Vera Henriksen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. jul. 2023 kl. 13:15

2023-07-11T13:15:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 13:15
Linje 21:		Linje 21:
	I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.		I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.

	En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune\|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med ''Ildens sang'' fra 2002. Her er det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er reformasjonen og motreformasjonen tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion.		En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune\|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med ''Ildens sang'' fra 2002. Her er det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er [[reformasjonen]] og [[motreformasjonen]] tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion.

	I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]].		I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]].

Janmark: /* Liv og virke */ Fjernet noe feil kursiv og en åpenbar skrivefeil.

2023-03-11T17:08:47Z

Liv og virke: Fjernet noe feil kursiv og en åpenbar skrivefeil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 17:08
Linje 21:		Linje 21:
	I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.		I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.

	En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune\|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med 'Ildens sang'' fra 2002. Her ~~det~~ det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er reformasjonen og motreformasjonen tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion.		En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune\|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med ''Ildens sang'' fra 2002. Her er det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er reformasjonen og motreformasjonen tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion.

	I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]].		I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]].

Kallrustad: korr.

2022-08-01T11:11:50Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2022 kl. 11:11
Linje 9:		Linje 9:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Hun vokste opp som enebarn i fødebyen Oslo fram til 1940, da familien flytta til [[Tverdalsøya]] ved [[Tvedestrand]]. Fram til krigen var faren offiser med nokså lav lønn, og mora tok en del kontorarbeid for å spe på inntektene. Selv om flyttinga til Tverdalsøya skjedde like etter krigsutbruddet i april 1940, opplevde hun det utelukkende som en god ting. Hun hadde ikke trivdes godt i Oslo, og helsa ble også bedre i mer landlige omgivelser – hun slet med bronkitt som barn. Det var egentlig meninga at de skulle på på en gård på [[Ringerike]], men der ble de bare en kort tid før de flytta til Sørlandet.		Hun vokste opp som enebarn i fødebyen Oslo fram til 1940, da familien flytta til [[Tverdalsøya]] ved [[Tvedestrand]]. Fram til krigen var faren offiser med nokså lav lønn, og mora tok en del kontorarbeid for å spe på inntektene. Selv om flyttinga til Tverdalsøya skjedde like etter krigsutbruddet i april 1940, opplevde hun det utelukkende som en god ting. Hun hadde ikke trivdes godt i Oslo, og helsa ble også bedre i mer landlige omgivelser – hun slet med bronkitt som barn. Det var egentlig meninga at de skulle bo på en gård på [[Ringerike]], men der ble de bare en kort tid før de flytta til Sørlandet.

	Kort tid etter krigsutbruddet måtte hennes far reise nordover sammen med generalstaben, og de forlot Norge i løpet av våren. Han kom derfor ikke hjem til familien før i 1945.		Kort tid etter krigsutbruddet måtte hennes far reise nordover sammen med generalstaben, og de forlot Norge i løpet av våren. Han kom derfor ikke hjem til familien før i 1945.

Kallrustad: korr.

2021-12-28T14:45:31Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2021 kl. 14:45
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun ~~varr~~ datter av oberst [[Ragnvald Alfred Roscher Lund (1899–1975)\|Ragnvald Alfred Roscher Lund]] (1899–1975) og [[Bergljot Staubo (1897–1980)\|Bergljot Staubo]] (1897–1980).		Hun var datter av oberst [[Ragnvald Alfred Roscher Lund (1899–1975)\|Ragnvald Alfred Roscher Lund]] (1899–1975) og [[Bergljot Staubo (1897–1980)\|Bergljot Staubo]] (1897–1980).

	I 1948 ble hun gift med direktør [[Olav Gotfred Henriksen (f. 1924)\|Olav Gotfred Henriksen]] (f. 1924), som er sønn av skipsfører [[Gotfred Henriksen (1890–1950)\|Gotfred Henriksen]] og [[Ingjerd Jensen (1894–1985)\|Ingjerd Jensen]].		I 1948 ble hun gift med direktør [[Olav Gotfred Henriksen (f. 1924)\|Olav Gotfred Henriksen]] (f. 1924), som er sønn av skipsfører [[Gotfred Henriksen (1890–1950)\|Gotfred Henriksen]] og [[Ingjerd Jensen (1894–1985)\|Ingjerd Jensen]].

