Veitvet (strøk) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «historelag» til «historielag»

2022-06-13T13:24:16Z

Teksterstatting – «historelag» til «historielag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2022 kl. 13:24
Linje 65:		Linje 65:
	*USBL nytt: nr. 5 2002.		*USBL nytt: nr. 5 2002.
	*Vitner om 1950-årene / Odd Børretzen ... [et al.]. - Oslo, Stromboli, 1990.		*Vitner om 1950-årene / Odd Børretzen ... [et al.]. - Oslo, Stromboli, 1990.
	*Årbok Groruddalen ~~historelag~~ . 1992. - Oslo, Historielaget, 1992.		*Årbok Groruddalen historielag . 1992. - Oslo, Historielaget, 1992.
	*Alsvik, Bård: Fra bygd til by, urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998. - Oslo, Oslo byarkiv, 1998.		*Alsvik, Bård: Fra bygd til by, urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998. - Oslo, Oslo byarkiv, 1998.
	*Bjørnsen, Bjørn: Norge etter 1945, 30 års norgeshistorie sett gjennom avisenes spalter, billedred.: Marion Rødland. - Oslo, Cappelen, 1975.		*Bjørnsen, Bjørn: Norge etter 1945, 30 års norgeshistorie sett gjennom avisenes spalter, billedred.: Marion Rødland. - Oslo, Cappelen, 1975.

PaulVIF: /* Utsmykning */

2022-06-13T11:55:37Z

Utsmykning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2022 kl. 11:55
Linje 48:		Linje 48:

	===Utsmykning===		===Utsmykning===
	Natten før åpningen ble 22 skulpturer plassert på og rundt Veitvet senter. Selvaag hadde planlagt dette i samarbeid med Ebbe Arneberg i Kunstnerforbundet. Blant kunstnerne var en rekke av landets fremste billedhuggere. Selvaag kom til å bruke skulpturer som utsmykking av boligfeltene firmaet bygde. Det ble et kjennetegn og et fast innslag, de virket også til å myke opp boligområdet med serieproduserte hus, og de hadde en individualiserende virkning.		Natten før åpningen ble 22 skulpturer plassert på og rundt Veitvet senter. Selvaag hadde planlagt dette i samarbeid med [[Ebbe Arneberg]] i [[Kunstnerforbundet]]. Blant kunstnerne var en rekke av landets fremste billedhuggere. Selvaag kom til å bruke skulpturer som utsmykking av boligfeltene firmaet bygde. Det ble et kjennetegn og et fast innslag, de virket også til å myke opp boligområdet med serieproduserte hus, og de hadde en individualiserende virkning.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: lenker til folketellingene, korr.

2022-01-20T08:22:10Z

lenker til folketellingene, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra Groruddalen historielag.</noinclude>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra Groruddalen historielag.</noinclude>}}
	'''[[Veitvet (strøk)]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>		'''[[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>

	Hele strøket deles av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]], og [[T-banen]] kjører også gjennom og stopper på Veitvet stasjon. Rett ved T-banen ligger Veitvet senter, som da det ble bygget var Nord-Europas største senter.		Hele strøket deles av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]], og [[T-banen]] kjører også gjennom og stopper på Veitvet stasjon. Rett ved T-banen ligger Veitvet senter, som da det ble bygget var Nord-Europas største senter.
Linje 83:		Linje 83:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [https://youtu.be/scHejkbephc Youtube: Forfatter Per Petterson forteller om sin oppvekst på Veitvet.]		* [https://youtu.be/scHejkbephc Youtube: Forfatter Per Petterson forteller om sin oppvekst på Veitvet.]
			*{{folketelling\|bf01038012003000\|Veitvedt Plads\|1865\|Østre Aker prestegjeld}}
			*{{folketelling\|bf01052040005850\|Veitvedt\|1875\|Østre Aker prestegjeld}}
			*{{folketelling\|bf01037028000154\|Veitvedt\|1900\|Aker herred}}

	{{er det her}}		{{er det her}}
Linje 89:		Linje 92:
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}
	{{f1}}		{{f1}}

