Veslekillingen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: omredigert + tatt ut Marienborg-delen for flytting til egen artikkel

2022-09-30T15:25:21Z

omredigert + tatt ut Marienborg-delen for flytting til egen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2022 kl. 15:25
Linje 13:		Linje 13:
	*[[Wollertsen, Anne Gallefos]]: [https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/c560e39c77289ababfcb5fec9facd4f2f383c700.pdf Veslekillingens historie]. Artikkel på nettstedet til [https://drammen.dnt.no/historie-til-vre-hytter/ DNT Drammen og Omegn], besøkt 30. september 2022.		*[[Wollertsen, Anne Gallefos]]: [https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/c560e39c77289ababfcb5fec9facd4f2f383c700.pdf Veslekillingens historie]. Artikkel på nettstedet til [https://drammen.dnt.no/historie-til-vre-hytter/ DNT Drammen og Omegn], besøkt 30. september 2022.
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Veslekillingen\|Veslekillingen}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Veslekillingen\|Veslekillingen}}

	~~{{Artikkelkoord\|59\|31\|23\|N\|10\|19\|59\|E\|}}~~

	== Eksterne ressurser ==		== Eksterne ressurser ==
Linje 25:		Linje 23:
	[[Kategori:Holmestrand kommune]]		[[Kategori:Holmestrand kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 2013]]		[[Kategori:Etableringer i 2013]]

			{{Artikkelkoord\|59\|31\|23\|N\|10\|19\|59\|E\|}}

Marianne Wiig: kat.

2022-09-30T15:24:01Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2022 kl. 15:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Veslekillingen]]''' er ei ubetjent turisthytte som ligger midt på øya [[Killingholmen\|Killingen~~]] i [[Sandebukta~~]] (~~samme øya som~~ [[Camp Killingen]] ligger på) nord for [[Holmestrand]]. Hytta ~~har to etasjer med en boenhet med kjøkken, stue~~ og ~~seks sengeplasser i hver etasje. Tilgang på robåter~~ og ~~kajakker~~. ~~Fine bademuligheter~~, ~~og fiske i sjøen~~.		'''[[Veslekillingen]]''' er ei ubetjent turisthytte, som ligger midt på øya [[Killingholmen\|Killingen]] (der også [[Camp Killingen]] ligger) i [[Sandebukta]] nord for [[Holmestrand]]. Hytta drives av [[DNT Drammen og Omegn]] (DNTD) og ble offisielt åpnet søndag 30. juni 2013, som lokallagets første kysthytte.

	~~== Hyttas historie ==~~		Hytta var tidligere hovedhus på småbruket [[Marienborg (Holmestrand gnr. 144/3)\|Marienborg]] og ble bygget rundt 1870. Bruket var i drift til 1956, og i de siste årene bodde det to familier i det store bolighuset.

	~~Historien om~~ [[~~Marienborg~~]] ~~– i dag Veslekillingen turisthytte~~...		I 1956 ble Marienborg solgt til [[Drammen kommune]], som hadde startet leirskole på Killingholmen. Etter dette forfalt huset, men ble på slutten av 1980-åra reddet av et nytt bølgeblikktak. Drammen og Omegn lokallag av [[Norsk Ornitologisk Forening]] hadde da fått bruke huset for å undersøke fuglelivet på øya, mot at de holdt det vedlike.

	~~Søndag 30. juni 2013 inviterte DNT~~ Drammen og ~~Omegn til offisiell åpning~~ av ~~turisthytta~~ på Killingholmen ~~i Sandebukta~~. ~~Denne perlen av en turisthytte – som~~ også ~~er [[DNT Drammen og Omegn]]s (DNTDs) første kysthytte – håper vi vil bli et yndet turmål, flott beliggende som den er om lag midt på øya, med kort avstand til sjøen på to kanter~~. ~~Hytta rommer – faktisk som «i gamle dager» - to etasjer med en «leilighet» i hver etasje. Denne hytta er unik ikke bare fordi den ligger på ei øy, men den er faktisk et~~ tidligere ~~bolighus som er~~ pusset opp, og som har huset familie hvis etterkommere har vært ivrig med på restaureringen. I følge Sande bygdebok heter altså bruket Marienborg, og har bruksnummer 33. Antatt byggeår er ca 1870. Det er uvisst hvem som bygde huset, men vi vet at i 1911 ble det kjøpt av Nils Nikolaisen. Deretter overtok O.P. Skadtvet i 1918, som solgte videre til Jakobsen og Johansen i 1920. Lite er skrevet om disse, men i 1923 kjøpte Emil og Helga Iversen bruket, og disse kjenner vi litt til. Helga fødte noen av ekteparets syv barn på Killingholmen, og av dem bodde Jon og Alf Iversen i voksen alder på [[Bjerkøya]], naboøya. Roar Iversen, sønn av ….. og en av de yngste barnebarna til Emil og Helga, bor også på Bjerkøya. Han har fra første dag vært ivrig engasjert i arbeidet med å føre slektshuset på Killingholmen tilbake til fordums prakt. Arild Iversen, bror av Roar, er også med i restaureringsarbeidet, foruten at han er med i merkearbeid i DNTD. Emil og Helga fikk etter hvert 16 barnebarn. 14 av barnebarna er i live, de bor i Holmestrand og i [[Re kommune\|Re]], og 6 av dem bor på Bjerkøya. Alle barnebarna på Bjerkøya er barn etter Alf og Jon. Det er av Emil og Helgas barn kun Ester som fortsatt er i live. Det eldste barnebarnet er Henry Braato, som fylte 70 år i mars 2013.		I 2011 overtok Kirkens Bymisjon Drammen og DNTD driften av leirskolen på Killingholmen. I avtalen med kommunen fulgte også Marienborg. Det tidligere bolighuset ble da pusset opp, og etterkommerne etter de tidligere beboerne deltok i restaureringsarbeidet.

