over motivene. Det er likevel vanskeligere å datere veideristninger enn jordbruksristninger, der mange av motivene (båtfigurer, skip med mer), forekommer på blant annet rakekniver og sverd av bronse der alderen kan avgjøres relativt nøyaktig. Trolig er de fleste veideristningene på Østlandet fra eldre [[steinalder]] (9500-4000 f.Kr). Dette var en periode da levesettet var basert på jakt, fangst, fiske og sanking av planter. Ingen trekk ved disse helleristningene viser tilknytning til jordbruk eller husdyrhold.

	== Stein, Ringsaker, Hedmark ==		== Stein, Ringsaker, Hedmark ==

	Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger Mjøskastellet på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene. Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.		Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger [https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8skastellet Mjøskastellet] på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene.

			Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.

	== Glemmestad, Østre Toten, Oppland ==		== Glemmestad, Østre Toten, Oppland ==
	Helleristningene ble funnet på ei strand med små og mellomstore rundkamp ca 500 meter nordvest for tunet på [[Glemmestad]]. Helleristningene på [[Glemmestadstranda]] er fordelt på tre steinblokker som måler henholdsvis 1,90 x 0,96 meter, 1,85 x 1,30 meter og 1,85 x 0,90 meter. Steinblokka med felt 1 ble funnet i 1969, mens blokkene med felt 2 og 3 ble funnet i 1973. Da de første helleristningene ble funnet, var det ikke kjent slike fra Toten, men lokalitetene på Drotten og Stein var allerede kjent. Helleristningene lå i reguleringssona til Mjøsa og var derfor utsatt for både [[frostsprengning]] og [[isskuring]]. De var kun synlige noen få uker hver vår før vannstanden begynte å stige. I 1975 ble de derfor flyttet til hageanlegget på [[Toten Museum]] på Stenberg. I 1995 ble de flyttet videre til Kapp Melkefabrikk slik at de skulle komme under tak. På felt 1 (forekomst I) er det avbildet tre dyr. To av dem er elger, mens det ikke kan bestemmes hva den tredje er. På felt 2 (forekomst II) er det to hjortefigurer, hvorav den ene er en elg~~, den~~ andre kan ikke avgjøres med sikkerhet, men det dreier seg trolig om en elg i dette tilfellet også. På felt 3 (forekomst III) er det tre figurer; en elg, en figur som ikke kan bestemmes nærmere, samt en menneskefigur med framhevet skjelett. Alle elgfigurene vender hodet mot land, og det kan derfor se ut som om de går vekk fra Mjøsa. Den mulige menneskefiguren på felt 3 har hodet mot Mjøsa og beina mot land. Det er mange lignende blokker på Glemmestadstranda, og det er vanskelig å si hvorfor akkurat disse tre ble valgt. En medvirkende faktor kan være at alle ligger i et vannsig som kommer fra land og går ut i Mjøsa. Kanskje er det flere helleristninger i området som enda ikke er oppdaget?		Helleristningene ble funnet på ei strand med små og mellomstore rundkamp omtrent 500 meter nordvest for tunet på [[Glemmestad]]. Helleristningene på [[Glemmestadstranda]] er fordelt på tre steinblokker som måler henholdsvis 1,90 x 0,96 meter; 1,85 x 1,30 meter og 1,85 x 0,90 meter. Steinblokka med felt 1 ble funnet i 1969, mens blokkene med felt 2 og 3 ble funnet i 1973. Da de første helleristningene ble funnet, var det ikke kjent slike fra Toten, men lokalitetene på Drotten og Stein var allerede kjent. Helleristningene lå i reguleringssona til Mjøsa og var derfor utsatt for både frostsprengning og isskuring. De var kun synlige noen få uker hver vår før vannstanden begynte å stige. I 1975 ble de derfor flyttet til hageanlegget på [[Toten Museum]] på [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Stenberg]]. I 1995 ble de flyttet videre til [[Kapp Melkefabrikk]] slik at de skulle komme under tak.