Marthe Glad: USBL + BOKHYLLA

2021-10-01T08:53:20Z

USBL + BOKHYLLA

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 08:53
Linje 60:		Linje 60:
	*Stig borettslag: Stig borettslag 1951-2001. - [Oslo], Borettslaget, USBL, [2001?].		*Stig borettslag: Stig borettslag 1951-2001. - [Oslo], Borettslaget, USBL, [2001?].
	*Tonsenjordet borettslag: Borettslaget vårt gjennom 40 år, 1956-1996. - Oslo: Tonsenjordet borettslag, [1996?].		*Tonsenjordet borettslag: Borettslaget vårt gjennom 40 år, 1956-1996. - Oslo: Tonsenjordet borettslag, [1996?].
	*USBL, Ungdommens selvbyggerlag: 25 år i byggende arbeid, 1948- 8. desember 1973, hvordan USBL ble til, erfaringer fra de første år, boligprosjektenes utvikling, USBL villig til nye veier. - Oslo, USBL, [1973?].		*USBL, [[USBL\|Ungdommens selvbyggerlag]]: 25 år i byggende arbeid, 1948- 8. desember 1973, hvordan USBL ble til, erfaringer fra de første år, boligprosjektenes utvikling, USBL villig til nye veier. - Oslo, USBL, [1973]. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015012048004}}
	*USBL nytt: nr. 4 1988.		*USBL nytt: nr. 4 1988.
	*USBL nytt: nr. 3 1996.		*USBL nytt: nr. 3 1996.

Kallrustad: /* Kilder */ bilde

2019-07-30T07:51:05Z

Kilder: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2019 kl. 07:51
Linje 50:		Linje 50:
	Natten før åpningen ble 22 skulpturer plassert på og rundt Veitvet senter. Selvaag hadde planlagt dette i samarbeid med Ebbe Arneberg i Kunstnerforbundet. Blant kunstnerne var en rekke av landets fremste billedhuggere. Selvaag kom til å bruke skulpturer som utsmykking av boligfeltene firmaet bygde. Det ble et kjennetegn og et fast innslag, de virket også til å myke opp boligområdet med serieproduserte hus, og de hadde en individualiserende virkning.		Natten før åpningen ble 22 skulpturer plassert på og rundt Veitvet senter. Selvaag hadde planlagt dette i samarbeid med Ebbe Arneberg i Kunstnerforbundet. Blant kunstnerne var en rekke av landets fremste billedhuggere. Selvaag kom til å bruke skulpturer som utsmykking av boligfeltene firmaet bygde. Det ble et kjennetegn og et fast innslag, de virket også til å myke opp boligområdet med serieproduserte hus, og de hadde en individualiserende virkning.

	==Kilder==		==Kilder==
			{{thumb\|Speiderhuset1.jpg\|Speiderhuset på Veitvet. Foto fra 2003.}}
	*Drabantbyen. - Oslo, Fortidsminneforeningen Oslo Akershus, 2002.		*Drabantbyen. - Oslo, Fortidsminneforeningen Oslo Akershus, 2002.
	*Kulturminneguide, vandringer i bydel Bjerke. - Oslo, Groruddalen historielag, Oslo kommune, bydel Bjerke, 2000.		*Kulturminneguide, vandringer i bydel Bjerke. - Oslo, Groruddalen historielag, Oslo kommune, bydel Bjerke, 2000.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

2018-08-01T12:26:33Z

Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 12:26
Linje 86:		Linje 86:

	[[Kategori:Bydel Bjerke]]		[[Kategori:Bydel Bjerke]]
	[[Kategori:~~Bystrøk~~]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