	~~Emil Iversen var ansatt av [[Drammen kommune]] som fergemann, og rodde skolebarna bosatt på Bjerkøya over til fastlandet.~~ I sommerferien arbeidet han i kalkbruddet på [[Langøya (Re)\|Langøya]]. Der jobbet også noen av barna hans i perioder. Helga stelte hjemme på Marienborg – hun hadde ansvar for hus og noen få husdyr. Blant annet hadde de en gris som var så folkekjær at den la på svøm etter båten når de skulle ut og fiske. Områdene rundt huset var den gang dyrket mark, og fremdeles står det ~~noen få frukttrær igjen. I 1950 flyttet Jon Iversen med kone og barn inn i andre etasje i huset på Killingholmen~~, ~~så på den tiden var det altså~~ to familier som bodde der. Først i 1953 kom det strøm til Marienborg. I 1956 ble bruket solgt til Drammen kommune. Andre etasje på Marienborg rommet da et rom som tilsynelatende ikke var innredet og som manglet dør. En vegg var satt opp foran inngangen. Kommunen brøt hull i veggen, og innenfor fant de et rom med en gammel seng og et nattbord. Kanskje mente man at kommunen ikke trengte dette rommet. Etter at bruket ble overtatt av kommunen begynte dessverre forfallet. Dette pågikk fram til ca 1970, da det ble på tale å rive huset. En arkitekt foreslo imidlertid å legge blikktak på huset for å redde det. Så ble det stående, og ble et yndet sted å oppsøke for ungene som var på leirskole på øya. På slutten av 1980-åra begynte Drammen og Omegn lokallag av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) jevnlig å undersøke fuglelivet i ~~området rundt Killingholmen, et område som viste seg å være svært interessant~~. ~~Undersøkelsene ble utvidet~~, og for å videreutvikle arbeidet og få til et samarbeide med leirskolen søkte NOF om å få låne Iversens hus og benytte det som fast tilholdssted for virksomheten. Resultatet ble en låneavtale med leirskolen fra 1995. Huset ble i årene som fulgte noe pusset opp, og ble en ramme for undersøkelsene av fuglelivet i Sandebukta, til dels med stor aktivitet, særlig de første åra. Som kjent for mange overlot i 2011 Drammen kommune driften av leirskolen på Killingholmen til [[Kirkens Bymisjon]] Drammen, [[Buskerud idrettskrets]] og DNT Drammen og Omegn i samarbeid. Marienborg fulgte med i avtalen, og slik ender – i alle fall foreløpig – historien om Marienborg – nå Veslekillingen turisthytte. Håpet er at man igjen hører barneskritt i det gamle huset – på vei til leik og moro i og ~~ved sjøen rundt Killingholmen~~.		I likhet med det gamle bolighuset, har Vestkillingen to etasjer med en boenhet i hver. Disse har kjøkken, stue og seks sengeplasser. Besøkende har tilgang på robåter og kajakker.

	==Kilder==		== Kilder ==
	*[[Wollertsen, Anne Gallefos]]: Artikkel på nettstedet til [~~http~~://drammen.~~turistforeningen~~.no/~~cabin.php?ca_id=2136&fo_id=3295~~ DNT Drammen og Omegn]		*''Sandeboka''. Utg. Cammermeyer. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224009\|side=727}}.
			*[[Wollertsen, Anne Gallefos]]: [https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/c560e39c77289ababfcb5fec9facd4f2f383c700.pdf Veslekillingens historie]. Artikkel på nettstedet til [https://drammen.dnt.no/historie-til-vre-hytter/ DNT Drammen og Omegn], besøkt 30. september 2022.
			*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Veslekillingen\|Veslekillingen}}

	{{Artikkelkoord\|59\|31\|23\|N\|10\|19\|59\|E\|}}		{{Artikkelkoord\|59\|31\|23\|N\|10\|19\|59\|E\|}}

			== Eksterne ressurser ==

			* [https://ut.no/hytte/10709/veslekillingen Vestkillingen] på ut.no, besøkt 30. september 2022

	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Den Norske Turistforening]]
	[[Kategori:Sande (Vestfold)]]		[[Kategori:Sande (Vestfold)]]
	[[Kategori:Holmestrand kommune]]		[[Kategori:Holmestrand kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i ~~1870]]~~		[[Kategori:Etableringer i 2013]]
	~~[[kategori:Idrett og fritid~~]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Sande kommune (Vestfold)» til «Kategori:Sande (Vestfold) Kategori:Holmestrand kommune»

2020-01-03T07:10:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Sande kommune (Vestfold)» til «Kategori:Sande (Vestfold) Kategori:Holmestrand kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:10
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Sande ~~kommune~~ (Vestfold)]]		[[Kategori:Sande (Vestfold)]]
			[[Kategori:Holmestrand kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1870]]		[[Kategori:Etableringer i 1870]]
	[[kategori:Idrett og fritid]]		[[kategori:Idrett og fritid]]

MagneG: /* Hyttas historie */

2014-11-01T23:22:34Z

Hyttas historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2014 kl. 23:22
Linje 5:		Linje 5:
	Historien om [[Marienborg]] – i dag Veslekillingen turisthytte...		Historien om [[Marienborg]] – i dag Veslekillingen turisthytte...