Marthe Glad: f1

2018-09-11T12:47:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 12:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Vera Henriksen\|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]]) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.		<onlyinclude>'''[[Vera Henriksen\|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]]) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Dødsfall i 2016]]		[[Kategori:Dødsfall i 2016]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{F1}}

Cnyborg: /* Liv og virke */ korr

2018-04-09T13:57:08Z

Liv og virke: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2018 kl. 13:57
Linje 17:		Linje 17:
	Ved siden av sin utdanning var hun også svært interessert i historie, noe hun skal ha blitt inspirert til at faren. Spesielt interesserte hun seg for norrøn [[sagalitteratur]]. Hun var også musikkinteressert, og gikk til sangundervisning både i Norge og i USA. Også i en rekke andre fag, som matematikk, filosofi, arkeologi, antropologi og psykologi, gjorde hun selvstudier.		Ved siden av sin utdanning var hun også svært interessert i historie, noe hun skal ha blitt inspirert til at faren. Spesielt interesserte hun seg for norrøn [[sagalitteratur]]. Hun var også musikkinteressert, og gikk til sangundervisning både i Norge og i USA. Også i en rekke andre fag, som matematikk, filosofi, arkeologi, antropologi og psykologi, gjorde hun selvstudier.

	En forsmak på hennes forfatterskap kom med artikkelen «Tro og tvil» i ''[[Samtiden (tidsskrift)\|Samtiden]]'' i 1959. Dette var et tema hun en rekke ganger skulle komme tilbake til. Et manus til en roman ble først refusert av [[Aschehoug forlag]], men de ombestemte seg. Da henne debutroman ''Sølvhammeren'' kom ut i 1961 fikk den en svært god mottakelse, og hun mottok [[Bokhandlerprisen]] for den. Den ble utvida til en trilogi med ''Jærtegn'' fra 1962 og ''Helgenkongen'' fra 1963, med [[~~Ola~~ den hellige\|Olav Haraldsson]] som en sentral skikkelse. Beretninga om kongen som skulle bli Norges nasjonalhelgen er her fortalt gjennom øynene til Sigrid, som hadde gode grunner til å hate ham. Hun gir dermed en helt spesiell vinkling på sin fortelling om den brutale kongen, slik han kan ha framstått for mange i sin samtid.		En forsmak på hennes forfatterskap kom med artikkelen «Tro og tvil» i ''[[Samtiden (tidsskrift)\|Samtiden]]'' i 1959. Dette var et tema hun en rekke ganger skulle komme tilbake til. Et manus til en roman ble først refusert av [[Aschehoug forlag]], men de ombestemte seg. Da henne debutroman ''Sølvhammeren'' kom ut i 1961 fikk den en svært god mottakelse, og hun mottok [[Bokhandlerprisen]] for den. Den ble utvida til en trilogi med ''Jærtegn'' fra 1962 og ''Helgenkongen'' fra 1963, med [[Olav den hellige\|Olav Haraldsson]] som en sentral skikkelse. Beretninga om kongen som skulle bli Norges nasjonalhelgen er her fortalt gjennom øynene til Sigrid, som hadde gode grunner til å hate ham. Hun gir dermed en helt spesiell vinkling på sin fortelling om den brutale kongen, slik han kan ha framstått for mange i sin samtid.

	I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.		I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.

Cnyborg: Ny side: '''Vera Margrethe Henriksen''' f. Roscher Lund (født 22. mars 1927 i Oslo, død 23. mai 2016) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er...

2018-04-09T13:56:31Z

Ny side: '''Vera Margrethe Henriksen''' f. Roscher Lund (født 22. mars 1927 i Oslo, død 23. mai 2016) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er...

