Verdensarven - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Kilder */

2022-12-01T09:47:03Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 09:47
Linje 32:		Linje 32:
	* {{WP-lenke\|Verdensarven i Norge\|nb}}		* {{WP-lenke\|Verdensarven i Norge\|nb}}
	* [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Prosjekter/Bevaringsprogrammene/Verdensarven/ Bevaringsprogrammet for verdensarkiven] på [[Riksantikvaren]]s hjemmeside		* [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Prosjekter/Bevaringsprogrammene/Verdensarven/ Bevaringsprogrammet for verdensarkiven] på [[Riksantikvaren]]s hjemmeside
	* ~~{{språkikon\|en\|engelsk}}~~ [http://whc.unesco.org/en/statesparties/no Norway] på UNESCOs hjemmeside		* [http://whc.unesco.org/en/statesparties/no Norway] på UNESCOs hjemmeside (engelsk)

	[[kategori:Verdensarven\| ]]		[[kategori:Verdensarven\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Verdensarvsteder */

2019-02-28T09:01:29Z

Verdensarvsteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 09:01
Linje 13:		Linje 13:
	\| 1979 \|\| [[Urnes stavkirke]] \|\| Kirken stammer fra rundt [[1140]] og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> \|\| Kultur: I, II, III \|\| [[Luster kommune\|Luster]] \|\| [[Fil:Urnes stavkirke - no-nb digifoto 20160721 00020 NB MIT FNR 23017.jpg\|150px]]		\| 1979 \|\| [[Urnes stavkirke]] \|\| Kirken stammer fra rundt [[1140]] og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> \|\| Kultur: I, II, III \|\| [[Luster kommune\|Luster]] \|\| [[Fil:Urnes stavkirke - no-nb digifoto 20160721 00020 NB MIT FNR 23017.jpg\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 1980<br />2010 \|\| [[Røros (tettsted)\|Røros bergstad og Circumferensen]] \|\| [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på [[1600-tallet]]. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> [[Leksikon:Cirkumferens\|Circumferensen]], de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i [[2010]], da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, [[tømmerrenne]]ne på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.is/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> \|\| Kultur: III, IV, V \|\| [[Røros kommune\|Røros]], [[Holtålen kommune\|Holtålen]], [[Tolga kommune\|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os]], [[Engerdal kommune\|Engerdal]] \|\| [[Fil:Rorosmartna 20070220.JPG\|150px]]		\| 1980<br />2010 \|\| [[Røros (tettsted)\|Røros bergstad og Circumferensen]] \|\| [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på [[1600-tallet]]. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et [[smelteverk]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> [[Leksikon:Cirkumferens\|Circumferensen]], de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i [[2010]], da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, [[tømmerrenne]]ne på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.is/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> \|\| Kultur: III, IV, V \|\| [[Røros kommune\|Røros]], [[Holtålen kommune\|Holtålen]], [[Tolga kommune\|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os]], [[Engerdal kommune\|Engerdal]] \|\| [[Fil:Rorosmartna 20070220.JPG\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 1985 \|\| [[Helleristningsfeltene i Alta]] \|\| Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. \|\| Kultur: III \|\| [[Alta kommune\|Alta]] \|\| [[Fil:Alta helleristninger.jpg\|150px]]		\| 1985 \|\| [[Helleristningsfeltene i Alta]] \|\| Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. \|\| Kultur: III \|\| [[Alta kommune\|Alta]] \|\| [[Fil:Alta helleristninger.jpg\|150px]]