	Søndag 30. juni 2013 inviterte DNT Drammen og Omegn til offisiell åpning av turisthytta på Killingholmen i Sandebukta. Denne perlen av en turisthytte – som også er [[DNT Drammen og Omegn]]s (DNTDs) første kysthytte – håper vi vil bli et yndet turmål, flott beliggende som den er om lag midt på øya, med kort avstand til sjøen på to kanter. Hytta rommer – faktisk som «i gamle dager» - to etasjer med en «leilighet» i hver etasje. Denne hytta er unik ikke bare fordi den ligger på ei øy, men den er faktisk et tidligere bolighus som er pusset opp, og som har huset familie hvis etterkommere har vært ivrig med på restaureringen. I følge Sande bygdebok heter altså bruket Marienborg, og har bruksnummer 33. Antatt byggeår er ca 1870. Det er uvisst hvem som bygde huset, men vi vet at i 1911 ble det kjøpt av Nils Nikolaisen. Deretter overtok O.P. Skadtvet i 1918, som solgte videre til Jakobsen og Johansen i 1920. Lite er skrevet om disse, men i 1923 kjøpte Emil og Helga Iversen bruket, og disse kjenner vi litt til. Helga fødte noen av ekteparets syv barn på Killingholmen, og av dem bodde Jon og Alf Iversen i voksen alder på [[Bjerkøya]], naboøya. Roar Iversen, sønn av ….. og en av de yngste barnebarna til Emil og Helga, bor også på Bjerkøya. Han har fra første dag vært ivrig engasjert i arbeidet med å føre slektshuset på Killingholmen tilbake til fordums prakt. Arild Iversen, bror av Roar, er også med i restaureringsarbeidet, foruten at han er med i merkearbeid i ~~DOT~~. Emil og Helga fikk etter hvert 16 barnebarn. 14 av barnebarna er i live, de bor i Holmestrand og i [[Re kommune\|Re]], og 6 av dem bor på Bjerkøya. Alle barnebarna på Bjerkøya er barn etter Alf og Jon. Det er av Emil og Helgas barn kun Ester som fortsatt er i live. Det eldste barnebarnet er Henry Braato, som fylte 70 år i mars 2013.		Søndag 30. juni 2013 inviterte DNT Drammen og Omegn til offisiell åpning av turisthytta på Killingholmen i Sandebukta. Denne perlen av en turisthytte – som også er [[DNT Drammen og Omegn]]s (DNTDs) første kysthytte – håper vi vil bli et yndet turmål, flott beliggende som den er om lag midt på øya, med kort avstand til sjøen på to kanter. Hytta rommer – faktisk som «i gamle dager» - to etasjer med en «leilighet» i hver etasje. Denne hytta er unik ikke bare fordi den ligger på ei øy, men den er faktisk et tidligere bolighus som er pusset opp, og som har huset familie hvis etterkommere har vært ivrig med på restaureringen. I følge Sande bygdebok heter altså bruket Marienborg, og har bruksnummer 33. Antatt byggeår er ca 1870. Det er uvisst hvem som bygde huset, men vi vet at i 1911 ble det kjøpt av Nils Nikolaisen. Deretter overtok O.P. Skadtvet i 1918, som solgte videre til Jakobsen og Johansen i 1920. Lite er skrevet om disse, men i 1923 kjøpte Emil og Helga Iversen bruket, og disse kjenner vi litt til. Helga fødte noen av ekteparets syv barn på Killingholmen, og av dem bodde Jon og Alf Iversen i voksen alder på [[Bjerkøya]], naboøya. Roar Iversen, sønn av ….. og en av de yngste barnebarna til Emil og Helga, bor også på Bjerkøya. Han har fra første dag vært ivrig engasjert i arbeidet med å føre slektshuset på Killingholmen tilbake til fordums prakt. Arild Iversen, bror av Roar, er også med i restaureringsarbeidet, foruten at han er med i merkearbeid i DNTD. Emil og Helga fikk etter hvert 16 barnebarn. 14 av barnebarna er i live, de bor i Holmestrand og i [[Re kommune\|Re]], og 6 av dem bor på Bjerkøya. Alle barnebarna på Bjerkøya er barn etter Alf og Jon. Det er av Emil og Helgas barn kun Ester som fortsatt er i live. Det eldste barnebarnet er Henry Braato, som fylte 70 år i mars 2013.