	{{f1}}		{{f1}}

MortenHV: lenke

2015-01-19T12:58:06Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2015 kl. 12:58
Linje 67:		Linje 67:
	*Alsvik, Bård: Fra bygd til by, urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998. - Oslo, Oslo byarkiv, 1998.		*Alsvik, Bård: Fra bygd til by, urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998. - Oslo, Oslo byarkiv, 1998.
	*Bjørnsen, Bjørn: Norge etter 1945, 30 års norgeshistorie sett gjennom avisenes spalter, billedred.: Marion Rødland. - Oslo, Cappelen, 1975.		*Bjørnsen, Bjørn: Norge etter 1945, 30 års norgeshistorie sett gjennom avisenes spalter, billedred.: Marion Rødland. - Oslo, Cappelen, 1975.
	*Hasselknippe, Oskar: Olav Selvaag, mannen med ideene / Oskar Hasselknippe. - Oslo, Aschehoug, 1982.		*[[Oskar Hasselknippe\|Hasselknippe, Oskar]]: Olav Selvaag, mannen med ideene / Oskar Hasselknippe. - Oslo, Aschehoug, 1982.
	*Hennum, Sigurd B.: De glade 50-årene. - Oslo, Schibsted, cop. 1992.		*Hennum, Sigurd B.: De glade 50-årene. - Oslo, Schibsted, cop. 1992.
	*Kagge, Gunnar: Vårt århundre. - [kart: Geir Steigan]. - [Oslo], Familievennen forlag, 1997.		*Kagge, Gunnar: Vårt århundre. - [kart: Geir Steigan]. - [Oslo], Familievennen forlag, 1997.

Jobr: Fjerning av Youtube-tillegg.

2014-03-25T18:51:53Z

Fjerning av Youtube-tillegg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2014 kl. 18:51
Linje 14:		Linje 14:

	==Utbyggingen av Veitvet==		==Utbyggingen av Veitvet==
	~~{{youtube\|<youtube>scHejkbephc</youtube>\|Forfatter [[Per Petterson]] forteller om sin oppvekst på Veitvet. (Video: Erdether)}}~~Utfordringene ved Veitvet-utbyggingen dreide seg først om hvordan man skulle bygge mange nok boliger, og hvordan byggingen skulle finansieres. Mange spørsmål måtte besvares, og byggefirma og kommune var ofte uenige: Tanken var at hele Veitvet-område skulle bygges ut som småhusområde. Da byggingen startet i 1952, var det klart at det i neste byggetrinn måtte bygges blokker.		Utfordringene ved Veitvet-utbyggingen dreide seg først om hvordan man skulle bygge mange nok boliger, og hvordan byggingen skulle finansieres. Mange spørsmål måtte besvares, og byggefirma og kommune var ofte uenige: Tanken var at hele Veitvet-område skulle bygges ut som småhusområde. Da byggingen startet i 1952, var det klart at det i neste byggetrinn måtte bygges blokker.

	I februar 1953 la Selvaag fram en plan for bygging av 900 boliger i to typer småhusblokker. Den ene typen var en fireetasjers blokk med fireromsleiligheter over to plan og en underetasje.		I februar 1953 la Selvaag fram en plan for bygging av 900 boliger i to typer småhusblokker. Den ene typen var en fireetasjers blokk med fireromsleiligheter over to plan og en underetasje.
Linje 79:		Linje 79:
	*Skeie, Jon: Bolig for folk flest, Selvaagbygg 1920-1998 / Jon Skeie. - [Oslo], Tano Aschehoug, 1998.		*Skeie, Jon: Bolig for folk flest, Selvaagbygg 1920-1998 / Jon Skeie. - [Oslo], Tano Aschehoug, 1998.
	*Taylor, David: Den kalde krigen. - [Risør], Aktive fredsreiser, Esstess, 2002.		*Taylor, David: Den kalde krigen. - [Risør], Aktive fredsreiser, Esstess, 2002.

			== Eksterne lenker ==
			* [https://youtu.be/scHejkbephc Youtube: Forfatter Per Petterson forteller om sin oppvekst på Veitvet.]