			På felt 1 (forekomst I) er det avbildet tre dyr. To av dem er elger, mens det ikke kan bestemmes hva den tredje er. På felt 2 (forekomst II) er det to hjortefigurer, hvorav den ene er en elg. Den andre kan ikke avgjøres med sikkerhet, men det dreier seg trolig om en elg i dette tilfellet også. På felt 3 (forekomst III) er det tre figurer; en elg, en figur som ikke kan bestemmes nærmere, samt en menneskefigur med framhevet skjelett. Alle elgfigurene vender hodet mot land, og det kan derfor se ut som om de går vekk fra Mjøsa. Den mulige menneskefiguren på felt 3 har hodet mot Mjøsa og beina mot land. Det er mange lignende blokker på Glemmestadstranda, og det er vanskelig å si hvorfor akkurat disse tre ble valgt. En medvirkende faktor kan være at alle ligger i et vannsig som kommer fra land og går ut i Mjøsa. Kanskje er det flere helleristninger i området som enda ikke er oppdaget?

	== Drotten, Fåberg, Oppland ==		== Drotten, Fåberg, Oppland ==
	[[Helleristningene på Drotten]] ligger ikke ved selve Mjøsa, men 5-6 kilometer oppover [[Gudbrandsdalslågen]] fra utløpet ved [[Lillehammer]]. Figurene er her risset inn i en loddrett bergvegg ned i elva, og når det er mye vann i Lågen, kan det være vanskelig å komme seg bort til feltet. Den loddrette bergveggen kan ha vært et egnet sted for styrtfangst av elg, mens ei lun vik rett sør for feltet danner en fin fiskeplass. Hele området kan ha vært brukt aktivt i forhistorisk tid. Ristningene er fordelt på tre steinblokker i bergveggen. Oppsprekking av bergflaten har gjort at sikringstiltak er gjennomført her. Det er støpt en kant mellom de to øverste og den nederste blokken for å hindre dem i å rase ut. Det er også støpt en forsterkning over de to øverste blokkene. Den rustbrune og hvite fargen som til dels dekker de nederste elgene, er dannet fordi vann trekker med seg rust og kalk fra de støpte forsterkningene. Dette legger seg som et hardt lag over helleristningene. Her er det avbildet sju elger, hvorav en er svært ufullstendig. I tillegg er det risset enkelte streker inn i berget, som er vanskelige å tyde. En av elgene er mye større enn de andre. Den er ca 45 cm lang, mens de andre kun er 20-30 cm lange. Alle elgene har hodet vendt mot Lågen i øst.		[[Helleristningene på Drotten]] ligger ikke ved selve Mjøsa, men 5-6 kilometer oppover [[Gudbrandsdalslågen]] fra utløpet ved [[Lillehammer]]. Figurene er her risset inn i en loddrett bergvegg ned i elva, og når det er mye vann i Lågen, kan det være vanskelig å komme seg bort til feltet. Den loddrette bergveggen kan ha vært et egnet sted for styrtfangst av elg, mens ei lun vik rett sør for feltet danner en fin fiskeplass. Hele området kan ha vært brukt aktivt i forhistorisk tid. Ristningene er fordelt på tre steinblokker i bergveggen.

			Oppsprekking av bergflaten har gjort at sikringstiltak er gjennomført her. Det er støpt en kant mellom de to øverste og den nederste blokken for å hindre dem i å rase ut. Det er også støpt en forsterkning over de to øverste blokkene. Den rustbrune og hvite fargen som til dels dekker de nederste elgene, er dannet fordi vann trekker med seg rust og kalk fra de støpte forsterkningene. Dette legger seg som et hardt lag over helleristningene. Her er det avbildet sju elger, hvorav en er svært ufullstendig. I tillegg er det risset enkelte streker inn i berget, som er vanskelige å tyde. En av elgene er mye større enn de andre. Den er ca 45 cm lang, mens de andre kun er 20-30 cm lange. Alle elgene har hodet vendt mot Lågen i øst.

	== Elg som motiv ==		== Elg som motiv ==

	Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra Alstad (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6,5-7,5 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder.		Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra [[Alstad (Østre Toten)\|Alstad]] (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder.