	Emil Iversen var ansatt av [[Drammen kommune]] som fergemann, og rodde skolebarna bosatt på Bjerkøya over til fastlandet. I sommerferien arbeidet han i kalkbruddet på [[Langøya (Re)\|Langøya]]. Der jobbet også noen av barna hans i perioder. Helga stelte hjemme på Marienborg – hun hadde ansvar for hus og noen få husdyr. Blant annet hadde de en gris som var så folkekjær at den la på svøm etter båten når de skulle ut og fiske. Områdene rundt huset var den gang dyrket mark, og fremdeles står det noen få frukttrær igjen. I 1950 flyttet Jon Iversen med kone og barn inn i andre etasje i huset på Killingholmen, så på den tiden var det altså to familier som bodde der. Først i 1953 kom det strøm til Marienborg. I 1956 ble bruket solgt til Drammen kommune. Andre etasje på Marienborg rommet da et rom som tilsynelatende ikke var innredet og som manglet dør. En vegg var satt opp foran inngangen. Kommunen brøt hull i veggen, og innenfor fant de et rom med en gammel seng og et nattbord. Kanskje mente man at kommunen ikke trengte dette rommet. Etter at bruket ble overtatt av kommunen begynte dessverre forfallet. Dette pågikk fram til ca 1970, da det ble på tale å rive huset. En arkitekt foreslo imidlertid å legge blikktak på huset for å redde det. Så ble det stående, og ble et yndet sted å oppsøke for ungene som var på leirskole på øya. På slutten av 1980-åra begynte Drammen og Omegn lokallag av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) jevnlig å undersøke fuglelivet i området rundt Killingholmen, et område som viste seg å være svært interessant. Undersøkelsene ble utvidet, og for å videreutvikle arbeidet og få til et samarbeide med leirskolen søkte NOF om å få låne Iversens hus og benytte det som fast tilholdssted for virksomheten. Resultatet ble en låneavtale med leirskolen fra 1995. Huset ble i årene som fulgte noe pusset opp, og ble en ramme for undersøkelsene av fuglelivet i Sandebukta, til dels med stor aktivitet, særlig de første åra. Som kjent for mange overlot i 2011 Drammen kommune driften av leirskolen på Killingholmen til [[Kirkens Bymisjon]] Drammen, [[Buskerud idrettskrets]] og DNT Drammen og Omegn i samarbeid. Marienborg fulgte med i avtalen, og slik ender – i alle fall foreløpig – historien om Marienborg – nå Veslekillingen turisthytte. Håpet er at man igjen hører barneskritt i det gamle huset – på vei til leik og moro i og ved sjøen rundt Killingholmen.		Emil Iversen var ansatt av [[Drammen kommune]] som fergemann, og rodde skolebarna bosatt på Bjerkøya over til fastlandet. I sommerferien arbeidet han i kalkbruddet på [[Langøya (Re)\|Langøya]]. Der jobbet også noen av barna hans i perioder. Helga stelte hjemme på Marienborg – hun hadde ansvar for hus og noen få husdyr. Blant annet hadde de en gris som var så folkekjær at den la på svøm etter båten når de skulle ut og fiske. Områdene rundt huset var den gang dyrket mark, og fremdeles står det noen få frukttrær igjen. I 1950 flyttet Jon Iversen med kone og barn inn i andre etasje i huset på Killingholmen, så på den tiden var det altså to familier som bodde der. Først i 1953 kom det strøm til Marienborg. I 1956 ble bruket solgt til Drammen kommune. Andre etasje på Marienborg rommet da et rom som tilsynelatende ikke var innredet og som manglet dør. En vegg var satt opp foran inngangen. Kommunen brøt hull i veggen, og innenfor fant de et rom med en gammel seng og et nattbord. Kanskje mente man at kommunen ikke trengte dette rommet. Etter at bruket ble overtatt av kommunen begynte dessverre forfallet. Dette pågikk fram til ca 1970, da det ble på tale å rive huset. En arkitekt foreslo imidlertid å legge blikktak på huset for å redde det. Så ble det stående, og ble et yndet sted å oppsøke for ungene som var på leirskole på øya. På slutten av 1980-åra begynte Drammen og Omegn lokallag av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) jevnlig å undersøke fuglelivet i området rundt Killingholmen, et område som viste seg å være svært interessant. Undersøkelsene ble utvidet, og for å videreutvikle arbeidet og få til et samarbeide med leirskolen søkte NOF om å få låne Iversens hus og benytte det som fast tilholdssted for virksomheten. Resultatet ble en låneavtale med leirskolen fra 1995. Huset ble i årene som fulgte noe pusset opp, og ble en ramme for undersøkelsene av fuglelivet i Sandebukta, til dels med stor aktivitet, særlig de første åra. Som kjent for mange overlot i 2011 Drammen kommune driften av leirskolen på Killingholmen til [[Kirkens Bymisjon]] Drammen, [[Buskerud idrettskrets]] og DNT Drammen og Omegn i samarbeid. Marienborg fulgte med i avtalen, og slik ender – i alle fall foreløpig – historien om Marienborg – nå Veslekillingen turisthytte. Håpet er at man igjen hører barneskritt i det gamle huset – på vei til leik og moro i og ved sjøen rundt Killingholmen.

MagneG: /* Hyttas historie */

2014-11-01T23:20:29Z

Hyttas historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2014 kl. 23:20
Linje 5:		Linje 5:
	Historien om [[Marienborg]] – i dag Veslekillingen turisthytte...		Historien om [[Marienborg]] – i dag Veslekillingen turisthytte...