	{{er det her}}		{{er det her}}

Cnyborg: /* Veitvetplassen */ korr

2013-09-03T08:18:08Z

Veitvetplassen: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2013 kl. 08:18
Linje 11:		Linje 11:
	Kirkedepartementet og bygsleren – Linderudsameiet – stilte en del av det gamle [[Leksikon:kirkegods\|kirkegodset]] Veitvet til disposisjon. Da var Veitvet et uregulert, treløst jordbruksområde, uten noen form for tekniske anlegg. Etter planen skulle byggingen ta til på Veitvet allerede høsten 1950. Slik gikk det ikke. Reguleringsplanen ble først godkjent høsten 1951. Byggingen kom igang våren 1952, og i løpet av 5 år ble de 1523 boligene på Veitvet bygget.		Kirkedepartementet og bygsleren – Linderudsameiet – stilte en del av det gamle [[Leksikon:kirkegods\|kirkegodset]] Veitvet til disposisjon. Da var Veitvet et uregulert, treløst jordbruksområde, uten noen form for tekniske anlegg. Etter planen skulle byggingen ta til på Veitvet allerede høsten 1950. Slik gikk det ikke. Reguleringsplanen ble først godkjent høsten 1951. Byggingen kom igang våren 1952, og i løpet av 5 år ble de 1523 boligene på Veitvet bygget.

	Veitvet tilhørte staten og Linderud sameie, og Boligdirektoratet hadde garantert at byggingen ikke skulle belaste [[Oslo ~~Kommune~~]]s byggekvote. Likevel forutsatte byggingen av Veitvet et tett samarbeid med Oslo Kommune - et samarbeid som skulle by på mange utfordringer og konflikter.		Veitvet tilhørte staten og Linderud sameie, og Boligdirektoratet hadde garantert at byggingen ikke skulle belaste [[Oslo kommune]]s byggekvote. Likevel forutsatte byggingen av Veitvet et tett samarbeid med Oslo Kommune - et samarbeid som skulle by på mange utfordringer og konflikter.

	==Utbyggingen av Veitvet==		==Utbyggingen av Veitvet==

Cnyborg på 3. sep. 2013 kl. 08:17

2013-09-03T08:17:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2013 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra Groruddalen historielag.</noinclude>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra Groruddalen historielag.</noinclude>}}
	'''[[Veitvet (strøk)]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet]] og [[Kalbakken (~~Oslo~~)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var [[Linderud gård]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>		'''[[Veitvet (strøk)]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>

	Hele strøket deles av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]], og [[T-banen]] kjører også gjennom og stopper på Veitvet stasjon. Rett ved T-banen ligger Veitvet senter, som da det ble bygget var Nord-Europas største senter.		Hele strøket deles av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]], og [[T-banen]] kjører også gjennom og stopper på Veitvet stasjon. Rett ved T-banen ligger Veitvet senter, som da det ble bygget var Nord-Europas største senter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2013 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra Groruddalen historielag.</noinclude>}}		<onlyinclude>{{thumb\|Trondheimsveien Veitvet 1998.jpg\|Utsikt fra Linderudsletta 15a.<noinclude> Trondheimsveien og Veitvet mot Bredtvet, 1998. Fotografi fra Groruddalen historielag.</noinclude>}}
	'''[[Veitvet (strøk)]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet]] og [[Kalbakken (~~Oslo~~)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var [[Linderud gård]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>		'''[[Veitvet (strøk)]]''' er et strøk i [[bydel Bjerke]], nordøst i [[Oslo]]. Området grenser i nord til [[Lillomarka]], i vest til [[Linderud (strøk)\|Linderud]], i sør til [[Alna]], i øst til [[Bredtvet (strøk)\|Bredtvet]] og [[Kalbakken (strøk)\|Kalbakken]]. Området ligger på en del av det som var gården [[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]], [[krongods]] fra [[middelalderen]]. Strøket har navn etter gården [[Veitvet (gård i Oslo)\|Veitvet]], en gård som omkring 1700 ble bortbygsla til Linderud.</onlyinclude>

	Hele strøket deles av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]], og [[T-banen]] kjører også gjennom og stopper på Veitvet stasjon. Rett ved T-banen ligger Veitvet senter, som da det ble bygget var Nord-Europas største senter.		Hele strøket deles av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]], og [[T-banen]] kjører også gjennom og stopper på Veitvet stasjon. Rett ved T-banen ligger Veitvet senter, som da det ble bygget var Nord-Europas største senter.