	== Møte mellom vann, land og himmel ==		== Møte mellom vann, land og himmel ==
	Et annet spørsmål er hva motivene på helleristningene er ment å kommunisere, og ikke minst hvem de henvendte seg til. Var de ment for andre mennesker, dyrene det skulle jaktes på eller en for oss ukjent dyreverden? Kanskje var de ment som et symbolsk offer til gudene for å sikre god jakt? Kanskje viser de til møtestedet for «Elgstammen» eller avbilder en ~~«Elggud »~~? En annen ting er meningen bak valget av lokalitet. Hva kan steinenes beliggenhet fortelle om intensjonen til menneskene som valgte nettopp disse som «lerret» for sine avbildninger? Ristningene ligger ofte langs vann, eller sagt på en annen måte; der land, vann og himmel møtes, enten det dreier seg om innsjøen Mjøsa (Stein og Glemmestad) eller elva Lågen (Drotten). Store ristningsfelt finnes også ved havet, for eksempel Vingen i Sogn og Fjordane, som rommer flere tusen ristninger. Denne systematikken i plasseringen er ikke tilfeldig, og det er fristende å se den i sammenheng med helleristerens verdenssyn og ritualer. Punktet der de forskjellige elementene møtes må ha betydd noe spesielt for steinaldermenneskene som ferdedes i området. Dette var et sted hvor det var lettere å oppnå kontakt med åndeverdenen. Motivene har også vært knyttet opp mot ritualer. Man har hevdet at dyrefigurene har sammenheng med jaktmagi, enten for å lokke byttedyret slik at jegeren kunne felle det, eller ved å sikre god fruktbarhet innen dyrebestandene noe som i sin tur ville gi god tilgang på byttedyr. Menneskefigurer, slik som på Glemmestad, og fotsåler er tolket som guddommelig nærvær.		Et annet spørsmål er hva motivene på helleristningene er ment å kommunisere, og ikke minst hvem de henvendte seg til. Var de ment for andre mennesker, dyrene det skulle jaktes på eller en for oss ukjent dyreverden? Kanskje var de ment som et symbolsk offer til gudene for å sikre god jakt? Kanskje viser de til møtestedet for «Elgstammen» eller avbilder en «Elggud»? En annen ting er meningen bak valget av lokalitet. Hva kan steinenes beliggenhet fortelle om intensjonen til menneskene som valgte nettopp disse som «lerret» for sine avbildninger? Ristningene ligger ofte langs vann, eller sagt på en annen måte; der land, vann og himmel møtes, enten det dreier seg om innsjøen Mjøsa (Stein og Glemmestad) eller elva Lågen (Drotten).

			Store ristningsfelt finnes også ved havet, for eksempel Vingen i Sogn og Fjordane, som rommer flere tusen ristninger. Denne systematikken i plasseringen er ikke tilfeldig, og det er fristende å se den i sammenheng med helleristerens verdenssyn og ritualer. Punktet der de forskjellige elementene møtes må ha betydd noe spesielt for steinaldermenneskene som ferdedes i området. Dette var et sted hvor det var lettere å oppnå kontakt med åndeverdenen. Motivene har også vært knyttet opp mot ritualer. Man har hevdet at dyrefigurene har sammenheng med jaktmagi, enten for å lokke byttedyret slik at jegeren kunne felle det, eller ved å sikre god fruktbarhet innen dyrebestandene noe som i sin tur ville gi god tilgang på byttedyr. Menneskefigurer, slik som på Glemmestad, og fotsåler er tolket som guddommelig nærvær.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad på 14. mai 2018 kl. 08:16

2018-05-14T08:16:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Veideristninger langs Mjøsa\|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[~~Steinalderen~~]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa\|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune\|Fåberg]].		'''[[Veideristninger langs Mjøsa\|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[steinalderen]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa\|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune\|Fåberg]].

	== Veideristninger og jordbruksristninger ==		== Veideristninger og jordbruksristninger ==

Kallrustad: ingress

2018-05-14T08:15:42Z

ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Veideristninger''' er en type ~~helleristninger~~ som ofte avbilder dyr og jaktscener.		'''[[Veideristninger langs Mjøsa\|Veideristningene langs Mjøsa]]''' stammer trolig fra [[Steinalderen]]. [[Veideristninger]] er en type [[helleristning]]er som ofte avbilder dyr og jaktscener. I [[Mjøsa\|Mjøsområdet]] er det funnet veideristninger i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], [[Østre Toten]] og [[Fåberg kommune\|Fåberg]].