	Søndag 30. juni 2013 inviterte ~~DNTD~~ til offisiell åpning av turisthytta på Killingholmen i Sandebukta. Denne perlen av en turisthytte – som også er [[DNT Drammen og Omegn]]s (DNTDs) første kysthytte – håper vi vil bli et yndet turmål, flott beliggende som den er om lag midt på øya, med kort avstand til sjøen på to kanter. Hytta rommer – faktisk som «i gamle dager» - to etasjer med en «leilighet» i hver etasje. Denne hytta er unik ikke bare fordi den ligger på ei øy, men den er faktisk et tidligere bolighus som er pusset opp, og som har huset familie hvis etterkommere har vært ivrig med på restaureringen. I følge Sande bygdebok heter altså bruket Marienborg, og har bruksnummer 33. Antatt byggeår er ca 1870. Det er uvisst hvem som bygde huset, men vi vet at i 1911 ble det kjøpt av Nils Nikolaisen. Deretter overtok O.P. Skadtvet i 1918, som solgte videre til Jakobsen og Johansen i 1920. Lite er skrevet om disse, men i 1923 kjøpte Emil og Helga Iversen bruket, og disse kjenner vi litt til. Helga fødte noen av ekteparets syv barn på Killingholmen, og av dem bodde Jon og Alf Iversen i voksen alder på [[Bjerkøya]], naboøya. Roar Iversen, sønn av ….. og en av de yngste barnebarna til Emil og Helga, bor også på Bjerkøya. Han har fra første dag vært ivrig engasjert i arbeidet med å føre slektshuset på Killingholmen tilbake til fordums prakt. Arild Iversen, bror av Roar, er også med i restaureringsarbeidet, foruten at han er med i merkearbeid i DOT. Emil og Helga fikk etter hvert 16 barnebarn. 14 av barnebarna er i live, de bor i Holmestrand og i [[Re kommune\|Re]], og 6 av dem bor på Bjerkøya. Alle barnebarna på Bjerkøya er barn etter Alf og Jon. Det er av Emil og Helgas barn kun Ester som fortsatt er i live. Det eldste barnebarnet er Henry Braato, som fylte 70 år i mars 2013.		Søndag 30. juni 2013 inviterte DNT Drammen og Omegn til offisiell åpning av turisthytta på Killingholmen i Sandebukta. Denne perlen av en turisthytte – som også er [[DNT Drammen og Omegn]]s (DNTDs) første kysthytte – håper vi vil bli et yndet turmål, flott beliggende som den er om lag midt på øya, med kort avstand til sjøen på to kanter. Hytta rommer – faktisk som «i gamle dager» - to etasjer med en «leilighet» i hver etasje. Denne hytta er unik ikke bare fordi den ligger på ei øy, men den er faktisk et tidligere bolighus som er pusset opp, og som har huset familie hvis etterkommere har vært ivrig med på restaureringen. I følge Sande bygdebok heter altså bruket Marienborg, og har bruksnummer 33. Antatt byggeår er ca 1870. Det er uvisst hvem som bygde huset, men vi vet at i 1911 ble det kjøpt av Nils Nikolaisen. Deretter overtok O.P. Skadtvet i 1918, som solgte videre til Jakobsen og Johansen i 1920. Lite er skrevet om disse, men i 1923 kjøpte Emil og Helga Iversen bruket, og disse kjenner vi litt til. Helga fødte noen av ekteparets syv barn på Killingholmen, og av dem bodde Jon og Alf Iversen i voksen alder på [[Bjerkøya]], naboøya. Roar Iversen, sønn av ….. og en av de yngste barnebarna til Emil og Helga, bor også på Bjerkøya. Han har fra første dag vært ivrig engasjert i arbeidet med å føre slektshuset på Killingholmen tilbake til fordums prakt. Arild Iversen, bror av Roar, er også med i restaureringsarbeidet, foruten at han er med i merkearbeid i DOT. Emil og Helga fikk etter hvert 16 barnebarn. 14 av barnebarna er i live, de bor i Holmestrand og i [[Re kommune\|Re]], og 6 av dem bor på Bjerkøya. Alle barnebarna på Bjerkøya er barn etter Alf og Jon. Det er av Emil og Helgas barn kun Ester som fortsatt er i live. Det eldste barnebarnet er Henry Braato, som fylte 70 år i mars 2013.

	Emil Iversen var ansatt av [[Drammen kommune]] som fergemann, og rodde skolebarna bosatt på Bjerkøya over til fastlandet. I sommerferien arbeidet han i kalkbruddet på [[Langøya (Re)\|Langøya]]. Der jobbet også noen av barna hans i perioder. Helga stelte hjemme på Marienborg – hun hadde ansvar for hus og noen få husdyr. Blant annet hadde de en gris som var så folkekjær at den la på svøm etter båten når de skulle ut og fiske. Områdene rundt huset var den gang dyrket mark, og fremdeles står det noen få frukttrær igjen. I 1950 flyttet Jon Iversen med kone og barn inn i andre etasje i huset på Killingholmen, så på den tiden var det altså to familier som bodde der. Først i 1953 kom det strøm til Marienborg. I 1956 ble bruket solgt til Drammen kommune. Andre etasje på Marienborg rommet da et rom som tilsynelatende ikke var innredet og som manglet dør. En vegg var satt opp foran inngangen. Kommunen brøt hull i veggen, og innenfor fant de et rom med en gammel seng og et nattbord. Kanskje mente man at kommunen ikke trengte dette rommet. Etter at bruket ble overtatt av kommunen begynte dessverre forfallet. Dette pågikk fram til ca 1970, da det ble på tale å rive huset. En arkitekt foreslo imidlertid å legge blikktak på huset for å redde det. Så ble det stående, og ble et yndet sted å oppsøke for ungene som var på leirskole på øya. På slutten av 1980-åra begynte Drammen og Omegn lokallag av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) jevnlig å undersøke fuglelivet i området rundt Killingholmen, et område som viste seg å være svært interessant. Undersøkelsene ble utvidet, og for å videreutvikle arbeidet og få til et samarbeide med leirskolen søkte NOF om å få låne Iversens hus og benytte det som fast tilholdssted for virksomheten. Resultatet ble en låneavtale med leirskolen fra 1995. Huset ble i årene som fulgte noe pusset opp, og ble en ramme for undersøkelsene av fuglelivet i Sandebukta, til dels med stor aktivitet, særlig de første åra. Som kjent for mange overlot i 2011 Drammen kommune driften av leirskolen på Killingholmen til [[Kirkens Bymisjon]] Drammen, [[Buskerud idrettskrets]] og DNT Drammen og Omegn i samarbeid. Marienborg fulgte med i avtalen, og slik ender – i alle fall foreløpig – historien om Marienborg – nå Veslekillingen turisthytte. Håpet er at man igjen hører barneskritt i det gamle huset – på vei til leik og moro i og ved sjøen rundt Killingholmen.		Emil Iversen var ansatt av [[Drammen kommune]] som fergemann, og rodde skolebarna bosatt på Bjerkøya over til fastlandet. I sommerferien arbeidet han i kalkbruddet på [[Langøya (Re)\|Langøya]]. Der jobbet også noen av barna hans i perioder. Helga stelte hjemme på Marienborg – hun hadde ansvar for hus og noen få husdyr. Blant annet hadde de en gris som var så folkekjær at den la på svøm etter båten når de skulle ut og fiske. Områdene rundt huset var den gang dyrket mark, og fremdeles står det noen få frukttrær igjen. I 1950 flyttet Jon Iversen med kone og barn inn i andre etasje i huset på Killingholmen, så på den tiden var det altså to familier som bodde der. Først i 1953 kom det strøm til Marienborg. I 1956 ble bruket solgt til Drammen kommune. Andre etasje på Marienborg rommet da et rom som tilsynelatende ikke var innredet og som manglet dør. En vegg var satt opp foran inngangen. Kommunen brøt hull i veggen, og innenfor fant de et rom med en gammel seng og et nattbord. Kanskje mente man at kommunen ikke trengte dette rommet. Etter at bruket ble overtatt av kommunen begynte dessverre forfallet. Dette pågikk fram til ca 1970, da det ble på tale å rive huset. En arkitekt foreslo imidlertid å legge blikktak på huset for å redde det. Så ble det stående, og ble et yndet sted å oppsøke for ungene som var på leirskole på øya. På slutten av 1980-åra begynte Drammen og Omegn lokallag av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) jevnlig å undersøke fuglelivet i området rundt Killingholmen, et område som viste seg å være svært interessant. Undersøkelsene ble utvidet, og for å videreutvikle arbeidet og få til et samarbeide med leirskolen søkte NOF om å få låne Iversens hus og benytte det som fast tilholdssted for virksomheten. Resultatet ble en låneavtale med leirskolen fra 1995. Huset ble i årene som fulgte noe pusset opp, og ble en ramme for undersøkelsene av fuglelivet i Sandebukta, til dels med stor aktivitet, særlig de første åra. Som kjent for mange overlot i 2011 Drammen kommune driften av leirskolen på Killingholmen til [[Kirkens Bymisjon]] Drammen, [[Buskerud idrettskrets]] og DNT Drammen og Omegn i samarbeid. Marienborg fulgte med i avtalen, og slik ender – i alle fall foreløpig – historien om Marienborg – nå Veslekillingen turisthytte. Håpet er at man igjen hører barneskritt i det gamle huset – på vei til leik og moro i og ved sjøen rundt Killingholmen.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 31. okt. 2014 kl. 07:52