PaulVIF: /* Verdensarvsteder */

2018-12-04T20:50:42Z

Verdensarvsteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 20:50
Linje 13:		Linje 13:
	\| 1979 \|\| [[Urnes stavkirke]] \|\| Kirken stammer fra rundt [[1140]] og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> \|\| Kultur: I, II, III \|\| [[Luster kommune\|Luster]] \|\| [[Fil:Urnes stavkirke - no-nb digifoto 20160721 00020 NB MIT FNR 23017.jpg\|150px]]		\| 1979 \|\| [[Urnes stavkirke]] \|\| Kirken stammer fra rundt [[1140]] og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> \|\| Kultur: I, II, III \|\| [[Luster kommune\|Luster]] \|\| [[Fil:Urnes stavkirke - no-nb digifoto 20160721 00020 NB MIT FNR 23017.jpg\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 1980<br />2010 \|\| [[Røros (tettsted)\|Røros bergstad og Circumferensen]] \|\| [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på [[1600-tallet]]. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> [[Leksikon:Cirkumferens\|Circumferensen]], de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i [[2010]], da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, ~~tømmerrennene~~ på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.is/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> \|\| Kultur: III, IV, V \|\| [[Røros kommune\|Røros]], [[Holtålen kommune\|Holtålen]], [[Tolga kommune\|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os]], [[Engerdal kommune\|Engerdal]] \|\| [[Fil:Rorosmartna 20070220.JPG\|150px]]		\| 1980<br />2010 \|\| [[Røros (tettsted)\|Røros bergstad og Circumferensen]] \|\| [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på [[1600-tallet]]. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> [[Leksikon:Cirkumferens\|Circumferensen]], de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i [[2010]], da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, [[tømmerrenne]]ne på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.is/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> \|\| Kultur: III, IV, V \|\| [[Røros kommune\|Røros]], [[Holtålen kommune\|Holtålen]], [[Tolga kommune\|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os]], [[Engerdal kommune\|Engerdal]] \|\| [[Fil:Rorosmartna 20070220.JPG\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 1985 \|\| [[Helleristningsfeltene i Alta]] \|\| Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. \|\| Kultur: III \|\| [[Alta kommune\|Alta]] \|\| [[Fil:Alta helleristninger.jpg\|150px]]		\| 1985 \|\| [[Helleristningsfeltene i Alta]] \|\| Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. \|\| Kultur: III \|\| [[Alta kommune\|Alta]] \|\| [[Fil:Alta helleristninger.jpg\|150px]]

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-20T13:14:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 13:14
Linje 35:		Linje 35:

	[[kategori:Verdensarven\| ]]		[[kategori:Verdensarven\| ]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Verdensarvsteder */

2018-09-10T17:47:56Z

Verdensarvsteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 17:47
Linje 13:		Linje 13:
	\| 1979 \|\| [[Urnes stavkirke]] \|\| Kirken stammer fra rundt [[1140]] og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> \|\| Kultur: I, II, III \|\| [[Luster kommune\|Luster]] \|\| [[Fil:Urnes stavkirke - no-nb digifoto 20160721 00020 NB MIT FNR 23017.jpg\|150px]]		\| 1979 \|\| [[Urnes stavkirke]] \|\| Kirken stammer fra rundt [[1140]] og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> \|\| Kultur: I, II, III \|\| [[Luster kommune\|Luster]] \|\| [[Fil:Urnes stavkirke - no-nb digifoto 20160721 00020 NB MIT FNR 23017.jpg\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 1980<br />2010 \|\| [[Røros (tettsted)\|Røros bergstad og Circumferensen]] \|\| [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på [[1600-tallet]]. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Circumferensen, de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i [[2010]], da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.is/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> \|\| Kultur: III, IV, V \|\| [[Røros kommune\|Røros]], [[Holtålen kommune\|Holtålen]], [[Tolga kommune\|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os]], [[Engerdal kommune\|Engerdal]] \|\| [[Fil:Rorosmartna 20070220.JPG\|150px]]		\| 1980<br />2010 \|\| [[Røros (tettsted)\|Røros bergstad og Circumferensen]] \|\| [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på [[1600-tallet]]. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> [[Leksikon:Cirkumferens\|Circumferensen]], de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i [[2010]], da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.is/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> \|\| Kultur: III, IV, V \|\| [[Røros kommune\|Røros]], [[Holtålen kommune\|Holtålen]], [[Tolga kommune\|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os]], [[Engerdal kommune\|Engerdal]] \|\| [[Fil:Rorosmartna 20070220.JPG\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 1985 \|\| [[Helleristningsfeltene i Alta]] \|\| Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. \|\| Kultur: III \|\| [[Alta kommune\|Alta]] \|\| [[Fil:Alta helleristninger.jpg\|150px]]		\| 1985 \|\| [[Helleristningsfeltene i Alta]] \|\| Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. \|\| Kultur: III \|\| [[Alta kommune\|Alta]] \|\| [[Fil:Alta helleristninger.jpg\|150px]]