Ny side

'''[[Vera Henriksen|Vera Margrethe Henriksen]]''' f. Roscher Lund (født [[22. mars]] [[1927]] i [[Oslo]], død [[23. mai]] [[2016]]) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.

==Slekt og familie==

Hun varr datter av oberst [[Ragnvald Alfred Roscher Lund (1899–1975)|Ragnvald Alfred Roscher Lund]] (1899–1975) og [[Bergljot Staubo (1897–1980)|Bergljot Staubo]] (1897–1980).

I 1948 ble hun gift med direktør [[Olav Gotfred Henriksen (f. 1924)|Olav Gotfred Henriksen]] (f. 1924), som er sønn av skipsfører [[Gotfred Henriksen (1890–1950)|Gotfred Henriksen]] og [[Ingjerd Jensen (1894–1985)|Ingjerd Jensen]].

==Liv og virke==

Hun vokste opp som enebarn i fødebyen Oslo fram til 1940, da familien flytta til [[Tverdalsøya]] ved [[Tvedestrand]]. Fram til krigen var faren offiser med nokså lav lønn, og mora tok en del kontorarbeid for å spe på inntektene. Selv om flyttinga til Tverdalsøya skjedde like etter krigsutbruddet i april 1940, opplevde hun det utelukkende som en god ting. Hun hadde ikke trivdes godt i Oslo, og helsa ble også bedre i mer landlige omgivelser – hun slet med bronkitt som barn. Det var egentlig meninga at de skulle på på en gård på [[Ringerike]], men der ble de bare en kort tid før de flytta til Sørlandet.

Kort tid etter krigsutbruddet måtte hennes far reise nordover sammen med generalstaben, og de forlot Norge i løpet av våren. Han kom derfor ikke hjem til familien før i 1945.

Hun ble i 1943 rekruttert til etterretningsorganisasjonen [[XU]] sammen med blant annet hennes blivende ektemann Olav Gotfred Henriksen. Dette skjedde mens hun gikk på gymnaset i [[Arendal]]. Det kan nevnes at etterretningsvirksomhet ser ut til å ha ligget i blodet; hennes far var første sjef for [[Forsvarets etterretningstjeneste]]. I 1944 måtte hun rømme fra Norge, og hun fullførte gymnaset i Uppsala der hun avla [[examen artium]] i 1945. Deretter fulgte arkitekturstudier ved Yale University i [[USA]] 1946–1948, og så studier i kunsthistorie og journalistikk ved Columbia University 1948–1949. Fram til 1963 bodde hun med sin mann i New Jersey. Også foreldrene flytta til USA i 1946, ettersom hennes far ble militærrådgiver for FNs generalsekretær [[Trygve Lie]].

Ved siden av sin utdanning var hun også svært interessert i historie, noe hun skal ha blitt inspirert til at faren. Spesielt interesserte hun seg for norrøn [[sagalitteratur]]. Hun var også musikkinteressert, og gikk til sangundervisning både i Norge og i USA. Også i en rekke andre fag, som matematikk, filosofi, arkeologi, antropologi og psykologi, gjorde hun selvstudier.

En forsmak på hennes forfatterskap kom med artikkelen «Tro og tvil» i ''[[Samtiden (tidsskrift)|Samtiden]]'' i 1959. Dette var et tema hun en rekke ganger skulle komme tilbake til. Et manus til en roman ble først refusert av [[Aschehoug forlag]], men de ombestemte seg. Da henne debutroman ''Sølvhammeren'' kom ut i 1961 fikk den en svært god mottakelse, og hun mottok [[Bokhandlerprisen]] for den. Den ble utvida til en trilogi med ''Jærtegn'' fra 1962 og ''Helgenkongen'' fra 1963, med [[Ola den hellige|Olav Haraldsson]] som en sentral skikkelse. Beretninga om kongen som skulle bli Norges nasjonalhelgen er her fortalt gjennom øynene til Sigrid, som hadde gode grunner til å hate ham. Hun gir dermed en helt spesiell vinkling på sin fortelling om den brutale kongen, slik han kan ha framstått for mange i sin samtid.