2014-10-31T07:52:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2014 kl. 07:52
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Sande kommune]]		[[Kategori:Sande kommune (Vestfold)]]
	[[Kategori:Etableringer i 1870]]		[[Kategori:Etableringer i 1870]]
	[[kategori:Idrett og fritid]]		[[kategori:Idrett og fritid]]

MagneG på 30. okt. 2014 kl. 22:59

2014-10-30T22:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 22:59
Linje 5:		Linje 5:
	Historien om [[Marienborg]] – i dag Veslekillingen turisthytte...		Historien om [[Marienborg]] – i dag Veslekillingen turisthytte...

	Søndag 30. juni 2013 inviterte ~~DOT~~ til offisiell åpning av turisthytta på Killingholmen i Sandebukta. Denne perlen av en turisthytte – som også er [[~~Drammens~~ og ~~Oplands Turistforening~~]]s (~~DOTs~~) første kysthytte – håper vi vil bli et yndet turmål, flott beliggende som den er om lag midt på øya, med kort avstand til sjøen på to kanter. Hytta rommer – faktisk som «i gamle dager» - to etasjer med en «leilighet» i hver etasje. Denne hytta er unik ikke bare fordi den ligger på ei øy, men den er faktisk et tidligere bolighus som er pusset opp, og som har huset familie hvis etterkommere har vært ivrig med på restaureringen. I følge Sande bygdebok heter altså bruket Marienborg, og har bruksnummer 33. Antatt byggeår er ca 1870. Det er uvisst hvem som bygde huset, men vi vet at i 1911 ble det kjøpt av Nils Nikolaisen. Deretter overtok O.P. Skadtvet i 1918, som solgte videre til Jakobsen og Johansen i 1920. Lite er skrevet om disse, men i 1923 kjøpte Emil og Helga Iversen bruket, og disse kjenner vi litt til. Helga fødte noen av ekteparets syv barn på Killingholmen, og av dem bodde Jon og Alf Iversen i voksen alder på [[Bjerkøya]], naboøya. Roar Iversen, sønn av ….. og en av de yngste barnebarna til Emil og Helga, bor også på Bjerkøya. Han har fra første dag vært ivrig engasjert i arbeidet med å føre slektshuset på Killingholmen tilbake til fordums prakt. Arild Iversen, bror av Roar, er også med i restaureringsarbeidet, foruten at han er med i merkearbeid i DOT. Emil og Helga fikk etter hvert 16 barnebarn. 14 av barnebarna er i live, de bor i Holmestrand og i [[Re kommune\|Re]], og 6 av dem bor på Bjerkøya. Alle barnebarna på Bjerkøya er barn etter Alf og Jon. Det er av Emil og Helgas barn kun Ester som fortsatt er i live. Det eldste barnebarnet er Henry Braato, som fylte 70 år i mars 2013.		Søndag 30. juni 2013 inviterte DNTD til offisiell åpning av turisthytta på Killingholmen i Sandebukta. Denne perlen av en turisthytte – som også er [[DNT Drammen og Omegn]]s (DNTDs) første kysthytte – håper vi vil bli et yndet turmål, flott beliggende som den er om lag midt på øya, med kort avstand til sjøen på to kanter. Hytta rommer – faktisk som «i gamle dager» - to etasjer med en «leilighet» i hver etasje. Denne hytta er unik ikke bare fordi den ligger på ei øy, men den er faktisk et tidligere bolighus som er pusset opp, og som har huset familie hvis etterkommere har vært ivrig med på restaureringen. I følge Sande bygdebok heter altså bruket Marienborg, og har bruksnummer 33. Antatt byggeår er ca 1870. Det er uvisst hvem som bygde huset, men vi vet at i 1911 ble det kjøpt av Nils Nikolaisen. Deretter overtok O.P. Skadtvet i 1918, som solgte videre til Jakobsen og Johansen i 1920. Lite er skrevet om disse, men i 1923 kjøpte Emil og Helga Iversen bruket, og disse kjenner vi litt til. Helga fødte noen av ekteparets syv barn på Killingholmen, og av dem bodde Jon og Alf Iversen i voksen alder på [[Bjerkøya]], naboøya. Roar Iversen, sønn av ….. og en av de yngste barnebarna til Emil og Helga, bor også på Bjerkøya. Han har fra første dag vært ivrig engasjert i arbeidet med å føre slektshuset på Killingholmen tilbake til fordums prakt. Arild Iversen, bror av Roar, er også med i restaureringsarbeidet, foruten at han er med i merkearbeid i DOT. Emil og Helga fikk etter hvert 16 barnebarn. 14 av barnebarna er i live, de bor i Holmestrand og i [[Re kommune\|Re]], og 6 av dem bor på Bjerkøya. Alle barnebarna på Bjerkøya er barn etter Alf og Jon. Det er av Emil og Helgas barn kun Ester som fortsatt er i live. Det eldste barnebarnet er Henry Braato, som fylte 70 år i mars 2013.