PaulVIF: /* Verdensarvsteder */

2018-08-09T08:28:31Z

Verdensarvsteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 08:28
Linje 13:		Linje 13:
	\| 1979 \|\| [[Urnes stavkirke]] \|\| Kirken stammer fra rundt [[1140]] og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> \|\| Kultur: I, II, III \|\| [[Luster kommune\|Luster]] \|\| [[Fil:Urnes stavkirke - no-nb digifoto 20160721 00020 NB MIT FNR 23017.jpg\|150px]]		\| 1979 \|\| [[Urnes stavkirke]] \|\| Kirken stammer fra rundt [[1140]] og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> \|\| Kultur: I, II, III \|\| [[Luster kommune\|Luster]] \|\| [[Fil:Urnes stavkirke - no-nb digifoto 20160721 00020 NB MIT FNR 23017.jpg\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 1980<br />2010 \|\| [[Røros (tettsted)\|Røros bergstad og Circumferensen]] \|\| [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på [[1600-tallet]]. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Circumferensen, de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i [[2010]], da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.is/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> \|\| Kultur: III, IV, V \|\| [[Røros kommune\|Røros]], [[Holtålen kommune\|Holtålen]], [[Tolga kommune\|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os]], [[Engerdal kommune\|Engerdal]] \|\| [[Fil:Rorosmartna 20070220.JPG\|150px]]		\| 1980<br />2010 \|\| [[Røros (tettsted)\|Røros bergstad og Circumferensen]] \|\| [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på [[1600-tallet]]. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Circumferensen, de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i [[2010]], da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.is/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> \|\| Kultur: III, IV, V \|\| [[Røros kommune\|Røros]], [[Holtålen kommune\|Holtålen]], [[Tolga kommune\|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os]], [[Engerdal kommune\|Engerdal]] \|\| [[Fil:Rorosmartna 20070220.JPG\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 1985 \|\| [[Helleristningsfeltene i Alta]] \|\| Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. \|\| Kultur: III \|\| [[Alta kommune\|Alta]] \|\| [[Fil:Alta helleristninger.jpg\|150px]]		\| 1985 \|\| [[Helleristningsfeltene i Alta]] \|\| Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. \|\| Kultur: III \|\| [[Alta kommune\|Alta]] \|\| [[Fil:Alta helleristninger.jpg\|150px]]

PaulVIF på 29. mar. 2018 kl. 15:01

2018-03-29T15:01:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2018 kl. 15:01
Linje 11:		Linje 11:
	\| 1979 \|\| [[Bryggen i Bergen]] \|\| Bryggen er en av de eldste handelshavnene i Nord-Europa og har en godt bevart trebebyggelse fra perioden da Bergen var en del av [[Hansaforbundet]]. Bygningene er et eksempel på en nesten 900 år gammel arkitektur.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bryggen-i-Bergen Riksantikvaren – Bryggen i Bergen]</ref> Bryggen består i dag av 62 bygninger oppført i parallelle rekker vinkelrett inn fra kaifronten.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/59 UNESCOs verdensarvsenter – Bryggen]</ref> \|\| Kultur: III \|\| [[Bergen kommune\|Bergen]] \|\| [[Fil:Bergen - Bryggen.jpg\|150px]]		\| 1979 \|\| [[Bryggen i Bergen]] \|\| Bryggen er en av de eldste handelshavnene i Nord-Europa og har en godt bevart trebebyggelse fra perioden da Bergen var en del av [[Hansaforbundet]]. Bygningene er et eksempel på en nesten 900 år gammel arkitektur.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bryggen-i-Bergen Riksantikvaren – Bryggen i Bergen]</ref> Bryggen består i dag av 62 bygninger oppført i parallelle rekker vinkelrett inn fra kaifronten.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/59 UNESCOs verdensarvsenter – Bryggen]</ref> \|\| Kultur: III \|\| [[Bergen kommune\|Bergen]] \|\| [[Fil:Bergen - Bryggen.jpg\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 1979 \|\| [[Urnes stavkirke]] \|\| Kirken stammer fra rundt [[1140]] og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> \|\| Kultur: I, II, III \|\| [[Luster kommune\|Luster]] \|\| [[Fil:Urnes stavkirke~~. Eksteriør~~ - NB ~~MS G4 0752~~.jpg\|150px]]		\| 1979 \|\| [[Urnes stavkirke]] \|\| Kirken stammer fra rundt [[1140]] og er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> \|\| Kultur: I, II, III \|\| [[Luster kommune\|Luster]] \|\| [[Fil:Urnes stavkirke - no-nb digifoto 20160721 00020 NB MIT FNR 23017.jpg\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 1980<br />2010 \|\| [[Røros (tettsted)\|Røros bergstad og Circumferensen]] \|\| [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på [[1600-tallet]]. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Circumferensen, de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i [[2010]], da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.is/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> \|\| Kultur: III, IV, V \|\| [[Røros kommune\|Røros]], [[Holtålen kommune\|Holtålen]], [[Tolga kommune\|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os]], [[Engerdal kommune\|Engerdal]] \|\| [[Fil:Rorosmartna 20070220.JPG\|150px]]		\| 1980<br />2010 \|\| [[Røros (tettsted)\|Røros bergstad og Circumferensen]] \|\| [[Røros]] er en [[bergstad]] som ble grunnlagt på [[1600-tallet]]. Byen inneholder rundt 2000 trehus og et smelteverk.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/55 UNESCOs verdensarvsenter – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Trebebyggelsen reflekterer innbyggernes todelte livsgrunnlag som bergverksarbeidere og jordbrukere.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Riksantikvaren – Røros bergstad og Circumferensen]</ref> Circumferensen, de omkringliggende områdene rundt byen, ble tatt med i [[2010]], da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene.<ref>[https://archive.is/20130625204023/http://old.hedmark.org/article.aspx?m=15&amid=68059 «Femundshytta blir verdensarv»], ''Hedmark fylkeskommune'', 2. august 2010.</ref> \|\| Kultur: III, IV, V \|\| [[Røros kommune\|Røros]], [[Holtålen kommune\|Holtålen]], [[Tolga kommune\|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os]], [[Engerdal kommune\|Engerdal]] \|\| [[Fil:Rorosmartna 20070220.JPG\|150px]]