	== Veideristninger og jordbruksristninger ==		== Veideristninger og jordbruksristninger ==
	~~[[Helleristning\|~~Helleristninger]] er bildefremstillinger som er hugget (prikkhugget) eller risset inn i stein. Det kan være isskurte svaberg eller løse steiner slik som store flyttblokker de store isbreene la igjen etter siste istid. Det er også bevart enkelte hellemalinger i Norge, men ingen slike er kjent fra Mjøsområdet. Helleristningene har blitt delt inn i to kategorier; veideristninger og jordbruksristninger (også kalt ~~bronsealderristnin - ger~~). Veideristningene er blitt knyttet sammen med grupper med jeger-samlere fra eldre og yngre steinalder (fra ca 9500 f.Kr. og ca 5500 år framover i tid), mens jordbruksristningene helst er noe yngre, og har blitt satt i sammenheng med de første jordbrukerne i yngre steinalder og bronsealder (ca 4000 f.Kr – 500 f.Kr). Det som i hovedsak skiller veideristningene fra [[jordbruksristninger\|jordbruksristningene]] er motivet. På veideristningene finner man avbildninger av dyr (elg, hjort, rein, hval, fisk og vannfugl), som kan være både naturalistiske eller mer abstrakte. Av og til kan det se ut som om indre organer er markert og bundet sammen med en såkalt «livslinje»~~. (På figur 4 og 5 kan man se at flere av elgene har en slik livslinje)~~. Det kan dreie seg om enkeltfigurer, eller flere samlet som for eksempel kan vise en jaktsituasjon. Også geometriske og abstrakte figurer kan opptre blant [[veideristninger\|veideristningene]]. Mens skip, vogner, våpen, dyr (hester, okser og lignende), sol og hjulfigurer, [[lur\|lurer]], [[ard]], geometriske figurer og menneskefigurer er de vanligste motivene på jordbruksristningene. En type geometriske figurer er skålgroper. Disse er den vanligste form for helleristning i Skandinavia. Det er kjent flere jordbruksristninger i Mjøsregionen, blant annet skålgroper på Toten, men jeg vil i denne artikkelen konsentrere meg om de veideristningene som finnes langs [[Mjøsa]].		Helleristninger er bildefremstillinger som er hugget (prikkhugget) eller risset inn i stein. Det kan være isskurte svaberg eller løse steiner slik som store flyttblokker de store isbreene la igjen etter siste istid. Det er også bevart enkelte hellemalinger i Norge, men ingen slike er kjent fra Mjøsområdet. Helleristningene har blitt delt inn i to kategorier; veideristninger og jordbruksristninger (også kalt bronsealderristninger). Veideristningene er blitt knyttet sammen med grupper med jeger-samlere fra eldre og yngre steinalder (fra ca 9500 f.Kr. og ca 5500 år framover i tid), mens jordbruksristningene helst er noe yngre, og har blitt satt i sammenheng med de første jordbrukerne i yngre steinalder og bronsealder (ca 4000 f.Kr – 500 f.Kr). Det som i hovedsak skiller veideristningene fra [[jordbruksristninger\|jordbruksristningene]] er motivet. På veideristningene finner man avbildninger av dyr (elg, hjort, rein, hval, fisk og vannfugl), som kan være både naturalistiske eller mer abstrakte. Av og til kan det se ut som om indre organer er markert og bundet sammen med en såkalt «livslinje». Det kan dreie seg om enkeltfigurer, eller flere samlet som for eksempel kan vise en jaktsituasjon. Også geometriske og abstrakte figurer kan opptre blant veideristninger\|veideristningene. Mens skip, vogner, våpen, dyr (hester, okser og lignende), sol og hjulfigurer, [[lur\|lurer]], [[ard]], geometriske figurer og menneskefigurer er de vanligste motivene på jordbruksristningene. En type geometriske figurer er skålgroper. Disse er den vanligste form for helleristning i Skandinavia. Det er kjent flere jordbruksristninger i Mjøsregionen, blant annet skålgroper på Toten, men jeg vil i denne artikkelen konsentrere meg om de veideristningene som finnes langs [[Mjøsa]].