	Emil Iversen var ansatt av [[Drammen kommune]] som fergemann, og rodde skolebarna bosatt på Bjerkøya over til fastlandet. I sommerferien arbeidet han i kalkbruddet på [[Langøya (Re)\|Langøya]]. Der jobbet også noen av barna hans i perioder. Helga stelte hjemme på Marienborg – hun hadde ansvar for hus og noen få husdyr. Blant annet hadde de en gris som var så folkekjær at den la på svøm etter båten når de skulle ut og fiske. Områdene rundt huset var den gang dyrket mark, og fremdeles står det noen få frukttrær igjen. I 1950 flyttet Jon Iversen med kone og barn inn i andre etasje i huset på Killingholmen, så på den tiden var det altså to familier som bodde der. Først i 1953 kom det strøm til Marienborg. I 1956 ble bruket solgt til Drammen kommune. Andre etasje på Marienborg rommet da et rom som tilsynelatende ikke var innredet og som manglet dør. En vegg var satt opp foran inngangen. Kommunen brøt hull i veggen, og innenfor fant de et rom med en gammel seng og et nattbord. Kanskje mente man at kommunen ikke trengte dette rommet. Etter at bruket ble overtatt av kommunen begynte dessverre forfallet. Dette pågikk fram til ca 1970, da det ble på tale å rive huset. En arkitekt foreslo imidlertid å legge blikktak på huset for å redde det. Så ble det stående, og ble et yndet sted å oppsøke for ungene som var på leirskole på øya. På slutten av 1980-åra begynte Drammen og Omegn lokallag av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) jevnlig å undersøke fuglelivet i området rundt Killingholmen, et område som viste seg å være svært interessant. Undersøkelsene ble utvidet, og for å videreutvikle arbeidet og få til et samarbeide med leirskolen søkte NOF om å få låne Iversens hus og benytte det som fast tilholdssted for virksomheten. Resultatet ble en låneavtale med leirskolen fra 1995. Huset ble i årene som fulgte noe pusset opp, og ble en ramme for undersøkelsene av fuglelivet i Sandebukta, til dels med stor aktivitet, særlig de første åra. Som kjent for mange overlot i 2011 Drammen kommune driften av leirskolen på Killingholmen til [[Kirkens Bymisjon]] Drammen, [[Buskerud idrettskrets]] og Drammen og ~~Oplands Turistforening~~ i samarbeid. Marienborg fulgte med i avtalen, og slik ender – i alle fall foreløpig – historien om Marienborg – nå Veslekillingen turisthytte. Håpet er at man igjen hører barneskritt i det gamle huset – på vei til leik og moro i og ved sjøen rundt Killingholmen.		Emil Iversen var ansatt av [[Drammen kommune]] som fergemann, og rodde skolebarna bosatt på Bjerkøya over til fastlandet. I sommerferien arbeidet han i kalkbruddet på [[Langøya (Re)\|Langøya]]. Der jobbet også noen av barna hans i perioder. Helga stelte hjemme på Marienborg – hun hadde ansvar for hus og noen få husdyr. Blant annet hadde de en gris som var så folkekjær at den la på svøm etter båten når de skulle ut og fiske. Områdene rundt huset var den gang dyrket mark, og fremdeles står det noen få frukttrær igjen. I 1950 flyttet Jon Iversen med kone og barn inn i andre etasje i huset på Killingholmen, så på den tiden var det altså to familier som bodde der. Først i 1953 kom det strøm til Marienborg. I 1956 ble bruket solgt til Drammen kommune. Andre etasje på Marienborg rommet da et rom som tilsynelatende ikke var innredet og som manglet dør. En vegg var satt opp foran inngangen. Kommunen brøt hull i veggen, og innenfor fant de et rom med en gammel seng og et nattbord. Kanskje mente man at kommunen ikke trengte dette rommet. Etter at bruket ble overtatt av kommunen begynte dessverre forfallet. Dette pågikk fram til ca 1970, da det ble på tale å rive huset. En arkitekt foreslo imidlertid å legge blikktak på huset for å redde det. Så ble det stående, og ble et yndet sted å oppsøke for ungene som var på leirskole på øya. På slutten av 1980-åra begynte Drammen og Omegn lokallag av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) jevnlig å undersøke fuglelivet i området rundt Killingholmen, et område som viste seg å være svært interessant. Undersøkelsene ble utvidet, og for å videreutvikle arbeidet og få til et samarbeide med leirskolen søkte NOF om å få låne Iversens hus og benytte det som fast tilholdssted for virksomheten. Resultatet ble en låneavtale med leirskolen fra 1995. Huset ble i årene som fulgte noe pusset opp, og ble en ramme for undersøkelsene av fuglelivet i Sandebukta, til dels med stor aktivitet, særlig de første åra. Som kjent for mange overlot i 2011 Drammen kommune driften av leirskolen på Killingholmen til [[Kirkens Bymisjon]] Drammen, [[Buskerud idrettskrets]] og DNT Drammen og Omegn i samarbeid. Marienborg fulgte med i avtalen, og slik ender – i alle fall foreløpig – historien om Marienborg – nå Veslekillingen turisthytte. Håpet er at man igjen hører barneskritt i det gamle huset – på vei til leik og moro i og ved sjøen rundt Killingholmen.