PaulVIF på 29. mar. 2018 kl. 14:34

2018-03-29T14:34:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2018 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Verdensarven''', formelt ''UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder'', er en liste over [[kulturminne]]r og naturområder som har en særskilt betydning for menneskeheten. Områdene representerer unike miljøer som forteller noe om jordens eller menneskenes historie. Steder som kommer med på listen blir krevd vernet av UNESCO, som er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur.		'''Verdensarven''', formelt ''UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder'', er en liste over [[kulturminne]]r og naturområder som har en særskilt betydning for menneskeheten. Områdene representerer unike miljøer som forteller noe om jordens eller menneskenes historie. Steder som kommer med på listen blir krevd vernet av UNESCO, som er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur.

	Programmet ble opprettet [[16. november]] [[1972]], da UNESCO vedtok en konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven. Pr. [[~~2007~~]] hadde ~~851~~ steder blitt ført opp på listen. Av disse er ~~660~~ kulturarvsteder, ~~166~~ naturarvsteder og 25 faller inn i begge kategorier. 184 nasjoner er med i programmet. Kandidatene nomineres av landene som her sluttet seg til verdensarvkonvensjonen. Når det har kommet inn en nominasjon søkes UNESCO veiledning hos uavhengige eksperter før det tas en avgjørelse på en av de årlige sesjonene.		Programmet ble opprettet [[16. november]] [[1972]], da UNESCO vedtok en konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven. Pr. november [[2017]] hadde 1073 steder blitt ført opp på listen. Av disse er 832 kulturarvsteder, 206 naturarvsteder og 35 faller inn i begge kategorier. 184 nasjoner er med i programmet. Kandidatene nomineres av landene som her sluttet seg til verdensarvkonvensjonen. Når det har kommet inn en nominasjon søkes UNESCO veiledning hos uavhengige eksperter før det tas en avgjørelse på en av de årlige sesjonene.