	== Datering ==		== Datering ==
Linje 9:		Linje 9:
	== Stein, Ringsaker, Hedmark ==		== Stein, Ringsaker, Hedmark ==

	Ved ~~Moelven~~, ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger Mjøskastellet på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene. Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.		Ved [[Moelv]], ca 1,5 kilometer vest-nordvest for [[Ringsaker kirke]], stikker en odde ut i Mjøsa. Dette er et område som er rikt på kulturminner, blant annet er det registrert tre steinalderlokaliteter på odden, en dyregrav brukt til storviltjakt og et gravminne. Rett utenfor odden ligger Mjøskastellet på en holme. På denne odden ligger også [[helleristningsfeltet på Stein]]. Helleristningene er hugget inn på en stor steinblokk som måler 6 x 4,5 meter og er 3 meter høy. Ristningene er fordelt på fire forskjellige felt på steinen. På grunn av forvitringen av steinen er det bygd et tretak over hele flyttblokka. Dette beskytter steinen mot vær og vind, noe som igjen fører til mindre forvitring og skade på helleristningsfigurene. Felt 1 (nord-feltet1) består av to elger, en ødelagt elgfigur samt enkelte streker. Strekene kan høre sammen med en av elgfigurene. Det er også en figur på dette feltet som det er vanskelig å tolke. Kanskje skal det forestille en fangstinnretning? Felt 2 (sør-feltet) som vender ut mot Mjøsa er svært forvitret. Her kan man i dag se seks dyrefigurer, hvorav den ene kan artsbestemmes til elg. De resterende fem er hjortedyr, og det kan være fristende å tenke seg at disse også forestiller elger. På dette feltet har det mest sannsynlig vært flere figurer enn de som er bevart i dag. På felt 3 (øst-feltet) er det avbildet seks dyr, antagelig elger, mens det på felt 4 (sørøst-feltet) er en elg samt en kraftig forvitret figur, som vanskelig lar seg bestemme. Foreslåtte tolkninger har vært at det skal forestille en båt eller en dyrefigur. I lys av de andre figurene på steinen, virker det som om den siste tolkningen er mest sannsynlig. Båter hører dessuten til jordbruksristningene som til dels er yngre enn veideristningene.

	== Glemmestad, Østre Toten, Oppland ==		== Glemmestad, Østre Toten, Oppland ==
Linje 26:		Linje 26:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Unni Tveiten Grøtberg: "Veideristningene langs Mjøsa" ([[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] Årbok 2009) Hun bygger på:		*Unni Tveiten Grøtberg: "Veideristningene langs Mjøsa" ([[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] Årbok 2009) Hun bygger på:
	**Gihle, Pål: "~~Hellerestning~~ på Glemmestadstranda" (TOTN tidsskrift hefte 5, 1970)		**Gihle, Pål: "Helleristning på Glemmestadstranda" (TOTN tidsskrift hefte 5, 1970)
	**Gihle, Pål: "Flere helleristninger på Glemmestradstranda" (TOTN tidsskrift hefte 6, 1973)		**Gihle, Pål: "Flere helleristninger på Glemmestradstranda" (TOTN tidsskrift hefte 6, 1973)
	**Gjessing, Gutorm: "Veideristningen på Stein i Ringsaker" (Universitetets Oldsakssamlings Årbok 1935–1936)		**Gjessing, Gutorm: "Veideristningen på Stein i Ringsaker" (Universitetets Oldsakssamlings Årbok 1935–1936)
Linje 33:		Linje 33:
	**Mikkelsen, Egil og Høeg, Helge Irgens: "Hakker av elg- og hjortehorn funnet i Norge" (Universitetets Oldsakssamlings årbok 1975–1976)		**Mikkelsen, Egil og Høeg, Helge Irgens: "Hakker av elg- og hjortehorn funnet i Norge" (Universitetets Oldsakssamlings årbok 1975–1976)
	**Rygh, Oluf: "Norske Oldsager" (1885)		**Rygh, Oluf: "Norske Oldsager" (1885)
	**Topografisk arkiv, Oppland ~~Fylkeskommune~~		**Topografisk arkiv, Oppland fylkeskommune
	**Askeladden, Nasjonal database over faste fornminner		**Askeladden, Nasjonal database over faste fornminner

Kallrustad: /* Veideristninger og Jordbruksristninger */

2018-05-14T07:58:00Z

Veideristninger og Jordbruksristninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Veideristninger''' er en type helleristninger som ofte avbilder dyr og jaktscener.		'''Veideristninger''' er en type helleristninger som ofte avbilder dyr og jaktscener.