I hennes historiske romaner er emner som tro og tvil og brytningstider med normoppløæning sentrale. Hun har levendegjort fortellingene gjennom å introdusere fiktive aktører, eller ved å bruke personer som eksisterte, men som vi vet svært lite om. Kvinnene, som ofte har fått svært liten plass i historieskrivinga, får hos Henriksen en betydelig større rolle.

En annen viktig serie bøker er de fem bøkene om tida etter [[reformasjonen]], med ''Trollsteinen'' fra 1970 som den første. Her er Bent Jonsson fra [[Lom kommune|Lom]] den sentrale figuren. Hun flytta forøvrig mot slutten av 1970-åra til Lom og har siden bodd der. I 2001 fulgte hun opp disse fem romanene med ''Klagen av en lutt'', og deretter med 'Ildens sang'' fra 2002. Her det det Bents sønn Jon Bentsson som er hovedpersonen. Også her er reformasjonen og motreformasjonen tema, når Jon reiser rundt i Europa som jesuittprest, luttspiller og spion.

I andre romaner har hun gått tilbake til norrøn tid. ''Dronningsagaen'' fra 1979 forteller historia om Olav Haraldsson gjennom dronning [[Astrid Olavsdotter]]s øyne. I ''Kongespeil'' fra 1980 tok hun for seg ondskapen, med [[Harald Hardråde]] som en djevleskikkelse. Hun har også skrevet om overgangen fra hedenskap til kristendom på [[Island]] i trilogien ''Bodvars saga'' om en fiktig sønnesønn av [[Egil Skallagrimsson]].

Av samtidsromaner kan nevnes ''Glassberget'' fra 1966, der hun med norsk shippingmiljø som kulisse skriver om klisjétenkningens innflytelse på mennesker. Hun har også tatt for seg blant annet kystkultur i ''Rekviem for et lite dampskip'' fra 1988, og en krigsflygers historie i ''Silhuetter mot hvitt lys'' fra 1990

I sine sakprosabøker har hun gjerne tatt utgangspunkt i sine egne kildestudier, og hun har blant annet tatt for seg vikingferdene østover, den norske oversjøiske ekspansjonen i vesterled fra 1800-tallet og norrøn mytologi. I ''Sagaens kvinner'' og ''Skjebneveven'' tok hun for seg kvinners rolle i sagatida, mens hun i ''Hellig Olav'' skrev en personlig, biografisk orientert vurdering av helgenkongen. Hun bidro til ''Norges konger'', og hun skrev middelalderdelen i ''Den katolske kirkes historie i Norge''. I forbindelse med sistnevnte kan det nevnes at hun selv er [[Den katolske kirke|katolikk]]. Romanen ''Silhuetter mot hvitt lys'' førte til at hun ble leid inn for å skrive [[Luftforsvaret]]s historie, som ble utgitt i to bind som dekker tida til og med frigjøringa i 1945.

Henriksen har også skrevet om natur og lokal- og kulturhistorie, blant annet om [[Hardangervidda]], [[Jotunheimen]], [[Spiterstulen]], [[Veodalen]], [[Selja]] og [[Stad]]. Det har også blitt flere barne- og ungdomsbøker, og sju historiske spel. ''Riksseglet'' fra 1978 ble skrevet spesielt for framføring ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i Oslo.

I 1997 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, og er oversatt til flere språk.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Vera Henriksen|nb}}.
* Frøstrup, Johan Christian: ''Krigsår : Arendal under okkupasjonen 1940–1945''. Utg. Friluftsforlaget. 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051103011}}.
* Henriksen, Vera: ''Vera Henriksen : en forfatterprofil''. Eget forlag. 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014062709560}}.
* Tveterås, Egil: [https://nbl.snl.no/Vera_Henriksen Vera Henriksen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/bnGve/Vera-Henriksen-er-dod «Vera Henriksen er død»], ''Aftenposten''. Publ. 2016-05-23, lest 2018-04-09.

{{DEFAULTSORT:Henriksen, Vera}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Tvedestrand kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1927]]
[[Kategori:Dødsfall i 2016]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}