	== Verdensarvsteder ==		== Verdensarvsteder ==

PaulVIF: /* Verdensarvsteder */

2018-03-29T10:33:10Z

Verdensarvsteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2018 kl. 10:33
Linje 17:		Linje 17:
	\| 1985 \|\| [[Helleristningsfeltene i Alta]] \|\| Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. \|\| Kultur: III \|\| [[Alta kommune\|Alta]] \|\| [[Fil:Alta helleristninger.jpg\|150px]]		\| 1985 \|\| [[Helleristningsfeltene i Alta]] \|\| Bergkunsten er Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er og -malerier laget av jeger-fangstfolk, med over 5000 dokumenterte enkeltfigurer.<ref name="RA Alta">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]</ref> De kan deles inn i faser over et tidsspenn på over 4000 år, fra perioden fra om lag 4000 f.Kr. til år 0, og utgjør dermed en nøkkel til kronologien til ristninger i resten av Skandinavia,<ref name="RA Alta" /> samtidig som det gir oss innsikt i levesettet til menneskene i Norden i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref> Motivene er svært varierte, men de vanligste er bilder av dyr, særlig rein og elg. \|\| Kultur: III \|\| [[Alta kommune\|Alta]] \|\| [[Fil:Alta helleristninger.jpg\|150px]]
	\|-		\|-
	\| 2004 \|\| [[Vega]]øyene \|\| Vegaøyene er en øygruppe på [[Helgelandskysten]], like sør for [[Polarsirkelen]]. Den utgjør et kulturlandskap på 1 037 km², hvorav 693 km² er land, som bærer vitnesbyrd om en ti tusen år gammel livsstil basert på fiske og andefangst i et ugjestmildt landskap.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1143 UNESCOs verdensarvsenter – Vegaøyene]</ref> Sanking av egg og edderdun som tradisjonelt har blitt utført av kvinner, er en annen viktig næringsvei på øyene som fremdeles holdes i hevd.<ref name="RA Vegaøyene">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Vegaoeyan Riksantikvaren – Vegaøyene]</ref> Vega består av til sammen 15 øyvær med 59 bebodde øyer, i tillegg til mange ubebodde.<ref name="RA Vegaøyene" /> \|\| Kultur: V \|\| [[Vega kommune\|Vega]] \|\| [[Fil:~~Storbatnaustet-pa-Vegstein~~.jpg\|150px\|~~Storbåtnaustet på Vegstein~~]]		\| 2004 \|\| [[Vega]]øyene \|\| Vegaøyene er en øygruppe på [[Helgelandskysten]], like sør for [[Polarsirkelen]]. Den utgjør et kulturlandskap på 1 037 km², hvorav 693 km² er land, som bærer vitnesbyrd om en ti tusen år gammel livsstil basert på fiske og andefangst i et ugjestmildt landskap.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1143 UNESCOs verdensarvsenter – Vegaøyene]</ref> Sanking av egg og edderdun som tradisjonelt har blitt utført av kvinner, er en annen viktig næringsvei på øyene som fremdeles holdes i hevd.<ref name="RA Vegaøyene">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Vegaoeyan Riksantikvaren – Vegaøyene]</ref> Vega består av til sammen 15 øyvær med 59 bebodde øyer, i tillegg til mange ubebodde.<ref name="RA Vegaøyene" /> \|\| Kultur: V \|\| [[Vega kommune\|Vega]] \|\| [[Fil:Vegaøyene.jpg\|150px\|Vegaøyene]]
	\|-		\|-
	\| 2005 \|\| [[Struves meridianbue]] \|\| Struves meridianbue er en kjede av geografiske målepunkter i Europa som strekker seg gjennom ti land, over en avstand på 2 820 km, fra Hammerfest til [[Svartehavet]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1187 UNESCOs verdensarvsenter – Struves meridianbue]</ref> Punktene ble brukt i den første storskalerte, vitenskapelige oppmålingen i Europa, som fant sted fra [[1816]] til [[1852]], ledet av [[Friedrich Georg Wilhelm Struve]].<ref name="RA Struve">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Struves-meridianbue Riksantikvaren – Struves meridianbue]</ref> Fire av målepunktene ligger i Norge, alle i [[Finnmark]], og det nordligste punktet er markert med ei meridianstøtte på [[Fuglenes]] i Hammerfest. De øvrige tre punktene i Norge er på [[Lille-Raipas]] i Alta kommune, og på [[Luvddiidčohkka]] og [[Bealjášvárri]] i Kautokeino kommune. Meridianbuen ble den første oppføringen på verdensarvlisten som deles av mer enn to land.<ref name="RA Struve" /> \|\| Kultur: II, III, VI \|\| [[Hammerfest kommune\|Hammerfest]], [[Alta kommune\|Alta]], [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] \|\| [[Fil:Hammerfest, Meridianstotten.jpg\|150px\|Struves meridianstøtte på Fuglenes i Hammerfest]]		\| 2005 \|\| [[Struves meridianbue]] \|\| Struves meridianbue er en kjede av geografiske målepunkter i Europa som strekker seg gjennom ti land, over en avstand på 2 820 km, fra Hammerfest til [[Svartehavet]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1187 UNESCOs verdensarvsenter – Struves meridianbue]</ref> Punktene ble brukt i den første storskalerte, vitenskapelige oppmålingen i Europa, som fant sted fra [[1816]] til [[1852]], ledet av [[Friedrich Georg Wilhelm Struve]].<ref name="RA Struve">[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Struves-meridianbue Riksantikvaren – Struves meridianbue]</ref> Fire av målepunktene ligger i Norge, alle i [[Finnmark]], og det nordligste punktet er markert med ei meridianstøtte på [[Fuglenes]] i Hammerfest. De øvrige tre punktene i Norge er på [[Lille-Raipas]] i Alta kommune, og på [[Luvddiidčohkka]] og [[Bealjášvárri]] i Kautokeino kommune. Meridianbuen ble den første oppføringen på verdensarvlisten som deles av mer enn to land.<ref name="RA Struve" /> \|\| Kultur: II, III, VI \|\| [[Hammerfest kommune\|Hammerfest]], [[Alta kommune\|Alta]], [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] \|\| [[Fil:Hammerfest, Meridianstotten.jpg\|150px\|Struves meridianstøtte på Fuglenes i Hammerfest]]