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Wollertsen, Anne Gallefos]]: Artikkel på nettstedet til [http://drammen.turistforeningen.no/cabin.php?ca_id=2136&fo_id=3295 ~~Drammens~~ og ~~Oplands Turistforening~~]		*[[Wollertsen, Anne Gallefos]]: Artikkel på nettstedet til [http://drammen.turistforeningen.no/cabin.php?ca_id=2136&fo_id=3295 DNT Drammen og Omegn]

	{{Artikkelkoord\|59\|31\|23\|N\|10\|19\|59\|E\|}}		{{Artikkelkoord\|59\|31\|23\|N\|10\|19\|59\|E\|}}

MagneG på 28. okt. 2014 kl. 09:28

2014-10-28T09:28:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Artikkelkoord\|59\|31\|23\|N\|10\|19\|59\|E\|}}~~
	'''[[Veslekillingen]]''' er ei ubetjent turisthytte som ligger midt på øya [[Killingholmen\|Killingen]] i [[Sandebukta]] (samme øya som [[Camp Killingen]] ligger på) nord for [[Holmestrand]]. Hytta har to etasjer med en boenhet med kjøkken, stue og seks sengeplasser i hver etasje. Tilgang på robåter og kajakker. Fine bademuligheter, og fiske i sjøen.		'''[[Veslekillingen]]''' er ei ubetjent turisthytte som ligger midt på øya [[Killingholmen\|Killingen]] i [[Sandebukta]] (samme øya som [[Camp Killingen]] ligger på) nord for [[Holmestrand]]. Hytta har to etasjer med en boenhet med kjøkken, stue og seks sengeplasser i hver etasje. Tilgang på robåter og kajakker. Fine bademuligheter, og fiske i sjøen.

Linje 13:		Linje 12:
	*[[Wollertsen, Anne Gallefos]]: Artikkel på nettstedet til [http://drammen.turistforeningen.no/cabin.php?ca_id=2136&fo_id=3295 Drammens og Oplands Turistforening]		*[[Wollertsen, Anne Gallefos]]: Artikkel på nettstedet til [http://drammen.turistforeningen.no/cabin.php?ca_id=2136&fo_id=3295 Drammens og Oplands Turistforening]

			{{Artikkelkoord\|59\|31\|23\|N\|10\|19\|59\|E\|}}
	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

MagneG på 28. okt. 2014 kl. 09:05

2014-10-28T09:05:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
			{{Artikkelkoord\|59\|31\|23\|N\|10\|19\|59\|E\|}}
	'''[[Veslekillingen]]''' er ei ubetjent turisthytte som ligger midt på øya [[Killingholmen\|Killingen]] i [[Sandebukta]] (samme øya som [[Camp Killingen]] ligger på) nord for [[Holmestrand]]. Hytta har to etasjer med en boenhet med kjøkken, stue og seks sengeplasser i hver etasje. Tilgang på robåter og kajakker. Fine bademuligheter, og fiske i sjøen.		'''[[Veslekillingen]]''' er ei ubetjent turisthytte som ligger midt på øya [[Killingholmen\|Killingen]] i [[Sandebukta]] (samme øya som [[Camp Killingen]] ligger på) nord for [[Holmestrand]]. Hytta har to etasjer med en boenhet med kjøkken, stue og seks sengeplasser i hver etasje. Tilgang på robåter og kajakker. Fine bademuligheter, og fiske i sjøen.

Kallrustad: litt småtteri i ingressen

2014-10-28T08:02:26Z

litt småtteri i ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2014 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Veslekillingen]] ligger midt på øya [[Killingholmen\|Killingen]] i [[Sandebukta]] (samme øya som [[Camp Killingen]] ligger på) nord for [[Holmestrand]]. ~~Dette er ei ubetjent hytte.~~		'''[[Veslekillingen]]''' er ei ubetjent turisthytte som ligger midt på øya [[Killingholmen\|Killingen]] i [[Sandebukta]] (samme øya som [[Camp Killingen]] ligger på) nord for [[Holmestrand]]. Hytta har to etasjer med en boenhet med kjøkken, stue og seks sengeplasser i hver etasje. Tilgang på robåter og kajakker. Fine bademuligheter, og fiske i sjøen.
	Hytta har to etasjer med en boenhet med kjøkken, stue og 6 sengeplasser i hver etasje. Tilgang på robåter og kajakker. Fine bademuligheter, og fiske i sjøen.

	== Hyttas historie: ==		== Hyttas historie ==

	Historien om [[Marienborg]] – i dag Veslekillingen turisthytte...		Historien om [[Marienborg]] – i dag Veslekillingen turisthytte...