	== Veideristninger og ~~Jordbruksristninger~~ ==		== Veideristninger og jordbruksristninger ==
	[[Helleristning\|Helleristninger]] er bildefremstillinger som er hugget (prikkhugget) eller risset inn i stein. Det kan være isskurte svaberg eller løse steiner slik som store flyttblokker de store isbreene la igjen etter siste istid. Det er også bevart enkelte hellemalinger i Norge, men ingen slike er kjent fra Mjøsområdet. Helleristningene har blitt delt inn i to kategorier; veideristninger og jordbruksristninger (også kalt bronsealderristnin - ger). Veideristningene er blitt knyttet sammen med grupper med jeger-samlere fra eldre og yngre steinalder (fra ca 9500 f.Kr. og ca 5500 år framover i tid), mens jordbruksristningene helst er noe yngre, og har blitt satt i sammenheng med de første jordbrukerne i yngre steinalder og bronsealder (ca 4000 f.Kr – 500 f.Kr). Det som i hovedsak skiller veideristningene fra [[jordbruksristninger\|jordbruksristningene]] er motivet. På veideristningene finner man avbildninger av dyr (elg, hjort, rein, hval, fisk og vannfugl), som kan være både naturalistiske eller mer abstrakte. Av og til kan det se ut som om indre organer er markert og bundet sammen med en såkalt «livslinje». (På figur 4 og 5 kan man se at flere av elgene har en slik livslinje). Det kan dreie seg om enkeltfigurer, eller flere samlet som for eksempel kan vise en jaktsituasjon. Også geometriske og abstrakte figurer kan opptre blant [[veideristninger\|veideristningene]]. Mens skip, vogner, våpen, dyr (hester, okser og lignende), sol og hjulfigurer, [[lur\|lurer]], [[ard]], geometriske figurer og menneskefigurer er de vanligste motivene på jordbruksristningene. En type geometriske figurer er skålgroper. Disse er den vanligste form for helleristning i Skandinavia. Det er kjent flere jordbruksristninger i Mjøsregionen, blant annet skålgroper på Toten, men jeg vil i denne artikkelen konsentrere meg om de veideristningene som finnes langs [[Mjøsa]].		[[Helleristning\|Helleristninger]] er bildefremstillinger som er hugget (prikkhugget) eller risset inn i stein. Det kan være isskurte svaberg eller løse steiner slik som store flyttblokker de store isbreene la igjen etter siste istid. Det er også bevart enkelte hellemalinger i Norge, men ingen slike er kjent fra Mjøsområdet. Helleristningene har blitt delt inn i to kategorier; veideristninger og jordbruksristninger (også kalt bronsealderristnin - ger). Veideristningene er blitt knyttet sammen med grupper med jeger-samlere fra eldre og yngre steinalder (fra ca 9500 f.Kr. og ca 5500 år framover i tid), mens jordbruksristningene helst er noe yngre, og har blitt satt i sammenheng med de første jordbrukerne i yngre steinalder og bronsealder (ca 4000 f.Kr – 500 f.Kr). Det som i hovedsak skiller veideristningene fra [[jordbruksristninger\|jordbruksristningene]] er motivet. På veideristningene finner man avbildninger av dyr (elg, hjort, rein, hval, fisk og vannfugl), som kan være både naturalistiske eller mer abstrakte. Av og til kan det se ut som om indre organer er markert og bundet sammen med en såkalt «livslinje». (På figur 4 og 5 kan man se at flere av elgene har en slik livslinje). Det kan dreie seg om enkeltfigurer, eller flere samlet som for eksempel kan vise en jaktsituasjon. Også geometriske og abstrakte figurer kan opptre blant [[veideristninger\|veideristningene]]. Mens skip, vogner, våpen, dyr (hester, okser og lignende), sol og hjulfigurer, [[lur\|lurer]], [[ard]], geometriske figurer og menneskefigurer er de vanligste motivene på jordbruksristningene. En type geometriske figurer er skålgroper. Disse er den vanligste form for helleristning i Skandinavia. Det er kjent flere jordbruksristninger i Mjøsregionen, blant annet skålgroper på Toten, men jeg vil i denne artikkelen konsentrere meg om de veideristningene som finnes langs [[Mjøsa]].

	== Datering ==		== Datering ==