PaulVIF på 29. mar. 2018 kl. 10:23

2018-03-29T10:23:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2018 kl. 10:23
Linje 25:		Linje 25:
	\| 2015 \|\| [[Rjukan-Notodden industriarv]] \|\|Industriarven på Rjukan-Notodden manifesterer en enestående kombinasjon av industrielle kulturminner og temaer knyttet til det naturlige landskapet. Stedene skiller seg ut som et eksempel på en ny global industri i begynnelsen av det 20. århundre. <ref>[http://unesco.no/rjukan-og-notodden-pa-verdensarvlisten/ Rjukan og Notodden på verdensarvlisten];http://whc.unesco.org/en/list/1486/</ref> \|\| Kultur: II, IV \|\| [[Tinn kommune\|Tinn]], [[Notodden kommune\|Notodden]] \|\| [[Fil:Vemork.jpg\|150px\|Vemork kraftverk i Rjukan]]		\| 2015 \|\| [[Rjukan-Notodden industriarv]] \|\|Industriarven på Rjukan-Notodden manifesterer en enestående kombinasjon av industrielle kulturminner og temaer knyttet til det naturlige landskapet. Stedene skiller seg ut som et eksempel på en ny global industri i begynnelsen av det 20. århundre. <ref>[http://unesco.no/rjukan-og-notodden-pa-verdensarvlisten/ Rjukan og Notodden på verdensarvlisten];http://whc.unesco.org/en/list/1486/</ref> \|\| Kultur: II, IV \|\| [[Tinn kommune\|Tinn]], [[Notodden kommune\|Notodden]] \|\| [[Fil:Vemork.jpg\|150px\|Vemork kraftverk i Rjukan]]
	\|}		\|}

			== Referanser ==
			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

	* {{WP-lenke\|Verdensarven i Norge\|nb}}		* {{WP-lenke\|Verdensarven i Norge\|nb}}
	* [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Prosjekter/Bevaringsprogrammene/Verdensarven/ Bevaringsprogrammet for verdensarkiven] på [[Riksantikvaren]]s hjemmeside		* [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Prosjekter/Bevaringsprogrammene/Verdensarven/ Bevaringsprogrammet for verdensarkiven] på [[Riksantikvaren]]s hjemmeside
	* [http://whc.unesco.org/en/statesparties/no Norway] på UNESCOs hjemmeside ~~(engelsk)~~		* {{språkikon\|en\|engelsk}} [http://whc.unesco.org/en/statesparties/no Norway] på UNESCOs hjemmeside

	~~== Referanser ==~~
	~~<references/>~~
	[[kategori:Verdensarven\| ]]		[[kategori:Verdensarven\| ]]